Ronny Borge mot Saltenposten

PFU-sak 121/20


SAMMENDRAG:

Saltenposten publiserte i tidsrommet 7. mai – 30. mai 2020 totalt fire nyhetsartikler og to lederkommentarer om en politiaksjon der en restaurant ble tvangsstengt, og restauranteieren ble pålagt å forlate lokalet. Det fremgikk av både tekst og bilder at eieren ble påført håndjern. Dekningen omtalte også forspillet til aksjonen samt etterspillet. Det gikk frem av omtalen at kommunens lensmann også er varaordfører, og underveis ble det satt et kritisk søkelys på politiets og kommunens håndtering.

Det dreier seg om både nett- og papirpubliseringer, og i samme tidsrom publiserte Saltenposten også annonser for en annen av den berørte restauranteierens virksomheter.

 

KLAGEN:

Klager er lensmann i Fauske Ronny Borge, som også er varaordfører i kommunen. Han ledet den omtalte tvangsstengningen og mener at Saltenpostens publiseringer var i strid med en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Han tar for seg publiseringene punktvis.

Artikkel 1 (vedlegg 1-2 [sekr. nummerering]):

Overskrift nett 8. mai: «Her frakter politiet [Eier] ut av [Restaurant] i håndjern»
Overskrift forside papir 9. mai: «– Politiet gikk over streken»
Overskrift papir 9. mai: «[Eier] måtte forlate [Restaurant] i håndjern»

Klager påpeker at Saltenpostens journalist var til stede under nesten hele det omtalte politioppdraget, og er kritisk til at det ikke fremgikk noe i nettpubliseringen 8. mai om hvorfor restauranteieren ble påført håndjern. Klager trekker også frem at en bildetekst oppga at politiet stilte med fem betjenter, selv om den ene var en veileder med politistudent. I klagen anføres det blant annet brudd på VVP 3.2 om kontroll av opplysninger. Klager ringte redaksjonen etter publisering for å forklare at det var blitt tilkalt ambulanse på grunn av en hendelse i lokalet (se nærmere beskrivelse i klage, sekr. anm.), og at ambulansepersonellet ba om politiets bistand for å få fraktet restauranteieren til legevakten. Politiet ga dermed i praksis bistand til et helseoppdrag, anfører klager, som mener at redaksjonen burde ha beskyttet restauranteieren mot seg selv.

Lederkommentar 1 (vedlegg 3-4):

Overskrift nett 8. mai: «– Ikke en behandling som Fauske kan være stolt av»
Overskrift papir 9. mai: «Unødvendig tilleggsstraff»

Klager kontaktet redaksjonen 8. mai og anførte at lederen inneholdt faktafeil (se innlimt sms-korrespondanse i klage, sekr. anm.). I lederen sto det blant annet at restauranteieren hadde sonet sin straff for en tidligere dom, noe som ikke var korrekt.

Artikkel 2 (vedlegg 5ab-8):

Overskrift nett 14. mai: «Vil ha svar på om Borge deltok i interne møter om (Restaurant)-saken
Overskrift redigert nettversjon 15. mai: «Vil ha svar på om Borge påvirket i [Restaurant]-saken»                              Overskrift papir 16. mai: «Vil ha svar på om Borge påvirket»

Artikkelen omhandlet et kommunestyremøte i Fauske. Klager hadde meldt forfall og var ikke til stede. Det fremgikk at en kommunestyrerepresentant under møtet stilte spørsmål ved om klager hadde vært involvert i forberedelsene til den politiske behandlingen av å inndra serveringsbevillingen til den tvangsstengte restauranten. Ordføreren avkreftet at klager hadde «deltatt på noen formøter eller drøftinger knyttet til saken». Da artikkelen først ble publisert på nett, ble ikke ordførerens svar tatt med. Det ble først tatt inn i nettartikkelen påfølgende dag, 15. mai. Tittel og ingress ble også endret. Klager er kritisk til at redaksjonen ikke kontaktet ham før publisering og ga ham anledning til å svare for seg. Videre er klager kritisk til at redaksjonen fulgte opp med en utbygget versjon av artikkelen i papiravisen 16. mai, det til tross for at klager innen den tid hadde gjort det klart for redaksjonen at han ikke hadde deltatt i noen formøter til behandlingen av saken (se vedlegg 9, sekr. anm.).

Lederkommentar 2 (Vedlegg 10):

Overskrift papir 16. mai: «Uavklarte spørsmål»

Klager anfører at lederen inneholder faktafeil og beskyldninger om at flere på Fauske lensmannskontor var inhabile i den politiske behandlingen av saken.

Artikkel 3 (vedlegg 11-12):

Overskrift forside papir 23. mai: «Tordner mot AN og lensmannen»
Overskrift papir 23. mai: «Reagerer på lensmannens uttalelser i media»
Overskrift nett 23. mai: «Reagerer på lensmannens uttalelser i media»

Klager oppgir at han 22. mai kl. 12.57 mottok en sms fra redaksjonen der han ble gjort oppmerksom på at det ville komme en ny artikkel der restauranteierens advokat rettet kritikk mot klager (se innlimt sms-korrespondanse i klage, sekr. anm.). Redaksjonen ba om et svar innen 15.00, noe klager sa at han ikke ville rekke pga. jobb. Redaksjonen svarte da:

«Vi legger ikke ut de andre sakene på nett før du har svart, men vi må ha et svar i kveld. Vi opplyser også i saken om at det ikke var mulig for deg å svare før deadline, men at svar vil bli publisert på nett.»

Redaksjonen skulle i tillegg publisere et leserinnlegg fra nevnte advokat. Klager ble tilsendt innlegget kl. 14.07 (se vedlegg 15b, sekr. anm.), og han oppgir at han svarte på kritikken i en e-post til redaksjonen ca. 16.30 den 22. mai. Klager opplyser at han også mottok en e-post fra redaksjonen «med flere enkle setninger, angivelig uttalt av [advokaten], som det ikke ga mening å svare på» (se vedlegg 15a, sekr. anm.). Følgelig er klager kritisk til at Saltenposten publiserte artikkelen 23. mai uten klagers imøtegåelse, bare en opplysning om at klager ikke hadde hatt mulighet til å svare, og at han ville «komme med svar senere». Klager skriver:

«I artikkelen får [advokaten] fremsette flere beskyldninger og antagelser og det er også her flere faktiske feil i artikkelen. Jeg har ikke hatt noen faktiske muligheter til å imøtegå eller besvare disse påstandene ut fra den mailen med de løsrevne setningene som [journalisten] sendte meg. Skulle jeg hatt sjans til å svare for meg måtte jeg ha fått lest artikkelen i sin helhet, for her er det beskyldninger og antagelser gjennom 2 hele sider. Papirutgaven gir et veldig skjevt bilde av saken og det er bare [advokaten] som er sitert. Senere samme dag kommer artikkelen også ut på nettsiden til Saltenposten. Da publiseres svaret mitt som gjelder [advokatens] leserinnlegg.

Artikkel 4 (vedlegg 16ab):

Overskrift papir forside 30. mai: «Vil skape noe nytt bak disse dørene»
Overskrift papir 30. mai: «Føler seg forfulgt, men gir seg ikke på Fauske»

Klager viser til at redaksjonen sendte mange e-poster med mange spørsmål til Nordland politidistrikts kommunikasjonsavdeling 29. mai, og at fristen for å komme med svar var kl. 15.00. Klager oppgir at han ikke ble kjent med e-postene før 16.30. Dagen etter kom det en tosiders artikkel som klager oppfatter som et personangrep. Eieren av det tvangsstengte spisestedet fikk fremsette beskyldninger om at klager var ute etter ham. Det ble også trukket inn en annen straffesak om en annen som klager angivelig skal ha forfulgt. I artikkelen sto det at klager ikke hadde besvart redaksjonens henvendelse før avisen gikk i trykken.

Endelig viser klager til at den omtalte restauranteieren gjennom flere år har kjøpt mye annonseplass i Saltenposten. Etter klagers beregninger må det dreie seg om flere hundre tusen i året. Videre påpeker klager at annonser for en annen av restauranteierens virksomheter har ligget side om side på nett med redaksjonell omtale av det aktuelle sakskomplekset (se vedlegg 17a-d). I klagen vises det blant annet til VVP 2.2 om å unngå å så tvil om egen integritet og VVP 2.3 om å være åpen om bakenforliggende forhold.

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Saltenposten ønsket å komme med et tilsvar til klagers anførsler.

Artikkel 1:       Overskrift nett 8. mai: «Her frakter politiet [Eier] ut av [Restaurant] i håndjern»
Overskrift forside papir 9. mai: «– Politiet gikk over streken»
Overskrift papir 9. mai: «[Eier] måtte forlate [Restaurant] i håndjern»

Redaksjonen avviser at omtalen av tvangsstengningen var i strid med kaféeierens ønske, og viser til at det utelukkende er klager som har klaget på bildebruken i artikkelen.

Lederkommentar 1:   Overskrift nett 8. mai: «– Ikke en behandling som Fauske kan være stolt av»
Overskrift papir 9. mai: «Unødvendig tilleggsstraff»

Redaksjonen erkjenner at det var feil at kaféeieren hadde sonet for sin forrige dom, men kan ikke se at feilen hadde betydning for budskapet i lederen, og redaksjonen har senere klargjort i nettpubliseringen at straffen ikke er blitt sonet.

Artikkel 2:      – Overskrift nett 14. mai: «Vil ha svar på om Borge deltok i interne møter om (Restaurant)-saken»
– Overskrift redigert nettversjon 15. mai: «Vil ha svar på om Borge påvirket i [Restaurant]-saken»
– Overskrift papir 16. mai: «Vil ha svar på om Borge påvirket»

Redaksjonen tar selvkritikk på at den første utgaven av nettpubliseringen utelot ordførerens uttalelse, som gjorde det klart at klager ikke hadde deltatt i møter i den aktuelle saken der han var inhabil. Redaksjonen anfører at ordførerens uttalelse ble lagt inn i nettartikkelen neste morgen sammen med en tekst som opplyste om endringene. Tittel og ingress ble også endret (se vedlegg 5ab og 7, sekr. anm.). Redaksjonen har beklaget at klager ikke kom til orde selv i nettpubliseringen, men kan ikke se å ha gitt inntrykk av at klager hadde deltatt på møter han ikke skulle delta i, og etter redaksjonens syn var ordførerens uttalelse viktigere i denne saken enn en uttalelse fra klager.

Lederkommentar 2:   Overskrift papir 16. mai: «Uavklarte spørsmål»

Redaksjonen avviser å ha benyttet konstaterende formuleringer da den på lederplass stilte spørsmål ved habiliteten til ansatte ved lensmannskontoret som deltok i kommunale møter om inndragning av skjenkebevillingen. Formuleringen angikk dessuten primært en annen person enn klager.

Artikkel 3:      Overskrift forside papir 23. mai: «Tordner mot AN og lensmannen»
Overskrift papir 23. mai: «Reagerer på lensmannens uttalelser i media»
Overskrift nett 23. mai: «Reagerer på lensmannens uttalelser i media»

Redaksjonen mener at disse publiseringene i første rekke må anses som et tilsvar fra kaféeierens advokat, som imøtegikk påstander politiet hadde fremsatt i både Saltenposten og en annen avis. Publiseringene må derfor anses som del av en løpende debatt. Redaksjonen prøvde likevel å innhente kommentarer fra klager, og når den ikke lyktes med det, gjenga den det klager hadde uttalt til en annen avis da han var blitt konfrontert med de samme påstandene. Redaksjonen anfører også at klager forlangte å få lese hele artikkelen med tittel og ingress før han ville la seg intervjue. Samme formiddag som artikkelen kom ut, ble klagers imøtegåelse av advokatens kritikk publisert i nettavisen.

Artikkel 4:      Overskrift papir forside 30. mai: «Vil skape noe nytt bak disse dørene»
Overskrift papir 30. mai: «Føler seg forfulgt, men gir seg ikke på Fauske»

Redaksjonen viser til at klager den 27. mai gjorde redaksjonen oppmerksom på at henvendelser fra lokale medier ikke skulle rettes direkte til ham, men til politidistriktets kommunikasjonsavdeling. Ifølge redaksjonen førte denne nye forordningen til at Saltenposten ikke fikk innhentet tilsvar fra klager til reportasjen 30. mai, der kaféeieren uttalte at han følte seg forfulgt av klager. Redaksjonen skriver at den både sendte e-poster til kommunikasjonsavdelingen, og en melding til klager om at det ville komme kritiske uttalelser om ham, men at klager ikke mottok denne informasjonen før klokken 16.30 på grunn av det nye systemet. Redaksjonen skriver:

«Saltenposten er av den oppfatningen at Ronny Borge med den nye praksisen om å gå gjennom politiets kommunikasjons-apparat, samt kravet om å få lese hele artiklene der kritikken framkommer, ønsket å legge hindringer i vårt arbeid som vi ikke kunne akseptere. Vi har ikke praksis på at de som får kritikk rettet mot seg skal få lese gjennom hele artiklene med uttalelser fra andre intervjuobjekter. De må nøye seg med å få referert andres kritikk, for så å komme med kommentarer.»

Når det gjelder påstander om sammenblanding av annonser og redaksjonelt stoff på nettsidene, skriver redaksjonen:

«Nettsakene våre flytter på seg, og det er ikke til å unngå at det av og til kan oppstå det som noen kan oppfatte som uheldige koblinger. Det er uansett ikke tilsiktet.»

Redaksjonen fremholder videre at det fins flere eksempler på at annonsører i Saltenposten har fått et kritisk søkelys på seg.

 

Klager oppgir innledningsvis at han opplevde en manglende vilje fra redaksjonen til å komme frem til en minnelig løsning. Videre viser han til at redaksjonen publiserte en ny lederkommentar lørdag 11. juli 2020 der klager ble omtalt (se vedlegg 18, sekr. anm.) Denne publiseringen klages ikke inn til PFU, men klager legger den likevel ved som dokumentasjon på det han opplever som en uheldig tendens i redaksjonen.

Det fremgikk av Saltenpostens dekning i mai at vedtaket om å inndra skjenkebevillingen fra den aktuelle kafeen var blitt klaget inn til Fylkesmannen. I august 2020 kom svaret fra Fylkesmannen, og der fikk Fauske kommunes vedtak fullt medhold. Fylkesmannens svar ble omtalt på nett av Saltenposten 20. august 2020 (se vedlegg 19, sekr. anm.), men ikke på papir, noe klager er kritisk til. Han viser til at redaktøren tidligere har uttalt at saken var viktig, og at avisen har publisert 15-20 artikler om forholdet der klager er omtalt. Etter klagers syn var alle disse artiklene støttende overfor kafeeieren og kritiske overfor kommunen og klager selv. Når Fylkesmannens svar da ikke omtales i papiravisen, anfører klager brudd på VVP 4.5 om at det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.

Klager påpeker at Saltenposten imidlertid fulgte opp med en ny redaksjonell kommentar 22. august 2020 (se vedlegg 20, sekr. anm.). Klager skriver at journalisten i teksten kommer med «personlige betraktninger om behandlingen av klagen hos Fylkesmannen, kommenterer at jeg skal ha påvirket andre politikere i saken, og stiller spm ved om jeg har brutt taushetsplikten». Denne publiseringen klages med henvisning til VVP 2.2 om at redaksjonelle medarbeidere skal verne om egen uavhengighet. Klager skriver:

«En journalist skal dekke saker objektivt og alle sider av en sak. De skal ikke la egne meninger om saker farge det de skriver. Det er både merkelig og etter mitt syn presseetisk feil at [journalisten] til de grader flagger side i en sak, for deretter i flere vendinger bruke Synspunkt til å fastslå at det han har skrevet er riktig, samt komme med hentydninger som etterlater et syn om at ting ikke er riktig håndtert. […] [Journalisten] benytter også kommentarfeltene på Facebook til å diskutere med personer som kommenterer saker som legges ut på Saltenpostens Facebookside. Han skriver med Saltenposten som forfatter, og skriver under i teksten med navnet sitt. Her går han i forsvar for det han selv har skrevet, diskuterer i kommentarfeltet og til og med beskylder folk for å drive med hersketeknikker.»

Klager legger ved en skjermdump av en slik Facebook-diskusjon (se vedlegg 21, sekr. anm.).

Endelig viser klager igjen til at han klager på det han oppfatter som en sammenblanding av annonsering og redaksjonelt stoff, jamfør annonsene for en av kafeeierens andre virksomheter.

 

 

Saltenposten ønsket å komme med et tilsvar til klagers kommentarer, og skriver at klager kunne ha sendt inn et leserinnlegg for å svare på lederkommentaren fra 11. juli. Videre viser redaksjonen til at den publiserte en grundig nettartikkel om Fylkesmannens svar like etter at avgjørelsen ble offentlig. Redaksjonen skjønner ikke klagers henvisning til VVP 4.5 i denne sammenheng, og kan heller ikke se at det var i strid med god presseskikk å ikke publisere samme sak i papiravisen fem dager senere.

Redaksjonen kan ikke se at den påklagede redaksjonelle kommentaren som ble publisert 22. august utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse. Etter redaksjonens syn var kommentaren ledd i en pågående debatt, og det var fullt mulig for de omtalte å ta til motmæle om de ønsket det. Redaksjonen mener at redaktører og journalister blir nødt til å slutte å skrive ledere dersom denne publiseringen skal kvalifisere som et brudd på VVP 2.2. Det at en journalist involverer seg i en debatt på Facebook, kan alltids diskuteres, slik redaksjonen ser det, men det fremholdes likevel at dette ikke utgjør et brudd på god presseskikk.

Hva angår klagers påstander om sammenblanding av annonser og redaksjonelt stoff, påpeker redaksjonen at annonseringen for den tvangsstengte kaffen ble stanset umiddelbart da denne saken begynte, og at annonseringen klager reagerer på, er for en annen bedrift, selv om det er samme person som driver den. Denne annonseringen har pågått i lang tid, og startet lenge før den omtalte konflikten, anfører redaksjonen, som skriver:

«Som redaktør er det uansett vanskelig å sjekke til enhver tid hvilke annonser som vises på våre nettsider, da det forkommer lokale kampanjer og annonser gjennom tredjepartsløsninger. Det som er viktig er at alle annonsene på våre nettsider er tydelig merket som annonser.»

 

Klager kom med noen tilføyende kommentarer etter ordinær tilsvarsrunde. Han legger ved Fylkesmannens svar (se vedlegg 22, sekr. anm.) til klagen på kommunens beslutning om å inndra skjenkebevillingen fra den tvangsstengte kafeen. Klager anfører at Fylkesmannens vurdering er grundig, og at svaret blant annet behandler spørsmålet knyttet til klagers habilitet, noe Saltenposten ikke har skrevet om. Klager fremholder i den forbindelse at redaksjonen tidligere hadde publisert 15-20 artikler i sakskomplekset som omhandlet klagers roller.

Endelig viser klager til at den aktuelle kafeeieren møtte i retten 20. november 2020 fordi han igjen var tiltalt for ulovlig bruk av arbeidskraft i januar 2020. Klager skriver:

«Saltenposten brukte mye spalteplass i mai/juni på å problematisere om jeg som Lensmann hadde anledning til å gå ut med informasjon om at politiet hadde opprettet ny straffesak på [kafeeieren]. De brakte spørsmålet videre til mine overordnede i politiet og stilte spørsmål ved om jeg hadde brutt taushetsplikten. De fikk svar fra både min nærmeste overordnede og fra leder av påtaleenheten i Salten om at det hadde jeg ikke. Siden saken […] var så viktig for Saltenposten ville det være naturlig at de også skrev om den da den var i retten den 20.11.2020. Det har de til nå ikke gjort, verken på nett eller i papirutgaven.»

 Klager presiserte at det ikke forelå dom i ovennevnte sak da han skrev dette.

 

Saltenposten ønsket å svare på klagers kommentarer og påpeker igjen at redaksjonen omtalte Fylkesmannens svar i en nettartikkel 20. august. Videre mener redaksjonen at klager overdriver når det gjelder antall publiseringer som har omhandlet ham.

Hva angår rettssaken 20. november 2020, skriver redaksjonen at den ikke hadde kapasitet til å dekke den, men at dommen ble omtalt på både nett og papir da den var klar (se vedlegg 23a og 23b, sekr. anm).

Endelig skriver redaktøren:  «Min sluttkommentar er at jeg som redaktør er fornøyd med at vi har fulgt denne saken som har hatt stor offentlig interesse i lokalsamfunnet. Vi har etter beste evne prøvd å belyse den fra ulike hold, og bidratt til en debatt der ulike synspunkt har kommet fram. Ronny Borge har rett i at vi har hatt et kritisk søkelys på offentlige organer […] men vi mener at vi etter beste evne har prøvd på å få samtidige tilsvar fra de som har fått et kritisk søkelys mot seg. Vi ser ikke bort fra at Pressens faglige utvalg kan ha kritiske merknader til den jobben vi har gjort, noe som vi i så fall vil ta til etterretning og trekke lærdom av.»

 

Klager påpeker at artikkelen 20. august riktignok omtalte Fylkesmannens svar, men at den ikke nevnte det Fylkesmannen uttalte om klagers habilitet, kun det som angikk kommunen og klagers kollega. Ellers anfører klager at redaksjonen tidligere har oppgitt at den har publisert 15-20 artikler om saken og klagers befatning med den.

 

Redaksjonen svarer: «Når det gjelder saken om Fylkesmannens avgjørelse i saken om [restaurantens] serveringsbevilling var dette en pressemelding fra Fauske kommune, og vi antar at de har fokusert på det de mener er sentralt i vedtaket […] Borge reagerer på at vi utelater det som omhandler han i vedtaket, men allerede i den innklagede saken fra 15. mai hadde vi opplyst om at Borge ifølge ordføreren ikke hadde deltatt i noen interne møter om saken og derfor ikke hadde påvirket den kommunale behandlingen. Det bemerkes at det også etter dette svaret fra ordføreren var representanter i kommunestyret som likevel ikke følte at saken var tilstrekkelig besvart. Å gå inn i detaljene rundt dette ble for arbeidskrevende på det tidspunktet pressemeldingen kom. At Borges partifelle og kollega på lensmannskontoret […] ikke ble ansett inhabil var en ny opplysning og den ble derfor tatt med i saken. Det er alltid en vurdering hvor mye av et vedtak som skal bli med i en sak, men saken handlet om Fylkesmannens avgjørelse om klage på inndragning av serveringsbevilling – hva de kom fram til kommer klart fram i saken. I dette tilfellet ble Fauske kommunes egen vurdering av kjernen i saken, også vårt hovedfokus.»

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder totalt sju artikler og redaksjonelle kommentarer publisert på nett og papir i Saltenposten. Dekningen omtalte en politiaksjon der en restaurant ble tvangsstengt etter at kommunen hadde fratatt eieren serveringsbevillingen. Forspillet til og etterspillet av hendelsen ble også omtalt. Det gikk frem at den lokale lensmannen også er varaordfører.

Klager er den omtalte lensmannen og varaordføreren. Han mener at Saltenposten ikke har gitt ham tilstrekkelig adgang til samtidig imøtegåelse, og at deler av omtalen har vært preget av feil, utelatelser og partisk fremstilling. I klagen fremholdes det også at avisen ikke fulgte opp tidligere omtalte saker i tilstrekkelig grad for å sikre balanse over tid. Endelig viser klager til at restauranteieren er en stor annonsør i avisen, og han påpeker at annonser for en annen av restauranteierens virksomheter lå side om side med redaksjonell omtale av saken.

Redaksjonen erkjenner at det har vært enkelte uheldige utelatelser og unøyaktigheter, men mener å ha gjort nødvendige korrigeringer etter kort tid. Videre mener redaksjonen at den har anstrengt seg for å la klager komme til orde, og at klager selv stilte urimelige krav som vanskeliggjorde prosessen. I tillegg anføres det at klager hadde anledning til å komme med tilsvar underveis. Etter redaksjonens syn må deler av dekningen anses som en løpende debatt. Hva angår annonseringen, understreker redaksjonen at plasseringen var utilsiktet.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at redaksjoner skal verne om egen integritet og troverdighet, jf. Vær Varsom-plakaten (VVP) 2.2. PFU har tillit til Saltenpostens integritet i saken, men ser at plasseringen av de påklagede annonsene ikke var helt heldig. Utvalget tror imidlertid på at plasseringen var utilsiktet, og merker seg at annonsene gjaldt en annen virksomhet enn den omtalte restauranten. Oppsummert kan ikke PFU se at dette var egnet til å svekke redaksjonens troverdighet i en slik grad at det innebar et brudd på god presseskikk.

Når det gjelder den innledende dekningen, konstaterer PFU at den inneholdt en feil og kunne hatt et høyere presisjonsnivå, men PFU kan ikke se at dette ga et presseetisk uakseptabelt helhetsinntrykk. Til vurdering kommer det at det ble gjort en korrigering på nett, og at klager fikk tilbud om å komme med tilsvar.

Videre merker PFU seg at klager mener Saltenposten utelot opplysninger som talte til hans gunst da saken ble fulgt opp etter noen måneder. Slik utvalget ser det, utelot ikke redaksjonen noe den var presseetisk forpliktet til å omtale. Etter hva PFU forstår, kunne klager, også i denne forbindelse, ha kommet til orde om han hadde ønsket det. Redaksjonen omtalte for øvrig en senere dom mot restauranteieren, noe som er i tråd med VVP 4.5 om å følge opp tidligere omtalte saker.

Normalt sett er det ikke presseetisk holdbart å gjengi tilsvar fra andre medier for å bøte på at en ikke har innhentet samtidig imøtegåelse selv. Etter en samlet vurdering finner likevel utvalget at redaksjonens løsning i en artikkel fra 23. mai var innenfor det presseetisk akseptable, da de gjengitte sitatene fra en annen avis langt på vei overlappet med imøtegåelsen klager ga Saltenposten etter trykkefristen. Til vurdering kommer det også at saken var del av en løpende dekning, og at klagers imøtegåelse ble publisert som en egen artikkel på avisens nettside tidlig samme dag.

PFU reagerer imidlertid på at klager ikke fikk samtidig imøtegåelse til nettartikkelen fra 14. mai. Selv om artikkelen ikke var konstaterende, fremkom det påstander om klagers atferd og spørsmål om rolleblanding som, slik utvalget ser det, i sum utløste klagers imøtegåelsesrett, jf. VVP 4.14. PFU mener i tillegg at det var et brudd på VVP 3.2 og kravet til kildebredde at klagers stemme og ordførerens avklaringer rundt forholdet, ble utelatt fra den opprinnelige nettpubliseringen. Her anser ikke PFU at korrigeringene veide opp for overtrampet.

Videre oppfatter utvalget at det lå praktiske årsaker til grunn for at artikkelen fra 30. mai ble publisert uten en samtidig imøtegåelse fra klager. Etter PFUs syn inneholdt artikkelen sterke beskyldninger av faktisk art mot klager og politiet. PFU registrerer at redaksjonen mener klager gjorde seg utilgjengelig, men det fremstår ikke som om det ble gitt spesielt romslige tidsfrister. Oppsummert mener utvalget at redaksjonen burde ha strukket seg lenger for å innhente klagers samtidige imøtegåelse til artikkelen, jf. VVP 4.14.

Saltenposten har brutt god presseskikk på punkt 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

 

Oslo, 27. januar 2021

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Melissa Lesamana