Raymond Skjærstad mot Finansavisen

PFU-sak 121/19


SAMMENDRAG:

Finansavisen publiserte 28. mars 2019 en artikkel om finansmannen og tidligere daglig leder i Warren Securities, Raymond Skjærstad. Artikkelen ble presentert med en forsidehenvisning, der det stod: «Jakter 30 mill. / Finanscowboy satser på eiendom».

Inne i avisen var tittelen: «Finanscowboy slår seg opp i eiendom».

Ingressen gikk slik:

«Raymond Skjærstad måtte legge ned Warren Securities etter store tap og alvorlige funn fra Finanstilsynet. Nå jakter han 30 millioner kroner til eiendomskjøp.»

I artikkelen redegjorde Finansavisen for forretningsplanene til selskapet Norsk Utbytte Eiendom, som Skjærstad hadde startet opp sammen med en annen mann.

Til slutt i artikkelen skrev Finansavisen om Skjærstads bakgrunn:

«Raymond Skjærstad har bemerket seg mest offentlig da han måtte legge ned Warren Securities etter store tap, og etter at Finanstilsynet hadde gjort alvorlige funn rundt tilrettelegging av emisjoner i eiendomsselskaper. Senere var han sentral i selskapet Precise Prediction, som basert på finansmatematikkselskapet Finolytics skulle drive særdeles aggressive utlån til britisk arbeiderklasse med en rente på 83 prosent.

Hverken Skjærstad eller Holter besvarte henvendelser fra Finansavisen i går.»

KLAGEN:

Klager er Raymond Skjærstad. Han mener Finansavisen har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

  • Punkt 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
  • Punkt 4.1, om saklighet og omtanke
  • Punkt 4.4, om dekning for titler, ingresser etc.
  • Punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse

Klager mener det er feil at Warren Securities ble lagt ned etter alvorlige funn fra Finanstilsynet. Ifølge klager ble beslutningen om å legge ned selskapet tatt før Finanstilsynets funn ble kjent: «Selskapets styre vedtok avvikling tidlig i desember 2013, jf. Finanstilsynets sluttrapport datert 16.05.2014 s. 2 (vedlegg 3)».

Hverken han selv eller selskapets styre hadde grunnlag for å tro at Finanstilsynet hadde gjort alvorlige funn, forteller klager.

Videre mener klaget at det er feil at det var han som la ned Warren Securities – det var det styret og eierne som gjorde.

«Finansavisen fremstiller det i overskrift/ingress som om det var jeg, fordi jeg er ”Finanscowboy”, som hadde ansvaret for at det gikk galt i Warren Securities, og derfor ble tvunget til å legge selskapet ned», skriver klager.

Ifølge klager fremstiller Finansavisen det også som han hadde ansvaret for store tap i Warren Securities. Han viser til setningen: «Raymond Skjærstad måtte legge ned Warren Securities etter store tap».

Klager skriver:

«Jeg var i to år og frem til august -12 leder for investeringsrådgivning, den eneste avdelingen i Warren Securities som den gang tjente penger. I august -12 ble jeg spurt om jeg ville ta over som daglig leder for Warren Securities. Det ble uttalt av styret at dette var siste mulighet for selskapet til å overleve og berge de 25 arbeidsplassene.

Mitt hovedfokus som daglig leder var å snu den negative trenden fra de foregående årene. (…) Driftsresultatet i mine 16 måneder som daglig leder utviklet seg i riktig retning. Prognosen basert på faktiske leverte resultater i perioden var et positivt driftsresultat for 2013 på 8,3 millioner kroner.»

Klager reagerer på at Finansavisen skrev: «Raymond Skjærstad fikk kritikk for eiendomsprosjekter som sjef for Warren Securities.»

Klager opplyser at kritikken fra Finanstilsynet ikke var rettet mot ham, men mot tre andre ledere i selskapet. «I motsetning til disse tre, fikk ikke daglig leder kritikk i sluttrapporten», skriver klager.

Finansavisen omtalte også klagers rolle i selskapet Precise Prediction. Avisen skrev at selskapet «skulle drive særdeles aggressive utlån til britisk arbeiderklasse med en rente på 83 prosent».

Dette er misvisende, mener klager:

«Hovedvirksomheten i Precise Prediction er ikke forbrukslån, men bruk av avanserte matematikk- og statistikkmodeller innen kunstig intelligens for å bedre beslutnings- og styringsmodeller hos industrielle foretak. (…) Utlånsvirksomheten i Precise Prediction utgjør under en tredjedel av virksomheten. Ifølge selskapet innvilger og utbetaler det kun 2-3 prosent av samtlige lånesøknader det mottar, noe som knapt kan hevdes å være ”særdeles aggressive utlån”.»

Klager mener Finansavisen ikke hadde grunnlag for å kalle ham «Finanscowboy». Han mener argumentasjonen ovenfor viser at avisen ikke hadde dekning for begrepet. Klager skriver:

«Mange, antagelig de fleste i norsk finans, vil heller beskyldes for lovbrudd fremfor å bli stemplet som ”Finanscowboy” i pressen. Et lovbrudd kan man i vanvare ha begått, og kan på grunn av uheldige omstendigheter skje. ”Finanscowboy”-stempelet innebærer derimot påstand om en legning, en grunnleggende personlig svikt som gjør at man kutter svinger og opptrer useriøst. Kort sagt at man ikke kan stole på vedkommende, og høyst sannsynlig aldri kommer til å kunne gjøre det.
Googler man ”finanscowboy”, ser man at det er de mest useriøse og beryktede i norsk finans som har fått dette stempelet (vedlegg 5).»

Klager utdyper:

«De tre forholdene Finansavisen trekker frem i artikkelen for å rettferdiggjøre stemplingen av meg på 1.siden og i artikkeloverskrift som ”Finanscowboy”, gir ikke avisen dekning for å bruke en så nedsettende og belastende betegnelse.

Måten Finansavisen stempler meg som ”Finanscowboy” på, innebærer at det er jeg personlig som har opptrådt useriøst og forårsaket de store tapene, kuttet svinger og fått kritikk av Finanstilsynet, og derfor ”måtte legge ned Warren Securities”. Avisen tilla meg derved både tap i Warren Securities før min tid som leder, og den kritikk Finanstilsynet rettet direkte mot andre ledere.»

Når det gjelder rollen hans i Precise Prediction, skriver han:

«Å ha jobbet og sittet i styret for et selskap som Precise Prediction, gir ikke Finansavisen grunnlag for å beskylde meg for å være ”Finanscowboy”. Norske forbruksbanker er langt mer aggressive i utlånsvirksomheten enn Precise Prediction, men verken Finansavisen eller andre norske medier kaller styremedlemmer i disse bankene for ”Finanscowboyer”.»

Klager skriver at han ikke har gjort noe kritikkverdig i hans arbeid i norsk finans. Han har ikke begått grove feil, og det er ingen som har klaget på hans arbeid eller innsats i selskapene han har vært involvert i, forteller klager.

Klager forteller at Finansavisens artikkel har fått økonomiske konsekvenser for ham i den forstand at investorer og DNB har trukket seg fra samarbeid med ham.

Videre mener klager det er feil at han «fikk kritikk for eiendomsprosjekter som sjef for Warren Securities»: Klager viser til Finanstilsynets rapport, og skriver:

«Finanstilsynet retter i sin sluttrapport datert 16.05.14 hard kritikk direkte mot Head of Corporate, Chief Compliance Officer/viseadministrerende direktør og meglersjef for at tre oppdragsavtaler i forbindelse med emisjoner i eiendomsselskaper ble tilbakedatert etter at tilsyn var varslet.
(…)
Det er et faktum at verken noen i styret eller jeg signerte de tilbakedaterte oppdragsavtalene. Dette er de eneste avtalene som forpliktet selskapet i min lederperiode som jeg og de andre (i styret) med prokura ikke signerte. Det var kun Chief Compliance Officer og Head of Corporate som signerte dem.»

Klager mener også at han ikke fikk komme til orde i artikkelen. Han forteller at han fikk en SMS fra journalisten: «Kan du ringe vedr Norsk Utbytte Eiendom? Mvh Steinar Grini, Finansavisen 9076576».

«Grini prøvde også å ringe, men da satt jeg opptatt. Utover dette gjorde ikke Finansavisen noe for å kontakte meg om saken. Grini signaliserte ikke at det var viktig eller at det hastet. Det er heller ikke noe i SMS-meldingen som tilsa at han skulle skrive om avviklingen av Warren Securities og min rolle her. Tvert imot, det fremgår av meldingen at henvendelsen gjaldt Norsk Utbytte Eiendom.»

Klager mener han både var en sentral kilde for å kontrollere opplysningene i artikkelen, og at han han hadde krav på samtidig imøtegåelse. Når det gjelder samtidig imøtegåelse, skriver klager:

«Finansavisen påstår (…) at jeg fikk kritikk fra Finanstilsynet pga. ”alvorlige funn rundt tilrettelegging av emisjoner i eiendomsselskaper”. Dette er en sterk og rammende beskyldning som gir meg rett til samtidig forsvar. Men Finansavisen fortalte meg aldri om påstanden. I SMS-meldingen jeg mottok fra avisens redaktør (vedlegg 10), stod det at hans henvendelse gjaldt selskapet Norsk Utbytte Eiendom.»

Klager understreker at han heller ikke ble konfrontert med «finanscowboy»-begrepet – alt han ble oversendt av journalisten var SMS-en ovenfor, forteller klager.


FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Finansavisen avviser at god presseskikk er brutt. Avisen skriver at artikkelen ikke handler om kritikk mot klager, men om investeringsprosjektet i selskapet Norsk Utbytte Eiendom. Finansavisen skriver:

«Videre inneholder artikkelen relevante opplysninger om Skjærstands bakgrunn, herunder at et verdipapirforetak han har ledet har blitt utsatt for meget skarp kritikk fra Finanstilsynet, og at han har vært involvert i selskap som skulle låne ut penger til britisk arbeiderklasse til ågerrente. Disse faktiske opplysningene om hans bakgrunn er både korrekte og relevante opplysninger når Skjærstad inviterer personer til å investere i nye prosjekter.»

Finansavisen mener å ha dekning for å skrive at klager er en «finanscowboy». Avisen påpeker at det er en karakteristikk uten et klart meningsinnhold og at begrepet ikke innebærer noen beskyldning om lovbrudd.

«Utrykket gir klart nok signaler om uortodoks opptreden, men dette er det god dekning for i artikkelen. Både det forhold at Warren Securities ble utsatt for skarp kritikk av Finanstilsynet, at Warren Securities måtte legges ned etter store tap i forbindelse med Finanstilsynets undersøkelser av selskapet og at Skjærstad er involvert i selskap som tilbød lån med ågerrente på 83% til arbeiderklassen, rettferdiggjør karakteristikken.»

Slik Finansavisen ser det, må mediene ha stor frihet til å benytte karakteristikker, i ytringsfrihetens navn.

Avisen mener også ha dekning for at klager måtte legge ned Warren Securities etter store tap og alvorlige funn fra Finanstilsynet. Avisen understreker at Finanstilsynet fant «svært alvorlige brudd på verdipapirhandelloven» i selskapet der klager var administrerende direktør:

«Av Finanstilsynets merknader fremgår det ikke bare at nøkkelpersoner i foretakets ledelse hadde antedatert avtaler. I tillegg viste Finanstilsynets gjennomgang at det var avdekket brudd på verdipapirhandelloven knyttet til forskrifter og hvitvaskingsloven. Det handlet ikke bare om antedatering av kontrakter, men også om brudd på god forretningsskikk gjennom at det ved egnethetstest av kunder ikke var innhentet informasjon om kundens utdannelse ved så mye som halvparten av tilfellene, at det er gitt misvisende informasjon om kostnader, at det ble gitt uriktige opplysninger til kunder kun for å sikre fulltegning av selskapets emisjon, at kunder ble påført tidspress ved tegning i emisjoner i strid med loven.»

Avisen understreker at selskapet fikk kritikk, og at det er administrerende direktør som har ansvaret for hele driften i et selskap. «Når selskapet kritiseres av Finanstilsynet omfatter selvfølgelig kritikken administrerende direktør», skriver mediet.

Finansavisen mener det kommer klart frem av artikkelen at det var i kraft av å være sjef i Warren Securities at klager fikk kritikk.

Avisen skriver dessuten:

«Skjærstad skriver i sin klage at Finansavisen oppgir Finanstilsynets funn som en av to grunner til nedleggelsen av Warren Securities. Dette er Skjærstads egen diktning, og ikke hva som faktisk står i artikkelen. Det eneste Finansavisen skrev var at Skjærstad måtte legge ned selskapet etter store tap og alvorlige funn.»

Finansavisen mener å ha full dekning for å skrive at klager måtte legge ned selskapet etter store tap. «Skjærstad må være den eneste i Norge som kan mene at adm. direktør ikke er ansvarlig for et selskaps rapporterte regnskap. Dette er uansett uvesentlig ettersom Finansavisen ikke har skrevet noe om at Skjærstad var ansvarlig eller ikke.»

Finansavisen understreker også at avisen ikke har skrevet at det var klagers beslutning å legge ned Warren Securities, men at han måtte legge ned selskapet som selskapets administrerende direktør.

«Skjærstad skriver selv til slutt i punkt 1.2 i sin klage at det nettopp var hans oppgave å avvikle virksomheten, hvorpå han fratrådte som adm. direktør etter at rapporten fra Finanstilsynet forelå, jf «var min oppgave å avvikle virksomheten». Det viser med tydelighet at Skjærstad tilpasser sin argumentasjon etter det som passer ham.»

Avisen avviser videre å ha skrevet at Precise Prediction kun drev med aggressive utlån. «Ordet «kun» er Skjærstads eget ord. Selskapet driver med nevnte type kritikkverdige lån. Finansavisen skrev aldri at det kun gjorde dette.»

Når det gjelder samtidig imøtegåelse skriver avisen at artikkelen ikke retter sterke beskyldninger mot klager. Avisen mener artikkelen gir en beskrivelse av klagers nye prosjekt, basert på hans egen salgsmateriell, og at heller ikke opplysningene om hans bakgrunn og historie utgjør sterke beskyldninger.

Avisen understreker dessuten at klager ikke svarte på avisens henvendelser – avisen fikk ingen signaler om at klager hadde planer om å ringe tilbake til journalisten.

«At Finansavisen ønsket kommentar fra Skjærstad handlet kun om at hans bidrag ville kunne opplyse artikkelen i tillegg til at den ville blitt mer levende enn når eneste kilde er selskapets eget salgsmateriell. Et intervju med Skjærstad ville handlet om Norsk Utbytte Eiendom og planene her.»

Klager fastholder at god presseskikk er brutt. Han opprettholder alle argumentene fra klagen.

Han skriver:

«Avisen konstaterte i 1.side- og artikkeloverskrift (…) at jeg er ”Finanscowboy”. Derved ga avisen meg automatisk et direkte ansvar for ”store tap og alvorlige funn fra Finanstilsynet”. Det er umulig å lese overskrift og ingress uten å trekke den slutning at Raymond Skjærstad var så uansvarlig og kuttet så mange svinger at Warren Securities fikk store tap og Finanstilsynet gjorde alvorlige funn, slik at Skjærstad ble tvunget til å legge ned selskapet.»

Klager mener han ikke kunne holdes ansvarlig for tapene i Warren Securities blant annet fordi det ble overført tap til selskapet fra søsterselskaper.

Klager reagerer på at Finansavisen i tilsvaret skriver at klager har opptrådt «uortodoks», og at avisen dermed hadde dekning for begrepet «finanscowboy». Klager skriver:

«Jeg tok over som daglig leder for et selskap som fem år etter starten hadde tapt 119,1 millioner kroner. I mine 16 måneder som daglig leder utviklet driftsresultatet seg i riktig retning, og endte reelt sett i pluss. Det er ikke noe uortodokst ved dette.
Finanstilsynet gransket Warren Securities, ga tre ledere under meg hard kritikk for tilbakedatering av tre oppdragsavtaler ved emisjoner i eiendomsselskaper, men nevnte ikke adm. direktør.
(…)
Avisen mener neppe at alle ledere i bedrifter hvor det avdekkes at en ansatt har brutt et regelverk, har utvist ”uortodoks opptreden”.
(…)
At jeg har sittet i styret og vært innleid konsulent for Precise Prediction, gir (…) ikke Steinar Grini og Finansavisen grunnlag for å stemple meg som ”Finanscowboy”. I så fall er alle som har sittet i styrene og jobbet for myriaden av norske forbruksbanker også ”finanscowboyer”, noe Finansavisen neppe mener.»

 

Finansavisen mener klagers tilsvar i hovedsak inneholder gjentagelser fra klagen og «irrelevante betraktninger knyttet til selskaper og personer som ikke er omfattet» av klagen. Avisen skriver:

«Det er svært viktig at næringslivspressen omtaler bakgrunnen til personer som lokker småsparere inn i investeringsprosjekter. Så gjorde vi også med Skjærstad, og følgelig omtalte vi underskuddet i Warren Securities i 2013, da han var sjef hele året og kritikken fra Finanstilsynet for forhold som inntraff i selskapet han var ansvarlig for i perioden han var ansvarlig. Skjærstad må gjerne mene at 83 prosent rente ikke er ågerrente og at det finnes andre som er verre, men Finansavisen er i vår fulle rett til å anse det som en svært høy rentesats. Kombinert med nedleggelsen av Warren Securities, kritikken fra Finanstilsynet under hans ledelse og underskuddene i virksomheten fant vi grunn til å bruke en karakteristikk som ledet til at «Finanscowboy slår seg opp i eiendom».»

Avisen mener beskrivelsen av klagers historikk og bakgrunn er 100 prosent korrekt.

Pressens Faglige Utvalg uttaler:

Klagen gjelder en artikkel i Finansavisen om et eiendomsprosjekt og en finansmann. Avisen omtalte mannens bakgrunn og kalte ham «finanscowboy». Avisen skrev at han hadde fått kritikk for eiendomsprosjekter som sjef i selskapet Warren Securities, og at han måtte legge ned selskapet etter kritikk fra Finanstilsynet.

Klager er den omtalte finansmannen. Han mener Finansavisen publiserte feilaktige opplysninger om ham. Slik klager ser det, hadde avisen hverken dekning for å kalle ham «finanscowboy», eller for å skrive at han hadde fått kritikk av Finanstilsynet. Klager mener fremstillingen var usaklig, og han reagerer på at han ikke ble forelagt opplysningene før publisering. Ifølge klager hadde han krav på samtidig imøtegåelse.

Finansavisen kan ikke se at god presseskikk er brutt. Avisen mener å ha full dekning for alt som er publisert, inkludert ordet «finanscowboy». Finansavisen avviser at artikkelen inneholder opplysninger som utløste retten til samtidig imøtegåelse, men opplyser at redaksjonen forsøkte å kontakte ham. Klager svarte imidlertid hverken på telefon eller SMS.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at klager mener Finansavisen har publisert flere feilaktige opplysninger, jf. VVP 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde. PFU forstår at klager kan oppleve omtalen som upresis og ufullstendig, men utvalget kan ikke se at det sannsynliggjort at opplysningene var direkte feil. En publisering kan også være i strid med VVP 3.2 dersom sentrale opplysninger er utelatt på en slik måte at publiseringen gir et feilaktig bilde av saken. PFU mener imidlertid at artikkelen var presseetisk akseptabel i dette tilfellet. Utvalget understreker at det skal være et visst rom for spissing og forenkling i journalistikk.

PFU forstår også at klager opplever det rammende å bli kalt «finanscowboy». PFU er enig i at ordet er negativt ladet, men mener det ikke var et presseetisk overtramp i dette tilfellet.

PFU har videre forståelse for at klager gjerne skulle kommentert opplysningene i artikkelen, både karakteristikken og opplysningene om hans bakgrunn. VVP 4.14 sier at den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få muligheten til å imøtegå opplysningene i samme publisering. Det betyr imidlertid ikke at enhver kritisk omtale utløser dette punktet.

Utvalget mener det var presseetisk akseptabelt å vise til den gamle saken med Finanstilsynet uten å innhente klagers stemme. Opplysningene er overordnede og lite konkrete, og slik PFU ser det, var ikke Finansavisen forpliktet til å forelegge dem for klager. Utvalget merker seg for øvrig at klager ble kontaktet, selv om opplysningene ikke ble forelagt.

Etter utvalget syn er det relevant å se publiseringen opp mot VVP 4.15, om tilsvarsrett. Klager kunne bedt om å få svare på artikkelen i etterkant, og utvalget legger til grunn at Finansavisen ville gitt klager slik mulighet for tilsvar.

Etter en samlet vurdering har Finansavisen ikke har brutt god presseskikk.

 

Oslo, 18. desember 2019

Alf Bjarne Johnsen,
Stein Bjøntegård, Nina Fjeldheim, Liv Ekeberg
Anne Weider Aasen, Kristin Taraldsrud Hoff, Øyvind Kvalnes