Hans-Christian Vadseth mot Kom24

PFU-sak 121-122/21


SAMMENDRAG:

 Medier24 og Kom24 publiserte fredag 27. november 2020 en artikkel med tittelen:

«Eksredaktør og First House-topp jobbet for Smiths Venner

i lobbykampanje mot NRK»

I ingressen stod det:

«First House-rådgiver Hans-Christian Vadseth fremmer sterke beskyldninger mot NRK på vegne av Brunstad Christian Church (BCC).»

I arikkelen stod det:

«Mens Brunstad Christian Church hevder noen har betalt 20 millioner kroner på å jobbe mot dem, har menigheten selv brukt Norges fremste påvirkningsbyrå til å påvirke oppfattelsen av dem og konflikten.

 Partner og seniorrådgiver Hans-Christian Vadseth (57) utformet materiale og var en del av apparatet Brunstad Christian Church satte i sving for å diskreditere NRK Brennpunkts dokumentarer om menigheten.»

(…)

«Vadseth ønsker ikke at hans arbeid skal bli kjent, og mener han har overlevert sitt materiale til Medier24 med krav på beskyttelse – som tipser på vegne av menigheten.»

 Artikkelen på Medier24:

https://m24.no/bcc-breaking-news-brunstad-christian-church/eksredaktor-og-first-house-topp-jobbet-for-smiths-venner-i-lobbykampanje-mot-nrk/274830

Artikkelen på Kom24:

https://www.kom24.no/first-house-hans-christian-vadseth/eksredaktor-og-first-house-topp-jobbet-for-smiths-venner-i-lobbykampanje-mot-nrk/102896

Artiklene er også vedlagt i mappen.

 

KLAGEN:

 Klager er Hans-Christian Vadseth, som klager på redaksjonenes håndtering av mottatt materiale.

Klager skriver:

«Torsdag 22. oktober 2020 kontaktet jeg redaktør Erik Waatland i Medier24 på telefon. I telefonsamtalen fortalte jeg Waatland at jeg tok kontakt på vegne av en kunde og at jeg gjerne ville ha et møte for å overlevere informasjon til redaksjonen i en sak som jeg mente kunne være interessant for et medienettsted som Medier24. Jeg opplyste videre at jeg før et eventuelt møte selvfølgelig ville opplyse hvem som var min oppdragsgiver, og at hensikten med møtet kun var å overlevere materiale som Medier24 fritt kunne vurdere som grunnlag for eventuelt journalistisk arbeid.

Waatland sa ja til møtet, som ble avholdt i redaksjonens lokaler mandag 26. oktober. Før møtet startet, opplyste jeg Waatland om at min kunde var Brunstad Christian Church, og hva som var min hensikt med møtet: Å overlevere materiale om NRKs håndtering av presseetisk utfordrende forhold i samband med dokumentarserien ‘Guds utvalde’ fra NRK Brennpunkt. Med denne kunnskapen valgte Waatland å gjennomføre møtet.

(…)

Etter at Waatland hadde mottatt materialet, nevnte han at det kunne være at Medier24 hadde spørsmål om min rolle i saken. Jeg svarte at jeg gjerne bidro til å belyse dette ytterligere, i den grad det kunne hjelpe Medier24 til å gjøre sine vurderinger av materialet han nettopp hadde sagt ja til å motta og eventuell publisering knyttet til dette.»

På bakgrunn av materialet fra klager, publiserte Medier24 denne artikkelen 16.november 2020:

https://m24.no/berit-hustad-nilsen-breaking-news-brennpunkt/nrk-og-smiths-venner-i-heftig-ordkrig-om-millioner-hemmelige-agenter-og-desinformasjon/274019

Klager opplyser at han samme dag ble kontaktet at Medier24s journalist, som opplyste at redaksjonen planla å omtale klagers rolle i saken, og skriver:

«Her ble ikke bare det faktum at jeg hadde kontaktet Medier24 omtalt, men redaksjonen gikk også til det uvanlige skritt å gjengi deler av det materialet jeg hadde overlevert til Waatland for at han skulle kunne vurdere om min henvendelse ga grunnlag for en sak. I tillegg stilte

Medier24 i saken nærmere 20 spørsmål om hvilken faktasjekk jeg hadde gjort knyttet til materialet jeg hadde overlevert til dem.»

Klager viser til debatten som fulgte etter publisering av påklaget artikkel, og mener det er behov for en presseetisk avklaring jf. Vær Varsom-plakatens 3.3, som inntil årsskiftet 2020/2021 lød:

«Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter.»

Det er følgelig denne versjonen som legges til grunn for PFUs vurdering. Ny VVP 3.3 er slik:

«Det er god presseskikk å klargjøre premissene i kontakten med kilder. Hvis det inngås avtale om sitatsjekk, bør det gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke frister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.»

Klager peker på at det av VVP 3.3 klart fremgår at det er redaksjonens ansvar å klargjøre premissene overfor kilder og kontakter, og viser til at Medier24s redaktør ga uttrykk for et annet syn i en artikkel på eget nettsted, der det ble referert til et innslag i podcasten «Tut & Mediekjør»:

«På direkte spørsmål om hva en tipser kan forvente av anonymitet, mener Waatland at det er et felles ansvar – mellom kilde og redaksjon – å klargjøre premissene.

– Det er ikke kildens ansvar eller redaksjonens ansvar. Det er vårt ansvar som vi gjør sammen. Og det er min vurdering om jeg ønsker å gi dem kildevern eller ikke.»

Klager mener dette er en ansvarsfraskrivelse fra mediets side, og skriver:

«Skulle PFU mene at tiden er inne for å endre praksisen på dette området, og at Waatlands spesielle tolkning av 3.3 fra nå skal være gjeldende presseetikk, gjenstår likevel det faktum at det ikke foregikk noen felles klargjøring av premissene i møtet jeg hadde med ham, slik han selv sier skal skje.»

Klager mener rekkefølgen i kontakten mellom redaksjonen og klager er viktig for PFUs vurdering, og skriver:

«I den innklagede saken har Waatland selv beskrevet hvordan møtet forløp. Rekkefølgen i denne ordrette gjengivelsen av hans fremstilling er sentral:

‘I møtet fremla Vadseth sin sammenstilling av faktaene i saken, som han mente    Medier24 burde se nærmere på.Medier24 tok imot informasjonen, og viste til at også First Houses rolle kunne være aktuell å se på journalistisk, og Vadseth repliserte at dette fikk man komme tilbake til.’

Waatland bekrefter altså at han ikke la noen premisser før jeg ga en fremstilling av saken. Waatland bekrefter også at han ikke la noen premisser for å motta dokumentasjonen jeg hadde med til møtet (et notat og en minnebrikke). Først etter at dette hadde skjedd, sa han det han mener ga et angivelig presseetisk grunnlag for å publisere saken.

Rekkefølgen i det som skjedde, understreker bruddet på VVP 3.3. Hadde Waatland ved innledningen til møtet, etter at han visste hvem jeg kontaktet ham på vegne av, sagt at det kunne være aktuelt å omtale min rolle, hadde ikke denne klagen blitt skrevet. Da hadde jeg hatt muligheten til å si ja eller nei til å gjennomføre møtet på grunnlag av premisset Waatland hadde lagt. Da hadde han også opptrådt i tråd med VVP 3.3.»

Klager mener debatten etter publiseringen viser at oppfatningene om hvor grensene mellom å være en kilde, en tipser eller en «kontakt» er ulike og uklare for beslutningstakere i media. Flere av deltakerne i ordskiftet veksler også i bruken av uttrykkene tipser, kilde og kontakt.

Klager skriver:

«Både tipsere og kilder leverer informasjon som redaksjonen kan vurdere. Hvis ikke utgangspunktet er at dette skjer i fortrolighet, vil kildegrunnlag og kildemangfoldet tørke inn. Ut fra dette, er det krevende å sette et presseetisk skille mellom vernet for kilder og tipsere.

(…)

Jeg har likevel valgt ikke å gå inn på en diskusjon om kildevern, men heller begrense klagen til VVP 3.3 fordi jeg mener den er tilstrekkelig som grunnlag for å vurdere bruddet. (…)»

Klager anfører at det er en etablert sedvane i norske medier at de som tar kontakt med en norsk redaksjon i utgangspunktet gjør det under en garanti om anonymitet, og skriver:

«Dette er den etablere og gjensidig aksepterte ‘default’-settingen i kontakten. Den gjelder for tipsere og andre kontakter – også for det Steiro omtaler som ‘profesjonelle kilder’. Som VVP 3.3 slår fast, kan denne forutsetningen endres hvis redaksjonen setter noe annet enn anonymitet som en premiss for videre samtale eller kontakt. Dette er i så fall noe som må skje i forkant, og ikke etter at for eksempel et skriftlig materiale er overlevert.»

«Hvis PFU mener en tipser har vern og krav på anonymitet (om ikke annet er eksplisitt avtalt i forkant), er det neste spørsmålet om jeg er å regne som en tipser i møtet med Medier24», skriver klager, og fortsetter:

«I den innklagede saken hevder Waatland at ‘en PR-rådgiver som jobber på vegne av en kunde er ikke en tipser’.

I en presseetisk sammenheng er det vanskelig å se hvordan jeg ikke skal defineres som en tipser: Jeg kom til redaksjonene med et materiale som jeg overleverte slik at redaksjonen kunne vurdere det nærmere, slik tusenvis av andre gjør til norske medier i løpet av et år. At jeg både informerte om at jeg hadde en oppdragsgiver og et uttalt ærend, endrer ikke på dette.»

Klager påpeker videre:

«Norsk presseetikk er et rammeverk og regelverk som skal gjelde for alle som har kontakt med media. Det vil være en krevende balansegang dersom bare noen av de som tar kontakt med media om saker defineres som tipsere, mens andre ikke blir det.

Skal det være opp til den enkelte redaksjon eller redaktør å vurdere i etterkant om en tipser har krav på anonymitet, er dette å innføre et nytt prinsipp i presseetikken. I så fall er det noe alle som vurderer å ha kontakt med mediene, må få tydelig beskjed om.

(…)

En kritisk holdning til medierådgivere fra medias side, gir ikke grunnlag for negativ presseetisk særbehandling. I denne sammenhengen kan man heller ikke skille mellom medievante og ikke-medievante kilder uten å gjøre en ny og omfattende grenseoppgang av hvem som da faller innenfor og utenfor det vernet som til nå har gjeldt for alle.

Eventuell skepsis i media til kommunikasjonsrådgivere må heller ikke undergrave funksjonen tipserinstituttet har, og heller ikke vernet som må gjelde for alle som kommer under denne paraplyen.»

Klager mener publiseringen også bryter med VVP 3.6, som sier: «Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående.»

Han mener Medier24s journalist sendte et dokument til professor Ola Grytten ved NHH, som var identisk med det fem sider lange notatet redaksjonen hadde mottatt fra ham til vurdering av hvorvidt det var grunnlag for en artikkel om NRKs etikk.

Klager skriver:

«Jeg hadde ikke gitt mitt samtykke til at Medier24 kunne dele dokumentet med utenforstående, og jeg kan ikke se at det forelå spesielle omstendigheter som tilsier at det var nødvendig eller i tråd med god presseskikk å gjøre dette.

Også på dette punktet, er Medier24s opptreden så vidt uvanlig at det ikke finnes mange relevante PFU-saker. Men i sak 063/2016 slår PFU fast at det må helt spesielle grunner til for at en redaksjon skal utlevere upublisert materiale(…)»

Avslutningsvis skriver klager:

«Mitt yrke som kommunikasjonsrådgiver er blitt vektlagt av Erik Waatland som en begrunnelse for hvorfor Medier24 valgte å tilsidesette anerkjente og innarbeidede presseetiske prinsipper. Men det finnes ikke én presseetikk i møtet med kommunikasjonsrådgivere og en annen i møtet med alle andre tipsere.

PFUs avgjørelse i denne saken er derfor viktig for alle som ønsker å bringe opplysninger inn til en redaksjon for vurdering. Hvorvidt tipser får betalt for henvendelsen er også irrelevant, ettersom mange tipsere har økonomisk interesse eller på annet vis vil være tjent med en publisering knyttet til det de tipser om.»

 

TILSVARSRUNDEN:

 Medier24 og Kom24 avviser brudd på god presseskikk, og skriver:

«For anklagen om brudd på Vær varsom-plakatens punkt 3.3 om ikke å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og kilder vil vi vise til at premissene var klarlagt. Vadseth kom ikke som tipser, men tok på seg denne hatten i ettertid. Vadseth kan ikke anses være en tipser i saken med krav på anonymitet.

Den andre påstanden om brudd på Vær varsom-plakaten er punkt 3.6, handler om brudd på utlevering av upublisert materiale. Punktet i plakaten omhandler redaksjonelt materiale, og ikke det vi mottok fra First House og Hans-Christian Vadseth. For det annet var ikke materialet klausulert.»

Redaksjonen mener det ikke er klart om klagen kommer fra First House, fra First House- Vadseth eller fra privatpersonen Vadseth.

Redaksjonen mener videre klager har hatt tre roller redaksjonen har måttet forholde seg til:

Først da han ba om et møte på vegne av en kunde, og var åpen om oppdragsgiver. Den andre rollen inntok klager da M24 tok kontakt for å skrive om Vadseths arbeid for den religiøse menighetens ledelse. Da svarte Vadseth med å oppgi seg selv som en kilde med behov for beskyttelse. Den tredje rollen er den Vadseth inntok da Vadseth begynte å omtale seg selv som tipser, med et krav om anonymitet, skriver redaksjonen.

Redaksjonen påpeker også at Vadseth ikke klager inn noe av innholdet i den omfattende reportasjen i M24/Kom24.

Når det gjelder klagen på VVP 3.3, skriver redaksjonen:

«Diskusjonen om profesjonelle PR-rådgivere skal forvente at de skal forbli anonyme når de på vegne av kunder levere pakker med negativ omtale av kunders ‘fiender’ er viktig. Vi vil derfor bruke tid på dette i tilsvaret. Vi vil likevel påpeke at denne diskusjonen egentlig ikke tilhører denne klagesaken. Årsaken er at Vadseth i møte med M24 var åpen om sin rolle, og ga uttrykk for å forstå at også hans og First Houses rolle kunne være offentlig interessant i saken. At Vadseth senere endrer oppfatning, og først vil ha beskyttelse som anonym kilde, og siden som uhildet tipser er noe vi merker oss, og kommer til å gå inn i.

Helt kort vil vi si at vi avviser bruddet. Vadseth selv inviterte seg selv, som en av Norges mest kjente medieaktører og påvirkere, med en ukjent kunde, som ble opplyst om på møtet.

Vadseth regisserte situasjonen, og satte selv premissene for møtet. At hans rolle ikke skulle omtales, var aldri en del av dette.

I møtet med m24 leverte Vadseth sitt femsiders notat. Det inneholdt sterke påstander om NRKs journalistikk, og en powerpoint med ditto graverende informasjon om navngitte NRK-journalister og kilder.

Waatland reagerte med stor interesse, og gjorde det umiddelbart klart at Vadseth og First Houses rolle kunne være offentlig interessant det også. Vadseth motsatte seg aldri dette og sa ‘det får vi komme tilbake til’.

Som Vadseth selv oppsummerer: han møtte redaksjonen for å ‘dele mine vurderinger slik at redaksjonen deretter kunne ta stilling til informasjonen på fritt grunnlag’.»

Om klagen på VVP 3.6, skriver redaksjonen:

«Vi anser klagen som grunnløs på dette punktet. VVPs 3.6 gamle og nye ordlyd understreker at redaksjonen skal håndtere og hegne om sitt upubliserte, redaksjonelle materiale. Vi forstår det slik at punktet underforstått handler om beskyttelse av det journalistiske produktet, og er utformet som en klargjøring av at kilder og siterte intervjuobjekter ikke har krav på å se det ferdige redaksjonelle produktet før publisering.

I vårt tilfelle handler det altså om deler av materiale vi har mottatt fra Brunstad Christian Church, via deres håndlanger Hans-Christian Vadseth. Budskapet rundt materialet var glassklart: Vi skulle kunne håndtere og ta stilling til informasjonen på fritt grunnlag, ifølge Vadseth. Informasjonen var altså ikke på noen måte klausulert, eller gitt i dulgsmål.

Hvordan M24 velger å sjekke innholdet, og vurdere bruken av materialet, anser vi som innenfor rammene av vår journalistiske virksomhet.

Vadseth navngir en person M24 ikke har publisert noe fra. I den grad dette handler om eksponering, er Vadseth den eneste som offentliggjør vedkommende.

Vi lar med dette et påstått brudd på VVPs 3.6 ligge, og vil i resten av svaret konsentrere oss om Vadseths rolle opp mot bestemmelser om hva som er innholdet i ‘god presseskikk å klargjøre premissene i kontakten med kilder’.»

Redaksjonen skriver dette om møtet med klager:

«Vadseth hadde med et fem siders notat i papir og en minnepinne med det samme notatet, og en powerpoint han hadde laget sammen med Smiths venner.

Han sa han tidligere hadde jobbet for Brunstad, og nå hadde jobbet med denne saken, som altså gjaldt NRKs planlagte dokumentar. Den var ikke publisert, men Vadseth ville advare mot alvorlige presseetiske feil NRK var i ferd med å begå.

(…)

Det var altså ikke bare Brunstad som mente NRK gjorde feil, det var Hans-Christian Vadseth, og dette er et sentralt poeng: Han hadde gjort seg opp sin egen oppfatning av materialet, hadde etter eget sigende satt seg godt inn i saken, og produsert et fem siders notat som skulle sammenfatte problemene.

Ved siden av sitt skrevne dokument, overleverte Vadseth også i møtet en minnepinne, med ytterligere kompromitterende e-poster mellom NRK-journaliser og kilder. Materialet var åpenbart ikke frivillig utlevert fra NRK.

Da Waatland spurte om epostene var hacket, sa Vadseth at han ikke kunne svare på det.

Alvoret over beskyldningene og materialet som var overlevert sank inn over Waatland, som dermed sa til Vadseth at det for Medier24 også kunne bli aktuelt å se nærmere på Vadseths First Houses egen rolle i saken.

Vadseth svarte at han forsto dette, og at Medier24 i så fall fikk sende spørsmålene man hadde, og at man så ‘fikk vi komme tilbake til det’.»

Videre skriver redaksjonen:

«Vårt referat viser at vi ved første mulighet ga uttrykk for at det kunne være aktuelt å se på Vadseth/First Houses rolle i saken.

I diskusjonen om når premisset skulle være gjort, må vi se hen til hvem man har som kilde. Vi visste ikke hvem som var kunden da Vadseth kom, men det ble klart raskt at det var BCC, og deretter kom materialet på bordet.

I denne situasjonen forholder vi oss til Vær varsom-plakatens paragraf 3.1, som vi finner langt mer relevant, og styrende for situasjonen: «Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det er i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. Kilder bør som hovedregel ikke få fremsette negative personkarakteristikker anonymt.»

For å ta en hypotetisk sammenligning: La oss si at det var Vadseths oppdragsgiver styreleder Berit Hustad Nilsen som kom med materialet: Mener Vadseth at hun skulle hatt kildebeskyttelse/ eller tipser-beskyttelse?

(…)

Det er i dette lyset man må lese Vadseths kontakt med M24: Vadseth/First House kom til M24 på oppdrag fra nettopp styreleder og informasjonsansvarlig Berit Hustad Nilsen for å levere NRK-pakken til M24. Vadseth skulle altså ikke levere materiale om BCC, som gjorde at vi måtte vurdere om han trengte beskyttelse, han skulle på direkte ordre fra lederen av Brunstad menighet fortelle hvor dårlig statskanalen drev frem programmet, med ønske om at M24 skulle publisere dette før NRK rakk å publisere programmet – en velfundert, velregissert plan for å diskreditere Brennpunkts planlagte program. Vadseth var altså Brunstad selv, om enn i en betalt forkledning.

Å kreve i ettertid å bli behandlet som en sakesløs tipser har enhver formodning mot seg.»

Redaksjonen anfører:

«Selv om Vær varsom-plakaten ikke har definert begreper som kilde, tipser og sondret mellom dem, foreslår vi en oppfatning, som PFU kan velge å legge til grunn eller ikke.

En kilde er et nøytralt begrep, som viser til hvor informasjon kommer fra, det kan være skriftlig, muntlig, fra levende eller historiske personer, ting og så videre. Relevansen av kilder og dets materiale er opp til redaksjonen å vurdere.

Dette klargjorde da også Vadseth i møtet med oss: Han var primærkilde, hadde materialet direkte fra BCC, og hadde forenklet noe for å gjøre det lettere å forstå. Det var ingen ting i situasjonen som tilsa at han skulle trenge beskyttelse, slik at varsellampene skulle gå på for at Erik Waatland skulle gripe inn for å vurdere å gi ham beskyttelse som kilde.

Den senere konstruksjonen av Vadseth som tipser må vi nesten se i samme lys. Vadseth hadde regien på møtet, og la aldri slike føringer, tvert om viste han forståelse for at hans rolle kunne blir journalistisk vurdert.

I den grad Vadseth har vært i den villfarelse at hans utgangspunkt var at han i kraft av sitt møte i våre åpne lokaler i et svært befolket område i Grensen i Oslo deltok på et lyssky møte, har operert som en dyp stemme fra mørket, med hemmelige avsløringsdokumenter om NRK, kan vi avmystifisere dette i dette øyeblikk: Slik så det aldri ut.»

Redaksjonen konkluderer:

«(..)Vadseth kom aldri som en tipser. Det gjorde han først i ettertid, og klarte slik å dreie den offentlige diskusjonen bort fra de etiske dilemmaene han sto i: Å ha overbragt interne NRK-eposter, og ekstremt diskrediterende, udokumenterte påstander om NRKs angivelige kilder, før programmet var sendt.

En ressurssterk organisasjon som vil diskreditere et medium som driver etter Vær varsom-plakaten, kan ikke forvente at grove, alvorlige, udokumenterte påstander skal kunne dumpes i et medium, uten at dette skal bli gjenstand for journalistisk behandling.

Skulle dette være tilfellet, måtte organisasjonen selv ha satt dette som et premiss for møtet, noe som aldri ble gjort, som forklart overfor.

Et eventuelt møte mellom en profesjonell PR-rådgiver og redaktør ville ventelig også avhenge av hva som ble formidlet av informasjon og materiale. Derfor måtte Waatland høre hva dette handlet om, før M24 var i stand til å respondere.»

(…)

«M24 avviser klagen fra Hans-Christian Vadseth om to brudd på Vær varsom-plakaten. Punkt 3.3 sa på den tiden at «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter.»

Vadseth klargjorde selv premissene for møtet med M24. Han opptrådte på vegne av Brunstad Christian Church, som ønsket å diskreditere NRKs arbeid med et Brennpunkt-program, før det ble publisert.

Da M24 ble kjent med innholdet Vadseth presenterte, brukte vi første anledning til å si at det kunne være interessant å også se på Vadseth og First Houses rolle, noe Vadseth ga uttrykk av å forstå.

Den første anledningen vi referer til, er altså umiddelbart etter å ha fått presentert opplysningene fra det vi må anta er så nært primærkilden vi kan komme.

At Vadseth i etterkant først vil gjøre seg til en kilde med krav på beskyttelse, og deretter en tipser med krav på anonymitet, endrer ikke på det faktum at Vadseth åpent overleverte en pakke om NRK, som M24 ble oppfordret til å bruke som vi ville.

Da trer pressens paragraf 3.1 heller inn: ‘Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det er i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. Kilder bør som hovedregel ikke få fremsette negative personkarakteristikker anonymt’.»

 

 Klager mener redaksjonen i sitt tilsvar bekrefter saksgangen slik han har beskrevet den i sin klage:

«Waatland fikk før møtet startet informasjon om hvem jeg henvendte meg på vegne av, og at jeg hadde et materiale jeg ønsket redaksjonen skulle vurdere. Waatland mottok dette materialet, uten at han satte noen premisser eller forutsetninger for å gjøre det.»

Klager fortsetter:

«I sitt tilsvar prøver Medier24 å argumentere seg bort fra at det er mediets ansvar å klargjøre premissene, slik daværende VVP 3.3 slo fast. Waatland har tidligere hevdet i en sak på sitt eget nettsted at det er et felles ansvar mellom redaksjonen og den som henvender seg å klarlegge premissene. I tilsvaret går Medier24 ett steg lenger; dette ansvaret er etter Medier24s oppfatning nå ikke lenger en gang delt mellom redaksjon og tipser, men utelukkende er mitt ansvar, hvor det alene påhvilte meg å legge eventuelle premisser for møtet:

(…)

I tillegg hevder Medier24 nå at Waatland ikke kunne vurdere hvordan min henvendelse skulle behandles før etter at den hadde skjedd.

(…)

Dette er en problemstilling som gjelder i møter med alle kilder, og er noe redaksjonen må ta høyde for. Dersom en redaktør skal kunne avgjøre i etterkant om opphavspersonen for informasjon skal identifiseres, vil all kilde- og tipser-beskyttelse forsvinne.

Medier24s argumentasjon på dette punktet er ikke bare en ansvarsfraskrivelse, men faktisk å snu all etablert presseetikk på hodet: Det er mediets ansvar å sette premisser i slike sammenhenger, uansett hvem tipseren er.»

Klager mener redaksjonen i sitt tilsvar gjør seg skyldig i en rekke misforståelser.

Ang. VVP 3.1:

«VVP 3.1 handler imidlertid ikke om en plikt til å identifisere kildene for informasjon som redaksjonen mottar, men gjelder materiale som publiseres. Å legge 3.1 til grunn for all kontakt som tipsere, kilder og andre har med redaksjoner ville bære helt galt av sted og gjøre at ingen vil kunne overlevere informasjon til redaksjoner uten frykt for å bli identifisert for omverdenen.

(…)

I min konkrete sak var det også formidlet til Waatland at dersom Medier24 skulle ønske å se nærmere på saken, var representanter for Brunstad Christian Church beredt både til å la seg intervjue og ellers medvirke. Ved en eventuell publisering ville derfor VVP 3.1 være oppfylt, men Medier24 valgte heller å lage en sak om henvendelsen heller enn å vurdere de oppsiktsvekkende påstandene de fikk tilgang til.»

Ansvaret for faktasjekk:

«Medier24 prøver å gi inntrykk av at materialet jeg kom med, var løse og udokumenterte påstander. Det er ikke sant.

Materialet var grundig dokumentert og kildebelagt, blant annet gjennom lenker til flere artikler i New York Times, Bloomberg, The New Yorker, Wall Street Journal og Times of Israel. I tillegg var NRKs kontakt med Brunstad Christian Church dokumentert ved hjelp av e-poster mellom partene, og NRKs kjente berøringspunkter med Psy Group og Psy Groups oppdragsgivere var også en del av materialet. Hvorfor Medier24 velger å gi feilaktig informasjon om dette, vet jeg ikke.

Uavhengig av arbeidet jeg hadde nedlagt i å innhente informasjon, hadde jeg selvsagt verken forventning eller ønske om at Medier24 skulle gjengi dette materialet ukritisk. Jeg overleverte materialet med forventning om at redaksjonen skulle gjøre sine egne, videre undersøkelser. En slik praksis er i tråd med helt grunnleggende pressearbeid, der redaksjonene selv er ansvarlige for å verifisere opplysninger og deretter bestemme hvilke opplysninger man eventuelt kan benytte. Heller ikke her skiller min tilnærming til Medier24 seg fra den kontakten norske redaksjoner har med tipsere hver dag hele året – kanskje med unntak av at materialet jeg overleverte var bedre strukturert og lettere å forstå enn gjennomsnittet av det norske redaksjoner mottar.

Av Medier24s tilsvar fremgår det at redaksjonen aldri gjorde egne undersøkelser. Etter at de hadde publisert første sak (https://m24.no/berit-hustad-nilsen-breaking-news-brennpunkt/nrk-og-smiths-venner-i-heftig-ordkrig-om-millioner-hemmelige-agenter-og-desinformasjon/274019) kom Medier24 tilbake og ba meg dokumentere påstandene ytterligere, ut over det redaksjonen allerede hadde mottatt. Da hadde redaksjonen allerede varslet at de ikke vurderte å lage en sak om NRKs kontakt med Psy Group men om min rolle som tipser. Det var derfor ikke aktuelt for meg å fortsette kontakten med Medier24.

Selv om det ikke er en del av min klage, er det likevel bemerkelsesverdig at Medier24 deretter valgte å gjengi en rekke av påstandene i materialet jeg hadde overlatt til dem, men uten å gjøre egne undersøkelser. Dermed endte Medier24 opp med å publisere påstander som de selv sier de ikke har gjort bestrebelser for å undersøke, og som de mener har potensial til å skade både NRK og konkrete personer.

Dersom Medier24 mente det ikke var grunnlag for å publisere påstandene, både kunne og burde de latt være. Igjen snur Medier24 om på presseetikken; de publiserer påstander de selv sier de ikke har verifisert, og gir meg skylden for at dette skjer.»

Om møtet med Medier24:

«I sitt tilsvar skifter Medier24 stadig i hvordan min rolle omtales. Blant annet argumenter Medier24 mot at jeg kan oppfattes som varsler, noe jeg ikke på noe tidspunkt har påberopt meg. Medier24 mener også at det oppstår et skille mellom meg og ‘vanlige tipsere’ fordi jeg fikk betalt av en oppdragsgiver for kontakten jeg tok.

Kommunikasjonsrådgivere i private selskaper er ikke eneste yrkesgruppen som tidvis tar kontakt med media på vegne av andre og mot betaling. Advokater gjør det samme. Det samme gjelder for kommunikasjonsrådgivere i departementer og i politiske partier. Dersom min kontakt med Medier24 vil være presseetisk akseptabelt å omtale slik Medier24 gjorde, vil alle tipsere som kontakter redaksjoner i en yrkesmessig sammenheng måtte påregne at kontakten og innholdet i denne blir offentlig kjent.»

Avslutningsvis legger klager ved en epost Medier24 sendte til professor Ola Grytten ved NHH, med et vedlagt notat klager mener er identisk med det notatet han overleverte redaksjonen. Klager opprettholder således påstanden om brudd på VVP 3.6.

 

Medier24/Kom24 hadde ikke ytterligere kommentarer.

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel publisert parallelt i Medier24 og Kom24, der det het at eksredaktør og First House-topp Hans-Christian Vadseth jobbet for Smiths Venner i en lobbykampanje mot NRK. Ifølge artikkelen kom klager med sterke beskyldninger mot NRK på vegne av Brunstad Christian Church (BCC) i materialet som ble overlevert redaksjonen.

Klager er Hans-Christian Vadseth, som mener redaksjonens håndtering av materialet han overleverte i et avtalt møte, er brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.3, om premissene for kontakten med kilder. Klager anfører at han før møtet med redaksjonen startet, opplyste at hans kunde var Brunstad Christian Church, og hva som var hensikten med møtet. Etter at redaktøren hadde mottatt materialet, nevnte han ifølge klager at det kunne være at redaksjonen hadde spørsmål om klagers rolle i saken. Hadde redaktøren ved innledningen til møtet sagt at det kunne være aktuelt å omtale klagers rolle, hadde han hatt muligheten til å si ja eller nei til å gjennomføre møtet, påpeker klager.

Klager mener publiseringen også bryter med VVP 3.6, om utlevering av upublisert materiale, idet han mener redaksjonen uten klagers samtykke sendte et dokument til en utenforstående. Dokumentet var identisk med et fem siders langt notat redaksjonen hadde mottatt fra ham.

Medier24 og Kom24 mener klager selv klargjorde premissene for møtet. Da Medier24 ble kjent med innholdet i materialet, brukte redaksjonen første anledning til å si at det kunne være interessant også å se på klagers rolle, noe klager ga uttrykk for å forstå, påpeker redaksjonen.

Ifølge redaksjonen hadde klager selv regien på møtet. At han i etterkant først vil gjøre seg til en kilde med krav på beskyttelse, og deretter en tipser med krav på anonymitet, endrer ifølge redaksjonen ikke på det faktum at han åpent overleverte en pakke om NRK, som redaksjonen ble oppfordret til å bruke som den ville. Redaksjonen mener den handlet i tråd med VVP 3.1 om at kilden for informasjon som hovedregel skal identifiseres.

Medier24 avviser brudd på VVP 3.6, og påpeker at klager stilte dem fritt til å bruke informasjonen i materialet som ble overlevert.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at tilgangen på informasjon er vesentlig for at mediene skal kunne fylle sin samfunnsoppgave. Målet må være at mest mulig informasjon kommer fra åpne, etterprøvbare kilder. Men mediene er også avhengig av opplysninger og tips fra folk som av ulike grunner ikke nødvendigvis er åpne. I disse tilfellene må kildene være trygge på at redaksjonen behandler dem og informasjonen som gis, i tråd med de presseetiske prinsippene. Uklarhet om dette kan svekke medienes kildetilfang og tillit.

Utvalget registrerer at Medier24 delte materialet fra klager med en tredjepart etter at redaksjonen hadde publisert en artikkel basert på denne informasjonen. PFU kan ikke se at utleveringen av materialet var i strid med VVP 3.6.

PFU konstaterer at klager og mediet har ulik oppfatning av omstendighetene rundt møtet mellom dem forut for publiseringen. Slik utvalget oppfatter tilsvarsrunden, er det imidlertid enighet om at redaksjonen mottok materialet fra klager, og på grunnlag av innholdet i dette opplyste redaksjonen at det også kunne bli aktuelt «å se nærmere på» klagers rolle, noe klager ga uttrykk for at man «fikk komme tilbake til».

Slik VVP 3.3 må forstås, kunne ikke Medier24 underveis endre premissene for behandlingen av opplysninger kilden allerede hadde kommet med. PFU har slått fast at det er redaksjonen som har ansvaret for at premissene for kontakten er klare, og denne klargjøringen må skje i forkant, i dette tilfellet før kilden overleverte sitt materiale. Det er heller ikke slik at redaksjonens ansvar oppheves om det er kilden som henvender seg til redaksjonen, eller om kilden er medievant eller betalt av en oppdragsgiver. Når premissene er klargjort, er dette å anse som en bindende avtale mellom redaksjonen og kilden. Redaksjonen må derfor passe på at det ikke inngås avtaler som senere kan hindre den i å publisere informasjon av offentlig interesse.

Medier24/Kom24 har brutt god presseskikk på punkt 3.3 i Vær Varsom-plakaten.

 

Oslo, 27. oktober 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Lars Helle, Gunnar Kagge,

Ylva Lindberg, Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys.