NN mot Sinn & Samfunn (Tidsskrift for Mental Helse Norge)

PFU-sak 120/98


SAMMENDRAG:
Tidsskriftet Sinn & Samfunn er organ for organisasjonen Mental Helse Norge. Bladet hadde i nr. 2-3 1998 stoff fra landsmøtet i organisasjonen, som ble holdt 5. – 7. juni i Skien. En av sakene som ble behandlet på møtet var spørsmålet om en ny logo for organisasjonen. I bladets referat over fire sider fra debatten om ny logo, het det i et avsnitt:
«Debatten lørdagsmorgen om den nye logoen ble innledet med et følelsesladet innlegg fra (navnet) fra (fylkesnavn) som fortalte om de assosiasjonene hun fikk når hun så på den nye logoen. Hun har selv blitt seksuelt misbrukt, og denne logoen var så sterk for henne at hun ville måtte vurdere om hun fortsatt kunne være med dersom den ble vedtatt. (Navnet) sitt innlegg sendte stemningsbølger igjennom salen, og hadde hun ikke vært fullt så ivrig slik at innlegget hennes kom på slutten av debatten kunne mindretallet i hvertfall blitt mye større enn det ble.»
Kvinnen som holdt innlegget er avbildet på talerstolen, og på neste side er hun igjen fotografert mens hun sitter med hodet i hendene.
KLAGEN:
Klageren er identisk med kvinnen som holdt det omtalte innlegget og var avbildet.
I klagen anfører hun blant annet at hun er feilsitert, at bladet ikke har vist hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser og for å ha framhevet private forhold når dette var saken uvedkommende, samt for bildebruken, som hun ikke har godkjent.
1. Feilsitering
Som dokumentasjon for innlegget under landsmøtet har klageren vedlagt klagen kopi av sitt håndskrevne manus, som hun oppgir å ha sitert ordrett fra. I manuset står det:
«Noen av oss er blitt utsatt for overgrep og da snakker jeg om seksuelle overgrep. Vi som har vært utsatt for slike overgrep vi kan ikke leve med denne logoen som landsstyret har valgt. (…) Og slik er det for oss også som har opplevd seksuelle overgrep.»
2. Personlige forhold
Klageren mener bladet har brutt med de presseetiske reglene da det opplyste om hennes tidligere opplevelser (seksuelle overgrep).
3. Bildebruken
Klageren mener bladet har krenket hennes privatliv ved å publisere et bilde av henne hvor hun er fortvilet, uten at hun har gitt sin tillatelse hverken til fotografering eller publisering.

TILSVARSRUNDEN:
Sinn & Samfunn s redaktør skriver i sitt tilsvar at de har kommet fram til at det ikke er ønskelig å forsøke å løse saken i minnelighet, fordi det vil være svært interessant å få en faglig vurdering av hvor grensene går i slike sammenhenger, særlig fordi dette er situasjoner bladet relativt ofte kommer opp i.
Redaktøren viser først til at årsmøtet var åpent for publikum og presse, og at dette ble vedtatt ved møtets åpning. Senere i tilsvaret skriver han:
«Når en av landets ledende tillitsvalgte i en organisasjon kommer på et landsmøte, som vedkommende selv har vært med på å vedta skal være åpent for offentligheten og presse, da bør vedkommende veie sine ord på talerstolen dersom man ikke ønsker at noe skal komme på trykk. Når vedkommende offentlig på talerstolen vedgår at hun har vært seksuelt misbrukt og bruker dette bevisst som et argument i sitt innlegg for å vinne en spesiell sak, da har hun etter vår mening også gitt klarsignal for at dette kan refereres i pressen og av folk flest.»
Redaktøren understreker at det aldri har vært i bladets interesse å henge ut klageren. Grunnen til at hun ble referert var at innlegget var det var det første i debatten og at det virket så sterkt på mange i salen at hun holdt på å vinne fram med sitt syn.
Med hensyn til hvilke virkninger omtalen kan ha fått for hennes privatliv, mener redaktøren at hun burde ha tenkt på det før hun holdt sitt innlegg.
Angående bildebruken viser redaktøren til den samme argumentasjonen. Klageren var klar over at det ble tatt bilder, både av personer på talerstolen og i salen. Dessuten viser redaktøren til at man må kjenne klageren godt for å kunne kjenne henne igjen.

Klageren skriver i sitt tilsvar at hun i sitt innlegg ikke direkte sa at hun har vært utsatt for seksuelle overgrep. Videre skriver hun at hun var klar over at møtet var åpent også for pressen, men at bare organisasjonens medlemsblad var til stede og at nettopp dette bladet skulle være i stand til å behandle sine medlemmer med respekt.
Om bildebruken skriver hun:
«At det ble tatt bilde av meg på talerstolen var jeg klar over. (…) At det ble tatt bilde av meg i salen etter avstemningen var jeg overhodet ikke klar over. Jeg klarer heller ikke å forstå at det var nødvendig å bruke det i sammenheng med resultatet av avstemningen.»
Sinn & Samfunn s redaktør peker i sitt siste tilsvar på hva klageren ordrett sa fra talerstolen. «Ord som «noen av oss», «vi» og «oss» som (navnet) selv refererer til, taler for seg «, skriver redaktøren.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, en landsmøtedelegat på Mental Helse Norges landsmøte, mener organisasjonens medlemsblad Sinn & Samfunn brøt god presseskikk da bladet refererte et innlegg hun holdt på møtet. Klageren anfører at bladet upresist gjenga hennes formulering: «Vi som har vært utsatt for slike (seksuelle) overgrep». Dessuten mener klageren at bladet opptrådte uetisk da det publiserte bilder av henne, hvorav ett i en fortvilet situasjon, uten at hun hadde gitt sin tillatelse.
Sinn & Samfunn mener å ha formidlet korrekte opplysninger, og at klagerens utsagn fra talerstolen måtte kunne siteres, siden møtet var åpent for publikum og presse. Bladet mener klageren måtte forstå at både innlegg og bilder fra møtet kunne bli publisert.

Pressens Faglige Utvalgs flertall viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det advares mot å fremheve personlige og private forhold.
Flertallet vil understreke en redaksjons selvstendige ansvar for å vurdere mulige skade-virkninger av bilder og opplysninger innen publisering, selv om disse formidles fra åpne møter hvor deltagerne vet at pressen er tilstede. Prinsipielt gjelder dette også for et medlemsblad.
I dette tilfellet har en person gått langt i å utlevere sitt eget privatliv. Selv om dette skjedde fra en talerstol, burde redaksjonen ha forvisset seg om at klageren ikke hadde noe imot videreformidling av informasjonen. Poenget i klagerens innlegg kunne vært formidlet på en måte som samtidig hadde ivaretatt hensynet til klagerens privatliv. Flertallet mener bladet måtte forstå at presentasjonen av kvinnens innlegg og bildene av henne i sammenheng, i ettertid ville kunne framstå som unødig belastende.
Sinn & Samfunn har brutt god presseskikk.
Oslo , 20. oktober 1998
Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen

Pressens Faglige Utvalgs mindretall legger vekt på at det refererte innlegget ble holdt på et åpent møte, og var av vesentlig betydning for debatten. Klageren ga ingen signaler om at hun ikke ønsket å bli referert.
Pressen må selv ta et ansvar for uttalelser som gjengis, selv om de er gitt offentlig. Mindre-tallet kan likevel ikke se at det i denne saken er tale om en person som «ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser», slik det er formulert i Vær Varsom-plakatens punkt 3.9. Klageren har vært medlem av Mental Helse i flere år, og er en sentral tillitsvalgt i organisasjonen.
Referatet er holdt i en nøktern form, og har dekning i det forberedte innlegget. Mindretallet kan heller ikke se at gjengivelsen av et bilde av klageren, tatt i salen, er et presseetisk overtramp.
Sinn & Samfunn har ikke brutt god presseskikk.
Oslo , 20. oktober 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Brit Fougner