Benedicte Severinsen mot Agderposten

PFU-sak 120/22


SAMMENDRAG:

Agderposten publiserte i torsdag 13. januar 2022 en nyhetsartikkel med tittelen: «Varsel mot kommuneoverlege: – Fikk beskjed om at mine helseopplysninger var delt». Artikkelen omhandlet at Statsforvalteren i Agder hadde opprettet tilsynssak mot kommuneoverlegen grunnet påstander om brudd på taushetsplikten.. En av dem som hadde varslet, var en lokalpolitiker som uttalte at hun i forbindelse med et ekstraordinært kommunestyremøte fikk informasjon om at helseopplysninger om henne var blitt spredt.  Kommuneoverlegen ble identifisert med navn og bilde i omtalen, og det kom frem at avisen hadde forsøkt å få legen i tale. En advokat i Den norske legeforeningen uttalte seg på vegne av legen. Det kom frem at av sakene som var behandlet, var det ikke funnet avvik.

KLAGEN:

Klager er legen som på publiseringstidspunktet var kommuneoverlege i Bykle og Valle. Innsendt klage er formulert og formidlet av legeforeningen og Bykle kommune, på vegne av legen. Klager mener avisen har brutt Vær varsom-plakatens 4.7 ved å bringe navn og bilde i omtalen. Klager peker på at varslingssakene var rutinemessig igangsatt, og at de var i en tidlig undersøkelsesfase på publiseringstidspunktet. Klager har støtte fra Bykle kommune og Den norske legeforening, hvis advokat peker på at Agderposten skulle utvist særlig varsomhet fordi det etter deres syn ikke var holdepunkt for at hun hadde brutt taushetsplikten. Klager peker på at Statsforvalteren undersøker enhver innkommende klage, og at alle kan klage inn helsepersonell. Dette ble ifølge klager kommunisert til avisen før publisering. Klager mener også at det var en sammenheng mellom de fire klagerne, og at andre klager var avvist.

Statsforvalteren konkluderte i april med at taushetsplikten ikke var brutt, og klager mener dette underbygger at anklagene var løst fundert på publiseringstidspunktet. Det advares i klagen mot at helsepersonell blir identifisert tidlig i klagesaker, og peker på at pasientklager kan brukes til å sverte folk uten at det er substans i klagene.

Legen opplyser at identifiseringen var en stor belastning for henne og familien, at artikkelen lå på nett som en stadig påminner, også etter at konklusjonen forelå. At identifiseringen skjedde i et mindre bygdesamfunn der de fleste kjenner hverandre, trekkes fram som ekstra belastende.

Legeforeningen peker på vegne av klager på at hun ikke har søkt medieoppmerksomhet tidligere, og ikke er en fremtredende offentlig person, selv om hun ved «noen få» anledninger er blitt omtalt i lokalpressen.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Agderposten avviser at den har brutt god presseskikk. Avisen forstår at omtalen kan være belastende for omtalte kommuneoverlege, men mener at sakens karakter veid opp mot legens rolle, berettiger bruk av navn og bilde. Agderposten peker på at det er en kommunestyre-representant som klager mot kommuneoverlegen, for brudd på taushetsplikt, og at saken derfor har offentlighetens interesse.

Avisen peker på den store tilliten som er gitt en kommuneoverlege, og viser til at vedkommende er kommunens øverste medisinfaglige myndighet med en rekke oppgaver knyttet til rollen. Agderposten mener det er vanskelig å omtale tilsynssaken uten å opplyse hvem som er klaget inn. En omtale som «helsepersonell» eller lignende ville ifølge avisen kaste mistankens lys over andre i en liten kommune. Avisen påpeker at det går fram i artikkelen at saken er under behandling, og at de har forsøkt å få legen selv i tale.

I tilsvaret peker avisen på at tilsynssaken dreier seg om forhold av «mildere karakter», og at lokalpolitikerens klage er av mer prinsipiell karakter: «Det dreier seg om hvilke ‘hatter’ man skal ha på, når man viderebringer helseopplysninger i et lite bygdesamfunn som Bykle – mens man har rollen som kommuneoverlege», skriver avisen. Avisen opplyser at to av de fire klagesakene var uavklarte på publiseringstidspunktet.

Selv om Statsforvalteren konkluderte med at helsepersonelloven ikke var brutt, så kom det fram kritikk mot legen. Avisen viser til setningen: «Vi finner at selv om det ikke foreligger brudd på helselovgivningen, så var det likevel kritikkverdig at helseopplysningene til Kari Nomeland-Strømsøe ble videresendt.»

Agderpostens tilsvar advarer mot at legeforeningen gjennom klagesaken ønsker å «knesette noen prinsipielle punkter» der det er uholdbart å ikke omtale klager på et tidlig stadium, og peker på at foreningen i denne sammenhengen er en partsrepresentant.

Avisen peker på at legen ved flere anledninger har latt seg intervjue av media i rollen som kommuneoverlege og leder for overgrepsmottaket på Sørlandet sykehus.

Klager påpeker i sin replikk at legen ikke har fått kritikk av Statsforvalteren for det klagerne har meldt henne for, men for at hun viste ett av klagebrevene til en venninne. Klager mener dette er underordnet sett opp mot påstanden om brudd på taushetsplikt.

Når avisen peker på at tilsynssaken handlet om forhold av «mildere karakter», og ikke «liv og død», bemerker klager at dette heller burde tale mot identifisering enn for. Klager mener omtalen gir et etterlatt inntrykk av alvorlige forhold, og mener opprettelsen av tilsynssak ikke sier noe om substansen i klagene.

Til avisens kommentar om at kommuneoverlegen er gitt tillit og makt og derfor må tåle et offentlig lys, svarer klager at den omtalte aldri har vært legen til politikeren, at klagen ikke gjaldt utøvelsen av kommuneoverlege-stillingen og at klagen fra Nomeland-Strømsøe ikke hadde noe med hennes rolle som politiker å gjøre.

Til argumentet om at legen ikke ønsket å bidra med opplysninger og intervju, svarer legeforeningen på vegne av klager at det skyldtes at hun ikke ønsket identifisering, og viser til hennes syn på manglende substans og ventet utfall. I stedet uttalte legeforeningen seg både skriftlig og i telefon med journalisten.

Klager peker på at andre medier valgte å ikke navngi (NRK Sørlandet) og dels å ikke omtale klagen overhodet (Fædrelandsvennen).

Agderposten bemerker i sin sluttreplikk at avisen var nyhetsledende, brukte ressurser på saken og etter en helhetlig vurdering valgte å navngi. Avisen skriver at andre medier omtalte saken da beslutningen fra Statsforvalteren kom, og forklarer manglende omtale på et tidligere stadium med at de ikke har gått inn i dokumenter og problemstilling. Avisen peker på at den omtalte legen på det tidspunktet hadde fratrådt som kommuneoverlege, og hadde en annen rolle i helsevesenet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Agderposten publiserte i januar 2022 en nyhetsartikkel der daværende kommuneoverlege i Bykle og Valle ble anklaget for brudd på taushetsplikten. I artikkelen het det at Statsforvalteren i Agder hadde opprettet tilsynssak på bakgrunn av flere varsler.

Klager er legen, med støtte av legeforeningen og Bykle kommune. Klager mener avisen har brutt Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.7 ved å bringe navn og bilde i omtalen. Legen peker på at varslingssakene var rutinemessig igangsatt, og at de var i en tidlig undersøkelsesfase på publiseringstidspunktet. Klager mener Agderposten skulle utvist særlig varsomhet, siden det ikke var holdepunkt for at hun hadde brutt taushetsplikten. Videre peker klager på at alle kan klage inn helsepersonell, og at Statsforvalteren plikter å undersøke ethvert varsel. Klager anfører også at Statsforvalteren konkluderte med at taushetsplikten ikke var brutt.

Agderposten avviser at god presseskikk er brutt, og peker på at kommuneoverlegens offentlige rolle veide tungt i beslutningen om å identifisere. Agderposten mener det var vanskelig å omtale saken uten å opplyse hvem det gjaldt. En anonymisering ville kunne kaste mistankens lys over andre i en liten kommune. Dessuten peker avisen på at det talte for en identifisering at varselet kom fra en politiker. Agderposten peker også på at legen fikk kritikk av Statsforvalteren, selv om loven ikke var brutt.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det er opp til redaktøren å bestemme hvilke saker som skal omtales i eget medium, jf. punkt 2.1 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Agderposten måtte derfor kunne sette søkelys på varslene. Spørsmålet er imidlertid hvordan saken er omtalt; om Agderposten har utvist tilstrekkelig varsomhet.

Utvalget konstaterer at saken i dette tilfellet handlet om et tilsyn som var igangsatt rutinemessig, etter at Statsforvalteren hadde mottatt varsler.

Som det går frem av VVP 4.7 om identifisering, skal det utvises varsomhet ved omtale av klanderverdige forhold. Det gjelder særlig når det handler om saker på et tidlig stadium, som tilfellet var for to av de omtalte varslene. En identifisering skal begrunnes i et berettiget informasjonsbehov, og må vurderes opp mot belastningen identifisering vil ha for involverte. Omtaltes rolle vil også ha betydning.

I dette tilfellet handlet det om en kommuneoverlege, som har et betydelig ansvar i kraft av å være medisinskfaglig rådgiver for kommunen. Det var videre av offentlig interesse at det forelå flere varsler med påstander om kritikkverdig atferd rettet mot kommuneoverlegen.

Samtidig minner utvalget om at det finnes ulike grader av identifisering, og at en omtale med navn og bilde som regel vil virke sterkere enn en mindre identifiserende omtale. Utvalget forstår at klager opplevde søkelyset belastende.

Slik et flertall av utvalget ser det, gikk graden av identifisering for langt i dette tilfellet. I andre tilfeller kan det være riktig å identifisere på et tidlig stadium, men i dette tilfellet var ikke alvorlighetsgraden i varslene, eller status for saken, dokumentert godt nok til å identifisere med navn på et så tidlig stadium av klageprosessen.

Agderposten har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 28. september 2022

Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård, Ylva Lindberg,
Asle Toje, Ingrid Rosendorf Joys, Ellen Ophaug.

DISSENS:

Slik et mindretall av utvalget ser det, ville det være vanskelig å omtale saken dersom Agderposten ikke skulle kunne peke på klagers rolle som kommuneoverlege. Legen hadde på publiseringstidspunkt vesentlig makt i kraft av sin stilling. Mindretallet kommer til at hun i kraft av sin ledende stilling i det lokale helsevesenet måtte tåle søkelyset.

Agderposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. september 2022

Anne Weider Aasen.