Søren Eriksen mot Budstikka

Budstikka publiserte fredag 12. april 2013 en nyhetsartikkel med stikktittel: «Høyre-politiker Cathrine Jensen kritisk til saksbehandlingen i Asker», tittel: «Godkjente fetterens byggesøknad til tross for massive naboprotester», og ingressen:

«Asker kommune lot saksbehandleren godkjenne fetterens byggesøknad til tross for massive naboprotester.»

I artikkelen uttalte Cathrine Jensen at avgjørelsen i beste fall kunne kalles klønete. Videre stod det:
«Budstikka treffer henne ved byggetomten i Jon Smørsvei på Nesøya, som er grobunn for den betente saken. For et år siden søkte arkitektfirmaet Poulsson/Pran om å bygge en enebolig over tre etasjer på tomten. Til tross for at forslaget ble møtt med umiddelbare protester, fikk utbyggeren tillatelse til å starte byggearbeidene før klagesaken var behandlet politisk. Byråkraten som godkjente søknaden er fetteren til arkitekten som førte forslaget i pennen.»
Det fremgikk av artikkelen at saksbehandleren hadde varslet kommunen om slektskapet, men kommunen mente det var i orden. En av landets fremste eksperter på habilitet uttalte at kommunen hadde gjort alt riktig, såfremt de to fetterne ikke har en «nær og personlig tilknytning til hverandre».
Under mellomtittelen «Forstår naboene» stod det:
«– Jeg forstår at naboene spør seg om søknaden hadde blitt godkjent om ikke utbygger hadde gode kontakter i kommunen. At en part i saken kan trekke saksbehandlerens habilitet i tvil er etter mitt syn grunn god nok til å la en annen medarbeider behandle saken, sier hun.»
I en underartikkel la kommunen seg flat for kritikken. Tittelen var «- Burde byttet saksbehandler». Det er plan- og bygningssjefen som uttaler at det hadde vært klokt å sette en annen person på saken. Samtidig pekes det på at byggesøknader som denne ikke avgjøres av en enkelt saksbehandler alene. Det vises også til at saker med naboklager også blir behandlet politiske. Videre pekes det på en streng regelstyrt byggesaksbehandling som gir lite rom for skjønn.

Tilknytning til artikkelen ble det også publisert en faktaboks om byggesaken i Jon Smørsvei. Artikkelen var også illustrert med et bilde av Jensen ved gravearbeidene på tomten i Jon Smørsvei.

KLAGEN:

Klager er huseier. Den omtalte byggesaken beskrives å være «svært belastende for oss som er utbygger og fremtidig beboere i huset».

Slik klager ser det, er han og familien lett identifiserbar. Klager skriver: «Selv om hovedkritikken i saken går på forholdet mellom vår arkitekt og kommunens saksbehandler, er det like fullt belastende å møte et nytt nabolag etter en offentlig kritikk som innebærer at huset vårt er bygget tross massive naboprotester, og gjennom en kritikkverdig saksbehandling. Vi er en familie med to barn i skolepliktig alder, og ønsker å ha et godt forhold til våre nye naboer. Her føler vi at vi har kommet skjevt ut fordi vi ikke fikk adgang til å kommentere saken i Budstikka før publisering. Vi oppfatter det som en sterk beskyldning at vi står bak en husbygging «til tross for massive naboprotester» i det som karakteriseres som «den betente saken».»

Det anføres at Budstikka har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 når det gjelder den samtidig imøtegåelsesretten: «Vi mener at artikkelen inneholder vesentlige feil og gir en skjev saksfremstilling. Det kunne vi korrigert hvis Budstikka.no ( både på nett og 2 siders i avisen) hadde gjort et forsøk på å konfrontere oss med saken, og gitt oss mulighet til å imøtegå faktiske opplysninger. Det skjedde aldri.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Budstikka viser til gjentatte tilbud til klager om å lage en oppfølger der han kunne komme til orde med sine synspunkter, noe klager ikke ønsket.

Etter Budstikkas mening, er ikke klager en naturlig kilde i denne saken: «Selv om han er byggherre i den omtalte byggesaken, handler den påklagede artikkelen om den nære forbindelsen (fettere) mellom Asker kommunes saksbehandler og arkitekten som tegnet huset og sendte inn byggesøknaden.»

Avisen mener at klager ikke er utsatt for påstander i artikkelen, da artikkelen handler om Asker kommunes habilitetsregler og håndteringen av disse. Når det gjelder det klager omtaler som feil og/eller skjev fremstilling, ber avisen klager om å konkretisere dette.

Det vises ellers til at fire huseiere i nærområdet har klaget på prosjektet, og at omfanget av klagebehandlingen er betydelig. Klagesakene har videre vært til politisk behandling i Asker, og er nå oversendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Slik avisen ser det, er det god dekning for uttrykkene «massive naboprotester» og «betent sak».

Klager skriver: «Saken er illustrert med et foto av arbeidet på tomten til vår nye bolig, og den beskrives som en enebolig over tre etasjer i Jon Smørsvei på Nesøya. Begge deler er åpenbart identifiserende i vårt nærområde. […] Vi mener at Budstikkas artikkel i praksis identifiserer oss og trekker oss inn i en mulig kritikkverdig sammenheng. Budstikkas artikkel vil gjøre det vanskelig for oss å flytte inn i nabolaget uten å bli assosiert med påstander om «den betente saken», «massive naboprotester» og antydninger om at byggesaken ble godkjent som følge av familiebånd mellom arkitekt og kommunens saksbehandler.»

«Det er to åpne kilder i saken – et medlem i Bygningsrådet og professor Eivind Smith ved Institutt for offentlig rett. Hverken utbygger, arkitekt eller byggherre får kommentere kritikken, og det gjør at artikkelen fremstår som ensidig. Som fremtidig nabo med ønske om et godt nabolag mener vi at Budstikka burde tilstrebet å få vår kommentar til fremstillingen om at vår bolig ble godkjent gjennom en kritikkverdig saksbehandling. Da ville vi korrigert dette inntrykket og også fått frem at det slett ikke er snakk om noen massive naboprotester – det er kun en nabo som opprettholdt klage og som var gjeldende når Budstikka skrev om saken.»

«Det hjelper lite at Budstikka i ettertid har tilbudt oss å skrive en oppfølgerartikkel. Vi oppfatter dette såkalte forslaget til minnelig løsning som dårlig siden det bare bidrar til mer oppmerksomhet, uten å korrigere det feilaktige førsteinntrykket som ble skapt. Avslutningsvis vil vi si at det er Budstikkas rett og plikt å rette søkelys mot kommunale byggeprosesser, men at det er fullt mulig å gjøre dette innenfor de retningslinjer presseetikken trekker opp – blant annet ved å slippe angrepne parter samtidig til orde.»

Budstikka hadde ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Budstikka om en byggesak i Jon Smørsvei der det blir rettet beskyldinger om samrøre fordi kommunens saksbehandler hadde godkjent fetterens byggesøknad. Fetteren var arkitekten bak bygget.

Klager er huseier. Han mener han og familien er identifisert, og at avisen har trukket dem inn i en mulig kritikkverdig sammenheng. Etter klagers mening skulle han ha fått benyttet seg av imøtegåelsesretten. Det vises til at artikkelen er feilaktig og gir en skjev saksfremstilling, noe klager kunne korrigert hvis avisen hadde gitt ham mulighet til å imøtegå faktiske opplysninger.

Budstikka avviser klagen. Avisen mener det ikke er klager som er utsatt for påstander i artikkelen, da artikkelen handler om Asker kommunes habilitetsregler og håndteringen av disse. Det vises ellers til plassen byggesaken har fått i det offentlige systemet, og avisen mener den er på trygg grunn i sin omtale av byggesaken. Avisen peker på gjentatte tilbud til klager om en oppfølgerartikkel.

Pressens Faglige Utvalg mener Budstikka var i sin fulle rett til å omtale byggingen og sette et kritisk søkelys på saksbehandlingen i kommunen. Spørsmålet blir hvem som utsettes for angrep, og hvilken type beskyldinger det er snakk om. Utvalget minner om at Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 dreier seg om sterke beskyldinger av faktisk art, dvs. konkrete beskyldninger. Andre type angrep utløser retten til tilsvar i ettertid, i tråd med Vær Varsom-plakatens pkt. 4.15.

I det påklagede tilfellet er utvalget enig med Budstikka i at kritikken rettes mot Asker kommune og at kommunen utvilsomt hadde rett til en samtidig imøtegåelse, noe som også ble innfridd. Videre er utvalget av den oppfatning at omtalen også gjør klager til en berørt part, men etter utvalgets mening er ikke beskyldningene sterke nok til å ha utløst noen imøtegåelsesrett. Det vises også til at artikkelen verken identifiserer eller fokuserer på klager på en utilbørlig måte.

Budstikka har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24.september 2013

Hilde Haugsgjerd
Alf Bjarne Johnsen, Håkon Borud, Martin Riber Sparre
Hadi Strømmen Lile, Georg Apenes, Henrik Syse