Adv. Tony A. Vangen pva Bernt D. Ellingsen mot Dagens Næringsliv

PFU-sak 117/19


SAMMENDRAG:

Dagens Næringsliv (DN) publiserte onsdag 5. desember 2018 en artikkel med tittelen «Omicron-eier Bernt D. Ellingsen solgte 8,5 millioner for 300.000 kroner til sin egen forlover» og ingressen:

«Småsparerne som har krevd arrest i Ellingsens eiendeler frykter at han unndrar verdier fra erstatningssøksmålet de har varslet.»

Artikkelen, både papir og nett, ligger i mappa, og kan også leses her:
https://www.dn.no/marked/omicron-kapital/golden/eirik-raanes/omicron-eier-bernt-d-ellingsen-solgte-85-millioner-for-300000-kroner-til-sin-egen-forlover/2-1-493262

KLAGEN:

Klager er Bernt Ellingsen som klager via advokat. Klager mener DN har publisert investorenes/saksøkernes («småsparerne») påstander som et faktum, i full visshet om at saken ikke var ferdig avsluttet og at Ellingsen ikke hadde fått presentert sin side av saken.

Klager mener DN har publisert sterkt stigmatiserende, udokumenterte og grov feilaktige beskyldinger om Ellingsen.

(1) at Ellingsen har finansiert en overdådig livsstil ved å betale en vanvittig overpris for eiendommer med penger han har lurt til seg fra eldre småsparere

(2) at Ellingsen har overdratt midler til sin forlover og kone med formål om å unndra midlene fra saksøkere i en varslet erstatningssak

(3) at Ellingsen har samarbeidet med Olesen fra Celina Eiendom for å forfordele ham og seg selv på bekostning av eldre investorer i Omicron

Ifølge klager ble dette bevist i ettertid fordi saksøkerne trakk arrestsaken.

Klager viser til tittel og ingress, og mener det skapes et inntrykk av at Ellingsen unndrar midler fra kreditorer. En slik unndragelse kan være straffbar, og beskyldingen er derfor svært alvorlig, skriver klager. Beskyldningen er ikke støttet opp av faktisk dokumentasjon, men tatt direkte fra saksøkerens anførsel i arrestsaken. I DNs titler/ingress fremstår det likevel som et faktum, skriver klager.

I den påklagede artikkelen opplyses det om at investorene (saksøkerne) i Omicron krevde arrest i Ellingsens formue. De mente å ha et samlet krav på 80 millioner kroner. Klager mener DN presenterer arrestsaken på en svært ensidig og ukorrekt måte. Saken var på dette tidspunktet ikke avsluttet, men endte senere med at saksøkerne, «etter utførlig bevisførsel», trakk kravet i sin helhet mot at Ellingsen frafalt sitt eget krav om dekning av sakens omkostninger. På publiseringstidspunktet visste DN at saken ikke var avsluttet, og at Ellingen bestred kravet om arrest og at det dreide seg om sterke beskyldinger. «Likevel publiserte DN en artikkel hvor saksøkernes påstander presenteres som faktum», skriver klager.

I artikkelen står det også at investorene (saksøkerne) fikk rettens medhold i at det kunne tas arrest i eiendeler. Klager mener DN her utelater at retten avsa kjennelse om arrest, uten at saksøkte, dvs. blant annet Ellingsen, ble hørt. Kjennelse var således utelukkende basert på saksøkernes beskrivelse av saken. Den alminnelige leser kjenner – ifølge klager- ikke til at dette ofte er tilfellet i arrestkjennelser. Etter klagers mening, fremstår «arresten» for leseren som et klart «bevis» for at beskyldingene som fremsette i artikkelen er korrekte.

Omtalen av de fire eiendomstransaksjoner, er også, slik klager ser det, ensidig presentert. Det fremstilles som om Ellingsen, etter et samarbeid med Olesen fra Celina Eiendom, har kjøpt disse fire eiendommene til en vanvittig overpris, og i tillegg tatt et høyt honorar. Ifølge klager er beskyldningen langt unna sannheten. Klager opplyser at Ellingsen i arrestsaken la frem verdivurderinger fra eiendomsmeglere som viste at samtlige eiendommer var gode investeringer, kjøpt til eller under markedspris.

Klager mener DN også beskylder Ellingsen for å ha samarbeidet med Olesen med formål om å forfordele ham og seg selv på bekostning av investorene (saksøkerne) i Omicron. Et slikt samarbeid bestrides på det sterkeste, og klager reagerer nok en gang på at DN presenterer saksøkernes fremstilling av saken.

Det reageres også på at det i artikkelen lenkes til en eldre DN-artikkel – fra juni 2018.
Det var i denne artikkelen DN for første gang fremsettes «grovt feilaktige og sterkt stigmatiserende beskyldinger om at Ellingsen har tjent seg rik ved å lure til seg pensjonisters og sosialklienters penger for å betale en vanvittig overpris for diverse eiendommer» – beskyldinger som klager mener gjentas i artikkelen av 5. desember 2018. Det vises også til lenketeksten: «DN beskriver hvordan», som klager mener gir inntrykk av at dette er fakta.

Klager mener også det males et bilde av Ellingsen med en overdådig livsstil, noe som igjen er med på å segmentere forskjellen til de eldre småsparerne han skal ha lurt.

Klager mener DN har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

VVP 3.2, fordi det er publisert grovt feilaktige opplysninger, og det fremstår som ikke DN har forsøkt å kontrollere med noen nøytrale tredjeparter.

VVP 4.1 og 4.2 på grunn av unødvendige beskrivelser av Ellingsens overdådige livsstil. Det fremstilles som om han har råd til denne livsstilen, fordi han har lokket eldre småsparere til å gi fra seg sin hardtopptjente penger.

VVP 4.13, fordi klager bør motta en unnskyldning og feilaktige opplysninger i artikkelen må rettes.

TILSVARSRUNDEN:

Dagens Næringsliv (DN) avviser at artikkelen er et brudd på god presseskikk. Innledningsvis opplyses det at artikkelen er en del av et større sakskompleks som DN har drevet journalistikk på. I begynnelsen av juni 2018 publiserte DN en serie artikler om en rekke investeringsrådgivere som har fått eldre mennesker til å gi fra seg penger til selskaper som mangler konsesjoner, tillatelser og sikkerhetsmekanismer som er lovpålagt banker og fondsforvaltere. Serien ble kalt «The Golden Oldies». Bernt Ellingsen etablerte Omicron i 2016 og er en sentral aktør i denne industrien, skriver DN og viser til tidligere omtale.
DN mener dekningen av disse aktørene og selskapene er klart innenfor rammen av VVP 1.4 (avdekke kritikkverdige forhold) og 1.5 (beskytte enkeltpersoner/grupper mot overgrep/forsømmelse).

Videre minner DN om at den påklagede artikkelen er et rent referat fra et åpent og offentlig rettsmøte. DN redegjør for referatprivilegiet, og skriver: «Adgangen til å referere det som foregår i rettssaker er helt avgjørende for medienes rolle i et demokratisk samfunn, og er en bærebjelke for både rettsstaten og mediene selv. Kravet til mediene her, er at det faktisk dreier seg om referat. Så vidt DN kan forstå, har ikke klageren anført at noe av det som står i artikkelen ikke fremkom i rettssaken.» […] «Det må være helt på det rene at dette dekkes av referatprivilegiet. […].

Det vises til at det var Ellingsen som valgte å kreve åpent rettsmøte, etter at Oslo byfogdembete på saksøkernes oppfordring fant berettiget grunnlag for å ta arrest i Ellingsens eiendeler.» (Se tilsvaret vedlegg 1, Arrestkjennelse fra Oslo Byfogdembete). Klager hadde bedt om rettsmøtet, og kan ikke beklage seg over at pressen refererer fra dette
rettsmøtet, skriver DN i tilsvaret.

DN har også tidligere omtalt arrestsaken. (Se tilsvaret vedlegg 2 – artikkel fra 6. september 2018). September-artikkelen er lenket til i den påklagede artikkelen og her opplyses det at arrestkjennelsen er gitt uten at saksøkte (Ellingsen) er hørt. Dette er selve hensikten med en arrest, skriver DN: «Den gjennomføres uten at de saksøkte blir varslet, fordi hensikten er å forhindre at de skal kunne unndra verdier. Dette kan de saksøkte etterpå prøve for retten, og det var nettopp dette rettsmøtet DN dekket [i den påklagede artikkelen.]»

DN mener det fremgår tydelig av artikkelen at det dreier seg om et muntlig rettsmøte etter at retten har tatt en begjæring om arrest til følge, og at partene er uenige. De saksøkte «var ikke enige og begjærte muntlige forhandlinger i retten for å få opphevet arresten». «Denne uken møtte partene i Oslo tinghus».

DNs referat dokumenterer det som ble lagt frem i åpen rett. I rettsmøtet kom det frem en rekke nye opplysninger om forhold DN tidligere hadde omtalt [..] Det er neppe noen tvil om at opplysningene hadde samfunnsmessig interesse, og at å videreformidle disse var i tråd med pressens samfunnsoppdrag. Det står også DN fritt å gjengi opplysninger som fremkommer i åpen rett, som ledd i partenes dokumentasjon. Retten til å referere fra rettsmøter er vernet både i grunnloven og i domstolsloven. Det er ikke brudd på VVP 3.2. å referere til at noe kommer frem i et rettsmøte.

Avisen mener det er viktig å dekke dette rettsmøte, hvor det allerede er omtalt at det er gitt arrest. Dette innebærer nettopp å oppfylle pressens forpliktelser etter VVP 1.2 og 3.2., fordi dette nettopp ga leserne en mulighet til å høre begge sider av saken.

Men – skriver DN – som det fremgår av artikkelen, ble rettsmøtet avbrutt underveis, og det ble inngått et forlik som partene ikke har villet gi nærmere opplysninger om. «DN skulle gjerne sett at Ellingsen hadde valgt å legge frem sitt syn og sine beviser i rettsmøtet som han selv hadde krevd gjennomført. Dette ville gitt DN en mulighet for en enda bredere dekning. Men slik ble det altså ikke. DN kan imidlertid ikke se at DN er å bebreide for dette valget.»

DN opplyser at avisen – i tråd med VVP – likevel ønsket å høre Ellingsens syn på det som kom frem i retten, og kontaktet advokat Vangen for å høre om Ellingsen ville kommentere opplysningene som ble fremlagt i rettsmøtet. (Se tilsvaret vedlegg 3, DNs epost til Tony Vangen 5.12.2018, og tilsvaret vedlegg 4, Vangens svar til DN i epost 5.12.2018).
Det vises for øvrig til at advokat Vangens svar på denne e-posten, ble publisert i den innklagede artikkelen.

DN skriver: «Det er derfor vanskelig å følge advokat Vangens fremstilling om at DN ikke har forsøkt å kontrollere opplysningene, eller at DNs forsøk på kontroll er «under enhver kritikk». Klager kan ikke forhindre DNs gjengivelse av rettslige tvister, gjennom å nekte å bidra til dekningen. DNs gjengivelse er balansert, ved at det er en riktig gjengivelse av hva som fremkom i retten, og etterfølgende bestrebelser på å få frem ytterligere fakta.
Hvilke ytterligere tredjeparter Vangen mener DN skulle ha kontaktet for å kontrollere innholdet i en privat avtale mellom to personer, er uklart. DN mener forpliktelsene etter VVP 3.2 er oppfylt.»

DN mener PFU må lese den påklagede artikkelen i sin helhet, og ikke kun sitatene i klagen, fordi – slik avisen ser det – er artikkelen «en ganske klassisk gjengivelse av rettsforhandlinger».

DN mener avisen ikke kan felles etter VVP 4.13 for å ha referert opplysninger som kommer frem i et åpent rettsmøte. En dekkende beskrivelse av hva som sies i retten, kan heller ikke være i strid med VVP 4.1.

Avisen ser at klager reagerer på eldre artikler og hvordan han her er omtalt. DN minner om at den påklagede artikkelen gjelder en rettsak, og mener klager ikke kan koble seg til andre foreldede artikler, og gjennom en slik sammenkobling får prøvet eldre artikler i PFU.

Selv om DN mener dette faller utenfor PFUs vurdering, ønsker DN å anføre at heller ikke eldre artikler er i strid med VVP. DN viser til behandlingen av PFUs sak 131/18, som gjaldt en klage fra klagers kollega. https://presse.no/pfu-sak/131-18/ Om PFU finner grunn til å se på dette, vil DN peke på de samme momentene som ble anført i den nevnte saken.

DN skriver: «Dokumentasjonen av Ellingsens og andres høye forbruk og påfallende livsstil, preget av posering med kostbare biler, klokker, reiser og statussymboler, synliggjorde at bakmennene tjente store penger, selv om offisielle regnskaper ikke var tilgjengelig. DN understreker at en stor gruppe eldre og til dels ressurssvake investorer har tapt store beløp på sine investeringer i Omicron, mens Omicron drev virksomhet i strid med konsesjonsbestemmelser og finanslovverk. DN mener dekningen av dette faller klart inn under pressens samfunnsoppdrag slik det er beskrevet i VVP 1.4 og 1.5.»

Klager skriver at han naturligvis er kjent med at ytringsfriheten verner mediers dekkende referat fra åpne rettsmøter, men «Medier skal imidle1tid ikke selv være domstol og gjøre seg opp meninger om det som sies i rettsmøter», skriver klager.

Klager mener DN gjennomgående presenterer saksøkernes påstander som faktum og slik gir en strekt ensidig, ukorrekt og stigmatiserende beskrivelse av saken.

DN unnlate å forklare sine lesere at «arrestkjennelser utelukkende baseres på saksøkernes anførsler, og beskrivelsen av «rettens medhold» fremstår derfor for den alminnelige leser som et klart «bevis» for at beskyldningene som fremsettes i artikkelen er korrekte. At DN i artikkelen 6. september 2018 beskrev arrestkjennelsers manglende kontradiksjon er naturligvis ikke tilstrekkelig for å bøte på inntrykket lesere av artikkelen av 5. desember 2018 sitter igjen med, skriver klager.

Klager mener DN ikke har hørt begge sider av saken: «DN har videre vist til at Ellingsen selv valgte å avslutte den åpne rettsprosessen før imøtegåelse av saksøkernes påstander og at undertegnede ikke ville kommentere saken i media mens den fremdeles pågikk. Dersom det virkelig er DNs oppfatning at dette er tilstrekkelig til at den ene sides påstander offentlig kan presenteres som faktum, bes avisen spesifisere dette.»

Klager mener DN har felt dom og vinklet artikkelen slik at publikum tror Ellingsen har lurt eldre småsparer med formål om å finansiere sitt luksusliv. Det vises igjen til at saksøkerne trakk kravet etter bevis for at eiendommer ble solgt til og under markedspris. Partene er enig om at media kan informeres om at arrestsakene er trukket.

Det bemerkes videre at omtalen av Ellingsens private livsstil er fra
artikkelen av 5. desember 2018: «DNs forsøk på å rettferdiggjøre disse sitatene ved å
argumentere for at de har «rett» og at Ellingsen har finansiert en overdådig livsstil ved å
utnytte eldre og til dels ressurssvake investorer faller på sin egen urimelighet.»

Til slutt, skriver klager at denne «sterkt stigmatiserende og ukorrekt» og fortsetter å påvirke Ellingsen i stor grad: «Den dukker opp øverst på trefflisten når man Googler hans navn. Senest i forrige uke fikk Ellingsen avslag fra Danske Bank på søknad om ny bankkonto med begrunnelse om at det ikke lot seg gjøre «Etter å ha gjennomgått informasjon fra deg og tilgjengelig data på internett». (Se klagers kommentar vedlegg 1 E-post fra Danske Bank til Ellingsen, datert 6. august 2019.)»

«Medier har stor makt i Norge. Den makten innebærer også at medier må ta ansvar når grenser overskrides. Ellingsen ber PFU om å sørge for at DN nå tar dette ansvaret, og at Ellingsen, i tråd med Vær-Varsom plakaten punkt 4.13, omgående vil motta en offentlig unnskyldning fra DN og at de feilaktige opplysningene i artikkelen vil rettes.»

Dagens Næringsliv (DN) fastholder at artikkelen et korrekt og et dekkende referat av det som skjedde. Det er ikke dekning for klagers påstand om at DN har «vært domstol» og eller gjort seg opp meninger om det som skjedde i retten, skriver avisen.

Klager reagerer på at DN refererer saksøkernes syn, men «Nettopp småsparernes frykt for at verdiene forsvinner er utgangspunktet for arresten som Klager forsøkte å få opphevet i den omtalte saken. Når DN gjengir dette, er det etter DNs syn i tråd med normale prinsipper for rettsreferat».

«Det er i artikkelen lenket til tidligere dekning for de av leserne som måtte være interessert i den forutgående kjennelsen og prosessen bak denne. En lesing av artikkelen vil vise at DN på normal måte refererer også andre påstander og dokumenter som ble lagt frem i åpen rett: […] At Omicron kjøpte eiendommer fra Olesen og raskt solgte dem videre til småsparere slik at begge hadde solid gevinst, er godt dokumentert tidligere både av Kapital og DN. (DNs tilsvar 2 vedlegg 4) Å hevde at dette ikke har skjedd, er i beste fall villedende.»

Når det gjelder de omtalte eiendommene, og det at klager hevder disse ikke var overpriset, skriver DN: «Faktum er at tre av fire eiendommene Omicron solgte til eldre investorer, nå er solgt igjen i et forsøk på å begrense tapene. Regnskapene for de enkelte prosjektene viser at eiendommene gjennomgående er solgt med store tap.Rent faktisk er det derfor dokumentert at markedsprisen selv flere år senere er betydelig lavere enn det investorene ble lokket til å betale». (DNs tilsvar 2 vedlegg 5, 6, 7 og 8)

DN opplyser også at det i retten ble lagt frem dokumentasjon som viste at Bernt Ellingsens selskap med egenkapital på 8,5 millioner kroner, ble solgt for 300.000 kroner til Ellingsens egen forlover. (DNs tilsvar 2 vedlegg 1, 2 og 3). «Dette bekymret saksøkerne som mente det kunne innebære at midler ble unndratt fra et mulig erstatningskrav. Dette er nye faktaopplysninger av interesse for investorene i Omicron-sfæren.»

DN mener referatprivilegiet også dekker rettsforhandlinger der bare den ene parten fremlegger sin versjon. «Det ville være uheldig om referatretten ble opphevet av at for eksempel en tiltalt part ikke ønsket å forklare seg i en kriminalsak, eller at langvarige rettsforhandlinger der den ene parten forklarer seg i flere dager, ikke kan refereres før også motparten har forklart seg etterfølgende.»

Avisen minner om at DN ba om samtidig imøtegåelse fra klager før artikkelen kom på trykk, og skriver: «Dersom bevis fremlagt i retten var uriktige eller misforstått, hadde Klager mulighet til å påpeke dette overfor avisen. Denne muligheten ønsket ikke Klager å benytte.
I stedet avstod klager og klagers advokat fra å kommentere saken og har på den måten selv bidratt til at fremstillingen av sakskomplekset blir ensidig fremstilt i den innklagede artikkelen.»

Etter DNs syn er både VVP 4.14 og VVP 3.2 ivaretatt i artikkelen. Slik avisen ser det, kan avtaler og dokumentasjon som fremkommer i rettsmøtet ha allmenn interesse uavhengig av hvem som vinner frem. «Klager har så langt ikke bidratt med imøtegåelse som kan forklare den uvanlige transaksjonen Omicron-kundene har reagert på. DN minner derfor om andre del av VVP 4.14: «Debatt kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt».

DN kan ikke se at avisen har «felt dom» i saken. «Det er helt på det rene at Bernt Ellingsen og hans selskap Omicron solgte eiendommer til eldre investorer. Selskapet er nå oppløst og det er tatt store tap på flere av eiendommene. I tillegg har det etterpå skjedd transaksjoner som har skapt bekymring blant de tidligere Omicron-investorene. Etter DNs syn er det klart innenfor rammen av VVP 1.4 og 1.5 å beskrive dette.» DN avviser de påklagede punkter.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Dagens Næringsliv (DN), om en rettssak. Investorer (saksøkerne) hadde krevd arrest i eiendelene til en selskapseier. Investorene fryktet eieren unndro verdier fra et erstatningssøksmål som de hadde varslet. Eieren (saksøkte) var ikke enig og hadde gått til retten for å få opphevet arresten.
Klager er den omtalte eieren, som klager via advokat. Klager mener den påklagede artikkelen gjennomgående presenterer saksøkernes påstander som faktum og slik gir en strekt ensidig og ukorrekt beskrivelse av saken. Klager reagerer også på at det lenkes til en tidligere artikkel om ham. Slik klager ser det, har DN publisert grovt feilaktige og stigmatiserende beskyldninger mot ham, noe som i ettertid er bevist fordi saksøkerne- ifølge klager – trakk arresten. Han mener avisen må rette og beklage. Det vises til Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2, om kildebruk og kontroll av opplysninger, 4.1, saklighet og omtanke, og 4.13 om å rette og beklage feil.
DN avviser klagen. Det vises til referatprivilegiet, og at artikkelen er et korrekt referat fra et åpent rettsmøte. DN mener det tydelig fremgikk av artikkelen at partene ikke er enige, og at saksøkernes påstander fremstilles som påstander. DN skulle gjerne sett at klager hadde valgt å legge frem sitt syn og sine beviser i rettsmøtet som han selv hadde krevd gjennomført. Men i stedet ble møtet stoppet, noe som opplyses i artikkelen. DN tok derfor kontakt med klager for å få hans versjon. Denne muligheten ble ikke benyttet, og DN mener klager selv har bidratt til at saken ble ensidig. Det vises imidlertid til at klagers advokat ble sitert i den innklagede artikkelen.

Pressens Faglige Utvalg minner om medienes rett til å omtale pågående rettsprosesser. Åpenhet og offentlig omtale er en avgjørende forutsetning for rettsstaten. DN var derfor på trygg presseetisk grunn da de valgte å dekke det omtalte rettsmøte.

Det PFU skal vurdere her er måten DN dekket det på. Et sentralt presseetisk prinsipp er at mediene ikke bidrar til forhåndsdømming, jf. VVP 4.5, og ethvert referat fra rettsforhandlinger bør være så presist som mulig. Før en eventuell dom eller et forlik foreligger, kan ikke påstander fra én part fremstilles som fakta. En må legge vekt på, så langt det er mulig, å referere begge parter balansert. Har et medium referert forhandlingene i en sak, bør den også opplyse om resultatet.

Utvalget mener det i DNs artikkel kommer godt frem at dette er et referat av en sak under utvikling. Det er ingen tvil om at partene er uenige. Utvalget kan ikke se at DN konstaterer at det har skjedd unndragelser, det kommer tydelig frem – allerede i ingressen – at dette er noe investorene (saksøkerne) frykter. Det samme med påstander om overprising og eventuelt samarbeid. Det kommer frem av artikkelen at det er saksøkernes advokat som mener dette.
Utvalget kan forstå at klager reagerer på skjevheten i fremstillingen, idet saksøkernes påstander blir viet mye plass. Årsaken blir referert i artikkelen, rettsaken ble stanset før klager skulle legge frem sine synspunkter. Utvalget ser at DN – i tråd med presseetikkens krav- likevel forsøkte å få med klagers versjon. Advokaten fikk også komme til orde med det man ønsket å si. Slik utvalget ser det, kunne klager selv – ved større deltagelse – bidratt til å svekke det ensidige uttrykket, som det nå klages på. At den ene parten får komme mer til orde er i dette tilfellet ikke et brudd på VVP 3.2, så lenge DN har tatt nødvendige forbehold.

Utvalget mener omtalen ikke er av en slik karakter at VVP 4.13 er relevant. Dette er en videreformidling av opplysninger fra retten. Utvalget kan ikke se at det i tilsvarsrunden påpekes feil som DN skulle rettet og beklaget.
At det i nettartikkelen lenkes til tidligere artikler er også naturlig og relevant.
Artikkelen er heller ikke, slik utvalget ser det, i strid med VVP 4.1. Den holder seg til saken, og klager må akseptere at de forhold som bringes inn i et rettsmøte omtales. På generelt grunnlag vil imidlertid utvalget minne om VVP 4.5, som ber mediene om å omtale utfallet i saker mediene har dekket, og slik etterstrebe en helhetlig fremstilling av en sak.

Dagens Næringsliv har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 2019
Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg,
Kristin Taraldsrud Hoff, Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim