Ørjan Nilsen mot Næringsrapport

«Et gammelt ordtak sier at en skal ikke kjøpe skinnet før bjørnen er skutt. Dette blåser man av i eiendomsmeglerbransjen. Her selges leiligheter som bare eksisterer på papiret. Det er heller ikke uvanlig at leiligheter i nye prosjekt omsettes flere ganger i løpet av byggeperioden. Og hver gang blir leiligheten litt dyrere. Ofte blåses det av regler om meglernes egetsalg, eller man bruker forlovere og andre nære venner som formelle kjøpere og selgere».

I brødteksten framgår det at bladet har fulgt «et kjøp av leilighet i nybyggefeltet Workinn-marka i Tromsø». «Formell selger er Ørjan Nilsen i Oslo, og megler er NOTAR i Tromsø». Det heter videre at Ørjan Nilsen har kjøpt en leilighet for 1.932.000 av utbyggeren Polarhus, der 50.000 kroner skal innbetales ved kontraktsinngåelse, og resten ved overtagelse. «Dette er i og for seg ikke uvanlig?Tvilsomt blir det derimot når eiendomsmeglere eller nære venner og forlovere kjøper leiligheter på tegnebrettet, selvfølgelig etter avtale med megleren som ofte er den første som får kjennskap til nye prosjekt, eller på børsspråket: innsideinformasjon. Eller hva kan man si om dette: Ørjan Nilsen i Oslo er tilfeldigvis kompis og studiekamerat med daglig leder Ivar K Nerdal i Notar i Tromsø. Faglig ansvarlig for Notars meglervirksomhet i Tromsø er Stig Østgaard, advokat i Notarselskapet Codex. Dette triumviratet kan ha hatt en formidabel fortjeneste på omsetningen av denne leiligheten».

Videre framgår det at Nilsen har tjent 456.000 kroner på å selge leiligheten videre, og redaksjonen stiller spørsmål ved hvor pengene har havnet. «Kanskje var dette et avtalt spill som fant sted mellom gode venner. En meget byrsk Frank Rognsaa i Polarhus as utbrøt overfor Nrapp at dette var en vanlig framgangsmåte som omfattet mange leiligheter. Eller kanskje var det en gavepakke, et håndslag til en fattig kompis i Oslo, som kanskje til og med hadde planer om å flytte til Tromsø?Er det rart at boliger blir dyre i Tromsø så lenge det er fritt fram for slike transaksjoner i ren sjørøverstil?».

Under stikktittelen «Ikke ulovlig» framgår det at det i dag ikke er ulovlig «å utføre salgsoppdrag med betydelig egeninteresse både for salget og prisen. Det er jo heller ikke ulovlig å tjene penger i Norge. Men som de sier i Las Vegas: ?Det fødes en hvert minutt?».

KLAGEN:

Klageren, advokat Ørjan Nilsen, reagerer på at «artikkelen gir i klare ordlag uttrykk for at jeg skal ha deltatt i et arrangement hvor Notar Eiendomsmegling angivelig hadde egeninteresse i handelen. Dette er imidlertid fullstendig feilaktig og jeg reagerer særlig sterkt på at journalisten har skrevet artikkelen uten på noe tidspunkt å kontakte meg for å konfrontere meg med det jeg oppfatter som meget grove påstander».

Klageren bekrefter at han kjøpte en leilighet for 1.9 millioner og solgte den videre for 2.4 millioner. Videre bekrefter klageren at Ivar Nerdal og han er personlige venner, «uten at jeg kan se hva slags betydning det skulle ha». Klageren påpeker at han har betalt skatt for gevinsten, og at han kjøpte «leiligheten på bakgrunn av et prospekt som Polarhus AS hadde fått utarbeidet og som var tilgjengelig for alle som var interessert». Klageren avviser at Nerdal eller Østgaard kjente til hans kjøp og salg av leiligheten, og anfører at salgssummen på 2.4 millioner kroner «faktisk ikke var en pris som var fastsatt av undertegnende eller Notar, men en pris som ble fastsatt etter en intens budrunde hvor nåværende eier til slutt la inn det høyeste budet». Det vises til at en tilsvarende leilighet en tid etter ble solgt for en høyere sum. Klageren viser til at journalisten ville fått disse opplysningene dersom han hadde tatt kontakt, og påpeker at han tok en betydelig risiko ved å kjøpe leiligheten. «Høsten 1999 hadde jeg ingen garantier for at eiendomsmarkedet skulle stige utover i år 2000.

«Jeg vi be PFU vurdere om artikkelen bryter med Vær Varsom-plakaten både hva angår kildekritikk, saklighet, skille mellom fakta og kommentar samt det faktum at jeg aldri ble gitt noen anledning til å imøtegå de meget sterke beskyldningene som settes frem i artikkelen».

TILSVARSRUNDEN:

Næringsrapport viser til at publikasjonen sterkt har beklaget at klageren ikke ble gitt anledning til å uttale seg, og at dette er meddelt ham. «Han er også tilbudt den spalteplass han måtte finne nødvendig for eventuelt å imøtegå det han hevder er feil i artikkelen». Redaksjonen viser til at journalisten ble utsatt for en ulykke før publiseringen, og ved en intern glipp «ble det ikke innhentet uttalelser fra andre enn byggelederen».

Redaksjonen anfører at det i reportasjen blir påpekt at klageren ikke har «gjort noe ulovlig og/eller umoralsk tvilsomt?Men vi vil gjerne understreke at spørsmålet som reises i artikkelen gjelder meglers opplysningsplikt, og ikke om hvorvidt handelen er gjennomført lovlig eller ikke».

Klageren viser til bladets tilsvar der Næringsrapport har «innrømmet at de har gjort en feil fordi jeg ikke ble kontaktet i forkant av at artikkelen ble skrevet. Etter å ha fått mine kommentarer pr. telefon har de da og i vesentlig grad gjennom utkastet til ?forlik? og trukket tilbake de hentydninger om de mulige ulovlige forhold artikkelen klart beskylder meg for å ha deltatt i. Dette viser klart at om Næringsrapport hadde tatt seg bryet med å kontakte meg i forkant ville denne artikkelen fått en vesentlig annen utforming».

Næringsrapport viser igjen til at det i den innklagede artikkelen er «presisert at de omtalte transaksjonene ikke kan sies å være ulovlige etter dagens regelverk?Klageren synes ikke å ha fått tak i artikkelens hovedinnhold. Det er spørsmålet om megleren, i dette tilfellet Notar i Tromsø har overholdt opplysningsplikten overfor kjøper. Selgeren av leiligheta, Ørjan Nilsen , daglig leder Ivar Nerdal i Notar, Tromsø og Svein Wickstrøm som også er en del av Notar-systemet i Tromsø er nære venner…Det skal være mulig for norsk presse å stille spørsmål ved slike tilfeller: Burde selgerens forhold til megler være opplyst til kjøper?».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et oppslag i bladet Næringsrapport, der en navngitt mann settes i et kritisk søkelys i forbindelse med et videresalg av en nybygd leilighet. Klageren, den navngitte selgeren, reagerer på at han ikke har fått mulighet til å kommentere saken. Klageren mener også at artikkelen på en spekulativ måte antyder at han har deltatt i et ulovlig spill.

Næringsrapport viser til at redaksjonen har beklaget overfor klageren at han ikke ble gitt anledning til å uttale seg, og at han er tilbudt den spalteplass han måtte finne nødvendig for å imøtegå påstandene i artikkelen. Redaksjonen anfører at det tydelig framgår av reportasjen at klageren ikke har gjort noe ulovlig eller moralsk tvilsomt. Bladet understreker at spørsmålet som reises i artikkelen, gjelder meglers opplysningsplikt, og ikke hvorvidt handelen er gjennomført lovlig eller ikke.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger».

I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at klageren ikke er kontaktet for samtidig imøtegåelse, og merker seg at Næringsrapport har beklaget dette. Imidlertid retter ikke dette opp et presseetisk overtramp. Utvalget mener også at Næringsrapport går for langt i sine spekulasjoner om en angivelig lyssky bolighandel. Utvalget kan ikke se at bladet i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort de sterke antydningene om at klageren og hans venner skal ha beriket hverandre på en tvilsom måte på kjøpers bekostning. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte.

Næringsrapport har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. oktober 2001
Catharina Jacobsen,,
John Olav Egeland, Odd Isungset, Kari Saastad,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Trygve Wyller