Bente F. Løken mot Indre Smaalenenes Avis

PFU-sak 114/19


SAMMENDRAG:

Artikkel 1

Smaalenenes Avis publiserte 11. mai 2019 en artikkel om en lege som hadde mistet retten til å skrive sykemeldinger. Legen ble navngitt og avbildet.

Tittelen var: «Fastlege i Askim har mistet retten til å skrive sykemeldinger til 1.250 pasienter»

Ingressen gikk slik: «Helsedirektoratet har trukket fastlege Daiva-Marija Medalinskaite Johansens rett til å praktisere for trygdens regning.»

Artikkel 2

Avisen publiserte et par dager senere, 15. mai 2019, en oppfølgerartikkel. Flere av pasientene til fastlegen uttalte seg svært kritisk til legens praksis.

Tittelen var: «Nina Elisabeth byttet ut fastlegen Daiva Johansen: – En lege som skremmer, sier tidligere pasienter»

I ingressen stod det: «Flere tidligere pasienter av fastlegen uttaler at de bare har ventet på at hun skal bli avslørt.»

Begge artiklene ble publisert på Facebook, og der kom det flere kommentarer i kommentarfeltet. Kommentarene er påklaget.

KLAGEN:

Klager er en privatperson som klager med den omtalte legens samtykke. Klager mener avisen har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

4.1, om saklighet og omtanke

4.2, om skillet mellom kommentar og fakta

4.7, om identifisering

4.14, om samtidig imøtegåelse

4.17, om redigering av kommentarfelt

I den første artikkelen er det i hovedsak kommentarfeltet som klager reagerer på. Hun skriver:

«Her har avisen ikke moderert godt nok, men latt, etter min mening, sjikanerende uttalelser om henne bli stående.

Kommentarene handler heller ikke om innholdet i artikkelen, men om tidligere pasienters egen oppfatning av legen.»

Videre mener klager at Smaalenenes avis har tatt utgangspunkt i noen av de krasseste kommentarene og intervjuet avsenderne om deres opplevelser med legen. Klager mener «drøye påstander» ble publisert.

«Dog handler de overhodet ikke om det at det er retten for å jobbe for trygdens regning legen har tapt. Vi har ikke noen opplysninger om at legen har drevet uforsvarlig medisinsk virksomhet eller har mistet sin autorisasjon, men jeg oppfatter at avisen og de påfølgende kommentarene på Facebook lar oss lesere tro dette.

Jeg oppfatter at dette er offentlig uthenging på en svært belastende måte for denne legen og synes det er meget uheldig. Jeg bekymrer meg for de psykologiske følgene for den omtalte.»

 

TILSVARSRUNDEN:

Smaalenenes Avis kan ikke se at god presseskikk er brutt.

Avisen skriver at de burde unnlatt å publisere en skjermdump av en kommentar i artikkel 2. Dette gjelder kommentaren fra Tonje Therese Skeie. Avisen beklager at denne ble publisert.

For øvrig avviser avisen å ha gjort noe galt.

Smaalenenes Avis mener redaksjonen har vært kildekritiske i arbeidet med artiklene:

«(…) vi har snakket med mange som har fortalt mange sammenfallende historier og vi har benyttet tre av dem i sak to (2). Ellers er det kommuneoverlegen og fastlegens advokat som uttaler seg. En av de pasientene vi har snakket med er en tidligere helsearbeider.
I sak en (1) er det fastlegens advokat, offentlige dokumenter og kommuneoverlegen som er kildene.»
Avisen mener det var nødvendig å fortelle hvem legen var når hun mistet retten til å praktisere som fastlege, og hun er lege «i et lite lege miljø en mindre by».

Avisen understreker at legens advokat uttalte seg i begge artiklene.

Når det gjelder kommentarfeltene, skriver Smaalenenes Avis følgende:

«Kommentarene det henvises til er på Facebook. Kommentarfeltet på egen nettavis stengte vi. Vi har ingen mulighet til å forhåndsredigere kommentarer på Facebook eller følge kommentarfeltet gjennom døgnet, men kan og vil fjerne kommentarer som er upassende når vi ser dem selv eller blir gjort oppmerksomme på dem. Det er gjort i denne saken.»

Klager hadde ingen flere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler i Smaalenenes Avis om en lege som hadde mistet retten til å skrive ut sykemeldinger. Avisen publiserte flere beskyldninger mot legen fra tidligere pasienter. Det ble også rettet beskyldninger mot legen i kommentarfelt på Facebook. Legen var navngitt og avbildet.

Klager er en privatperson som klager med legens samtykke. Klager mener de publiserte beskyldningene ikke handlet om den opprinnelige saken – nemlig at legen mistet retten fra Helfo til å skrive ut sykemeldinger. Beskyldningene var usaklige og utgjorde en offentlig uthenging, mener klager. Klager mener også at avisen ikke burde identifisert legen, at det ikke ble gitt god nok samtidig imøtegåelse, og at flere innlegg i kommentarfeltene burde vært slettet.

Smaalenenes Avis beklager å ha publisert et av de påklagede kommentarfeltinnleggene i den ene artikkelen, men avviser at redaksjonen har brutt god presseskikk. Avisen mener å ha et godt kildegrunnlag. Avisen fremholder at det var nødvendig å identifisere legen, ettersom hun var fastlege «i et lite legemiljø i en mindre by». Smaalenenes Avis påpeker at legens advokat uttaler seg i begge artiklene. Når det gjelder kommentarfeltene, hevder avisen å ha fjernet upassende kommentarer.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener saken hadde offentlig interesse og at legen måtte akseptere å bli identifisert, selv om utvalget har forståelse for belastningen det kan ha medført. Som fastlege med ansvar for flere hundre pasienter måtte avisen kunne opplyse at legen mistet retten til å skrive ut sykemeldinger. PFU viser til VVP 4.7, og at det kan være berettiget å identifisere når «omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales».

Artiklene inneholdt en rekke sterke anklager mot legen, og PFU fastslår at disse utløste VVP 4.14, som sier at den som utsette for sterke beskyldninger av faktisk art, skal ha mulighet til samtidig imøtegåelse. Når krav til samtidig imøtegåelse utløses, er det viktig at den angrepne part blir forelagt alle beskyldningene, slik at vedkommende får en reell mulighet til å forsvare seg. Ut fra tilsvarsrunden finner ikke PFU grunnlag for å konkludere med at 4.14 er brutt. Avisen kunne synliggjort i artikkelen om advokaten ble forelagt de konkrete beskyldningene, men det utgjør ikke i seg selv et presseetisk overtramp i dette tilfellet.

Like fullt reagerer PFU på anklagene som Smaalenenes Avis publiserte. Selv om avisen var i sin fulle rett til å omtale saken og navngi legen, mener PFU at anklagene fremstår udokumenterte. Avisen publiserte blant annet beskyldninger om at legen skremmer pasienter og gir feil diagnoser uten annen dokumentasjon enn pasientenes påstander. Avisen publiserte også spekulasjoner om hvilke konsekvenser det kunne få for sårbare pasienter dersom de gikk til legen.

PFU noterer at artiklene inneholder flere kilder og at den angrepne part ble kontaktet. Det kreves imidlertid særskilt kildekritikk og opplysningskontroll dersom man skal publisere sterke anklager. PFU viser til VVP 3.2, der det står: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» PFU mener anklagene var unødig rammende, og viser også til VVP 4.1, som sier at mediene skal vise saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

PFU reagerer videre på enkelte av innleggene i kommentarfeltene på Facebook. Kommentarene inneholdt sterke, udokumenterte påstander, samt flere negative karakteristikker. PFU mener avisen burde slettet disse kommentarene, jf. VVP 3.2 og VVP 4.1, noe utvalget ikke kan se at avisen har gjort. PFU viser til VVP 4.17, som sier at mediene så snart som mulig skal fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.

Smaalenenes Avis har brutt god presseskikk på punkt 3.2, 4.1 og 4.17 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 29. april 2020

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Erik Schjenken
Kristin Taraldsrud Hoff, Ellen Ophaug, Nina Fjeldheim