Bernt Ohna mot Kragerø Blad Vestmar
Kragerø Blad Vestmar (KV) hadde torsdag 15. mai 2008 et førstesideoppslag med tittelen «Kan føre til anmeldelse». Oppslaget var illustrert med et stort bilde av et svaberg, og i bildeteksten sto det:
«ULOVLIG: Dette svaberget ved Himmel og hav på Portør ble sprengt uten tillatelse.»
I henvisningsteksten opplyses det at sprengningen kan ende med politianmeldelse og bli vurdert som miljøkriminalitet, men at bygningsrådet i kommunen først skal på befaring.
Artikkelen inne i avisen var illustrert med et lignende bilde som på førstesiden, og hadde tittelen «Utsprengning kan bli anmeldt». I ingressen het det:
«Den ulovlige utsprengningen av byggeplassen ved vertshuset Himmel og hav på Portør kan bli politianmeldt.»
I brødteksten opplyses det hva som skjer videre og om saken eventuelt blir anmeldt:
«Det vil sannsynligvis bygningsrådet i Kragerø avgjøre etter at de har hatt befaring av området 4. juni. I motsatt fall kan bygningsrådet godkjenne den ulovlige
utsprengningen under forutsetning av at det aktuelle området på best mulig måte tilbakeføres.»
Videre, under mellomtittelen «Stopp», henvises det også til andre, lignende saker:
«Sett på bakgrunn av andre nesten identiske saker (Ohna-saken på Levang og Elefanten på Skåtøy), ble disse definert sin [sic.] miljøkriminalitet. Det vil muligens også bygningsrådet gjøre etter at de har befart den ulovlige utsprengningen på Himmel og Hav ( ) I begge tilfeller ble det ilagt forenklede forelegg. For Ohnas vedkommende gikk saken til lagmannsretten, som nå har dømt Bernt Ohna til å betale 60.000 kroner og tilbakeføre bryggeanlegget sitt til det søknaden opprinnelig gjaldt.»
KV omtalte også saken samme dag i sin leder med tittelen «Slå ned på miljøkrim». Her gir avisen uttrykk for at den mener det er viktig at den ulovlige sprengningen ved «Hav og Himmel» blir politianmeldt. Det henvises også her til andre saker:
«Vi har flere tilfeller der utbyggere, bedriftseiere og hytteeiere har tatt seg til rette i naturen og sett bort fra lovverk og gitte utføringstillatelser. Noen har sluppet billig unna, mens andre har fått påtale. ( ) Til tross for intensjonen om høy prioritet, har vi her lokalt dessverre også sett eksempler på at politiet har måttet henlegge saker på grunn av tidsforspillelse. ( ) Miljøkriminalitet er overtredelser som rammer naturmiljøet rundt oss, det går ut over fellesgodet, og det er derfor viktig å reagere strengt ut fra allmennpreventive hensyn.»
Torsdag 22. mai 2008 publiserte KV et leserinnlegg med tittelen «Møkklei». Innlegget var forfattet av Bernt Ohna, som er involvert i det KV i nyhetsartikkelen omtaler som «Ohna-saken». Han skriver:
«Jeg er møkklei, etter 20 år med en avis som skriver hva den vil uten å sette seg inn i hva saker dreier seg om. Som ikke bryr seg om saklighet ( ) Leserne får ingen innsikt i forholdsvis interessante lokalsaker, fordi enkelte kilder skal beskyttes for enhver pris. Dårlig journalistikk vil jeg si. Men jeg vil presisere at jeg på ingen måte er dømt for noen ulovligheter. ( ) At politiet valgte å trenere en anmeldelse av meg som overhodet ikke var grunngitt, var åpenbart for å hjelpe kommunen mot min anklage om falsk politianmeldelse.»
KLAGEN:
Klager er Bernt Ohna, som reagerer på at han «atter en gang [blir] satt i sammenheng med ulovligheter», nærmere bestemt «arbeider som er ulovlig utført, uten tillatelser». Han anfører: «Det er klart at en slik sammenligning med meg, og ulovlige arbeider, uten tillatelser som på Elefanten, og muligens på Portør, er en krenkende og skadelig publisitet.»
Klageren opplyser at KV har omtalt ham flere ganger de siste årene, blant annet i forbindelse med en molo han har bygd. Han forklarer molo-saken slik: «Kragerø kommune målte lengden av en molo som jeg hadde tillatelse til, til 21-23 m. Fylkesmannen målte den til 14,5 m., en endelig avgjørelse. Godkjent var 16,5 m., altså godt innenfor det tillatte. Likevel forfølger Kragerø kommune saken». (Forfølgelsen består blant annet i at kommunen i 2005 anmeldte klageren for miljøkriminalitet. Saken ble imidlertid henlagt grunnet foreldelse. Sekr.anm.)
Klageren bemerker at det i hans tilfelle «dreier det seg om vurderinger om konkret innhold i gitte tillatelser», men at KV aldri har skjønt «realitetene» i saken, til tross for at avisen har tatt inn flere leserinnlegg fra ham. Han anfører: «Det danner seg sannheter som er totalt uriktige. Når jeg går til angrep på uriktige og ulovlige avgjørelser i det offentlige, så blir dette totalt fordreid i den 4. statsmakt.»
I den innklagede lederartikkelen mener klageren «referansen» til ham er «soleklar» selv om hans navn er utelatt. Han argumenterer slik: «Det finnes neppe noen andre som er kommunalt politianmeldt, og hvor politiet har oversittet [frister].» Klageren skriver også: «Jeg har ( ) gitt Kragerø Blad informasjon om at jeg i lang tid purret på så vel Økokrim som Telem[ark] Politi om å få en avgjørelse, idet jeg ønsket å anklage kommunen for falsk politianmeldelse. Det er helt åpenbart at politiet valgte å oversitte frister. Blant annet var anmelder Jon Blikra, formann i bygningsrådet, politimann i Kragerø. Det er ingen sannsynlighet for at denne saksbehandling var tilfeldig.»
Klageren er også av den oppfatning at KV «opptrer som et offentlig husorgan» og beskytter offentlige instanser og deres handlinger, i stedet for å rette et kritisk søkelys mot disse. For øvrig fremgår det av klagen at klageren har brakt molo-saken inn for domstolene. Klageren har vedlagt sin anke til Høyesterett.
TILSVARSRUNDEN:
Kragerø Blad Vestmar (KV) opplyser at klagerens sak har vært omtalt i avisen i flere år (kopi av artikler om saken og klagers leserinnlegg fra de siste par år er vedlagt).
KV skriver: «KV har ikke laget noen sak på Bernt Ohna på annet grunnlag enn kommunal (og senere rettslig) behandling. Molo-saken som klageren omtaler i brevet til PFU, har si bakgrunn i en befaring foretatt av Kragerø bygningsråd, der også pressen med en journalist fra KV var til stede. KV har i sine omtaler av Ohnas sak med Kragerø kommune forholdt seg til offentlige, åpne kilder slik som brev mellom ulike offentlige instanser ( ) og referater fra møter i kommunale etater og rettsinstanser.»
Avisen mener den har fulgt «alminnelig praksis ved å referere fra de kommunale møtene og senere referat fra rettsprotokoll», og påpeker: «Dersom det skulle åpnes for innhenting av kommentarer fra enhver part som omtales i et offentlig behandlingsorgan, ville det være å innføre en helt ny praksis.»
Avisen anfører imidlertid: «Klager har derimot ønsket å komme med sin kommentar, og det har han selvsagt fått full anledning til på avisens Debatt-sider. Avisen har latt Ohna fritt få fremstille sine synspunkter og kritikk ved å publisere hans leserinnlegg, som har kommet så å si hver gang hans sak har vært omtalt.»
Hva angår den innklagede lederartikkelen, forklarer KV at den «tok opp et nylig inntruffet forhold», og at saken handlet om «behovet for rask handling i miljø-saker sett i lys av myndighetenes uttalte satsing på området». KV påpeker: «I en leder må det være redaktørens rett å benytte seg av de kilder og eksempler som finnes for å underbygge tematikken. At Ohna mener seg gjenkjent implisitt, vil i denne sammenheng være en rolle han deler med de øvrige omtalte eksemplene. Men det tør påstås at det klart fremgår av lederartikkelen at det ikke er hans sak som er hovedpoenget.»
Når det gjelder henvisningen til «Ohna-saken» i den påklagede nyhetsartikkelen, anfører avisen: «I den omtalte saken ble det henvist til at det ved andre tilfeller også har inntruffet endringer i landskapet som Kragerø kommune mener det ikke er gitt tillatelser til. Som eksempler er det i artikkelen henvist til Elefanten på Skåtøy og Ohna-saken. Ettersom Bernt Ohnas anliggender med Kragerø kommune flere ganger er omtalt i avisen, er denne forkorthets [sic.] skyld benevnt som Ohna-saken. Det mener vi det er dekning for ut fra antall artikler over lengre tid». Når det gjelder bruken av betegnelsen «miljøkriminalitet», begrunnes den med henvisning til kommunens synspunkt i sakene, samt at «eksemplene har fått rettslige avgjørelser imot seg» (dommene i «Ohna-saken» er vedlagt).
KV avviser påstandene om at avisen beskytter det offentlige, og anfører at avisen ikke har noen «agenda om verken å beskytte kommunen eller på noen måte skade» klageren eller hans sak. Avisen argumenterer også for dekningen av klagerens sak med henvisning til at saken har «allmenn interesse», «blant annet fordi Kragerø kommune er et svært attraktivt feriested med sterkt påtrykk fra utbyggingsinteresser».
Klager mener avisen ikke klarer «å ta faktum inn over seg», og anfører: «Mine saker er i faktum såre enkle, og lette å forstå. Hvis man da ikke har det utgangspunkt at offentlige personer aldri begår kort sagt idioti.»
Klageren gjentar sakens fakta, og opplyser også at kommunen utferdiget et forelegg mot ham som han ikke aksepterte, og at det da var «nødvendig å gå til rettssak». Når det gjelder kommunens politianmeldelse mot ham (for miljøkriminalitet), mener han den «var sendt politiet uten begrunnelse», og at «[p]olitiet valgte å løse saken med tidsoverskridelse». Han spør også hva miljøkriminaliteten skulle bestått i, og påpeker at spørsmålet «aldri [har dukket opp i journalistkjernene [sic]».
Klageren viser også til eldre artikler om saken hans, og han lurer på hvor KV har opplysningene sine fra. Han anfører at de publiserte opplysningene «på alle måter [er] feil», og mener KVs motiv «sannsynligvis» er «kildebeskyttelse» og et ønske om å støtte «opp om offentlig idioti».
Klageren presiserer at det er KVs «omgang med sakens fakta som påklages», ettersom dette, etter klagerens mening, medfører en «svært misvisende» dekning av saken. Han påpeker også: «Man kan blande reelle faktum på en slik måte at den totale fremstilling blir fullstendig uriktig og også innjurierende [sic].»
Kragerø Blad Vestmar (KV) tilbakeviser «at avisen på noen måte har interesse i å beskytte eller opptre som talsrør for kommunen, verken i denne saken eller generelt, eller for politi- og påtalemakt». Avisen påpeker også at dette «ville være i strid mot grunnprinsippet om avisens frie og uavhengige rolle». Avisen påpeker dessuten at den «har fulgt alminnelig praksis med referering fra kommunale møter og sakspapirer», og dessuten: «Det er ikke KVs oppgave å drive saksbehandling».
Avisen understreker også «at Ohna har fått full anledning til å komme med sine synspunkter», ettersom avisen «har trykket hans leserinnlegg, også når formen har vært noe avvikende fra den måten leserinnlegg vanligvis er formulert». KV mener derfor at avisen har «strukket tilsvarsretten lenger enn normalt i denne sammenheng».
Klager kom etter avsluttet tilsvarsrunde med ytterligere kommentarer til saken, hvor han igjen innvender at KV «har unnlatt å beskrive de enkle faktiske underliggende forhold» i saken. Klageren medgir at hans leserinnlegg er kommet på trykk, men anfører at avisen likevel gjennomgående har oversett innholdet i disse i de påfølgende oppslagene om saken. Klageren skriver: «Dette medfører stigmatisering og et totalt vrengbilde av meg.»
Kragerø Blad Vestmar (KV) har ikke hatt flere kommentarer etter dette.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en leder- og en nyhetsartikkel i Kragerø Blad Vestmar (KV) om en ulovlig utsprengning av et svaberg på Portør. I artiklene nevnes også andre, lignende saker. Én av sakene gjelder klageren, som også flere ganger tidligere er omtalt i forbindelse med en utbyggingstillatelse han og kommunen er uenig i. Han reagerer på at han «atter blir satt i sammenheng med ulovligheter» i KV, og mener avisen ikke har forstått fakta i saken. Han mener at omtalen er uriktig, krenkende og skader ham, og anfører at avisen synes å beskytte og støtte det offentlige, og dermed ikke utfører sitt samfunnsoppdrag.
Kragerø Blad Vestmar mener klagerens sak mot kommunen er av offentlig interesse, og hevder at avisen har fulgt alminnelig praksis ved å referere fra kommunale møter og rettsprotokoller i dekningen av saken. Avisen avviser at den beskytter det offentlige, og anfører at det også «ville være i strid mot grunnprinsippet om avisens frie og uavhengige rolle». Det påpekes dessuten at KV har latt klageren få komme til orde med sine synspunkter på avisens debattsider, og at slike har kommet omtrent hver gang saken har vært omtalt.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klagerens sak mot bygningsrådet i kommunen er omtalt i Kragerø Blad Vestmar flere ganger i løpet av de siste årene. Så langt utvalget kan se, er artiklene referater fra den kommunale og rettslige behandlingen av saken, og i tråd med hva som er vanlig journalistisk praksis på dette området. Videre merker utvalget seg at klageren også har fått komme til orde med sitt syn på saken gjennom flere leserinnlegg i etterkant av de publiserte artiklene.
Når det gjelder den påklagede nyhetsartikkelen, noterer utvalget seg at klagerens sak blir benyttet som eksempel for å belyse temaet den aktuelle saken reiser; mulig miljøkriminalitet som følge av ulovlig byggearbeid. Utvalget kan ikke se at avisen her formidler opplysninger den ikke har dekning for, og utvalget kan heller ikke se at klageren har dokumentert at opplysningene er feilaktige. Utvalget kan likevel forstå at klageren misliker å bli omtalt i tilknytning til denne nye byggesaken, men etter utvalgets mening ligger omtalen innenfor det presseetisk akseptable.
Slik utvalget ser det, måtte KV også være i sin fulle rett til å sette søkelys på temaet miljøkriminalitet og håndteringen av dette i lederartikkelen som er påklaget. Utvalget kan ikke se at klageren direkte omtales i lederen, selv om man kan innvende at henleggelsen av en anmeldelse mot ham indirekte blir nevnt. Etter utvalgets mening er denne omtalen uansett ikke av en slik art at den bryter med de presseetiske normene.
Kragerø Blad Vestmar har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 26. august 2008
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Siri Bjerke, Stig Inge Bjørnebye