Jon Watne mot Bergens Tidende
Bergens Tidende (BT) brakte 26. april 2004 en reportasje om et psykisk utviklingshemmet par som ønsket å gifte seg. Paret sto senere sentralt i en dokumentarfilm som ble gjenstand for bred omtale i en ny reportasje i BT i desember 2006. Våren 2007 ble parets ønske om giftemål på ny viet oppmerksomhet i BTs spalter, med en serie artikler og intervjuer, samt debattinnlegg. Det er kun de siste reportasjene som er grunnlag for klagen, ut fra PFU-vedtektenes klagefrist på tre måneder. Gjennomgående ble paret navngitt og avbildet.
Artikkelen 13. april 2007 har tittelen Bryllupsplanene ble stoppet. Av ingressen framgår det:
Maybritt og Kåre Morten har vært forlovet i fire år, og gledet seg til å feire
bryllup. Men nå har Fylkesmannen nektet dem å gifte seg.
Videre står det i brødteksten at Alt var klappet og klart for kjæresteparets bryllupsfest. Dette beskrives med at Bryllupet var planlagt til minste detalj. Vielsen skulle foregå i Korskirken 5. mai, Maybritt Stussdal Matre har funnet drømmebrudekjolen, bryllupssangen er skrevet og gjestelisten satt opp med 22 utvalgte gjester. Ifølge artikkelen skal paret også flytte inn til Maybritts mor og det konkluderes med at Mer praktisk kan det ikke bli.
Deretter fortelles det at grunnen til at Fylkesmannen sa nei var at Kåre Morten Watne i fremtiden kan komme til å trenge pleie som Maybritt ikke er i stand til å gi ham. Ifølge artikkelen er paret veldig skuffet og de har nå lyst til å bo sammen, for det har vi aldri gjort før.
Videre går det fram at Paret er sta og gir ikke opp etter første motbakke og at paret nå samler underskrifter for sin sak hver eneste dag. Det er ikke er vanskelig å finne sympatisører.
Avslutningsvis opplyser artikkelen at parets advokat har sendt en klage på avslaget til Fylkesmannen, som har full anledning til å trekke tilbake avslaget. Men hvis de velger å opprettholde sitt tidligere vedtak, vil saken bli sendt videre til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for å bli behandlet der, uttaler advokaten.
I en undersak med tittelen Avslaget kan omgjøres, er rådgiver Elisabeth Bru i Justis- og forvaltningsavdelingen hos Fylkesmannen intervjuet. Hun uttaler blant annet at Personer som er gjort umyndige må ha tillatelse fra verge eller hjelpeverge for å gifte seg, men hvis vergen sier nei, kan Fylkesmannen likevel gi slik tillatelse dersom man finner at argumentene for å nekte er usaklige eller grunnløse.
14. april (dagen etter) fulgte BT opp saken, under tittelen Byråden opprørt over bryllupsnekt. Av ingressen går det fram at det avlyste bryllupet har vakt sterke reaksjoner og at Fylkesmannen lover å gå grundig gjennom saken en gang til, og det skal skje raskt.
I brødteksten uttaler helsebyråd Trude Drevland at Jeg er trist og lei. Denne avgjørelsen virker nesten forhistorisk på meg. Hun mener også at Dette er ren kvinnediskriminering.
Også Tom Skauge, leder av Bergen lokallag av Norsk Forbund for Utviklingshemmete reagerer og mener det er uhørt at Fylkesmannen i sin begrunnelse skal ha lagt avgjørende vekt på at brudgommen i fremtiden kan komme til å få et større omsorgsbehov enn ektefellen er i stand til å imøtekomme. Han oppfordrer Fylkesmannen til å tenke nytt og omgjøre vedtaket så raskt som overhodet mulig.
Videre er lederen i Fylkesmannens Justis- og lovavdeling intervjuet, og han sier man er villig til å revurdere saken så fort man har fått inn en utfyllende klage fra parets advokat. Han understreker samtidig: Jeg kan på dette tidspunkt ikke love noen omgjøring av vedtaket. Avslutningsvis er Kåre Morten Watnes hjelpeverge, advokat Paal-Henrich Berle, kontaktet. Han hadde ingen kommentar til saken, fordi han var nyoppnevnt.
19. april får familien Watne publisert et debattinnlegg der de viser til reportasjene tidligere i uken, og sier at de hadde håpet at denne faktisk veldig triste saken kunne blitt holdt utenfor medienes søkelys. De føler at BT kun fremfører en side av saken og at dette ikke er familien Watnes versjon. Videre forklarer familien at Kåre Mortens mor er imot ekteskapet pga at hun er redd for at han skal miste den tryggheten for fremtiden som han har i dette velfungerende bofellesskapet.
Etter å ha gitt ytterligere uttrykk for sine betenkeligheter i saken, avsluttes familiens innlegg slik: Kan det være håp om at denne saken kan føres videre der den hører hjemme, nemlig hos Fylkesmannen i Hordaland, og ikke som underholdning i mediene?
26. april tok Bergens Tidende opp saken igjen, under tittelen Ber kongen om hjelp. Av artikkelen går det fram at det er Maybritts mor som har skrevet brev til kong Harald etter at vigselsmyndighetene ved Folkeregisteret sa nei til at paret skulle få gifte seg.
Ifølge avisen omgjorde Fylkesmannen sitt vedtak etter at Kåre Mortens hjelpeverge hadde uttalt at han ikke motsetter seg ekteskapet forutsatt godkjennelse fra Folkeregisteret. På bakgrunn av dette forberedte paret bryllupet. Når bryllupet nå nok en gang er stanset, forteller artikkelen at Nå blir det fest sponset av Se og Hør i stedet.
Moren til Maybritt forteller hun er innstilt på å gå videre med dette, helt til høyesterett om nødvendig for å få omgjort vedtaket. Avslutningsvis går det fram at paret har stor støtte; blant annet har en underskriftsaksjon på nettet skaffet 2000 underskrifter til støtte for bryllupet og paret selv har samlet inn flere hundre underskrifter for sin sak.
En undersak med tittelen Tilbake til Fylkesmannen gjør rede for at Vigselsmyndighetenes oppgave er å se til at de som gifter seg har den rette juridiske forståelse av hva et ekteskap innebærer. Parets advokat uttaler at beslutningen vil bli påklaget, mens Kåre Mortens hjelpeverge sier at han ikke er overrasket over avslaget og at han tar det til etterretning.
I reportasjen inngår også en kommentar fra BTs debattredaktør. Her framheves det at saken blottlegg nokre dilemma som handlar om korleis samfunnet ønskjer eller legg til rette for at to psykisk utviklingshemma skal få lov til å leve det livet dei fleste av oss lever.
Etter en referanse til HVPU-reformen og noe av tankegangen bak reformen, problematiseres det at Folk som aldri burde ha vore saman, gifter seg kvar dag, dei får ungar dei aldri burde hatt og etterlater rekninga til samfunnet.Avslutningsvis oppfordres paret til å flytte saman, men utan prest eller sorenskrivar til å vie dei. For det finst det ingen regel mot.
3. mai brakte BT en kort notis der det fragikk at Det blir fest uansett. Maybritts mor forteller at paret skal feires, men at det er usikkert om det blir noen avklaring i saken om giftermål innen den tid.
KLAGEN:
Klager er Kåre Mortens bror, som klager på avisens omtale av forholdet til det funksjonshemmede paret over flere år. Ifølge klageren har flere av artiklene kommet som en stor overraskelse på familien.
Deler av klagebrevet omhandler BT-artikler som faller utenfor PFU-klagefristen på tre måneder. Felles for alle artikler er imidlertid, ifølge klageren, at familien ikke har vært orientert på forhånd og at dekningen har vært ensidig. Klageren mener at May Britt sin mor bevisst har brukt BT som talerør for sine personlige grunner for å få disse to gift. Vi har følt oss fullstendig maktesløs ovenfor BT. Denne saken har ikke noe i media å gjøre.
Særlig var familien lamslått etter at BT brakte kommentarartikkelen der paret blir oppfordret til å flytte sammen. På toppen av dette er nå «Se og Hør» på banen og vi mildt sagt gruer oss til hva som kommer nå. Klageren mener det er BT som har ansvaret for denne utviklingen. Denne historien har kostet oss mange tårer og søvnløse netter og mesteparten av vår fritid bare på grunn av BT sin totalt ensidige innspill.
For øvrig spør klageren hvor er den undersøkende/kritiske journalistikken, og han finner det helt uforståelig og totalt uakseptabelt at BT har trykt reportasjene og bildene av vår psykisk utviklingshemmede bror/sønn.
Klageren viser ikke til konkrete punkter i Vær Varsom-plakaten, men mener det er helheten i artiklene og reportasjene som som faglig ikke holder mål, ikke det enkelte innlegg. Klageren har også markert i artiklene hva det er han reagerer spesielt på.
TILSVARSRUNDEN:
Bergens Tidende skriver i sitt tilsvar at avisen ikke har mottatt signaler fra Fylkesmannen om at vi har vært på ville veier i vår faktiske fremstilling av saken. Etter BTs oppfatning er dette en sak det er både legitimt og riktig å omtale offentlig. Avisen er uenig i klagerens påstand om at Kåre Morten Watne ikke forstår konsekvensene av å gifte seg. Etter avisens skjønn er det rimelig god grunn til å tro at de vet hva de vil og hva det innebærer.
Videre viser avisen til at man har intervjuet hjelpevergen til begge hovedpersonene. Når det gjelder hjelpevergen til Kåre Morten, sier avisen at Selv om han tar forbehold fordi han nylig er oppnevnt kommer han ikke med noen form for varsel som skulle gi oss grunn til å tro at vår fremstilling av saken er kritikkverdig. Avisen har også intervjuet moren til Kåre Morten Watne, men kom til at hennes uttalelser ikke egnet seg for publisering, både av hensyn til henne selv og av hensyn til sønnen. Avisen mener den samlet sett har benyttet de kilder som har noe å tilføre i denne saken og at dekningen har vært balansert og nøktern.
Avslutningsvis sier avisen at det kan reises spørsmål om man har overtrådt Vær Varsom-punkt 3.9, om å opptre hensynsfullt overfor kildene. Redaktøren konkluderer imidlertid med at Vi mener at vi ikke har omtalt saken på en spekulativ måte og at vi ikke har brukt virkemidler som med rimelighet kan vurderes som unødvendig nærgående og utleverende.
Klageren spør med hvilken rett avisen har brakt reportasjene, uten å ha kontaktet pårørende til å bestemme hva som er en offentlig sak eller ikke. Deretter viser klageren til sakens siste utvikling, og forteller at paret nå ikke ønsker å anke avslaget på giftemål, videre ber de om fred fra media! Og endelig ønsker Kåre Morten å fortsatt bo i Bofellesskapet . Avslutningsvis fastholder klageren at Bergens Tidende har fremstilt denne saken totalt ensidig og ikke latt varsellampene lyse for innspill fra annet hold.
Bergens Tidende har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en serie artikler og reportasjer i Bergens Tidende (BT), om et psykisk utviklingshemmet par som har fått avslag på søknad om å gifte seg. Klageren representerer den mannlige partnerens familie, og mener dekningen av saken har vært svært ensidig. Han reagerer særlig på at familien ikke er blitt kontaktet og orientert før artiklene kom på trykk, idet man ikke tror paret fullt ut har sett konsekvensene av å gifte seg.
Bergens Tidende avviser klagen, og viser til at avisen har brukt relevante kilder som i etterkant ikke har påpekt faktafeil. Etter avisens mening har det vært legitimt og riktig å omtale parets ønske om giftemål. BT er uenig i at de to ikke skulle ha forstått konsekvensene. For øvrig mener avisen å ha unngått nærgående og utleverende virkemidler.
Pressens Faglige Utvalg mener det var journalistisk naturlig for Bergens Tidende å følge opp over tid hvordan offentlige myndigheter forholdt seg til det utviklingshemmede parets ønske om å inngå ekteskap. Avisens dekning må etter utvalgets mening også ses i lys av den oppmerksomhet de to hadde fått gjennom dokumentarfilmen om dem. Utvalget viser også til Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, der det heter: Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at paret selv er gitt rikelig anledning til å komme med sine synspunkter på myndighetenes behandling av saken. Det samme gjelder for kvinnens mor. De som er skeptiske til at paret får gifte seg, har kommet til orde gjennom et leserinnlegg fra den ene partens familie. Ut fra dette kan ikke utvalget se at avisen har handlet presseetisk uakseptabelt.
Videre viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, der det blant annet heter: Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft.
Utvalget vil her mane pressen til varsomhet, hvis det er uklart om intervjuobjekter er i stand til å ivareta sine egne interesser. I det aktuelle tilfellet kan ikke utvalget se at BT har brutt med dette kravet. Tvert imot konstaterer utvalget at avisen, gjennom eksponeringen av de to og deres sak, har skapt et sterkt engasjement til deres fordel i lokalbefolkningen. Utvalget vil i den sammenheng også understreke viktigheten av at varsomhetsreglene på dette punkt ikke tolkes slik at enkeltindivider fratas muligheten til å uttale seg.
Bergens Tidende har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. oktober 2007
Odd Isungset,
Kirsti Nielsen, Sigrun Slapgard, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Trygve Wyller
??
??
??
??