Dagens Næringsliv (DN) publiserte i april 2022 flere artikler om utlånsvirksomhet som Finanstilsynet har sett på knyttet til Espen Aubert og hans selskaper.

Lørdag 23. april hadde DN et førstesideoppslag med følgende tekst lagt på et litt kornete bilde av Espen Aubert på vei inn i kontorlokalene i Oslo:
«En skatteunndrager, en bedrageritiltalt meglertopp og en avskiltet advokat. Espen Aubert hjelper folk bankene skyr: Gråmarkedsmilliardæren»
«Investor og milliardær Espen Aubert låner ut raske penger»

Tittelen inne i avisen var «Milliardæren og de ulovlige lånene».

En nettversjon av artikkelen ble publisert på DN.no fredag 22. april 2022.

I artikkelen het det blant annet:
«Før jul påla Finanstilsynet Espen Auberts selskaper å stanse all utlånsvirksomhet – tilsynet konkluderte i desember med at den var ulovlig. For å drive utlån trenger man nemlig konsesjon. Det har ikke Espen Aubert og selskapene hans.»

Espen Auberts syn på vedtaket kom også frem. I artikkelen sto det blant annet:
«– Vi har hatt en åpen dialog med Finanstilsynet om saken, har redegjort for de historiske engasjementene og tar deres konklusjon til etterretning selv om deres fortolkning av regelverket kan medføre at flere tusen norske bedrifter ikke driver i henhold til regelverket for finansieringsvirksomhet, skriver Espen Aubert i en epost.  (…)

– Konsekvensen er at det nå ikke vil være mulig å yte selgerkreditter, garantier, lån til selskaper, ansvarlige lån, aksjonærlån, konvertible lån som ikke er notert med mindre det bare ytes enkeltstående tilfeller eller er innenfor konsern. Det kan ramme finansieringsløsningene innen svært sentrale norske næringer, ifølge sentrale juridiske eksperter. Vi fattet dog allerede høsten 2021 vedtak i henhold til Finanstilsynets vurdering, noe som avslutter saken for vår del, skriver Aubert.»

Fredag 29. april 2022 fulgte DN opp med en ny artikkel i papiravisen med tittelen «Låner ut i gråmarkedet – har selv lån fra seks banker». Samme bilde av Aubert ble benyttet i oppslaget, og i ingressen her sto det:
«Espen Auberts selskaper har lånt ut over en halv milliard kroner i gråmarkedet. Selv har han og selskapene hans lånt penger og pantsatt eiendommer for totalt 782,5 millioner kroner.»

Nettversjonen av denne artikkelen ble publisert torsdag 28. april 2022.

For øvrig fulgte DN opp med en ny artikkel lørdag 30. april 2022 med tittelen «Mener Finanstilsynet har vært for strenge». Her kom det frem at Bahr-advokat Richard Sjøqvist mener «Finanstilsynets vedtak mot milliardær Espen Auberts lån i gråmarkedet bygger på en utilsiktet feil i lovverket». Denne artikkelen ble publisert på nett fredag 29. april 2022. [Denne er ikke innklaget, men omtalt i saksdokumentene, sekr. anm.]

KLAGEN:

Klager er omtalte Espen Aubert og hans Daimyo-selskaper som mener DN har brutt følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

• 3.2 – kildekritikk og opplysningskontroll
• 4.1 – saklighet og omtanke
• 4.4 – tittelbruk
• 4.12 – bildebruk

Klager opplyser at DN tok kontakt høsten 2021 da avisen «ønsket å skrive en sak om såkalte gråmarkedslån til privatpersoner og om hvordan slike lån finansierer kriminell virksomhet». Klager skriver: «I nesten seks måneder har Daimyo gjennomgått svært grundig med journalistene at det å stille garantier og lån til deleide virksomheter av en stor aktør som Daimyo og Daimyo Eiendom verken kan betegnes som ‘gråmarkedslån’, eller som lån mot privatmarkedet.»

Klager anfører: «Daimyo har ytt lån for totalt 396 millioner kroner de tre seneste årene hovedsakelig til prosjekter og selskaper der Daimyo har en vesentlig eierinteresse, men der eierandelen er 50% eller lavere. Lånene som er ytt er virksomhetsrelaterte lån som har vært avgjørende for å realisere prosjektene, helt i tråd med hva som er vanlig for en rekke andre norske konsern.»

Klager gir også et konkret eksempel: «Daimyo Eiendom identifiserer et bygg med leieinntekter Daimyo Eiendom ønsker å investere i. Daimyo Eiendom inngår et partnerskap med en medinvestor for å spre risiko og få tilgang på spesifikk kapasitet eller kompetanse. Medinvestoren setter som vilkår at partene har likt eierskap. Samtidig eier management-teamet 2%. Eierandelen til Daimyo Eiendom og medinvestoren blir dermed 49%. Daimyo stiller i denne sammenheng egenkapital, ansvarlig lån og en garanti til fordel for selskapet som delbelåner oppkjøpet i en ordinær bank. Verken det ansvarlige lånet eller garantien er noe gråmarkedslån. Det er heller ikke tale om lån eller garanti til privatpersoner. Lånet og garantien er ikke med på å finansiere kriminell virksomhet. Lånene er ledd i normal næringsvirksomhet.»

Slik klager ser det, handler det her om en «utilsiktet endring i Finansforetaksloven fra 2016», som tilsier «at man ikke utenom enkeltstående tilfeller kan yte lån eller avgi garantier til selskap med mindre man har dominerende innflytelse (mer enn 50% av stemmeberettigede aksjer eller på annen måte dominerende innflytelse) i selskapet». Klager skriver: «Det er ingen etablerte retningslinjer for hva unntaket om ‘enkeltstående tilfeller’ er. Hverken over hvor mange år, beløp eller antall lån. Da Daimyo ble oppmerksom på den utilsiktede lovendringen, avsluttet selskapet å yte finansieringsløsninger der Daimyo ikke har dominerende innflytelse.»

Klager opplyser at forholdene «ble forklart grundig til DNs journalister». Klager viser også til Bahr-advokat Richard Sjøqvist, som ble intervjuet av DN i en oppfølgende artikkel. Klager opplyser «at Sjøqvist har oppdrag for Daimyo-selskapene», og ifølge klager er Sjøqvists vurdering av saken følgende: «Daimyos utlån var virksomhetsrelaterte lån som ikke kan forveksles med såkalte gråmarkedslån som DN angivelig omtaler. De har intet med hverandre å gjøre.» For øvrig viser klager til at også Sjøqvist i intervjuet med DN var «tydelig på at vedtaket fra Finanstilsynet bygger på en utilsiktet feil i lovverket».

Ifølge klager har Finanstilsynet gjennomført kontroll med Daimyo og Daimyo Eiendom og konkludert med at «lån og sikkerheter gitt til virksomheter hvor Daimyo og Daimyo Eiendom eier under 50%, har gått over det Finanstilsynet fortolker som ‘enkeltstående og tilfeldig’». Klager opplyser: «En rekke av de sikkerhetene kontrollen gjelder er garantier Daimyo og Daimyo Eiendom har blitt avkrevd av norske banker. Det forhold der Daimyo og Daimyo Eiendom som en ansvarlig eier i eiendomsprosjekter med øvrige partnere, avga slike garantier i samsvar med etablert norsk bankpraksis, ble ikke vektlagt av Finanstilsynet.»

Slik klager ser det, har DN altså ikke dekning for fremstillingen av saken, og det avvises at det handler om gråmarkedslån.

Klager anfører: «Forsiden, tittelen og ingressen inneholder klare påstander om at jeg personlig har gitt ulovlige lån til en skatteunndrager, en avskiltet advokat og en bedrageritiltalt meglertopp.» Klager tilføyer at tittelen i første nettversjon dessuten inkluderte «en ransmann» på publiseringstidspunktet. Klager opplyser at dette ble fjernet senere på dagen, men: «Påstanden er likevel gjentatt i DN sin artikkel 29. april: ‘Blant pantsetterne er både en konkursgjenganger, en bedrageritiltalt megletopp, en avskiltet advokat og en ransmann – folk som ikke bare kan spasere inn og få lån i bankene’.»

Klager skriver: «I innledningen til historien skriver også DN: ‘Hvordan skaffer man seg penger til livets opphold når man står tiltalt i en av norgeshistoriens største bedrageritiltaler? Erik Egenæs søkte hjelp hos en gammel barndomsvenn fra Bergen, milliardær og investor Espen Aubert.’ Sett i sammenheng med forsiden, tittel og ingress, innebærer denne passusen en påstand om at jeg ga privat ulovlig lån til livsopphold for bedrageritiltalte Erik Egenæs fordi han angivelig var en barndomsvenn av meg. I oppslaget hevder altså DN at jeg bedriver en omfattende og systematisk virksomhet som finansierer ‘livets opphold’ og den kriminelle virksomheten til ‘en ransmann, en bedrageritiltalt meglertopp, en avskiltet advokat, en konkursgjenganger og en skatteunndrager’.»

Klager imøtegår fremstillingen: «Påstanden er ikke riktig og har ingen dekning i stoffet. Fakta er entydige og enkelt tilgjengelig i offentlige dokumenter og vi har i tillegg forklart fakta til DN ved en rekke anledninger: Daimyo har finansiert profesjonelle aktører som driver næringsvirksomhet, men hvor eierpostene er 50% eller mindre og ikke inngår i konsernet. Daimyo har ytt fire ikke-virksomhetsrelaterte lån med et totalt utlån på 43 millioner kroner, hvorav utestående er 15,5 millioner kroner. I Daimyo-sammenheng er dette små beløp. Av bokført balanse 31.12.2020 i konsernet hvor Daimyo og Daimyo Eiendom inngår, utgjør dette 1.3% og 0.5%. Daimyo-konsernet gjennomførte over 200 ordinære eiendomstransaksjoner i perioden, slik at låneomfanget er svært beskjedent sett i relasjon til antallet eiendomstransaksjoner. Vi har i lang tid i kommunikasjonen med DN dokumentert og påpekt at virksomheten til Daimyo verken faller inn under DNs definisjoner av gråmarkedslån eller er lån til privatpersoner[.]»

Klager skriver også: «Finanstilsynet har ført kontroll om jeg har gitt lån privat som er i strid med reglene, og konkludert med at jeg ikke har ytt ulovlige lån: Vedtak fra Finanstilsynet for Espen Aubert, datert 16.12.21. På tross av dette faktum fremsetter DN usanne påstander om at jeg er ‘gråmarkedsmilliardæren’ som lever av å gi ulovlige lån til livsopphold til kriminelle. Det foreligger derfor brudd på VVPs punkt 4.4 og punkt 3.2.»

Når det gjelder omtalen knyttet til Erik Egenæs, utdyper klager også mer om hvorfor den skal være feil: «DN’s oppslag gir også leseren det klare inntrykk av at jeg personlig har gitt lån til Erik Egenæs livsopphold etter at han ble bedrageritiltalt. Påstanden er gal av flere selvstendige grunner. Det er tale om et pant på to parkeringsplasser i en eiendoms-transaksjon som ble formidlet av en ekstern megler i forbindelse med et salg av en leilighet i et utviklingsprosjekt der Daimyo var eier. For det andre [er] det ikke riktig at ‘lånet’ ble gitt etter at Erik Egenæs ble bedrageritiltalt. Pantet ble etablert i forbindelse med leilighetssalget som skjedde før Erik Egenæs ble siktet. For det tredje er det ikke riktig at ‘lånet’ var hjelp til ‘livsopphold’ til Egenæs.»

Klager anfører også at det er feil at han skal ha lånt penger til Svein Erik Rogstad: «Det er ikke gitt noe lån. DN er gjort klar over forholdet og bakgrunnen for kravet er tilgjengelig i offentlige rettsdokumenter, som DN selv har lest.»

Også omtalen under mellomtittelen «En gyllen eiendomsgevinst» om Eirik Olesen, om leilighetsflipping og Geir Ole Reiakvam, og angivelig ulovlige lån til Anders Ivar Olsen, imøtegås av klager som «feil og udokumentert». Til sistnevnte tilføyer klager: «Dette er heller ikke et av lånene som Finanstilsynet har undersøkt, dermed kan det ikke konkluderes med at dette er ulovlig.» Det samme gjelder omtalen under mellomtittelen «Trøbbel i Telemark» om Ådne Tremyr: «DNs påstand er feil, udokumentert, og saken er heller ikke vurdert av Finanstilsynet. Det foreligger derfor brudd på VVPs punkt 4.4 og punkt 3.2.»

Slik klager ser det, «omskriver DN fakta for å vinkle saken negativt, unnlater å omtale sentrale deler av sitt faktagrunnlag og sjekker heller ikke godt nok sine fakta». Klager konkluderer: «Da både enkeltelementene er gale, og det samlede etterlatte inntrykket er at vi finansierer kriminell virksomhet med ulovlige lån til privatpersoner, så er det et brudd på VVP 4.4 og 3.2. DN har intet hold i påstandene, og det finnes ikke dekning i stoffet for å hevde at vi har gitt ulovlige lån til privatpersoner, for å ha finansiert virksomheten til en ransmann, og andre kriminelle aktører slik presentasjonen av stoffet hevder.»

Når det gjelder oppfølger-artikkelen 29. april, reagerer klager også på påstanden om «at Espen Aubert har lånt ut en halv milliard i gråmarkedet». Klager bemerker: «Altså i DNs benevnelse ulovlige l[ån] til privatpersoner. DN er vel innforstått med at det ikke er tilfelle, og at lånene og garantiene er gitt til selskaper hvor vi eier mindre enn 50% og hvor vi har et tett samarbeid med andre partnere om utviklingen av for eksempel en eiendom, et industrianlegg, eller et infrastrukturprosjekt.»

Videre anfører klager at tittel-påstanden om lån fra seks banker også er feil: «Espen Aubert som privatperson har ikke lån i seks banker og har heller ikke lånt ut penger i gråmarkedet. De eneste lånene jeg har gitt har vært for å hjelpe et par venner i en kort periode blant annet som følge av skilsmisse. Lånene har vært gitt rentefritt eller med en lav rentesats som er langt under markedsrente. Som nevnt har Finanstilsynet kontrollert og konkludert med at jeg som privatperson ikke har gitt lån som er i strid med regelverket, noe som er tydelig beskrevet i postjournalen til Finanstilsynet som DN har fått utlevert[.]»

Når det gjelder Daimyo, anfører klager at det er «et stort konsern og har finansiering til sine prosjekter fra en rekke banker, både lokale banker, nasjonale og internasjonale banker. Valg av bankforbindelse er relatert til prosjektet og dets tilhørighet. Lånene som er tatt opp i den enkelte bank er knyttet til de prosjektene som banken har finansiert. Overskriften tilsier at pengene lånes videre i gråmarkedet, noe DN ikke har dekning [for] i sitt stoff. Journalistene var klar over at det ikke stemmer, men valgte likevel å lage en sak der Espen Aubert personlig og Daimyo som selskap fremstilles som et selskap som driver utlån i gråmarkedet og beriker seg på dette. Selv om jeg har en større indirekte eierandel i Daimyo og Daimyo Eiendom så må det spesielt i en slik sak skilles der Finanstilsynet har konkludert med at undertegnede som privatperson ikke har opptrådd i strid med reglene for finansierings-virksomhet.»

Etter klagers mening blander DN altså «privatperson og selskaper på en måte som utelukkende må være gjort for å skape et inntrykk av en lyssky virksomhet».

Videre mener klager at DNs fremstilling gjennomgående bryter med VVP 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, og VVP 4.12, om aktsom bildebruk.

Klager skriver: «DN’s oppslag sett på bakgrunn av det underliggende fakta demonstrerer at avisen har vektlagt ønsket om dramaturgi og sensasjon i sin presentasjon av stoffet for å nå sine kommersielle mål på min bekostning. (…) Som bærende element i historien er også brukt et dramatisk paparazzi-bilde, hvor fotografen lå skjult i buskene utenfor hovedkontoret til Daimyo og tar et kornete bilde av meg. Bildet er et sterkt virkemiddel og signaliserer en virksomhet som er lukket, hvor man forsøker å skjule noe og driver helt i randsonen av straffeloven.»

Ifølge klager skal DN ha tilgang på ulike bilder av ham fra tidligere, «samt at DN har både fått tillatelse og oppmuntring om å bruke bilde av meg fra vår hjemmeside eller tidligere arkivsaker».

Klager anfører: «Jeg skjønner at DN ønsker å ta egne bilder til sine artikler, men her går de svært langt for å skape en unødvendig dramaturgi som styrker deres feilaktige hypotese om en virksomhet knyttet til kriminell virksomhet. Om de lå skjult i hekken eller brukte telelinse er ikke så relevant, men bildet ble tatt uten mitt samtykke. Det er et ubestridt fakta. Å samtidig innlede saken med en etter hvert kjent aktør som Egenæs, hvor journalistene skriver at vi finansierer hans livsopphold, gjør saken spektakulær, dog ikke basert på fakta.»

Slik klager ser det, har DN også gjennomgående brutt VVP 3.2, om kildebredde. Klager viser til at DN ikke har innhentet «fageksperter som kan belyse hvorfor garantier og lån til tilknyttede virksomheter er en normal del av norsk næringsliv». Klager skriver: «I stedet har de på generell basis kontaktet professor Jon Petter Rui ved Det juridiske fakultetet i Bergen som sier at ‘En kjent hvitvaskingsmodus er å ta opp lån og betale ned med utbytte fra en straffbar handling (…) Jo lenger inn i gråmarkedet man kommer, så er det ikke utlegg og tvangssalg lenger, men en torpedo som står på døren’.»

Klager opplyser å ha vært i kontakt med professoren, «som ikke visste hvem Daimyo var, eller kjente til saken rundt Finanstilsynets regelfortolkning». Klager skriver: «Han hadde uttalt seg generelt om kriminelle gråmarkedslån til privatpersoner. At uttalelsene til Rui står sentralt i sakene om vår virksomhet gir dermed en akademisk lenke og stor troverdighet på at Daimyo driver gråmarkedslån mot privatmarkedet i meget stort omfang. Og antagelsene om at lånene går til kriminell virksomhet blir styrket. Saken mangler fullstendig en kompetent kilde som kan belyse finansiering av nærstående selskaper som ikke er del av et konsern. Det intervjuet brakte DN først én uke etterpå, 30. april, da Bahr-advokat Richard Sjøqvist er sitert på at vedtaket fra Finanstilsynet bygger på en utilsiktet feil i lovverket. En feil som er på høring fra departementet og som trolig vil bli rettet i nær fremtid av myndighetene. Saken om regelendringene vier for øvrig DN ingen omtale og de blir forbigått i stillhet.»

Klager konkluderer: «Presentasjonen av saken, valget av intervjuobjekter, den dramatiske bildebruken og fraværet av nøkterne eksperter: Alt bygger opp et inntrykk av at Daimyo driver kriminell virksomhet i stort omfang.» «Vi mener ovennevnte redegjørelse er et tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at DN har brutt VVP 4.4, 4.1, 4.12 og 3.2.»

TILSVARSRUNDEN:

Dagens Næringsliv (DN) avviser brudd på god presseskikk og mener deres journalistikk er i tråd med pressens samfunnsrolle, jf. VVP 1.4 og 1.5. Etter DNs syn er det av «stor samfunnsmessig betydning å ettergå den uregulerte delen av lånemarkedet».

DN opplyser at arbeidet med artiklene startet i oktober 2021: «Da ble det kjent at den kjente pokerspilleren og tidligere modellen Aylar Lie hadde kjøpt en leilighet på Tjuvholmen for 34 millioner kroner. Det var svært spesielt siden Aylar Lie i 2020 hadde en skattelignet inntekt på kroner 190.000 (se vedlegg 1). De tinglyste dokumentene på eiendommen viste at hun både var blitt finansiert av MyBank og selskapet til bankens styreleder Espen Aubert, Daimyo Eiendom. I dekningen av saken kom det frem at Aubert ikke hadde opplyst resten av styret i banken, selv om kona hans var nær venninne av Lie. Han valgte kort tid senere å trekke seg som styreleder i banken.»

DN skriver videre: «For å kunne drive finansieringsvirksomhet stilles det krav om konsesjon fra Finanstilsynet. De Aubert-kontrollerte selskapene Daimyo og Daimyo Eiendom hverken har eller hadde konsesjon til å drive finansieringsvirksomhet selv om de hadde store utlån. DN laget en oversikt over alle eiendommer med registrerte pantedokumenter der enten Aubert, eller hans selskaper Daimyo og Daimyo Eiendom, hadde status som kreditor. Dette arbeidet førte til flere artikler, blant annet til publiseringen av den innklagede artikkelen ‘Milliardæren og de ulovlige lånene’.»

Når det gjelder klagers anførsler om det han omtaler som en «utilsiktet endring» i Finansforetaksloven, samt påstanden om at DNs artikler mangler en kompetent kilde, henviser DN til en uttalelse fra Finanstilsynet i oppfølgerartikkelen (av 30. april): «– Auberts uttalelse kan tyde på at han oppfatter at konsesjonsplikt for å yte finansiering og stille garanti er noe som er blitt innført ved Finanstilsynets vedtak overfor Aubert og hans selskaper høsten 2021. Faktum er at krav om tillatelse for å drive utlånsvirksomhet har vært nokså uendret siden finansierings-virksomhetsloven av 1976[.]»

DN anfører: «Klager står fritt til å mene at dagens lovverk ikke er adekvat. Det er like fullt klart at Finanstilsynet ikke deler klagers syn på hva som er tillatt i utlånsmarkedet uten konsesjon. Aubert spekulerer i sin klage på at et lovendringsforslag kan komme til å endre reglene i denne delen av finansmarkedet. DN kan ikke se at det reduserer behovet for undersøkende journalistikk på dette området. Tvert imot.»

DN skriver også: «Man kan etter dagens lovgivning gi lån som privatperson til en venn eller slektning, og da gjerne med pant og gjeldsbrev. Dette unntaket er ifølge Finanstilsynet ment som et ‘snevert unntak og der det er tale om leilighetsvis og tilfeldig utlån av overskuddslikviditet’, og av ‘svært begrenset karakter’. Lån som gis utenfor det regulerte bank- og finansmarkedet, er det DN beskriver som gråmarkedet. Dette er en alminnelig bruk av begrepet. Det er vanskelig å forstå hvorfor klager mener dette er feil.»

Ifølge DN fattet Finanstilsynet «i desember 2021 vedtak der tilsynet slo fast at Daimyo og Daimyo Eiendom drev ulovlig utlån og finansieringsvirksomhet. Selskapene ble pålagt å stanse utlånsvirksomheten (vedlegg 9).»

DN skriver videre: «Det kom frem at Auberts selskaper hadde lånt ut 651 millioner kroner de siste tre årene med opp mot 40 prosent rente. I tillegg var det stilt garantier for til sammen rundt 860 millioner kroner. I sine svar til Finanstilsynet, skilte Daimyo mellom ‘ikke-virksomhetsrelaterte investeringer’ og ‘virksomhetsrelaterte investeringer’, slik selskapet også skriver i sin PFU-klage. Daimyo skrev til tilsynet at de fleste lånene var ‘virksomhetsrelaterte investeringer’, og forklarte at dette var prosjekter der selskapet hadde stor økonomisk interesse selv om de ikke hadde en formell eierandel. Klager mente at disse lånene falt innenfor unntaket om konsernfinansiering. Finanstilsynet var ikke enig.»

Slik DN ser det, ble Finanstilsynets funn «grundig beskrevet i en egen DN-artikkel der også størrelsen på de ulike kategoriene lån ble redegjort for (se vedlegg 3). Som DN rapporterte slo Finanstilsynet fast at til sammen 651 millioner i utlån var ulovlige.»

DN siterer også fra tilsynets konklusjon om lånene gitt til «virksomhetsrelaterte investeringer»: «Det oversendte materialet viser at noen lån er gitt til foretak der Daimyo AS eller Daimyo Eiendom AS har eierandel mellom 5 og 50 prosent. Finanstilsynet merker seg videre at det er gitt lån til privatpersoner samt lån til foretak der Daimyo AS eller Daimyo Eiendom AS ikke har en eierandel i foretaket. Finanstilsynet kan ikke se at noen av disse lånene faller inn under unntaksbestemmelsen i finansforetaksloven. Det samme gjelder garantiene som er gitt».

DN oppsummerer: «Når Aubert gjentatte ganger forsøker å hevde i klagen at lånene DN har skrevet om er ‘ledd i normal næringsvirksomhet’ og at det ikke er gitt lån eller garantier til privatpersoner, så er det med andre ord et syn Finanstilsynet ikke delte da de gikk gjennom virksomheten. Finanstilsynets hovedkonklusjon var at omfanget av Daimyo-selskapenes utlånsvirksomhet var alt for stort til å falle inn under unntaksbestemmelsen for ‘enkeltstående tilfeller’ i Finansforetaksloven. Finanstilsynet slo fast at utlånene måtte opphøre.»

Om kildegrunnlaget skriver DN: «DN skaffet i arbeidet med Aubert og Daimyos utlån oversikt over dokumenter der MyBank hadde status som kreditor, og identifiserte på denne måten flere tilfeller der Aubert hadde overført utlån fra sitt eget selskap til banken, noe som ble omtalt i DN i midten av november i fjor.»

DN siterer også Finanstilsynet (vedlegg 8): «Finanstilsynet mener det er en alvorlig overtredelse at styreleder i en bank, gjennom sine nærstående foretak, driver utlånsvirksomhet parallelt med banken virksomhet og uten nødvendig konsesjon.»
«Ved å refinansiere lån gitt av Espen Aubert/hans nærstående selskaper har banken i praksis understøttet styreleders/hans nærstående selskapers ulovlige utlånsvirksomhet».

Slik DN ser det, «understøtter Finanstilsynets klare kritikk og konklusjoner DNs syn om at både Daimyo og MyBanks lånevirksomhet rettet mot vanskeligstilte lånekunder er av stor allmenn interesse og klart innenfor rammen av VVP 1.4 og 1.5. Finanstilsynet slår også fast at disse lånene til privatpersoner og bedrifter der Daimyo-selskapene ikke har stor eierandel er ulovlige. DN kan dermed ikke se at det foreligger brudd på VVP 4.4 i presentasjonen av saken.»

Etter DNs mening er det også dekning for bruken av begrepet «gråmarkedet».
DN skriver: «Ordet gråmarkedslån brukes normalt om lån som gis av private personer og selskaper som ikke har konsesjon i henhold til Finansforetaksloven. Slike lån kan være både lovlige og ulovlige. I den innklagede artikkelen redegjøres for hva som defineres som gråmarkedslån i en egen faktaboks (…) Som det fremgår av Finanstilsynets vedtak (se vedlegg 9) mener tilsynet at Aubert og hans selskaper har ytt lån uten nødvendig konsesjon til privatmarkedet, altså ulovlige gråmarkedslån. DN kan i dekningen av Daimyo-selskapenes utlånsvirksomhet ikke se at det foreligger brudd på VVP 3.2 eller VVP 4.4.»

Videre viser DN til vedlegg (se vedlegg 11, 13 og 15) og opplyser at det ble stilt «en lang rekke spørsmål om pantene og lånene». DN skriver: «Aubert har ikke svart på bakgrunnen for ett eneste av dem. DN har også ved flere anledninger invitert Aubert til intervju om saken, noe han har avslått. DN har med andre ord forsøkt å gjennomføre VVP 4.14 og ved det gjennomføre en bedre faktasjekk, men gjennomføringen av VVP 3.2 er blitt vanskeliggjort ved at Aubert ikke har svart på spørsmål. Gjennom andre undersøkelser har DN imidlertid avdekket at flere av personene som er omtalt i saken har lånt penger av Aubert eller er blitt finansiert av ham på andre måter. Noen av de omtalte personene bekrefter dette selv. Det er med andre ord feil når Aubert hevder at det ikke er gitt lån til private, noe Finanstilsynet også har slått fast (se over).»

DN tilføyer: «I de tilfellene der hverken Aubert eller pantsetteren har fortalt om bakgrunnen for pantet, står det tydelig i artikkelen. I disse tilfellene har ikke DN slått fast at det dreier seg om lån, men beskrevet for leseren eiendommen og pantsetterens bakgrunn (se vedlegg 4a og b). DN mener det har stor offentlig interesse at selskapet til en av landets rikeste har hatt pant i eiendommen til de omtalte personene.»

Når det gjelder omtalen av Erik Egenæs, viser DN til hva Egenæs uttalte i intervju til avisen: «Hadde man fått lån i bank under en pågående sak som dette, hadde vi ikke trengt å låne penger privat». DN skriver videre: «I intervjuet fortalte Egenæs at han har kjent Aubert siden de ‘var små, vi vokste opp i samme nabolag i Bergen’. Han fortalte at det ene pantet på fire millioner kroner dreide seg om salget av en parkeringsplass til Aubert, og at dette skulle tilbakeføres. Han forklarte ikke bakgrunnen for det andre pantet på 1,6 millioner kroner.»

Videre viser DN til at Aubert «fikk forelagt uttalelsene fra Egenæs før publisering, men hverken tilbakeviste eller korrigerte påstandene», og at: «Det er først i klagen til PFU at Aubert sier han ikke er barndomsvenn med Egenæs, og bekrefter at det dreier seg om pant på to parkeringsplasser.»

Hva gjelder omtalen av Svein Erik Rogstad, avviser DN at avisen skal ha påstått at klager har lånt penger til Rogstad: «I artikkelen har DN beskrevet den spesielle avtalen mellom Rogstad og Aubert, og hvordan Daimyo skulle hjelpe advokaten da huset hans ble lagt ut for tvangssalg. Opplysningene i avsnittet om Rogstad er blant annet hentet fra en tingrettsdom der avtalen blir beskrevet (se vedlegg 10). DN har også beskrevet at Auberts selskap fikk pant i eiendommen til en av Rogstads tidligere klienter som sikkerhet for avtalen.»

DN avviser også at avisen skal ha skrevet at Anders Ivar Olsen har fått ulovlig lån av klager: «I den innklagede artikkelen er det derimot beskrevet at det midt under politi-etterforskningen av Olsen dukket opp et 13 millioner kroner stort pant på Olsens eiendom med Auberts investeringsselskap som kreditor. Eiendommen ble senere tvangssolgt.»

DN tilføyer: «Klager har hittil latt være å svare på DNs spørsmål om pantet i Olsens eiendom. Det er først nå i klagen at Aubert bekrefter at han har gitt Olsen et lån.»

Hva gjelder omtalen knyttet til Eirik Olesen, viser DN til at avisen fant «at Daimyo har hatt fire pant i Olesens eiendommer», og: «Hverken Aubert eller Olesen svarte på DNs spørsmål om disse pantene. Hverken i dialogen med DN eller i PFU-klagen har Aubert beskrevet hva han mener er feil og udokumentert i artikkelen.»

Videre viser DN til at avsnittet om Geir Ole Reiakvam bygger på «opplysninger i eiendomsregistret og Reiakvams egen beskrivelse av hvorfor Daimyo hadde pant i eiendommen». DN skriver: «Han forklarer at Daimyo finansierte og eide eiendommen, mens Reiakvam skulle pusse den opp. Deretter skulle gevinsten deles. Aubert har ikke svart på DNs spørsmål om dette.» For DN er det for øvrig uklart hva som skulle være feil eller udokumentert.

Med hensyn til Ådne Tremyr, viser DN til at Tremyr «bekrefter selv at han har lånt penger av Daimyo», og at DN «har tilgang på et pantedokument der det står at pantet overføres fra Daimyo til MyBank». DN påpeker: «DN har ikke påstått at saken er vurdert av Finanstilsynet. Aubert har ikke besvart spørsmålene DN har sendt ham. Hva som er feil er uklart.»

Slik DN ser det, er det også dekning for tittelen der avisen skriver at Aubert låner ut penger i gråmarkedet, ettersom «Aubert må betraktes som den dominerende og kontrollerende eieren av Daimyo». Avisen tilføyer: «Allerede i ingressen står det at det dreier seg om Espen Auberts selskaper. Også Finanstilsynet slår fast at Espen Aubert er den kontrollerende personen når Daimyo-selskapene yter finansieringsbistand: (…) ‘Etter Finanstilsynets vurdering må Espen Aubert identifiseres med selskapene i Daimyo-konsernet siden han er kontrollerende aksjonær og daglig leder i Daimyo’ (se vedlegg 7).»

For øvrig gir DN klager rett i at «Finanstilsynet mener at lånene Espen Aubert har gitt som privatperson vurderes som innenfor finansforetakslovens unntak og ikke anses som ulovlige». DN fortsetter: «Disse lånene vil imidlertid kunne anses som gråmarkedslån siden de er gitt utenfor det regulerte markedet.»

Når det gjelder bildet av Espen Aubert, viser DN til at klager ble spurt om å stille opp på nye bilder i november 2021, og at avisen har gjentatt forespørselen flere ganger. DN opplyser: «De eneste bildene DN hadde av ham var fra en reportasje på fjernvarmeanlegget i Tromsø i 2019, der han hadde på seg vernehjelm og refleksvest med et annet selskaps logo. Aubert foreslo alternativt et oppstilt studiobilde på egen hjemmeside. Siden Aubert avslo fotoforespørslene, valgte DN å fotografere ham på vei inn i kontorene hans i Uranienborg Terrasse.»

Om hvordan bildet ble tatt, skriver DN: «Bildet ble tatt på offentlig sted, og fotografen har ikke forsøkt å skjule seg. Etter DNs syn var dette den minst private situasjonen avisen kunne velge. Espen Aubert er en offentlig person med formue på over én milliard kroner, og anslått til å være en av landets rikeste. I en sak som avdekker og beskriver kritikkverdige forhold ved hans virksomhet, mener DN det er innenfor rammen av presse-etikken å fotografere ham på vei inn på arbeidsplassen.»

DN avviser også at det var feil å trekke inn ransmannen i omtalen slik DN gjorde: «Da DN publiserte dokumentaren om Auberts utlån til folk med økonomiske problemer, reagerte Aubert kraftig på at ransmannen var nevnt. Etter DNs syn er ikke dette en feil. Avisen mener Auberts bistand er tilstrekkelig dokumentert med rettspapirer og pantedokumenter. Siden ransmannen ikke var den viktigste parten i avtalen, valgte DN for ordens skyld likevel å etterkomme Auberts ønske om at ordet ble fjernet fra innsalget.»

For øvrig opplyser DN at hverken «ransmannen» eller Aubert har ønsket å kommentere avtalen, og at Rogstad svarte med «ingen kommentar».

Etter DNs mening har avisen «gjennom hele prosessen etterstrebet stor kildebredde», noe som har vært utfordrende «siden få av de omtalte har ønsket å uttale seg».

DN skriver: «DN valgte også å la fageksperter uttale seg om gråmarkedet. I saken kommer det tydelig frem at professor Jon Petter Rui uttaler seg på generelt grunnlag. I samme sak ble direktør Erik Johansen i Finans Norge intervjuet om problematikken. Som nevnt over uttalte også Finanstilsynet seg om regelverket og hvordan det ble tolket. I svaret Aubert ga til DN dagen før publisering av dokumentaren opplyste han at han hadde snakket med sentrale juridiske eksperter om artikkelen. DN spurte hvem han hadde snakket med og fikk Bahr-advokat Richard Sjøqvists navn. Sjøqvist kom til orde i en større oppfølger (se vedlegg 5).»

For øvrig viser DN også til andre del av VVP 4.14, om at debatt, kritikk og nyhetsformidling ikke kan hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg. DN skriver: «DN vil peke på at Espen Aubert så å si ikke har svart på DNs spørsmål. Avisen har stilt en rekke konkrete spørsmål knyttet til de ulike sakene. Dette er blitt besvart med to helt generelle svar (vedlegg 11-16).»

DN avviser også at avisen har gitt en fremstilling som gir «inntrykk av at Daimyo driver kriminell virksomhet i stort omfang». Slik DN ser det, er artiklene nøkterne og faktabaserte, og omhandler forhold av stor allmenn interesse.

Klager viser til egen redegjørelse av Finanstilsynets vurdering (se klagen), og mener DNs lesere ikke blir «gjort oppmerksom på at tolkningen til Finanstilsynet står i kontrast til hva norske banker og sentrale eksperter har lagt til grunn, da DN ikke bringer inn andre fagpersoner før 30. april, én uke før den første saken sto på trykk».

Klager gjengir hva BAHR-advokat Richard Sjøqvist uttalte til DN: «Finanstilsynet har bedømt Daimyo etter den strengeste tolkningen av et regelverk som har utspilt sin rolle (…) Saken viser at vi behøver en ny og opplyst debatt her hjemme om hvorvidt man skal kreve konsesjon for ren utlånsvirksomhet overhodet, og i så fall hvilke unntaksbestemmelser man bør ha fra et slikt konsesjonskrav».

Samtidig påpeker klager: «Selv om vi kan være uenige i Finanstilsynets vurderinger om finansiering av profesjonelle aktører som driver næringsvirksomhet, så handler klagen ikke om det, men blant annet om at avisen gjentatte ganger skriver at jeg er ‘gråmarkeds-milliardæren’ som lever av å gi ulovlige lån til livsopphold til kriminelle. Finanstilsynet har ført kontroll om jeg har gitt lån privat som er i strid med reglene, og konkludert med at jeg ikke har ytt ulovlige lån: ‘Finanstilsynet har etter en konkret vurdering funnet a[t] de private lånene gitt av Espen Aubert faller inn under finansforetakslovens unntak i § 2-1 tredje ledd bokstav f) om lån i enkeltstående tilfeller og dermed ikke er å anse som konsesjonspliktig finansieringsvirksomhet’.»

Slik klager ser det, kan verken Aubert personlig eller virksomheten Daimyo «falle under benevnelse utsteder av gråmarkedslån». Klager skriver: «Fakta er at vedtaket fra Finanstilsynet som avisen viser til i vedlegg 13 ikke nevner ordet gråmarkedet en eneste gang. Søker man på Finanstilsynet.no, så gir ikke gråmarkedet, eller gråmarkedslån noen treff. (…) Bruken av ordet gråmarkedslån og gråmarkedsmilliardær står helt sentralt i klagen og i drøftingen av samtlige påklagede punkter siden ordet er stigmatiserende av natur og er fjernt fra det omfattende profesjonelle virksomhet våre selskaper driver.»

Etter klagers mening har DN ikke argumentert for «hvordan de på forsiden, i tittelen og i ingressen inkluderte klare påstander om at [klager] personlig har gitt ulovlige lån til en skatteunndrager, en avskiltet advokat og en bedrageritiltalt meglertopp». Klager fastholder derfor at det ikke er dekning for det publiserte.

Videre imøtegår klager DNs anførsel om at avisen ikke har påstått at Aubert har lånt penger til Svein Erik Rogstad eller gitt Anders Ivar Olsen ulovlig lån. Klager skriver: «Leser man sakene så står det at jeg personlig bidrar til ‘livets opphold’ og låner penger til den kriminelle virksomheten til ‘en ransmann, en bedrageritiltalt meglertopp, en avskiltet advokat, en konkursgjenganger og en skatteunndrager’. Det etterlatte inntrykket etter en rekke saker med samme innhold blir forsterket.»

Klager fastholder at omtalen er feilaktig: «DN’s oppslag gir leseren det klare inntrykk av at jeg personlig har gitt et ulovlig gråmarkedslån til Erik Egenæs’ livsopphold. (…) Påstanden er åpenbart feil. (…) Leseren ledes til å tro at jeg personlig har gitt Rogstad et ulovlig gråmarkedslån, noe som ikke er tilfelle. (…) Når det gjelder den omtalte ransmannen har jeg aldri møtt ham, snakket med ham, eller hatt annen korrespondanse med vedkommende. Det vet også DN utmerket godt, men velger likevel å villede leserne til å tro at jeg har gitt et ulovlig gråmarkedslån til ‘en ransmann’ og en ‘avskiltet advokat’. Tilsvaret til DN gir ingen ekstra holdepunkter til påstandene.» Det samme gjelder også påstandene i tilknytning til de andre omtalte personene.

Videre fastholder klager at DN ikke har dekning for påstanden i tittelen om at «Espen Aubert låner ut i gråmarkedet – har selv lån fra seks banker». Klager anfører: «Det er feil. Espen Aubert som privatperson har ikke lån i seks banker og har heller ikke lånt ut penger i gråmarkedet.»

Når det gjelder bildet, etterlyser klager kommentar fra DN angående «dramaturgien i bildet». Slik klager ser det, signaliserer bildet «en virksomhet som er lukket, hvor man forsøker å skjule noe og driver helt i randsonen av straffeloven».

Etter klagers mening holder det ikke at det han anser som «motstemmen til Finanstilsynet» kom på trykk «én uke etter at hovedsaken ble publisert og hundretusenvis av næringslivslesere hadde fått inntrykket av saken befestet». Klager anfører: «I kildene til saken, var det ingen som utfordret påstandene til avisen, og ingen av dem uttalte seg om Daimyo og den spesifikke situasjonen. De ser ut som å være hentet inn for å gi generell troverdighet til DN-saken, og ikke for å opplyse saken for leserne. Da jeg ringte én av kildene, så visste han ikke noe om Daimyo, eller om saken spesielt, noe vi har utdypet i klagen.»

Klager er også uenig når DN hevder publiseringene er nøkterne og faktabaserte. Klager mener derimot både enkeltartiklene og totaliteten innebærer brudd på VVP 4.1 og 4.12, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, samt aktsomhet ved bruk av bilder. Klager konkluderer: «Vi mener DNs tilsvar befester grunnlaget for å konkludere med at avisen har brutt VVP 4.4,4.1,4.12 og 3.2.»

Dagens Næringsliv (DN) mener klager anfører påstander om feil og at forhold ikke er dokumentert, men uten at dette begrunnes. DN skriver: «Ved en rekke anledninger kommer han også med feilaktige gjengivelser og tolkninger av DNs artikler.»

Etter DNs mening hevder klager «at Finanstilsynet har sin helt særegne tolkning av regler og lovverk tilsynet selv er satt til å håndheve». DN anfører: «DN kjenner seg ikke igjen Espen Auberts syn. Likevel valgte DN å slippe til advokat Richard Sjøqvist i en egen artikkel, en advokat Espen Aubert selv har hyret inn. Korrespondansen mellom Aubert og avisen, viser også tydelig at DN har vært opptatt av å gi plass til andre tolkninger enn Finanstilsynets (vedlegg 18). Sjøqvists syn er gjengitt i oppfølger 30. april (vedlegg 5 i tilsvaret). DN minner for øvrig om at Finanstilsynet etter sine undersøkelser slo fast at Daimyo-selskapene, som Espen Aubert kontrollerer, hadde gitt ulovlige lån på 651 millioner de tre siste årene.»

Videre påpeker DN hva som er omtalt, og hvorfor klager må tåle vinklingen på hans person: «DN har gjengitt konklusjonene fra Finanstilsynet, og samtidig undersøkt hvorfor Auberts selskaper har hatt pant i eiendommene til personer med store økonomiske problemer og/eller kriminelle. Det store flertallet av lånene Espen Aubert har gitt er blitt utbetalt fra Daimyo-selskapene. Daimyo-selskapene er fullt ut kontrollert av Aubert, der han personlig eier 65,5 prosent, og selv er daglig leder. Hans far er største minoritetsaksjonær. Daimyo kan ikke sammenlignes med et børsnotert selskap der eierinteressene kan være helt annerledes enn ledelsens. I næringslivsjournalistikken er det en etablert og mangeårig praksis i å identifisere et selskap med kontrollerende eier. Når for eksempel Petter Stordalen og familiens investeringsselskap kjøper et nytt hotell, er vinkelen ‘Petter Stordalen kjøper nytt hotell’ – ikke ‘Strawberry kjøper nytt hotell’. (…) DN vil også minne om at det beskrives presist i den innklagede artikkelen hvilket Aubert-selskap som har lånt ut penger eller hatt pant i de ulike eiendommene som omtales.»

DN fastholder også at det er dekning for å omtale finansieringsvirksomheten som «gråmarkedslån». DN viser til definisjonen av ordet «gråmarked»: «I Språkrådets ordbok står det: ‘uregulert marked, særlig for lån’. Dette er en normal språklig forståelse av gråmarkedslån. Dette innebærer altså lån som er gitt utenfor det regulerte finans- og bankmarkedet som er under tilsyn av Finanstilsynet. Det er med andre ord full dekning for å bruke denne beskrivelsen av både Daimyos utlånsvirksomhet og paret med lån han har gitt til venner. Som tidligere nevnt har Finanstilsynets slått fast at Auberts selskaper har gitt ulovlige lån utenfor det regulerte markedet, altså ulovlige gråmarkedslån.»

For øvrig avviser DN at avisen har kommet med «klare påstander» om at Aubert «personlig har gitt ulovlige lån til en skatteunndrager, en avskiltet advokat og en bedrageritiltalt». DN skriver: «Formuleringene er nøye vurdert. Tittelen ‘Milliardæren og de ulovlige lånene’ peker på Finanstilsynets vedtak om at Auberts egne selskaper har gitt ulovlige lån. I ingressen står det at milliardær Espen Aubert ‘hjelper folk bankene skyr’. DN har brukt ordet ‘hjelper’ som samlebetegnelse fordi det i artikkelen varierer om avisen kan slå fast om det i hvert enkelt tilfelle dreier seg om et pant som er sikkerhet for et lån, eller om det handler om en annen form for finansiell bistand.»

Videre anfører DN om kildegrunnlaget: «DNs artikler bygger hovedsakelig på to faktagrunnlag: Finanstilsynets vedtak og DNs egne undersøkelser rundt Daimyos pantedokumenter. Når noen pantsetter eiendeler skjer det normalt som en motytelse for finansiering, garantier eller andre forpliktelser. I tilfellene der hverken Aubert eller den involverte har svart på DNs spørsmål, har heller ikke avisen slått fast at det er et lån som er bakgrunnen for pantet. DN minner om at en av Finanstilsynets hovedkonklusjoner var at Auberts utlånsvirksomhet var for omfattende og derfor ulovlig. Et enkeltlån behøver derfor ikke være definert som ulovlig i seg selv. DN har heller ikke vurdert om et enkeltlån er ulovlig.»

DN mener samtidig at kildematerialet som ligger til grunn er omfattende. Det vises til «vedtak fra Finanstilsynet, pantedokumenter, dommer, intervjuer med de involverte, og intervjuer med eksperter som uttaler seg generelt om gråmarkedet». DN tilføyer: «Igjen vil DN peke på at Espen Aubert så å si ikke har svart på DNs spørsmål overhodet.»

For øvrig anfører DN at klager «står fritt til å mene hva han vil om dramaturgien i bildet, og at vi heller burde valgt det oppstilte studiobildet på egen hjemmeside». DN fastholder imidlertid at «fotograferingen er innenfor rammene av presseetikken», og at avisen selv må «bestemme over redigeringen og presentasjonen av redaksjonelt materiale».

Slik DN ser det, har avisen «jobbet grundig med sakene og belyst problematikken med et bredt kildegrunnlag». Klager har også fått gjentatte muligheter til å svare på spørsmål, eller imøtegå opplysningene og påstandene i saken, skriver DN: «Dette har han ikke valgt å gjøre, før i PFU-klagen et halvt år etter publisering. Aubert har heller ikke benyttet sin mulighet for tilsvar, jfr VVP 4.15. DN kan ikke se at det er påvist brudd på Vær Varsom-plakatens krav til kildebredde eller samtidig imøtegåelse. Avisen kan heller ikke se at det foreligger brudd på kravene i VVP 4.4, 4.1 eller 4.12. DN har ikke brutt god presseskikk.»

Dagens Næringsliv brøt ikke god presseskikk

Daimyo-eier Espen Aubert mente Dagens Næringsliv ikke hadde dekning for sin omtale av at han har gitt gråmarkedslån som Finanstilsynet har slått ned på, men fikk ikke medhold av Pressens Faglige Utvalg (PFU). Utvalget konkluderte med at DN hadde underbygget fremstillingen tilstrekkelig gjennom det som kom frem av Finanstilsynets vedtak. Utvalget anførte også at Aubert måtte akseptere personfokuset, selv om saken omhandlet hans Daimyo-selskaper, gitt den ledende rollen han har i selskapene.

Dagens Næringsliv (DN) omtalte i april 2022 utlånsvirksomhet til investor og milliardær Espen Aubert og hans Daimyo-selskaper. Titlene på artiklene var «Milliardæren og de ulovlige lånene» og «Låner ut i gråmarkedet – har selv lån fra seks banker».

Klager:
Espen Aubert mente DN ikke hadde dekning for sin fremstilling, og avviste at det handlet om gråmarkedslån. Slik klager så det, blandet DN sammen privatperson og selskaper, og ga inntrykk av at han finansierer kriminell virksomhet. Klager viste til at Finanstilsynet ikke har konkludert med at han har gitt lån privat som er i strid med reglene. Etter klagers mening utelot og omskrev DN fakta for å vinkle saken negativt. Videre etterlyste klager både bedre opplysningskontroll og motstemmer til DNs fremstilling. Klager reagerte også på at DN benyttet et kornete bilde av ham som var tatt uten hans samtykke, og mente det var brukt for å skape inntrykk av en lukket virksomhet som forsøker å skjule noe.

Mediet:
Dagens Næringsliv mente omtalen var nøktern og faktabasert, og bygget på et bredt kildegrunnlag, deriblant pantedokumenter, vedtak fra Finanstilsynet og fageksperter som uttalte seg. DN viste til at klager fikk god anledning til å imøtegå og kommentere det publiserte, men at han avslo intervju. Ettersom Aubert er dominerende eier av Daimyo, anførte DN at avisen måtte kunne vinkle på at han har lånt ut penger i gråmarkedet, selv om det handlet om hans selskaper. For øvrig viste DN til at det publiserte bildet ble tatt på offentlig sted, og at fotografen aldri forsøkte å skjule seg.

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det er opp til mediet å velge vinkling, og at journalistikken også må kunne ta i bruk dramaturgiske virkemidler i formidlingen. Dette må imidlertid ikke gå på bekostning av etterretteligheten; mediet må ha dekning for det som presenteres.

Saklig omtale med et tilstrekkelig kildegrunnlag
Etter utvalgets mening har DN innfridd kravet i Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2 om å kontrollere opplysninger og tilstrebe kildebredde. PFU kan ikke se at det er fremlagt dokumentasjon som tilbakeviser DNs fremstilling. DN har derimot lagt frem konkret dokumentasjon, som Finanstilsynets vedtak og rettsdokumenter. PFU merker seg at DN også har forsøkt å få de omtalte i tale. Videre har DN gjengitt svarene klager ga, deriblant hans innsigelser knyttet til Finanstilsynets vedtak og vurderinger. PFU mener dette underbygger at DN også har forsøkt å balansere fremstillingen så langt det lot seg gjøre, og at publiseringene heller ikke strider mot kravet til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, jf. VVP 4.1.

Dekning for titler og ingress
PFU ser at DNs publiseringer er hardt vinklet, og forstår at måten DN har brukt begrepet «gråmarkedet» på, blant annet i sammensetningen «Gråmarkedsmilliardæren», oppleves rammende for klager. Samtidig ser utvalget at det går frem av publiseringene hva betegnelsen «gråmarkedet» er ment å henvise til; det handler om finansiering og utlån som skjer utenfor det regulerte markedet. Det går også frem hvordan klager har bygget opp sin virksomhet. I DNs publiseringer vises det videre til at Finanstilsynet har konkludert med at utlånsvirksomhet i klagers selskaper var ulovlig, og at de ikke har hatt konsesjon for å drive med utlån. Selv om tittelbruken kan fremstå noe upresis idet den kan gi rom for ulike tolkninger, kommer utvalget etter en samlet vurdering til at DN har tilstrekkelig dekning for den publiserte tittelen om ulovlige lån, og bruken av betegnelsen «gråmarkedet», jf. VVP 4.4.

PFU mener også ingress-påstanden om at klager har hjulpet folk bankene skyr, er tilstrekkelig underbygget.

Fokus på selskapets eier
Når det gjelder tittelen om at klager låner ut i gråmarkedet, og selv har lån fra seks banker, ser utvalget at tittelen – særlig i nettutgaven – isolert sett kan gi inntrykk av at det handler om klager som privatperson. Samtidig peker ingressen på at det er klagers selskaper som har lånt ut penger. Det går også tydelig frem av brødteksten at det handler om klagers virksomheter. PFU kan forstå at klager misliker søkelyset på hans person. Utvalget mener likevel han må akseptere personfokuset og tåle å bli identifisert med omtalte selskaper i lys av rollen han har i dem. Som utvalget har påpekt tidligere, må det dessuten være rom for en viss spissing og forenkling i journalistikken.

Akseptabel bildebruk
PFU kan også forstå at klager opplever det publiserte oppslagsbildet noe dramatisk. Samtidig konstaterer PFU at motivet fremstår nøytralt. Utvalget noterer seg at bildet er tatt ute i offentlighet, og at det ble gjort etter at klager avslo DNs invitasjoner om å ta nye bilder. Ut fra korrespondansen som er forelagt PFU, ser utvalget at DN dessuten orienterte klager om at det var tatt bilder av ham, og at disse ville bli publisert, hvis han ikke ønsket å stille opp på nye. PFU kommer derfor til at DN har opptrådt tilstrekkelig aktsomt, jf. VVP 4.12, og at avisen måtte kunne publisere det aktuelle bildet.

Dagens Næringsliv har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 1. mars 2023

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Melissa Jocelyn Lesamana