Odd Kalsnes mot Nordlys

» En 37 år gammel kvinne ble kraftig rundjult av sin fire år eldre samboer i et sjalusidrama på campingplassen i Tromsdalen natt til søndag. »

I brødteksten sto følgende:

» ? Kvinnen tørnet inn i resepsjonen i går formiddag med stygge tegn på å være mishandlet, forteller resepsjonsvakt (YY)(17) til Nordlys.

Det var i resepsjonen at politiet ble alarmert ca. klokken 10.45 søndag morges.

– Kvinnen hadde stygge blåmerker på halsen etter kvelertak og var ellers kraftig forslått. Mannen hadde også revet hår av hodet hennes, sier (YY).

Samboerparet som er bosatt i Karlsøy, var på tromsøtur og hadde forhåndsbestilt hytte på campingplassen i Tromsdalen. Lørdag kveld var de på byen. Opptakten til voldsutøvelsen skjedde på et utested der mannen var misfornøyd med at hans venninne ikke ofret ham tilstrekkelig oppmerksomhet, men i stedet førte en lengre samtale med en utenlandsk gjest.

Etter at de hadde tatt drosje tilbake til campingvogna utviklet krangelen seg til et skikkelig håndgemeng. Kvinnen har forklart at mannen også kom med drapstrusler.

Først utpå formiddagen dagen etter greide kvinnen å ta seg ut av hytta og ta seg til resepsjonen.

Politiet rykket ut straks etter at de var blitt varslet. Mens de beveget seg mot campinghytta, så mannen sitt snitt til å hive seg i bilen og kjøre av sted. I resepsjonen hev han inn sengetøy og nøkkel, før han igjen satte seg i bilen og forsøkte å kjøre videre. Han ble imidlertid stanset av politiet like utenfor porten.

Operasjonsleder Arild Falck Johansen ved Tromsø politistasjon forteller til Nordlys at blodprøve ikke viste tegn til alkoholpåvirkning etter arrestasjonen.

Etter det Nordlys erfarer er det ikke første gang at det har skjedd vold i forholdet mellom de to samboerne. Mannen har også dom for mishandling av kvinnen.

Kvinnen ble brakt til legevakten, der det i tillegg til at hun ble behandlet for voldsskadene, ble foretatt fotodokumentasjon av skadene. Politiet gjennomførte i går formiddag grundig kartlegging av spor i hytta. Den 41 år gamle mannen ble satt i arrest, men han var ennå ikke avhørt da Nordlys hadde kontakt med politiet i går ettermiddag. Også kvinnen hadde bedt om å slippe å forklare seg i går.

Oppslaget var illustrert med et bilde av resepsjonsvakten på campingplassen, og bildeteksten var: » KVELERTAK I hytte nummer fem, bakerst i bildet, skjedde mishandlingen natt til søndag. – Kvinnen hadde merker på halsen etter kvelertak, og hadde mistet hår under slagsmålet, forteller resepsjonsvakt (YY). »

KLAGE A:
Klager A , den mistenkte i voldssaken, mener reportasjen bryter med god presseskikk. For det første anfører han at oppslaget inneholder » en rekke faktafeil «. Han viser til at » kvinnen hadde ikke merker etter kvelertak fordi det aldri er eller var tatt kvelertak på henne. Kvinnen var ikke kraftig forslått, kun 2 mindre blåmerker etter det man kaller et par ørefiker. Det er ikke fremsatt drapstrusler ovenfor noen. Jeg forsøkte ikke å stikke av. Det ble ikke tatt blodprøve av meg og heller ikke registrert promille. Jeg er ikke tidligere dømt for vold og/eller mishandling av denne kvinnen eller noen andre «, skriver klageren.

For det andre hevder klageren at reportasjen forhåndsdømmer og identifiserer ham, og viser til at han har måttet flytte fra sitt hjem «grunnet gjenkjennelse. » Han skriver i denne sammenheng at: » Denne, nesten helsides artikkel har nå ført til at jeg er forhåndsdømt av politiet. Den har også ført til at i og med det minimale befolkningsgrunnlaget i hele Karlsøy Kommune (2700 mennesker i hele kommunen), så visste alle i vår hjembygd momentant hvem dette dreide seg om allerede samme dag som artikkelen sto på trykk [?] Til og med folk i Tromsø har kommentert dette og forstått at det var meg og min samboer det dreide seg om. »

Han avslutter klagen med å stille følgende tre spørsmål:
» Hvordan kan journalisten så bastant beskrive en hendelse som ikke er journalført hos politiet? Hvordan kan han så til de grader beskrive oss, tid og sted når han vet hva det vil si å bo på landet i en bitteliten kommune der alle kjenner alle? Hvordan kan han skrive at jeg er tidligere dømt for vold når jeg ikke er det? »

KLAGE B:
Klager B , offeret i voldssaken, mener også reportasjen bryter med god presseskikk. For det første anfører hun at oppslaget er overdimensjonert. Hun viser til at » [e]n slik hendelse vil normalt sett ikke medføre annet enn en minimal notis i avisen, da slike hendelser nok foregår såpass ofte at hvis alle disse skulle slås opp i en slik størrelse som denne, ville avisen bestå av lite annet. Oppslaget er trykket over nesten en hel avisside, med bilde av hytten vi bodde i, samt at det er innrammet og i grå farge, noe som gjør at den er meget lett synlig. »

For det andre klager hun på å ha blitt identifisert. » Det jeg reagerer mest på er alle detaljene om oss, kombinasjonen av alder og hvor vi kommer fra gjør at vi er lett gjenkjennelige, da vi bor på et lite sted. [?] Dette vanskeliggjør min livssituasjon, da jeg føler at «alle» ser på meg og tenker sitt. Det er en stor belastning for meg.»

For det tredje mener hun reportasjen inneholder opplysninger som ikke er av offentlig interesse. Hun trekker blant annet frem at «den antatte foranledningen for det som skjedde på hytten» er nevnt i oppslaget. «Jeg vet ikke hvor disse opplysningene kommer fra» , skriver klageren, «men uansett kan jeg ikke skjønne hva allmennheten skulle ha av interesse og behov for å vite om hva som eventuelt lå bak det hele. Hun legger til at det » [i] overskriften står at min samboer var sjalu, noe jeg heller ikke kan forstå hvor journalisten har hentet. Det kan være at jeg har uttalt ting i den sjokktilstand jeg var i, og etter hva jeg forstår skal man være forsiktig med å benytte seg av noe et offer for vold uttaler like etter en slik opplevelse. »

For det fjerde klages det på at reportasjen inneholder en rekke feilaktige faktiske opplysninger. Klageren skriver som eksempel » at min samboer har fått dom for å ha mishandlet meg. Dette er ikke riktig. Hendelsen omtales også som en håndgemeng og som et slagsmål, noe som er en feil måte å beskrive den på. [?] En annen feil opplysning er at han hadde tatt kvelertak på meg. Jeg hadde blåmerker på haken, ikke på halsen. »

Avslutningsvis skriver klageren at for henne » virker det som et overfladisk hastverkarbeid, uten tanke for å utvise forsiktighet og diskresjon, samt forhåndsdømming og konstatering uten å kunne vite nøyaktig hva som var fakta. Det er alltid en grense for hva allmennheten behøver å vite i slike saker. »

TILSVARSRUNDEN:
Nordlys avviser klagene og understreker at » slik vold er et alvorlig samfunnsproblem og at det er avisens plikt å sette fokus på slike tilfeller. »

Avisen skriver videre at «[o]pplysningene i vår artikkel er i det alt vesentlige korrekte. Det er selvsagt ikke riktig, slik (klager A) påstår, at saken ikke er journalført hos politiet. I journalen er saken omtalt som «legemsbeskadigelse» og «vold mot samboer». Saken er for øyeblikket til vurdering hos jurist. »

» Problemet i denne saken, som i mange lignende, » fortsetter avisen, » er at kvinnen i etterkant, trekker seg. Hun har ikke levert noen formell anmeldelse og har heller ikke villet la seg avhøre av politiet om forholdet.

Nordlys? omtale av saken baserer seg, som det fremgår av artikkelen, på samtaler med operasjonsleder Arvid Falck Johansen ved Tromsø politistasjon og resepsjonsvakt (YY)som var på vakt da kvinnen søkte tilflukt i resepsjonen.

Det er i hovedsak hennes observasjoner som ligger til grunn for opplysningen om at kvinnen hadde stygge blåmerker, merker på halsen etter kvelertak og at hun også var blitt kraftig lugget. »

Vedrørende spørsmålet om identifisering, skriver avisen at » Nordlys hadde detaljert informasjon om hvor paret er hjemmehørende, men valgte likevel å unnlate å gå lenger enn til å navngi kommunen. » Avisen påstår at når klageren anfører at han ble identifisert, skyldes dette » kunnskap om samboerparet som ikke fremgår av artikkelen. Av opplysningene som ble formidlet, både fra operasjonslederen og fra kvinnen via resepsjonsvakten, fremgår det at paret har hatt voldelige sammenstøt også tidligere.

I forhold til identifisering er det ikke saklig dekning for å si at alle kjenner alle i Karlsøy. Kommunen er geografisk meget stor, og bygdene ligger spredt. Vi fastholder altså at (klagerne) ikke er identifisert «, skriver avisen.

KLAGE A:
Klager A opprettholder klagen, og legger til i tilsvarsrunden at » [s]aken var IKKE journalført da artikkelen ble skrevet, informasjonen var kun muntlige uttalelser fra en operasjonsleder som nettopp var kommet på vakt. Tipseren i saken er bare 17 år og kan neppe tilskrives noe annet en ett behov for sensasjonsoppslag med sine famøse uttalelser til journalisten. »

Når det gjelder spørsmålet om identifisering, skriver klageren at » aldersbeskrivelser » og » overnattingssted » bidro til dette. » Alle kjenner alle mer eller mindre i Karlsøy kommune «, understreker klageren.

Han avslutter med å presisere at » [d]et foregår atskillig alvorligere tilfeller av vold i avisens dekningsområde og jeg har aldri sett at noen av disse til de grader «blåst» slik opp som denne saken. »

KLAGE B:
Klager B opprettholder også klagen. Vedrørende spørsmålet om størrelsen på oppslaget, presiserer hun at » [d]et eneste redaktøren skriver er at han mener det er nødvendig å slå saken så stort opp fordi familievold er et betydelig samfunnsproblem. Her vil jeg påstå at de aller fleste tilfeller av familievold ikke får en slik omtale, de får på lik linje med fyll og bråk generelt en liten notis. En slik notis er naturlig nok fritatt de fleste detaljer rundt hendelsen og vises ikke stor oppmerksomhet av leseren, ei heller er det med på å sette fokus på familievold , noe som redaktøren mener er viktig. Jeg skal ikke si meg uenig i dette, men dersom det er så viktig for redaktøren så finnes det andre måter å sette fokus på problemet, for eksempel gjennom en artikkelserie vedrørende temaet. »

Når det gjelder problemstillingen omkring detaljene i oppslaget, skriver klageren at » [h]va som hendte forut for selve voldshandlingen vil kun være antakelser. Om jeg har uttalt meg om dette til den unge kvinnen som sto fram i artikkelen, kan jeg ikke se at det skulle være nødvendig å ta med i artikkelen, i tillegg skrevet i en allvitende tone, » dette skjedde «. Kvinnen var svært ung, kun 17 år. Hun ville kanskje ikke sagt så mye dersom hun var litt eldre og hadde mer erfaring. »

Vedrørende påstanden om feilaktige opplysninger, legger klageren til at » Det jeg reagerer på, var at det sto at min samboer hadde fått dom for å ha mishandlet meg. Dette har ikke redaktøren nevnt med et ord. [?] Det andre er blåmerkene, som var på haken, ikke halsen. Jeg ble ikke tatt kvelertak på. Dette er alvorlig feilinformasjon. Dette er et godt eksempel på hvorvidt en skal legge vekt på det som blir sagt av et sekundært vitne. »

Avslutningsvis understreker klageren at redaktøren kommer » inn på at offeret ofte trekker seg i ettertid. Jeg mener bestemt at ethvert offer har sin egen grunn for dette, det er ingen felles årsak som ligger bak. For min del er det slik at jeg ikke ser på fengselsstraff og/eller bot som noe middel for å få bukt med vold. Jeg mener at voldelige personer trenger behandling. »

Nordlys har bare » to korte kommentarer » til klager A . » I forhold til identifisering er det ikke saklig dekning for å si at alle kjenner alle i Karlsøy. Kommunen er geografisk meget stor, og bygdene ligger spredt. Vi fastholder altså at klager ikke er identifisert. »

Når det gjelder hva som skjedde/ikke skjedde, konstaterer jeg at klageren/overgriperen har en annen versjon av voldshandlingen enn den vi formidlet etter at kvinnen/offeret ba om hjelp fra de ansatte ved campingplassen og politiet. At overgriperen har en annen versjon er ikke uvanlig all den tid saken ikke er avsluttet fra politiets side. »

Nordlys skriver i forhold til klager B at «[n]år det gjelder størrelsen på artikkelen, så er det greit å minne om at vi snakker om en sak over fire spalter som ikke er sidetopp. »

Når det gjelder påstanden om feilaktige opplysninger, påpeker avisen at «[h]va som er sant og ikke sant om det faktiske hendelsesforløpet er uklart, vi får avvente om politiet kommer fram til noe handfast. »

Avisen avslutter med å understreke at «[v]i identifiserer med kommunenavn og alder. Det gir ikke grunnlag for den gjenkjennelsen klageren beskriver. »

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagene gjelder en reportasje i Nordlys om en påstått voldssak mellom et samboerpar på en campingplass. Klagerne, samboerparet hver for seg, mener oppslaget bryter med god presseskikk. Det anføres at saken er overdimensjonert, og at reportasjen inneholder en rekke feilaktige opplysninger. I tillegg hevder klagerne at avisen forhåndsdømmer, og at den indirekte har identifisert dem.

Nordlys avviser klagene, og understreker at familievold er et alvorlig samfunnsproblem som pressen har plikt til å sette fokus på. Avisen presiserer at opplysningene i det vesentlige er korrekte, og at det faktiske hendelsesforløpet fortsatt avklares av politiet. Avisen viser til at oppslaget baserer seg på samtaler med politiets operasjonsleder og resepsjonsvakten på campingplassen. Det hevdes likeledes at klagerne ikke er identifisert ut over den krets som hadde kunnskap om samboerparet.

Pressens Faglige Utvalg vil understreke at denne type oppslag krever særlig varsomhet, slik at de berørte ikke får sitt privatliv utlevert gjennom skildringer av konfliktforhold innenfor familien.

I det påklagede tilfellet forstår utvalget at reportasjen kan oppleves som en tilleggsbelastning for klagerne. Utvalget mener oppslaget gir en for nærgående skildring av saken, og at avisen burde ha omtalt hendelsen på en mer nøktern og skånsom måte. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon», og minner om forarbeidene til plakaten, der omtankebegrepet blir karakterisert som et helt sentralt element i presseetikken.

Utvalget viser videre til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det heter: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasje. Vis særlig omtanke ved omtale av saker som er under etterforskning. [?] Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav.» Utvalget mener klagerne har rett til vern om sin identitet. Til tross for at avisen har forsøkt ikke å identifisere samboerparet, finner utvalget at oppslaget inneholder for mange identifiserende opplysninger.

Utvalget registrerer også at reportasjen inneholder enkelte feilaktige opplysninger, blant annet avisens påstand om at mannen tidligere har en dom for mishandling av kvinnen. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» Utvalget konstaterer også at den ene kilden var mindreårig, og at saken befant seg på et tidlig etterforskningsstadium.

Nordlys har brutt god presseskikk.

Oslo, 24. august 2004
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller