Neshagen mot Bygdeposten

PFU-sak 105/19


SAMMENDRAG:

 Bygdeposten publiserte torsdag 16. mai 2019 en artikkel om elevenes reaksjoner på årets eksamenstrekk i videregående skole. På forsiden var det bilde av to gutter.  Tittelen var: «Sterke følelser før eksamen» og teksten: «En gråt og en jublet: Steffen Neshagen (17) fra Sigdal tok til tårene da han fikk vite eksamenstrekket i går. – Tysk skriftlig er det verste jeg kunne kommet opp i, sier han. Kameraten Norman Käding (18) jublet derimot, siden tysk er morsmålet hans.»

Inne i avisen var det et større bilde av Steffen og tittelen: «Steffen gråt for tysk» og ingressen: «Dagen for skriftlig eksamenstrekk hadde kommet for elevene ved Buskerud videregående skole onsdag. Da navnene ble lest opp, kunne man høre alt fra jubel til gråt i lokalet.» Brødteksten startet slik:

«Minuttene før klokken slo ni denne onsdagsmorgenen gikk sakte for elevene. For enkelte føltes nok tiden før sannhetens øyeblikk som emosjonell terror. Eksamensansvarlig ved skolen, Torkild Frøhaug, sto med mikrofonen i kantina på skolen. Elevene flokket seg rundt bordene og oppe på galleriet. Da Frøhaug ba om stillhet i det klokken var slagen, kunne man hørt en knappenål falle og stemningen var til å ta og føle på.»

Under mellomtittelen «Redd for å stryke» stod det:

«For Steffen Neshagen (17) fra Sigdal, som går andre året på idrettsfag, var tiden fram til han fikk navnet sitt ropt opp, lang. – Det er vondt å vente. Det tar så lang tid før vi får høre noe, forteller han. Så kom øyeblikket, og reaksjonene lot ikke vente på seg. Da var det godt at Celine Lærum selv hadde sluppet unna skriftlig eksamen og kunne være en støttespiller. – Jeg er redd for å stryke. Tysk var det verste jeg kunne kommet opp i, forteller Neshagen. Han hadde ønsket å heller komme opp i muntlig. Alt hadde vært bedre enn tysk skriftlig. – Vi har både rådgivere og helsesøster her om du ønsker å snakke med dem, sier Frøhaug i det han passerer elevene. Det tror ikke Neshagen vil hjelpe på tyskferdighetene og han takker pent nei til tilbudet.»

Artikkelen ble publisert på nett onsdag 15. mai og delt på Bygdepostens Facebook-side.

Nettartikkelen ble illustrert med bildet av Steffen som gråt og tittelen: «Sterke reaksjoner under eksamenstrekk: – Vi har rådgivere og helsesøster i beredskap».

KLAGEN:

 Klager er Steffens mor og Steffen (17). Det vises til at han ble tatt bilde av da han var svært fortvilet. Han skriver: «Journalisten spør om å få intervjue meg og jeg svarer ikke først, neste gang hun spør svarer jeg «samme for meg». Hun spør om mitt navn, og hva jeg ble trukket opp i. Hun spurte om jeg var redd for å stryke. Hun sa aldri noe om at dette skulle bli lagt ut på nett eller lages en stor artikkel om! Jeg var helt uviten til omfanget av denne artikkelen og hadde aldri svart ja om jeg hadde visst det skulle blåses slik opp!»

Han ble ikke kontaktet i etterkant av denne situasjonen. Mor mener avisen skulle tatt ny kontakt når situasjonen hadde roet seg litt ned, for å forhøre seg – én gang til – om han fortsatt syns det var ok. Mor mener det er åpenbart at sønnen var i en sårbar situasjon, og at han hadde nok med seg selv og fortvilelsen over trekken da journalisten tok kontakt. Hun mener det er årsaken til at han svarte «samme for meg», andre gangen han ble spurt.

At han i ettertid blir presentert utover en «HEL» forside i lokalavisa med fullt navn, alder og hvor han kommer ifra, hvilken linje han går på og med et bilde av seg selv der han er svært fortvilet, mener mor er å gå langt over streken av hva som er akseptabelt – og ufattelig: «Slik behandler man ikke ungdom i en presset situasjon».

Det vises også til sønnens reaksjoner i etterkant av publiseringen, og at han har vært svært fortvilet over denne fremstillingen av seg selv.

Det opplyses at mor tok kontakt med avisen da hun oppdaget saken på Facebook den 15. mai. Hun skriver at hun opplevde liten forståelse. Redaktøren uttalte at det var

uaktuelt å slette artikkelen og at den også var levert til trykking i papiravisen. Imidlertid ble innlegget på Facebook slettet, og redaktøren endret hovedbilde på nettartikkelen.

Men mor skriver at det kom som et nytt sjokk dagen etter, da hele forsiden – og en side inne i avisen – var dekket med et bilde av en gråtende Steffen: «Hvilken nyhet er dette?! Hva tenker de når de publiserer en fortvilet 17åring over at han har kommet opp i tysk med overskriften «Steffen gråt for tysk».»

Det vises til følgende punkter i VVP: 3.3, premisser, 3.9, misbruk av andres følelser, vis hensyn i sårbare situasjon, 4.1, saklighet og omtanke, 4.8, omtale av barn, 4.12, bildebruk.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 TILSVARSRUNDEN:

 Bygdeposten skriver at tanken bak den redaksjonelle prioriteringen var å få elevene til å sette ord på følelsene knyttet til eksamen, da det «er et tegn i tiden at eksamen i dag har et større alvor i seg enn i tidligere tider». Det var imidlertid ikke meningen å sette klagers sønn i en vanskelig situasjon. Intensjonen var «å speile følelsene rundt eksamen på godt og i dette tilfellet vondt».

På grunn av en intern misforståelse skjedde eksamenstrekket på skolen, og ikke i en kommunal idrettshall, slik det pleier: «Vår journalist reiste først til idrettshallen, men fikk beskjed om at eksamenstrekket skjedde på skolen 300 meter unna. Det er derfor riktig som rektor skriver at vi normalt sett forhåndsvarsler når vi besøker skolen. Det er derimot ikke normalt at vi melder vår ankomst til idrettshallen. Det er årsaken til at vi denne gang ikke tok kontakt med skolen på forhånd, men vår journalist snakket med eksamensansvarlig. Han er også er sitert i saken og han observerte også at vår journalist intervjuet Steffen Neshagen.»

Journalisten snakket med flere elever som ikke ønsket å bli intervjuet av avisen, noe som ble respektert, skriver avisen. Journalistens måte å kontakte Neshagen på «var veldig nøktern og diskret»: «Hun presenterte seg som journalist og fortalte hvorfor hun var på skolen. Etter å ha presentert seg, ble samtalen innledet med: «Er det greit at jeg snakker med deg om eksamenstrekket og stiller deg noen spørsmål til en sak jeg skal skrive for Bygdeposten om eksamen?» Neshagen svarte «det går bra og samme for meg.»

Deretter tok vår journalist noen bilder av Neshagen mens han får moralsk støtte av en venn. Vår journalist sier hun ikke var i tvil om at Neshagen var fullt ut i stand til å forstå hva hun var der for, og at hun på ingen måte la noe press og trakk han inn i en situasjon han ikke forsto rekkevidden av. Han var lei seg, men ikke ute av stand til å reflektere rundt situasjonen. Han kom heller ikke med noen uttalelser eller påstander som var oppsiktsvekkende. Han var lei seg for å ha kommet opp i eksamen i tysk og fryktet hvordan det kunne komme til å gå.»

Avisen mener klager fikk tid til å tenke seg om. Ifølge journalisten tok eksamensansvarlig også kontakt med klager og sa «du trenger ikke å stille på dette (intervjuet) hvis du ikke vil».

Avisen mener det derfor er merkelig at klager skriver at han ikke forsto eller skjønte rekkevidden av samtalen: «Det finner vi merkelig på bakgrunn av hvordan vårt intervju med han foregikk.»

Avisen ser at klager reagerer på bildets størrelse: «Vi mener det er godt innenfor å trykke bilde i et «delt» oppslag med en elev som er jublende glad og en som er nedbrutt over situasjonen. Det mener vi beskriver eksamenstrekket på en balansert måte.»

Kontakten med mor like etter publisering førte til fjerning av saken fra Facebook. Dette for å unngå kommentarer som mor mente kunne/ville såre sønnen, skriver redaktøren. I tillegg fjernet avisen bilde av Steffen på fronten av nettavisen. Dette skjedde cirka en time etter publisering.

Redaktøren opplyste imidlertid mor om at artikkelen ville komme i papiravisen dagen etter, og at det var for sent å endre dette på grunn av deadline: «Mor takket for at vi hadde kommet henne i møte og jeg fikk en klar forståelse av at hun var tilfreds med vår måte å håndtere dette på.»

Til de konkrete punktene som er klaget inn, skrives følgende:

«Punkt 3.3: Vi mener det ble gjort veldig klart overfor intervjuobjektet hvorfor vi snakket med ham og det ble opplyst at det vi var der for å lage en redaksjonell sak. Eksamensansvarlig ved skolen sa også til gutten at dette (intervjuet) ikke var noe han måtte stille opp på hvis han ikke ville. Også det faktum at Neshagen spurte vår journalist om han nå kunne gå – underforstått om intervjuet var over – mener vi underbygger at han fullt ut forsto hva dette var.

Punkt 3.9: Vår journalist tok seg god tid og var på ingen måte pågående overfor intervjuobjektet. Vi mener dessuten at uttalelsene fra Neshagen på ingen måte kan ramme ham eller at han sa ting som i ettertid kan hefte ved ham. Det eneste vi siterte ham på, var at han ikke var glad for å komme opp i tysk og at han var redd for å stryke.

Punkt 4.1: Saken ble presentert på førstiden ved at en elev var jublende glad for å ha kommet opp i tysk og Neshagen som var lei seg. Dette var for å vise spennvidden i følelsene eksamenstrekket medfører. Vi mener vi har opptrådt saklig.

Punkt 4.8: Eleven er over 17 år og journalistens klare oppfatning var og er at vi tok de nødvendige skritt for å gjøre ham oppmerksom på hvorfor vi ønsket å snakke/intervjue ham.

Punkt 4.12: På bildet holder han hendene foran nese og munn og han ser ned. Det er et bilde som viser følelser, men vi kan ikke se at det setter gutten i en spesielt vanskelig situasjon. Bildet står godt til de følelsene han gir uttrykk for.»

Klager mener avisen viser liten forståelse for hvordan dette oppleves for berørte. Steffen fastholder at han aldri sa ja, men svarte – etter hvert – «samme for meg». Han ante imidlertid ikke hvor stor mediedekning det skulle bli: «Vi har fått mange kommentarer fra kjente som har reagert på denne «nyheten» og lurer på hvordan Steffen har det. Alle syns dette rett og slett var dårlig gjort og har ikke noe i avisa å gjøre …»

Mor mener også omtalen har påvirket hans inngang til eksamen: «Dette gir ikke akkurat god selvtillit og motivasjon til å lese til eksamen!»

Klager tok også kontakt med rektor den 16. mai. Da hadde rektor allerede vært i kontakt med redaktøren. Rektor skrev et brev til klager, og dette vedlegges saken. I sitt brev skriver rektor følgende:

«Vanlig rutine og det jeg har oppfattet som en stående avtale, er at undertegnede som rektor skal kontaktes av Bygdeposten når de ønsker å lage saker på skolens område. (har det samme med andre medier) […] Dette skjedde ikke denne gang. Undertegnede var opptatt med eksamenstrekk på den andre avdelingen, og var således heller ikke til stede.

Eksamensleder ble gjort oppmerksom på at Bygdeposten var tilstede etter at trekket var gjennomført. Han stusset på dette, men tenkte at dette sannsynligvis var klarert med meg. Derfor ble vel sitatene som de ble…, han hadde ikke i denne aktuelle situasjonen mulighet for å undersøke med meg. Undertegnede ble først gjort oppmerksom på hva som hadde skjedd etter at saken var publisert, da jeg oppholdt meg på den andre avdelingen fram til etter lunch.

Således kan ikke jeg si at tilstedeværelsen var tilkjennegjort til meg eller noen andre i ledelsen ved skolen før journalisten gikk i gang med sitt ærende. Elever er i en spesielt sårbar situasjon i forbindelse med eksamenstrekk, og er nok ikke særlig bevisste på hva de selv sier ja elle nei til. Det er med begrunnelse i at elever kan være i en sårbar situasjon at jeg som rektor ønsker å klarere hvert besøk fra mediene. Dette har med mitt overordnete ansvar for å ivareta elevenes skolesituasjon til enhver tid å gjøre.»

 Bygdeposten har to kommentarer:

  1. Rektor var ikke til stede da intervjuet fant sted.
  2. Vår dialog med klager stoppet da hun krevde at vi skulle dekke kostnadene til ny eksamen hvis sønnen ikke besto. Vi kan ikke se at vår reportasje var av en slik art at den skal ha innvirket på eksamen.

 PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

 Klagen gjelder en artikkel i Bygdeposten om reaksjoner på vårens eksamenstrekk i videregående skole. Forsiden var illustrert med et bilde av en elev som gråt og en som jublet. Inne i avisen var bildet av ham som gråt hovedbilde, sammen med tittelen: «Steffen gråt for tysk». Artikkelen ble også publisert på nett og delt på Facebook.

Klager er moren til den avbildede gutten og gutten selv. Han hevder han aldri har sagt ja til en slik publisering. Journalisten spurte om et intervju, da svarte han ikke. Hun spurte en gang til, og da svarte han «samme for meg». Han skriver han er fortvilet over fremstillingen av seg selv. Mor mener det er åpenbart at sønnen var i en sårbar situasjon, og hadde nok med seg selv da journalisten tok kontakt. Hun mener oppslaget er langt over streken og ikke slik man behandler ungdom i en presset situasjon. Mor opplyser at avisens tilstedeværelse heller ikke var avklart med rektor. Det vises til flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Bygdeposten avviser klagen. På grunn av en misforståelse ble ikke rektor orientert. Avisen mener imidlertid at premissene var klare. Journalisten presenterte seg og spurte om et intervju, noe hun fikk positivt svar på. Hun brukte god tid og la ikke noe press på ham. Avisen mener klager forsto at journalisten skulle lage en redaksjonell sak. Det vises ellers til at klager ikke kom med noen uttalelser som var oppsiktsvekkende eller rammende for ham. Etter avisens mening er både innhold og presentasjon godt innenfor det akseptable. Etter kontakt med mor ble Facebook-innlegget fjernet og hovedbilde på nettartikkelen endret.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) finner det uklart hvorvidt skolen og avisen har inngått en avtale om at avisen skal kontakte rektor når de ønsker å lage saker på skolens område. Det er imidlertid ikke skolen som er klager i denne saken og PFU kan derfor ikke ta stilling til hvorvidt det foreligger et avtalebrudd. PFU må vurdere om den påklagede artikkelen er et overtramp overfor klager.

Denne saken handler om et ungt menneske i en sårbar situasjon. Slike forhold skjerper kravene til varsomhet fra medienes side, både i kontakten med kilden og til vurderingen av hva som skal publiseres.

Utvalget merker seg at klager visste han snakket med en journalist, og slik sett hadde avisen klargjort premissene. Men når man snakker med unge, uerfarne kilder forsterkes behovet/kravene til klargjøring. Det er uklart for utvalget om klager, i den situasjonen han var i, var klar over at han ble tatt bilde av og at dette skulle brukes. I dette tilfellet mener utvalget at journalisten skulle vært tydeligere på bildebruk og kontekst, jf. 3.3 i VVP.

Avisen har et selvstendig ansvar for å legge vekt på omtanke i innhold og presentasjon, jf. VVP 4.1. Omtankekravet forsterkes når omtalen dreier seg om unge mennesker i sårbare situasjoner. Slik utvalgets flertall ser det, har avisen i dette tilfellet begått et overtramp overfor klager.

Bygdeposten har brutt god presseskikk på punkt 3.3 og 4.1 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo 28. august 2019

Anne Weider Aasen,

Stein Bjøntegård, Nina Hernæs, Kristin Taraldsrud Hoff, Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes

Mindretallet mener at Bygdeposten klargjorde premissene da kilden ble intervjuet før og etter eksamenstrekket. Klager skjønte at han medvirket til reportasjen. Imidlertid er det uklart om klager forsto at han ble fotografert i en svært følelsesladet situasjon, og at bildet skulle brukes i saken. Bruken av bildet er ikke i seg selv et presseetisk overtramp, men redaksjonen kunne ha gjort mer for å forsikre seg om at kilden var opplyst om bildet og bekvem med at det ble brukt.

 

Bygdeposten har opptrådt kritikkverdig på punkt 3.3 i Vær – Varsom-plakaten

Oslo 28. august 2019

Liv Ekeberg