Sigmund Fostad mot Opdalingen

Opdalingen publiserte onsdag 4. mars 2015 en lederartikkel med tittelen «De flinke hjelperne» som handlet om hvordan bygningsrådet i Oppdal kommune overprøvde rådmannens innstilling når det gjald overtredelsesgebyr i forbindelse med at bygger hadde revet ned et fjøs uten nødvendig tillatelse. Lederartikkelen avsluttes slik:

«Vi får bare håpe at neste gang en stakkar gjør en liten feil i en eller annen byggesak, at bygningsrådet er like overbærende og romslige, ivrige og grundige; selv om vedkommende ikke står like seigt mot systemet, prater like godt for seg eller har en like stor og kunnskapsrik omgangskrets. Sånn sett skulle vi tro at byggeren i Drivdalen har gjort mang en oppdaling en tjeneste.»

Tre av medlemmene i bygningsrådet var avbildet.

Onsdag 11. mars 2015 under vignetten «Ordet fritt» ble det publisert et leserinnlegg med tittelen «Nei, herr redaktør». Innlegget var en kommentar til lederen uka før, skrevet av «Sigmund Fostad, «Kommunestyrerep. (Uavh.)». Artikkelen startet slik:

«I lederen 5. mars d.å. benytter du rivningssaken på Driva til et aldri så lite sarkastisk, personlig angrep mot undertegnede. Selvsagt helt uten grunn, men det føyer seg inn i en årelang og vedvarende tradisjon med underfundige og uetterrettelig angrep mot meg i Opdalingen etter at jeg som kjent, av helt spesielle årsaker meldte med ut av Arbeiderpartiet.»

I artikkelen avviser skribenten at han kjenner byggeren, og han reagerer derfor på at han i lederartikkelen innlemmes i byggerens omgangskrets. Videre forklares at han fremmet vedtaksforslaget fordi man stod i fare for å hindre forsøk på «justismord» fra rådmannens side.

«Hvorfor forsøker redaktøren å gjøre det til noe nedverdigende? Er det et personlig behov, eller er det for å tilfredsstille pamper du har et ubendigbehov for å stå på særlig god fot med?»

Videre beskriver Fostad flere feil i saksbehandlingen, som gjorde at vedtaksending måtte til, noe han mener også redaktøren må forstå.

Til slutt skriver han at han blir «litt glad hver gang jeg når fram med mine forsøke på å holde de demokratiske prinsipper høyt» og at han sammen med sine med politikere kan sikre «enkeltborgeres rettssikkerhet». Til slutt skriver han at det er trist å se hvordan makta brukes til overgrep, uten at noen reagerer. «Dette er en påminnelse til pressen og!»

Rett etter leserinnlegget, i samme artikkel, publiseres et tilsvar fra redaktøren med tittelen «Herr Frostad».

«For at det ikke skal råde noen som helst tvil; Opdalingen er en politisk uavhengig avis, og de forskjellige redaktørene har hatt svært forskjellig politisk ballast. Du selv har jo representert to forskjellige partier, så hvordan man skulle angripe det for å forlate det ene av dem, skjønner jeg faktisk ikke. Poenget i lederen var for øvrig at når en så oppegående og likandes person som Kyrre Riise for slik utmerket service hos de folkevalgte, så der det å håpe at også de med mindre ressurser får samme behandling. Og ut fra ditt innlegg i dag kan vi være trygge på det. Uansett så er det lokalavisens oppgave å etterså at så skjer. Lederen kritiserer ikke det at Riise slapp å betale bort, men måten noen av politikerne herset med kommunens ansatte. Det smakte til tider av personangrep. De hadde gjort jobben etter beste evne, og så er det selvsagt dere politikere som fatter vedtakene – uten å legge noe personlig i det.

KLAGEN:

Klager er han som skrev leserinnlegget. Han reagerer på redaktørens ettersleng/hale til hans innlegg.

Slik klager ser det, understreker redaktørens fremgangsmåte hvordan avisen opptrer, noe klager poengterer i innlegget sitt. Klager mener avisen generelt bedriver personangrep i nyhetsformidlingene, balansert omtale av en sak har klager gitt opp.

I denne saken var imidlertid «de faktiske omstendighetene etterviselige, og den rettslige/juridiske vurdering av hendelsesforløpet burde være rimelig enkel. Likevel slår redaktøren til med en vinkling som skulle sette undertegnende i et spesielt dårlig/latterlig lys, uten saklig grunn. Når jeg så svarer på dette underfundige angrepet, avslører hans agenda, nettopp slik jeg antydet i mitt innlegg. Jeg mener dette er en ubrukbar metode. Når redaktøren henger sin polemiske replikk på mitt innlegg på denne måten, mener jeg at det er brudd på Vær varsom-plakaten pkt 4.15.»

Slik klager ser det, er det utenfor skikkelighetsnormen, og noe PFU må slå ned på.

TILSVARSRUNDEN:

Opdalingen avviser klagen. Avisen skriver at klager er en kjent personlighet i det politiske miljøet i Oppdal; kjent for sitt «engasjement, skarpe tunge, lange debattinnlegg og til tiders svært kritiske holdning til ordfører og rådmann i kommunen». Det opplyses at Fostad har vært rådmann i kommunen. Videre at han har meldt seg ut av to partier, men nå representerer Fremskrittspartiet i årets kommunevalg. Det anføres at klager ofte har en særdeles tøff tone overfor andre han debatterer med: «Fostad er ingen uerfaren og sart leser som trenger å beskyttes mot seg selv når han selv tar til orde for en tøff debatt må han tåle å få svar på tiltale.»

Avisen skriver at Fostads påstander mot avisen jf. justismord var «av en såpass alvorlig og til tider utrolig karakter at jeg følte det på sin plass å informere både Fostad og våre lesere at dette ikke er tilfellet. Fostad får komme til orde i avisen med sine påstander, men hans påstander utløser også avisas rett til motsvar.»

Årsaken til at redaktørens tilsvar ble publisert umiddelbart, var fordi redaksjonen ikke ønsket noen lang debatt; at den skulle trekke ut i tid. Det opplyses at Opdalingen er en todagersavis, og at neste avis var lørdag 14. mars.

Avisen minner også om at lederartikkelen var mer ment som en generell betraktning, og ikke nødvendigvis et innlegg mot klager personlig: «Det at han føler seg truffet og tar innholdet i lederen personlig får stå for hans regning.»

Klager reagerer på avisens tilsvar og skriver: «I innhold gir redaktøren til kjenne sitt karakteriserende syn på min person på en måte som understreker noe av innholdet i min reaksjon på avisens leder […]. Overfor meg benytter avisen nokså gjennomgående generelle, negativt ladede karakteristikker i stedet for å åpen og saklig meningsveksling med reelle argumenter. Jeg har gitt opp håpet om at denne formen for mobbing skal bli avløst av skikkelig presseskikk fra Opdalingens side.»

Videre kommer klager med en omfattende historisk forklaring på hvorfor avisen i årevis har omtalt ham slik avisen gjør.

Klager avviser at han har skrevet noe om at avisen ville begå «justismord» på han, og mener redaktøren har misforstått: «For oppklaringens skyld nevner jeg at det jeg omtaler er at bygningsrådet ved å slutte seg til mitt vedtaksforslag, hindret at søkeren i saken ble bøtelagt urettmessig, slik rådmannen hadde foreslått.» Klager mener derfor avisen svar til ham er fattet på feil grunnlag: «Altså en begrunnelse for redaktørens framgangsmåte med «halehenget» som helt mangler faktisk grunnlag!»

Videre skriver klager: «Redaktøren unnskylder seg også med at ”lederen var ment på generelt grunnlag og ikke nødvendigvis var et innlegg mot Fostad personlig”. ” Ikke nødvendigvis”, redaktøren tok imidlertid så mye i at han var sikker på at inntrykket festet seg. Opdalingens etterslenger i et nøtteskall.»

Til slutt: «Jeg vet at jeg står maktesløs overfor en uetisk og ondsinnet journalistikk, men dersom det skal være noen som helst mening med såkalte «regler for god presseskikk” bør redaktøren få påtale for sine trakasserende ”haler”. Redaktøren prøver dessuten å begrunne det ”umiddelbare” svaret ”fordi man ikke ønsker å dra debatten ut i tid”. Jeg og mange med meg kan godt vente både en og to aviser på dårlige kommentarer fra Opdalingens redaktør. Det er jo slik han behandler andres innlegg når de ikke passer for ham.»

Opdalingen avviser at avisen «gjennomgående» omtaler Fostad i negative ordelag eller driver med en form for mobbing. Avisen hevder avisen beskriver en situasjon og en holdning som krever en viss omtale av Fostad og hans måte å agere/arbeide på.

Videre vises det til at Fostad i sine kommentarer drar opp gammelt grums som avisens redaktør, nyansatt for litt over ett år siden, overhode ikke har noe forhold til. Avisen mener at dersom Fostad «føler seg krenket av at han som en markant politiker blir kritisert av lokalpressen, så har han kanskje misforstått en fri og uavhengig avis rolle i et lokaldemokrati.»

Oppsummert var «halen» ment som en oppklarende, avsluttende kommentar for å unngå å dra saken ut i tid. «Verken mer eller mindre. At Fostad tillegger den et annet innhold er selvfølgelige beklagelig, men i denne saken tar han feil og ingen fine ord eller historiske linjer bakover i tid kan bortforklare det.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Opdalingen og at avisen publiserte sitt svar på et leserinnlegg, samtidig som leserinnlegget ble publisert. Leserinnlegget var skrevet som et tilsvar til en tidligere publisert lederartikkel.

Klager er forfatteren bak leserinnlegget. Han reagerer på at Opdalingen hang en polemisk replikk på klagers innlegg, en såkalt «hale», og hevder dette er brudd på god presseskikk, jf. VVP punkt 4.15. Innlegget var en kommentar til en lederartikkel som klager mente hadde satt ham i et dårlig lys.

Opdalingen avviser klagen. Det anføres at klager er en svært erfaren politiker, kjent for sitt engasjement og skarpe tunge, og at et slikt svar må han tåle. Den påståtte «halen» var ifølge avisen ment som en oppklarende, avsluttende kommentar for å unngå å dra saken ut i tid. Det vises til at Opdalingen er todagersavis. Avisen skriver også at lederartikkelen var generell, og ikke et personlig rettet angrep mot klager.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klagen gjelder siste ledd i Vær Varsom-plakatens punkt 4.15 der det står: «Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.»

Poenget med denne bestemmelsen er at mediene ikke skal utnytte sin maktposisjon til å uthule innsenderes rett til tilsvar eller forsøke å «avlive» debattinnlegg. Utvalget har også uttalt at redaksjoner bør utvise stor romslighet når det gjelder kritikk av mediets egen virksomhet.

I det påklagede tilfellet publiserte Opdalingen et debattinnlegg der klager fikk forsvare og argumentere for egen arbeidsmåte i bygningsrådet, samtidig som han rettet kritikk mot avisen. I tillegg stilte klager flere retoriske spørsmål til redaktøren.

Tidligere har utvalget uttalt at det skal være anledning til å svare i form av en «hale», når det stilles spørsmål til redaksjonen. I dette tilfellet mener imidlertid utvalget at redaktøren går lengre i sitt svar til forfatteren av leserinnlegget, enn å kun besvare spørsmål og oppklare eventuelle misforståelser. Slik utvalget leser redaktørens kommentar, er den langt på vei polemisk i sin form. Utvalget mener at publiseringen av redaktørens kommentar med fordel kunne ha utstått til neste utgave av avisen.

Opdalingen har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 26. mai 2015

Alf Bjarne Johnsen,

Kirsti Husby, Frode Hansen, Øyvind Brigg,

Reidun Førde, Amal Aden, Henrik Syse