Helse- og sosialsjef Kirsti Skaug mot Sarpsborg Arbeiderblad

PFU-sak 102/00


SAMMENDRAG:
Sarpsborg Arbeiderblad brakte mandag 3. april 2000 en førstesidehenvisning med tittelen «Rystende rapport fra sykehjem i Sarpsborg: Hevder at eldre blir dopet ned «. I henvisningsteksten står det:
«Vernepleier Linda Sannes har sammen med tre kolleger avslørt at bruken av antidepressive midler er utbredt ved sykehjem i distriktet. Rapporten hevder også at friske pasienter blir dopet for å lette arbeidet for pleierne. Påstandene er godt belagt og redegjort for i en oppgave innlevert ved sykepleierhøgskolen i Fredrikstad. Helse- og sosialsjef Kirsti Skaug i Sarpsborg trekker rapporten i tvil».
Inne i avisa er tittelen «Rystende rapport om eldreomsorgen». I ingressen står det:
«Sykehjemspasienter i Sarpsborg dopes ned fordi pleierne ikke har tid til å pleie dem. Bruk av antidepressive midler er utbredt, uavhengig av om de eldre har psykiske lidelser eller ikke».
«Det kommer fram i en rystende rapport om eldreomsorgen i vårt distrikt» . Rapporten opplyses å være skrevet «mye på bakgrunn av erfaringer fra studentenes praksisopphold på sykehjem i Fredrikstad og Sarpsborg». Studentene bak rapporten «konkluderer med at medikamenter er blitt en erstatning for tid og nærhet».
Videre siteres det fra rapporten: «- På sykehjem, der bemanningen er lav , kan det se ut som at bruken av medisiner er mer utbredt. De eldre får dekket sitt grunnleggende behov for
mat og stell, men sosial omgang og menneskelig kontakt er det verre med. Medisinering er så utbredt at det synes betimelig å snakke om medisinsk omsorgstradisjon ved sykehjemmene.» Videre skal det stå at «hele 73 prosent av friske pasienter dopes ned med psykofarmaka. Dette fordi pleierne ikke har anledning til å bruke mye tid og krefter på hver pasient».
I en mindre rammesak, under tittelen «Trekker rapporten i tvil», står følgende ingress:
«Helse- og sosialsjef Kirsti Skaug i Sarpsborg kommune har vondt for å tro at rapportens konklusjoner er sanne»
«- Jeg har ikke lest rapporten ennå , men utdragene virker for utrolige til å være sanne. Påstandene om at friske pasienter blir dopet ned av hensyn til pleiere i tidsnød, er urimelig. Slikt forekommer ikke i Sarpsborg».

Fredag 7. april 2000 brakte Sarpsborg Arbeiderblad en lederartikkel med tittelen «Gamle uten omsorg». I artikkelen går det fram at det for et år siden ble laget en rapport der det ble påpekt «flere stygge overgrep mot en pasient ? eller beboer». Rapporten skal ha havnet «i en skuff på institusjonen».
«I går kunne avisen offentliggjøre en ny rapport fra eldreomsorgen, som avslører at det er klare sammenhenger mellom lav bemanning og høyt medikamentbruk. Med andre ord: I stedet for å aktivisere de gamle og bedrive omsorg i ordets rette forstand, blir de dopet ned. Da er det lettere å håndtere dem».
Tirsdag 11. april 2000 brakte Sarpsborg Arbeiderblad en lederartikkel med tittelen «En glohet potet». I artikkelen imøtegår avisen kritikken som er kommet, hovedsakelig fra kommunene og skolen om avisens bruk av oppgaven. «At vi bruker et sterkt navn som neddoping av de eldre i stedet for utstrakt og lettvint bruk av antidepressive medikamenter, står vi for. At vi hevdet at dette foregikk i Sarpsborg kommune, samt at vi kalte det som var en skoleoppgave for en rapport har også satt sinnene i kok hos de ansvarlige».

KLAGEN:
Klageren , helse- og sosialsjef Kirsti Skaug, viser til at hun ble kontaktet av Sarpsborg Arbeiderblads (SA) journalist for kommentar til rapporten. «Da påstandene var så grove , fant helse- og sosialsjefen det riktig å undersøke det reelle innholdet i studentenes rapport». Klageren viser til at «det dreide seg om en praksisoppgave der fire hypoteser skulle undersøkes, bl.a. dette med at lav bemanning gir høyere bruk av psykofarmaka. Dette ble ikke bekreftet i oppgaven og den relaterte seg heller ikke til Sarpsborg kommune. Uttrykket ?dopes ned? som her er brukt, gir et svært uriktig og uheldig bilde av situasjonen. Det dreier seg om en medisinering av syke pasienter, hvilket ikke skal harseleres med».
Klageren påpeker at påstanden om at 73 % friske eldre dopes ned, ikke framkommer «som resultat av studentoppgaven, og det vurderes som alvorlig at dette blir gjengitt som Sarpsborg kommunes eldreomsorg» . Dette skal ha blitt påpekt overfor journalisten før oppslaget ble publisert.
Klageren viser også til avisens oppfølging «på lederplass – først den 7. april, senere den 11. april. Der rettes det sterk kritikk mot kommunens eldreomsorg».

TILSVARSRUNDEN:
Sarpsborg Arbeiderblad viser til at motparten har fått komme til orde, og fått «muligheten til å si sine meninger om hva som ? etter deres mening ? er framstilt feil i avisen (se vedlegg 10)». Avisen anfører at den sikkert kan kritiseres for å ha brukt ?friske? i stedet for ?ikke diagnostiserte?, men legger til at ikke diagnostiserte for redaksjonen er friske «inntil de får en diagnose». «At vi har brukt ordene ?dopet ned?, står vi inne for. Vi kunne brukt ord som ?medisinert?, eller lignende, men for oss var det veldig viktig å fortelle hva dette egentlig handlet om». Avisen legger til at den ved flere anledninger presiserte i avisen at den har brukt andre ord enn det som sto i oppgaven, og forklart hvorfor. «Vi stusser også over den uenighet det er i studentgruppen over konklusjonene av undersøkelsen. Mens den ene sier at det er ille at 73 prosent av de pasientene (eller beboerne? ? SAs anmerkning) som ennå ikke har fått noen diagnose medisineres med legemidler mot psykiske plager (se vedlegg 4), er to av de øvrige mest opptatt av å bagatellisere det hele ved å fokusere på at vi har brukt andre ord enn det som står i oppgaven (se vedlegg 19), samt at det ikke kan konkluderes med at det er sammenheng mellom lav pleiefaktor og medisinering».
Sarpsborg Arbeiderblad viser til oppgavens innledning, der det står: «Kanskje er det ikke en pille som skal til for å hjelpe en urolig pasient, men en kopp urtete, litt musikk eller tid med folk som bryr seg» (vedlegg 1 b). Dette er for oss klare konklusjoner, og fortsettelsen av oppgaven bekrefter også at det er en sammenheng mellom lav bemanning og bruken av medisiner. I studentoppgaven står det ikke at observasjonene skjedde i Sarpsborg, likevel skrev vi at dette foregikk i denne kommunen. Vi kunne skrevet ?Norge? eller ?Østfold?, men da hadde trolig ingen hevet øyenbrynene engang.»
Sarpsborg Arbeiderblad hevder at «en institusjon i Sarpsborg kommune [?] også var med i konklusjonen om eldreomsorgen» , og at avisen valgte å bruke Sarpsborg kommune «for at budskapet skulle virke direkte og forhåpentligvis som en vekker». Videre anfører SA at «skal debatten bli reell, må imidlertid enkelte formuleringer settes å spissen, og en provokasjon må tilmed tvinges fram, fra tid til annen for å få de ansvarlige på banen. Det har vi gjort i denne saken, men vi har samtidig oppnådd å sette fokus på noe veldig viktig».

Klageren anfører at avisens tolkning om at «friske» er det samme som «ikke diagnostiserte», er feil, og viser til at alle sykehjemspasienter er syke. «Diagnostiserte i oppgaven refererer seg til psykiatrisk diagnose i f.t. medisiner som klassifiseres som psykofarmaka.» «Det er slik at pasienter enten de bor i institusjon eller bor i egne hjem, ikke skal diagnostiseres som psykiatriske pasienter, for å få bruke sovemedisin».

Sarpsborg Arbeiderblad anfører at «flere av de momentene som blir påpekt som ?uriktigheter?, har vi etter den første artikkelen påpekt og presisert».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel og to lederartikler i Sarpsborg Arbeiderblad, der det framgikk at Sarpsborg kommune, på grunn av tidsnød, bruker medisinering på ?friske? eldre pasienter. Påstandene skal ha framkommet i en oppgave fra fire vernepleierstudenter.
Klageren, helse- og sosialsjefen i Sarpsborg, reagerer på avisens bruk av praksisoppgaven, og anfører at den ikke bekrefter at lav bemanning gir høyere bruk av psykofarmaka. Klageren hevder at oppgaven ikke relaterer seg til Sarpsborg kommune, og påpeker at påstanden om at 73 % friske eldre «dopes ned», ikke framkommer som resultat av studentoppgaven. Klageren finner det også alvorlig at opplysningene blir gjengitt som om de gjelder Sarpsborg kommunes eldreomsorg.
Sarpsborg Arbeiderblad anfører at klageren har fått komme til orde i den påklagede artikkelen, og at den senere har fått mulighet til å si sin mening om hva som er framstilt. Avisen hevder at studentoppgaven også omhandler en institusjon i Sarpsborg, og at den derfor valgte å bruke Sarpsborg kommune for at budskapet skulle virke ?direkte og forhåpentligvis som en vekker?. Avisen innrømmer at enkelte formuleringer er satt på spissen, men mener at begrepet ?frisk? må kunne erstatte ?ikke diagnostisert?, selv om det ikke er helt presist.
Pressens Faglige Utvalg mener Sarpsborg Arbeiderblad var i sin fulle rett til å omtale resultatene i en studentoppgave om medisinering og tidsnød på sykehjem. Utvalget viser imidlertid til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i teksten».
Utvalget konstaterer at avisen, med henvisning til studentoppgaven, uten forbehold konkluderer med at ?friske? sykehjemspasienter i Sarpsborg dopes fordi pleierne har tidsnød. Ut fra den foreliggende dokumentasjonen kan ikke utvalget se at avisen har dekning for påstanden, eller har godtgjort at undersøkelsen gjelder sykehjeminstitusjonene i Sarpsborg kommune. Utvalget viser til at sted og institusjoner i undersøkelsene er anonymisert, og at oppgaven ikke konkluderte med en sammenheng mellom lav bemanning og økt medisinering. Utvalget bemerker at påstandene gjentas i en lederartikkel noen dager etter.
Selv om klageren får imøtegå påstandene som framsettes, understreker utvalget at dette ikke senker kravet til kontroll av opplysninger. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: » Vær kritisk i valg av kilder og kontroller at opplysninger som gis er korrekte».

Sarpsborg Arbeiderblad har brutt god presseskikk.

Oslo, 11. oktober 2000
Thor Woje,
Liv Ekeberg, Kari Saastad, Odd Isungset,
Harald Berntsen, Ingebrigt Steen Jensen, Jan Vincents Johannessen