MSD (Norge) AS v. informasjonsdirektør Vidar Sie mot Dagbladet

SAMMENDRAG:

Dagbladet brakte onsdag 11. april 2007 en helsides artikkel med tittelen « Merck honorerer statens rådgivere». Ingressen:

«Målbevisst har legemiddelgiganten Merck knyttet til seg leger og forskere med innflytelse over statens innkjøp av selskapets vaksine.»

Videre i teksten:

«I arbeidet med en vaksine mot livmorhalskreft har det internasjonale legemiddelselskapet Merck fått hjelp fra en rekke forskere og overleger. Minst sju av disse har eller har hatt posisjoner som gir innflytelse over hvor mange som på
statens regning skal få vaksine mot livmorhalskreft. De fleste av dem har fått betalt for sine tjenester.»

Videre i artikkelen navngis det flere leger og forskere som skal ha mottatt honorar fra selskapet, samt to som opplyser at de ikke har mottatt penger for oppdrag for Merck.

I en underartikkel er informasjonsdirektøren i Mercks norske datterselskap MSD (Norge) AS intervjuet. Artikkelen hadde tittelen «- Vi kjøper ikke innflytelse». Videre:

«Informasjonsdirektør Vidar Sie avviser at Merck knytter til seg sentrale fagfolk for å kjøpe seg innflytelse. – Aboslutt ikke. Her tenker vi fag og da er det til det beste for alle at våre forskere samarbeider med de beste fagmiljøene. Sie skriver til

Dagbladet på e-post at den norske forskningen og samarbeidet med Kreftregisteret var helt sentralt i den amerikanske godkjenningen av Mercks vaksine mot livmorhalskreft.

– Merck samarbeider med de best kvalifiserte faglige ekspertene på de områder vi jobber – også på livmorhalskreft. At myndighetene også spør de som er best kvalifisert om råd er både naturlig og bra for folkehelsen. At ekspertene får betalt for en jobb de gjør er for meg helt logisk. Jeg vil også påpeke at Merck ikke visste hvilke eksperter myndighetene ville knytte til seg da vi inngikk disse avtalene, sier Sie.»

KLAGEN:

Klager er MSD (Norge) AS, ved selskapets informasjonsdirektør. MSD (Norge) er Mercks norske datterselskap. Klagens hovedpåstand dreier seg om artikkelens ingress, der det heter at Merck målbevisst har knyttet til seg leger og forskere med innflytelse over statens innkjøp av selskapets vaksine. Videre:

«Dette avviser vi på det sterkeste. Forskerne ble valgt ut av Merck USA på grunn av sin faglige dyktighet og internasjonale anerkjennelse lenge før staten valgte sine rådgivere.» Det vises også til at omsetningen i Norge utgjør omkring en prosent av omsetningen i Europa og kun promiller av konsernets omsetning.

Klageren anfører at det i artikkelen ikke refereres til kilder angående strategien, og mener påstanden må oppfattes som journalistens eget tankespinn. Det vises i klagen til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, om titler og ingresser det ikke er dekning for i stoffet. Klagebrevet avsluttes med en anmodning til Dagbladet om å dokumentere påstanden om bevisst strategi fra Mercks side.

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet mener seg berettiget til å omtale forhold som det omtalte; arbeidsdelingen mellom det private og det offentlige, og peker på at denne arbeidsdelingen forutsetter åpenhet og en kritisk offentlighet. Det vises i avisens første tilsvar til at det er denne oppgaven avisen har tatt på alvor i forbindelse med den påklagede artikkelen.

Dagbladet anfører videre at det i den påklagede ingressen ikke står at Merck har valgt seg ut forskere som senere ville bli rådgivere for staten. «Det vi skriver er at Merck målbevisst har knyttet til seg personer ”med innflytelse over statens innkjøp”». Det vises til at samtlige som er omtalt i artikkelen må anses å være premissleverandører for statens beslutning om innkjøp av vaksine fra Merck.

Om klagerens anførsel om at det norske markedet er mikroskopisk for Merck, vises det til at studier gjort i Norge har vært vesentlige for godkjenning av HPV-vaksinen både i Europa og USA. Det vises også til at man snakker om en omsetningvekst på 100 millioner kroner, som kan bli resultatet om HPV-vaksinen skal gis til alle 12-åringer.

Klageren anfører i sitt tilsvar at Dagbladets tilsvar ikke inneholder dokumentasjon for påstanden om at Merck målbevisst har knyttet til seg leger og forskere med innflytelse over statens innkjøp. Videre:

«Med (ordet) målbevisst må Dagbladet tolkes dit hen at Merck/MSD (klageren; sekr. anm.) har hatt en nøye planlagt strategi bak utvalgelsen av forsker til studiene i Norge i den hensikt at vaksinen skulle komme i barnevaksinasjonsprogrammet. Dette mener vi Dagbladet ikke har dokumentert.»

Klageren viser til at Dagbladet argumenterer i generelle vendinger og bruker artikler fra VG flere måneder etter at Dagbladet publiserte den påklagede artikkelen. «En generell følelse i Dagbladets redaksjon for at det foregår et tvilsomt samarbeid mellom de angitte partene er ikke nok for å komme med sterke påstander på trykk i en artikkel. Her mangler det rett og slett kjøtt på beinet.»

Dagbladet viser i sitt siste tilsvar til at klageren i særlig grad finner ordet ”målbevisst” stigmatiserende. «Vi har også problemer med å se at ordet er så negativt ladet som klager legger til grunn. Vi vil også understreke at vi tar avstand fra den måten klager tolker utsagnet på. Artikkelen dokumenterer at selskapet (klageren; sekr. anm.) har hatt en plan med måten det har opptrådt på. Dette er det ikke noe galt i. Problemet er at MSD (klageren; sekr. anm.) fortsatt synes å tro at vi har ønsket å påvise så mye mer enn dette. Det har vi overlatt til leserne å avgjøre.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren er legemiddelfirmaet MSD (Norge) AS, norsk avdeling av det amerikanske konsernet Merck. Klagen dreier seg om en artikkel i Dagbladet om at en rekke sentrale norske forskere og leger blir honorert av firmaet samtidig som de er rådgivere for staten i forbindelse med innkjøp av selskapets vaksine. Klagen dreier seg spesielt om artikkelens ingress, der det hevdes at klageren målbevisst har knyttet til seg leger og forskere med slik innflytelse. Klageren mener Dagbladet ikke har dekning for påstanden i ingressen, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4.

Dagbladet avviser klagen, og viser til viktigheten av å rette et kritisk blikk mot arbeidsdelingen mellom det private og det offentlige. Med hensyn til påstanden i ingressen, mener avisen klageren legger for mye i begrepet «målbevisst». Avisen mener å ha dokumentert at selskapet har hatt en plan med måten det har opptrådt på, og at det dermed har vært dekning for innholdet i den påklagede ingressen.

Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet var i sin fulle rett til å omtale forholdet mellom legemiddelfirmaet MSD/Merck og offentlige godkjenningsmyndigheter. Både klageren, Dagbladet og utvalget er enig i viktigheten av å avdekke kritikkverdige forhold, ikke minst på det omtalte området.

Klagen dreier seg spesifikt om artikkelens ingress, som klageren mener indikerer en bevisst strategi for å rekruttere personer som kan påvirke statens innkjøp til klagerens fordel. Utvalget ser at formuleringen kan oppfattes slik klageren gjør, ikke minst sett i lys av manglende dokumentasjon i teksten, og at den med fordel kunne ha vært formulert annerledes. Utvalget vil imidlertid legge avgjørende vekt på at klageren tydelig har kommet samtidig til orde i en godt markert underartikkel, og at selskapet der har fått mulighet til å imøtegå påstanden i ingressen.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Dagbladet ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. august 2007
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse