ProJure Advokatfirma DA v. adv. Ørjan Berven p.v.a. klient mot Rogalands Avis

Rogalands Avis hadde 2. februar 2007 et førstesideoppslag med påfølgende artikler om en familie som ble funnet drept i en leilighet på Storhaug i Stavanger.
Foruten hovedtittelen ”Dypt savnet” i store bokstaver og stikktittelen ”Sorgtung dag for venner og kolleger” var forsiden dekket med bilder av ofrene. Under bildene av barna sto fullt navn og alder.

I den videre omtale av saken på side 4 i avisen bringes en artikkel med stikktittelen ”Familietragedien på Storhaug” og hovedtittelen ”Drept ved kvelning”. Videre følger et bilde av flere politifolk på vei ut med en tildekket båre. I bildeteksten står det:

”Kvalt: Obduksjonsrapporten viser at familiefaren kvalte sine to barn og sin kone natt til onsdag”.

Saken innledes med følgende inngress:

”(ZZ) (45) og barna (NN) (12) og (XX) (8) ble drept ved kvelning. Deretter tok mannen (YY) sitt eget liv.

I brødteksten gjengis uttalelser fra politiadvokat Karsten Monsen om deler av det antatte hendelsesforløp og den videre etterforskningen. Det framgår av teksten at politiet ikke har villet si noe mer om kvelningen og hvor i huset det skjedde, og at de har ”enkelte holdepunkter” for gjerningsmannens motiv som de ikke ønsker å utdype.

Artikkelen inneholder to undersaker; hhv. med overskriftene ”– En tung dag i BP” og ”Trodde det var en spøk”. Den første undersaken omtaler hvordan de ansatte i gjerningsmannens bedrift reagerer på hendelsen. I teksten gjengis uttalelser fra en representant fra bedriften. Den andre saken omhandler de to vaskehjelpene som fant en lapp på åstedet om at familien lå på badet, og som ifølge deres distriktsleder skal ha trodd det hele var en dårlig spøk. Avisen gjengir uttalelser fra vaskefirmaets distriktsleder om det angivelige hendelsesforløpet.

KLAGEN:

Klager er advokat Ørjan Berven, som er bistandsadvokat for de etterlatte etter familien, og som klager på vegne av dem.

Innledningsvis vises det til den enorme pressedekningen saken har hatt. Det understrekes at de pårørende ønsker å få vurdert i hvert fall noen sider av denne.

Generelt mener klageren det er tatt for lite hensyn til de pårørende, og spesielt barna som ble berørt av hendelsen. Det vises til at disse barna ble forsøkt skånet fra detaljer og spekulasjoner rundt det som hadde skjedd, men at dette ble ødelagt av medias dekning:

”Det ble brukt betydelig tid og resurser på å ivareta og å trygge barna i den situasjonen som var oppstått. Med oppslagene i VG, Dagbladet og Rogalands Avis ble dette effektivt og umiddelbart revet ned. Oppslagene tok på ingen måte hensyn til de pårørendes situasjon.”

Konkret gjelder klagen bildebruken på førstesiden, som ble oppfattet som svært belastende for de pårørende. Klager hevder bildene ikke var tillatt brukt, og viser til at de pårørende heller ikke ble varslet om at de ville komme på trykk. Det at familien fikk se bildene på Dagbladets førsteside i samtlige butikker og salgssteder de gikk forbi den dagen, var en tilleggsbelastning for alle, i tillegg til at det gjorde det spesielt vanskelig å skjerme barna.

Videre omfatter klagen oppslaget på side 4 i avisen, med henvisning til bildene av ofrene og beskrivelse av hvordan familien ble drept.

Klager viser for øvrig til at han er kjent med at en av Rogalands Avis´ lesere har klaget inn oppslaget til PFU. Dette understreker ifølge klageren at også utenforstående reagerer på oppslaget og den unødvendige bildebruk (Klagen er trukket som følge av denne klagen, sekr.anm.).

På bakgrunn av dette ber klageren om PFUs vurdering opp mot Vær Varsom-punktene 4.1, 4.3, 4.6, 4.7, 4.10 og 4.12.

TILSVARSRUNDEN:

Rogalands Avis tilbakeviser alle påstander om å ha brutt god presseskikk, og viser til at det i den aktuelle drapssaken forelå et berettiget informasjonsbehov. Som lokalavis i området hendelsen skjedde, hevder Rogalands Avis å ha hatt en spesiell plikt til å ivareta dette behovet. Det vises også til at drapssaken er en av de verste i byens historie, og at de tre personene som ble drept, ikke fortjener å bli usynliggjort gjennom ”en grunnløs anonymisering og fortiing”.

Rogalands Avis ser at det utvilsomt må ha vært belastende for både venner, pårørende og naboer å lese om drapene i avisen, men mener at det er selve drapshandlingen som er rystende, ikke omtalen av den.

Når det gjelder førstesiden, mener avisen denne er spesielt skånsom. Det hevdes at det i forkant for publisering nettopp ble vektlagt at den på ingen måte skulle være spekulativ. Avisen mener også den påfølgende artikkelen på side 4 er faktabasert og informativ, uten overdreven dramaturgi. Totalt sett hevder avisen å ha oppfylt et allment informasjonsbehov gjennom en omtale der det ble utvist saklighet og omtanke.

Til påstanden om ulovlig bruk av bilder, henvises det til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6 og kravet om å vente med identifisering til de nærmeste pårørende er varslet. I dette tilfellet var det ifølge avisen ingen tvil om at pårørende var varslet om drapet på det tidspunktet da artiklene sto på trykk. Det anføres videre at det må være opplagt at det ikke er avisens oppgave å redegjøre løpende for den videre dekningen av saken til de mange som er berørt.

Klageren har ikke hatt noen å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et oppslag i Rogalands Avis om en familietragedie der en far drepte sin kone og sine to barn, før han selv tok sitt eget liv. De tre ofrene er identifisert med fullt navn og bilde både på forsiden og inne i avisen. I tillegg er gjerningsmannen identifisert med fullt navn. Videre gjengis opplysninger fra politiet om dødsårsaken til de fire, og om den videre etterforskning.

Klager er den drepte familiens pårørende, som gjennom sin bistandsadvokat mener avisen har brutt med flere punkter i Vær Varsom-plakaten, både ved å publisere bilder av de drepte uten samtykke fra de pårørende, og ved å angi dødsårsaken. Etter klagers oppfatning har avisen ikke tatt hensyn til de pårørende, og spesielt ikke barna, i denne saken.

Rogalands Avis bestrider brudd på god presseskikk, og viser til at det forelå et legitimt informasjonsbehov som den som lokalavis i området der hendelsen fant sted, hadde et særlig ansvar for å dekke. Avisen mener å ha omtalt saken på en faktabasert og informativ måte, uten spekulative oppslag eller overdrevent dramaturgi.

Pressens Faglige Utvalg mener Rogalands Avis hadde en klar rett til å skrive om den aktuelle hendelsen, som utvilsomt berørte og opptok mange i avisens nedslagsfelt. Samtidig vil utvalget understreke at omtalen av denne type saker skal bygge på bevisste avveininger mellom behovet for informasjon på den ene siden, og hensynet til ofre og pårørende på den andre. Utvalget vil i denne sammenheng legge særlig vekt på forsidepresentasjon og de kravene som stilles i Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, ikke minst med henvisning til den store synlighet i offentligheten som en forside har.

I denne saken anser utvalget at dødsårsaken var av offentlig interesse, og at Rogalands Avis hadde legitime grunner til å gjengi politiets opplysninger om denne. Utvalget mener også at det, ut i fra sakens karakter og omfang, var presseetisk forsvarlig å identifisere ofrene. Når det gjelder publisering av bilder av ofrene, viser utvalget til at det ikke gjelder noen presseetisk plikt til alltid å innhente samtykke fra de pårørende. Det avgjørende må være hvordan bildene påvirker presentasjonen av saken.

Utvalget har forståelse for at Rogalands Avis’ framstilling og bildebruk kan ha medført en tilleggsbelastning for de pårørende. På den annen side mener utvalget at sakens realiteter er av en slik art at enhver omtale i seg selv vil være belastende. Når man først har anerkjent avisens rett til å skrive om saken, har utvalget problemer med å se at avisens presentasjon strider med god presseskikk. Det vektlegges her særlig at presentasjonen på forsiden er i tråd med de presseetiske krav som stilles til saklighet og omtanke.

Rogalands Avis har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. august 2007
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse
??

??

??

??