NN via advokat Sverre S. Aarmo mot Sarpsborg Arbeiderblad
Sarpsborg Arbeiderblad brakte lørdag 26. juli 2003 et intervju med overskriften: «NN styreleder i Norsk Barnehjelp» . Ingressen var:
«Sarpingen NN er styreleder i Norsk Barnehjelp. Han mener Sarpsborg Arbeiderblad bør sette seg grundigere inn i saker før de settes på trykk.»
Intervjuet kom etter flere kritiske oppslag om Norsk Barnehjelp. I selve oppslaget fremgikk det blant annet at Norsk Barnehjelp ikke er medlem av Innsamlingskontrollen i Norge, og siste avsnittet var slik:
«Broket fortid
Selv har den kjente forretningsmannen og pastoren en broket fortid hva ryddig bedriftsøkonomi gjelder. NN ble i sin tid ilagt konkurskarantene. Og han har også sonet en fengselsstraff for brudd på regnskapsloven, ulovlige transaksjoner og andre forhold.»
KLAGEN:
Klageren, NN via advokat, mener det siste avsnittet i artikkelen bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke, og skriver blant annet følgende:
» Det er korrekt at NN i august 1993 ble idømt fengselsstraff for regnskaps-overtredelser. Fengselsstraffen ble sonet i 1994. Han har dermed gjort opp for seg, og det anføres at det er brudd på saklighetsvilkåret når Sarpsborg Arbeiderblad nå på nytt bringer denne for lengst tilbakelagte sak på banen igjen. Den gamle straffesaken mot NN har ingen som helst saklig sammenheng med Norsk Barnehjelp og NNs tillitsverv der. Slik dette avsnittet fremstår, er det unødig sårende for min klient og hans familie og har ingen som helst nyhetsverdi. Straffesaken omkring NN fikk i sin tid atskillig spalteplass i Sarpsborg Arbeiderblad. Jeg nevner i denne sammenheng også at siden straffedommen nå ligger så mange år tilbake i tid, vil den for eksempel ikke fremgå av NNs vandelsattest, jf. strafferegistreringslovens § 6 nr. 9. Etter min oppfatning fremstår det som klart urimelig og i strid med vilkåret om saklighet og omtanke dersom pressen på nytt skal ta frem i offentligheten et forhold som samfunnet for øvrig for lengst har lagt bak seg. Sterke personverninteresser tilsier at NN må være beskyttet mot at forholdet tas opp igjen, i alle fall i en slik sammenheng som Sarpsborg Arbeiderblad her har gjort.
I tillegg kommer at dette avsnittet ? når det plasseres slik det er gjort i sammenheng ? etterlater et inntrykk av at det også hos Norsk Barnehjelp kan være ulovligheter i regnskapene, noe som overhodet ikke er tilfellet. Artikkelen er på denne måten også en belastning for Norsk Barnehjelp og de øvrige ansatte og tillitsvalgte der. »
Klageren presiserer at NN er » riktig sitert » for øvrig i oppslaget.
TILSVARSRUNDEN:
Sarpsborg Arbeiderblad avviser klagen, og mener » det er vesentlig for saken at styre-formannens fortid blir hentet fram i en sak som denne, til tross for at dommen dreier seg om et forhold noen år tilbake i tid. »
Avisen viser innledningsvis til at den har satt fokus på Norsk Barnehjelp fordi Barnehjelpen » driver en form for hjelpearbeid det er all grunn til å sette spørsmålstegn ved. Ikke minst fordi dette handler om bruk av innsamlede midler som er basert på tillit. Vi kan ikke se at det foreligger dokumentasjon fra organisasjonen som innbyr til slik tillit «, skriver avisen. » Nettopp pengeflyten i systemet er det all grunn til å være kritisk til. At vi i den anledning bringer opplysninger om de sentrale personene i organisasjonen, ser vi på som en nødvendighet. At styrelederen er straffedømt nettopp for økonomiske forhold, ser vi på som en relevant opplysning «, legger avisen til.
Det opplyses at NN i Sarpsborg byrett ble » dømt til fengsel i 1 år og 3 måneder for 15 ulike forhold, blant annet uriktig regnskapsførsel, formelle feil ved årsoppgjørene, manglende oppbudsbegjæringer, ulovlige uttak og hasardiøs reisevirksomhet. Dette skjedde etter NN-imperiet gikk konkurs og kravene i boet kom på anslagsvis 200 millioner kroner. I byretten ble NN også fradømt retten til å drive næringsvirksomhet, til å være daglig leder og til å sitte i et selskaps styre i ett år. Høyesterett skjerpet i august 1993 straffen til fengsel i 1 år og 9 måneder, og økte samtidig «karantenetiden» til 3 år. »
Klageren mener Sarpsborg Arbeiderblad gjennom sommeren 2003 har forsøkt å mistenkelig-gjøre Norsk Barnehjelps virksomhet, » uten at dette på noen måte er dokumentert «. Det vises blant annet til at organisasjonens manglende medlemskap i Innsamlingskontrollen skyldes at man etter Innsamlingskontrollens vedtekter må fremlegge minst fire års regnskaper for å bli medlem. Klageren understreker at siden Norsk Barnehjelp først ble stiftet høsten 1999, har dette av naturlige grunner ikke latt seg gjøre ennå, men at det nå er vedtatt i organisasjonens styre at man ønsker å søke om et slikt medlemskap.
» Siden det ikke er noe som helst grunnlag for å rette kritikk mot økonomiforvaltningen i Norsk Barnehjelp, blir henvisningen til NNs tidligere straffedom uten enhver saklig sammenheng «, skriver klageren. » Som styreleder, ulønnet sådan, har NN heller ingen daglig lederfunksjoner som gjør at det er grunn til å rokke ved tilliten til Norsk Barnehjelp. »
Vedrørende avisens omtale av den tidligere straffedommen i saken, presiserer klageren » at henvisning til at «Lund-imperiet» gikk konkurs med en gjeld på ca. kr 200 mill., er ufullstendig. Etter at panthaverne hadde realisert sine sikkerheter etter konkursen, endte sakene opp med et reelt tap for kreditorene på ca. 30 mill. Det fremgår for øvrig også av Sarpsborg byretts dom at NN personlig aldri har beriket seg på virksomheten gjennom de forhold han ble straffedømt for. Også av den grunn blir henvisningen til NNs fortid enda mer uforståelig «, skriver klageren.
Sarpsborg Arbeiderblad tilbakeviser klagerens påstander, og legger til at » Norsk Barne-hjelps virksomhet har vært omtalt i flere medier i tillegg til i Sarpsborg Arbeiderblad den siste tiden. Det som går igjen i medieomtalen er spørsmål ved ryddigheten ved driften av organisasjonen. »
» Norsk Barnehjelp henvender seg til publikum og ber om penger. Når NN er styreleder i en slik organisasjon, velger han selv som person å bli en del av det offentlige rom. Da må han regne med at media retter søkelys mot både ham og organisasjonen. »
» Som styreleder er NN øverste ansvarlig i organisasjonen. Spørsmål om uryddig drift, regnskapsavleggelse og forholdet til Innsamlingskontrollen blir da relevant for ham. I saken i SA kommenterer han også disse forholdene og går god for måten organisasjonen drives på. Da blir det også relevant å omtale at han selv tidligere har fått dom på grunn av økonomiske forhold i eget selskap. Publikum har rett til å vite om det. At det framgår av dommen at NN ikke personlig har beriket seg, endrer ikke på dette. »
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et intervju i Sarpsborg Arbeiderblad med styrelederen i Norsk Barnehjelp. Siste avsnitt i artikkelen omhandler styrelederens tidligere fengselsstraff for regnskaps-overtredelser. Klageren, den omtalte styrelederen via advokat, mener det siste avsnittet bryter med presseetikkens krav om saklighet og omtanke. Det hevdes at henvisningen til den tidligere straffedommen, som ifølge klageren ble sonet i 1994, er klart urimelig og uten enhver saklig sammenheng med Norsk Barnehjelp og styrelederens tillitsverv der. Det trekkes frem at sterke personverninteresser tilsier at styrelederen må være beskyttet mot at en for lengst tilbakelagt fengselsstraff tas opp igjen, i hvert fall i en sammenheng som avisen her har gjort.
Sarpsborg Arbeiderblad understreker at Norsk Barnehjelp er en organisasjon som benytter innsamlede midler basert på tillit, og at avisen gjennom sommeren har satt et kritisk søkelys på de økonomiske forholdene ved driften av virksomheten. Avisen mener at som den øverste ansvarlige i en slik organisasjon, velger man selv å bli en del av det offentlige rom. Det hevdes at det er vesentlig for dekningen av saken at styrelederens fortid, en straffedom på ett år og ni måneder nettopp for økonomsk mislighold, blir hentet frem.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag understreke at pressen bør være varsom med å trekke frem eldre og sonte lovbrudd, når slikt ikke har betydning for saken.
Til tross for at straffesaken i det påklagede tilfellet dreier seg om et forhold noen år tilbake i tid, mener utvalget at den omtalte fengselsstraffen for regnskapsovertredelser, har samfunnsmessig interesse i tilknytning til avisens dekning av de økonomiske forholdene rundt Norsk Barnehjelps virksomhet. Utvalget vektlegger her at klagerens fremskutte posisjon i organisasjonen og hans betrodde verv som forvalter av innsamlede midler fra publikum, gjør at han må tåle en nærgående oppmerksomhet fra pressens side.
Sarpsborg Arbeiderblad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 21. oktober 2003
Thor Woje,
Odd Isungset, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Camilla Serck-Hanssen, Jan Vincents Johannessen