NN mot Stavanger Aftenblad

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Stavanger Aftenblads nettpublisering av en etterlysning av «en farlig mann» fem dager etter terrorangrepene 22. juli 2011. I etterlysningen var mannen navngitt og avbildet med såkalte mug-shots, politibilder. Det ble oppgitt at mannen hadde identifisert seg med Anders Behring Breivik. Etterlysningen var basert på en pressemelding fra politiet som egentlig bare var beregnet på intern bruk. Omtalen ble korrigert etter at redaksjonen ble kjent med at saken ikke var så alvorlig som meldingen kunne tyde på. Klager er den omtalte mannen, med ekstern assistanse. Det anføres i klagen at det har vært en stor belastning å bli identifisert og omtalt som Behring Breiviks partner.

Stavanger Aftenblad viser til at Vær Varsom-plakaten gir rom for identifisering i saker som den omtalte, og at redaksjonen foretok de nødvendige endringene da den ble kjent med at saken ikke hadde den karakter som først meldt. Det vises også til at avisen selv har tatt initiativ til korrigering i medier som hadde sitert Stavanger Aftenblad.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis vise til at det også kan være en oppgave for pressen å advare borgerne om fare for overgrep. Stavanger Aftenblad har påberopt seg dette argumentet i den foreliggende klagen. I Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, som nettopp dreier seg om identifisering av personer som omtales i forbindelse med straffbare forhold, heter det blant annet: «Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.»

Utvalget kan godt forstå hvilken belastning Stavanger Aftenblads publisering har vært for klageren. Men utvalget ser samtidig at det ikke var mulig for redaksjonen å forstå at meldingen fra Kripos bare var ment for internt bruk og at redaksjonen derfor hadde tilstrekkelig presseetisk grunnlag for å viderebringe politiets opplysninger. Avisen foretok seg også det som må anses å være påkrevd for å rette om den feil som var begått. Utvalget merker seg også at redaksjonen har beklaget overfor klager den belastningen han ble påført i forbindelse med, og at redaksjonen også har tatt initiativ overfor andre redaksjoner, for å begrense skaden.

Stavanger Aftenblad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. mai 2014

Øyvind Brigg,
Alexander Øystå, Henrik Syse, Hadi Strømmen Lile, Amal Aden