Advokat Steinar H. Glimsholt p.v.a. klient (NN) mot Verdens Gang

Verdens Gang hadde torsdag 19. august 2011 hovedoppslag på første side med tittelen
«- Slik tømte de 89 mill. fra enkens konto. Politiet om bank-kuppet.» Oppslaget var illustrert med et portrettbilde av en person. Bildetekst: «Fengslet: NN (35)»

Inne i avisen var tittelen «Politiet: Han er hovedmannen bak GIGANTSVINDELEN». Ingress:

«Dette er NN (35). Han er utpekt som hovedmann bak et av tidenes største bedragerier. Politiet mener han tappet kontoen til en styrtrik enke for 89 millioner kroner.»

Artikkelen var illustrert med det samme foto som på førstesiden.

Påfølgende dag, fredag 20. august, var fokus på en uidentifisert person, som var den som faktisk tok ut pengene fra Nordea-filialen på Tøyen. Også her er 35-åringen navngitt.

Lørdag 28. august brakte avisen en nyhetsartikkel om at personen politiet mener tok ut pengene, var arrestert. 35-åringen var navngitt og avbildet.

Påfølgende dag var 35-åringen nok en gang navngitt.

Tirsdag 27. september var 35-åringen igjen navngitt. Artikkelen hadde tittel «Syklet for fred» og ingress: «Her er Nordea-siktede NN (25) i Nord-Korea for å sykle for fred». Et bilde hadde bildetekst: «I PALASSET: Med det nordkoranske flagget på jakkeslaget inntok NN palasset som er bygget for å huse gavene Kim Il-Sung har fått fra hele verden».

Et annet større bilde hadde bildeteksten: «FREDSTUR: NN (t.v.) leste om Tore Nærland og Bike for Peace og turen til Nord-Korea. Turen ble gjennomført i oktober 2006 mens nordkoreanerne gjennomførte sin første atomprøvesprengning.»

Samtlige artikler over ble publisert utenfor klagefristen på seks måneder. Det er avklart med klager at disse artiklene ikke skal inngå i klagegrunnlaget. De er referert over for å gi bakgrunn.

Lørdag 16. oktober het det i Verdens Gang: «VARSLER flere pågripelser». Ingress:

«Politiet varsler flere pågripelser etter tidenes bankbedrageri mot Nordea.

Et stykke ut i artikkelen:

«En av de sentrale personene under bankbedrageriet mot Nordea er, ifølge politiet, NN (35)

Mafiaparagraf (mellomtittel)

Politiet har nå utvidet siktelsen mot 35-åringen til også å gjelde den såkalte mafiaparagrafen i straffeloven. (…) NN ble avhørt på nytt tirsdag denne uken, uten at han kom med opplysninger som svekket mistanken mot han.»

Artikkelen var illustrert med et bilde av NN.

Lørdag 30. oktober var tittelen «Avhørte nytt PENGEVITNE». NN var omtalt i artikkelen. I tillegg var det en såkalt faktaramme som blant annet viste en faksimile av forsiden 18. august der et foto av NN prydet store deler av siden.

Torsdag 2. desember het det: «Norsk forretningskvinne HELERIMISTENKT». I en faktaramme er 35-åringen omtalt og navngitt.

Torsdag 30. desember var tittelen: «TAUS om bakmennene». Ingress:

«NN (35) har i politiavhør innrømmet å ha vært med på gigantsvindelen av Nordea. Men han nekter å avsløre bakmennene.»

Tirsdag 5. april 2011 het det: «Tømte konto for 89 mill. – må betale 300.000». Artikkelen refererer til en dom i Oslo tingrett. Det framgår at NN ble dømt til fire år og ti måneder i fengsel, samt til å betale 300.000 kroner i inndragning.

Også på VG Nett har saken vært omtale en rekke ganger. I en artikkel torsdag 19. august 2010, med tittelen «Politiet: Han er hovedmannen bak gigantsvindelen». NN var også avbildet.

I en artikkel lørdag 16. oktober var han igjen avbildet i forbindelse med en artikkel om at siktelsen var utvidet.

Og i en artikkel lørdag 20. november 2010 med tittelen «Fengslet mann (48) knyttes til mystisk kvinne» var han også navngitt.

De to siste artiklene fra VG Nett er innenfor klagefristen og omfattet av klagen. Selv om Verdens Gang og VG Nett på publiseringstidspunktene var separate redaksjoner, har sekretariatet mottatt samlet svar fra VG.

KLAGEN:

Klager er den omtalte, navngitte og avbildede 35-åringen, omtalt som NN over. Han klager via advokat. Det anføres i klagen at omfanget og intensiteten i omtalen er forståelig ut fra sakens spesielle karakter, men at klageren verken er kjent eller en offentlig person. Klagen gjelder «offentliggjøring av navn, kallenavn, alder, opprinnelig hjemsted, tidligere straffbare forhold, samt omtale av hans vanskelige oppvekst, studier og en tidligere utenlandstur i tillegg til en rekke bilder.» Klager kan vanskelig se at identifiseringen kan begrunnes i et berettiget informasjonsbehov, og det vises til at familien er blitt påført en uforholdsmessig belastning.

Det anføres at VG har omtalt klageren som hovedmann, hovedsiktet og arkitekt bak saken, mens det i dommen fra Oslo tingrett heter at han «ikke kan anses å være hovedgjerningsmannen i bedrageriene». Videre: «Dommen er offentlig og VG har selvsagt lagt denne til grunn for sitt oppslag 05.04.11 (vedlagt). Da skulle man tro – eller håpe – at avisen brukte anledningen til å korrigere sine tidligere feilaktige utsagn. Som det fremgår av vedlagt oppslag omtales og gjengis deler av dommen på en slik måte at en leser vanskelig kan forstå noe annet enn at klager ”nøye har planlagt og systematisk gjennomført…”». Klager mener dermed avisen har forsterket sitt opprinnelige brudd på god presseskikk.

Det vises i klagen også til at verken klageren eller hans advokat selv har kommet med utspill i saken, og at man dermed ikke kan hevde at omtalen er forårsaket av egne utspill. «At klager og hans forsvarer konsekvent har nektet å kommentere saken har vært motivert ut fra ønsket om å begrense omtalen mest mulig.»

TILSVARSRUNDEN:

Verdens Gang avviser klagen. Det vises til at den omtalte bedragerisaken er en av historiens største her i landet, og at klageren ble siktet og senere dømt for sin sentrale rolle i saken. «VG mener at sakens omfang, alvorlighetsgrad og utspekulerte karakter alene berettiger bruk av navn og bilde ut fra VVp 4.7. Vi mener i tillegg at det forelå et allment informasjonsbehov, ettersom eksponering av klager kunne bidra til avsløring av andre involverte i saken. Det var også viktig å identifisere klager, med tanke på eventuelt andre bedragerisaker han kunne ha vært involvert i.»

VG viser også til at man etter 14.10.2010, altså innenfor klagefristen, kun har brukt navn og alder (og bilde; sekr. anm.) av klageren, og ikke andre forhold som anført i klagen. I alle fall mener avisen det ikke foreligger brudd på god presseskikk.

Det anføres også at begrepet «hovedmann» har vært politiets oppfatning, og at dette er tydeliggjort overfor leserne.

VG mener videre at anførselen fra klager om at man valgte taushet for å begrense omtalen, virker søkt. Avisen mener klagers handling før saken ble kjent, ga mer enn nok bakgrunn for omtale.

Når det gjelder klagepunktet om VGs manglende oppfølging av hovedmann-omtalen etter at dom hadde falt, mener avisen at dette er rettens vurdering i forhold til hvor lite av bedrageribeløpet som tilfalt ham. Avisen mener retten ikke har sagt noe om hva den mener om klagers posisjon i gjennomføringen av forbrytelsen. Tvert imot viser VG til at retten har understreket klagerens sentrale rolle i saken.

VG avslutter tilsvaret med å uttrykke forståelse for at omtalen har vært en belastning for klagerens nærmeste familie, men understreker at klageren selv må «ta ansvaret for at hans gjentatte forbryterske handlinger kan påkalle offentlig interesse og dermed ramme hans pårørende.»

Klageren, via advokat, gjentar i sitt tilsvar at han ikke anser det som nødvendig å offentliggjøre hans navn og bilde for å dekke allmennhetens informasjonsbehov.

VG har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Verdens Gangs og VG Netts gjentatte navngiving og avbilding av en sentral person involvert i den såkalte Nordea-saken, der en kvinne ble svindlet for nærmere 90 millioner kroner. Klageren er den omtalte, via advokat. Det anføres fra klagers side at han ikke var noen kjent person før saken ble omtalt og at identifiseringen ikke kan begrunnes i et berettiget informasjonsbehov.

Verdens Gang viser til at det dreier seg om en av de største bedragerisakene noensinne i Norge og at sakens omfang, alvorlighetsgrad og utspekulerte karakter berettiger bruk av navn og bilde. Det anføres også at eksponering av klageren kunne bidra til avsløring av andre involverte i saken.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis understreke at omtale av kriminelle forhold er en viktig oppgave for mediene. Verdens Gang og VG Nett var derfor i sin fulle rett til å omtale den oppsiktsvekkende bedragerisaken. Klager har uttrykt full forståelse for dette, men mener altså at han skulle vært anonymisert.

Utvalget vil videre understreke at spørsmålet om berettigelsen av identifisering må være basert på skjønn, der en rekke forhold må tas i betraktning. Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 viser blant annet til handlingens alvorsgrad som et element for en slik vurdering. I den sammenheng vil utvalget understreke at det faktisk dreier seg om en uvanlig stor og spektakulær svindelsak.

Utvalget forstår at identifiseringen har vært en betydelig belastning både for klageren og hans familie, men mener at Verdens Gangs omtale har vært innenfor det presseetisk akseptable, og i tråd med utvalgets tidligere avgjørelser i saker av lignende karakter.

Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 21. juni 2011

Marit Rein,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Ellen Arnstad.
Camilla Serck-Hanssen, Georg Apenes, Reidun Førde