Ove M. Trøen og Sudrheimgruppen mot Agderposten

PFU-sak 095/21


SAMMENDRAG:

Agderposten publiserte 26. mars 2021 en lederartikkel om et byggeprosjekt i Arendal. Tittelen var:

«Helt riktig å sette en stopper for Trøens Gigantomani»

Artikkelen var illustrert med en oversiktstegning av det planlagte prosjektet. I bildeteksten stod det:

«GIGANT-PLANEN: Selv om planområdet er betydelig redusert siden første versjon i 2007, omfatter det fortsatt 136 mål fordelt på mange delområder. Arendal herregaards hotellanlegg markert her med rød ring. I dag har hotellet 40 rom, det foreslås utvidelse med nytt hotellbygg opptil 5 etg – og ca 220 hytter og leiligheter, ifølge saksutredningen. Foto: Foto: Trollvegg/Gilje Byggrådgivning»

 

KLAGEN:

Klager er konsernet Sudrheimgruppen og eier og daglig leder Ove M. Trøen. De klager via advokat. Ifølge klager har Agderposten brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
4.1, om saklighet og omtanke
4.7, om identifisering
4.14, om samtidig imøtegåelse

Klager skriver at de to selskapene som står for det omtalte byggeprosjektet er to av flere titalls selskaper i Sudrheimgruppen. Det er ikke et prosjekt som Ove M. Trøen har stått for i privat regi, slik det ifølge klager fremstår i lederartikkelen.

«Fremstillingen er følgelig egnet til å villede leseren, og ved konsekvent å bruke negative ord og uttrykk som ‘gigant-plan’, ‘kjempesvært’, ‘gigantbygget’, ‘gigantisk» og «overstiger langt alle tålegrenser’ skaper også et inntrykk av et feilslått og overdimensjonert byggeprosjekt, til tross for at prosjektet er utviklet i samråd med plan-og bygningsavdelingen i Arendal kommune over mange år.»

Klager mener at antallet rom/sengeplasser ikke avviker vesentlig fra det som allerede er i drift under høysesongen. «(…) så når Agderposten fremstiller byggeprosjektet som noe helt annet og vesentlig større enn dagens drift, må dette være mot bedre vitende.»

Klager mener lederartikkelen inneholder feil, og skriver:

«Det er korrekt at det i 2007 på grunnlag av en avtale med Rezidor var planlagt etablert et Radisson Resort anlegg på eiendommen, men dette prosjektet stoppet opp som følge av Finanskrisen i 2008 – ikke fordi ‘samarbeidspartnere og medinvestorer’ forsvant ‘etter mye ståk og styr i flere år’, slik det fremstilles i lederartikkelen.»

Og videre:

«Dette gjelder også byggeprosjektet «Bytage» i Arendal sentrum. I lederartikkelen fremstilles dette slik at prosjektet ble stanset som følge av at «medinvestorer og kjøpere» trakk seg etter at utbygger hadde «truet kommunen med millionsøksmål». Realiteten er at kommunen (…) på tross av tidligere vedtak fattet et bygge- og deleforbud som i praksis umuliggjorde gjennomføringen av prosjektet. Stansen skyldtes altså kommunens vedtak, noe som skjedde på tross av interessen blant kjøpere og investorer.»

Klager mener fremstillingen i lederartikkelen er tendensiøs og feilaktig, og motivert av å sverte Ove M. Trøen og hans selskaper.


FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Agderposten avviser at det fremstilles som om Trøen personlig står bak byggeprosjektet:

«I lederens andre avsnitt tydeliggjøres det at det er Trøen i egenskap av investor som er gjenstand for omtale, jfr ‘Trøen og hans Sudheimgruppen AS’.»

Avisen kan ikke se at det var brudd på god presseskikk å kalle byggeprosjektet for gigantisk:

«Det er på det rene at planene til Tøen og hans selskaper har vært betydelige – både i størrelse og investeringer. Hvorvidt de er ‘gigantiske’ eller ‘overstiger tålegrenser’, er relativt i forhold til avsenders oppfatning.

Pressens Faglige Utvalg har gjentatte ganger uttalt at det skal være stor takhøyde for meninger på leder – og kommentarplass.»

Når det gjelder klager påstand om at det feilaktig at samarbeidspartnere og investorer forsvant etter bråk og styr i flere, mener Agderposten at det faller på sin egen urimelighet.

«klager [medgir] selv i neste avsnitt i klagen (…) at ‘prosjektet i neste omgang ble nedskalert og omarbeidet, bl.a. for å ta hensyn til innvendingene fra naboer og politikere’. Videre følger det av artiklene det er lenket til at det har vært betydelig uro rundt Tøens og hans selskapers ulike prosjekter på Sørlandet.»

Agderposten understreker at Trøen uten unntak har vært gitt muligheten til å kommentere avisens dekning av prosjektet. Han har ikke korrigert tidligere dekning, og det må gi redaksjonen rimelig grunn til å anta at opplysningene har vært korrekte og således legitim bakgrunnsinformasjon for lederartikkelen, skriver avisen.

Agderposten avviser å være at det har vært redaksjonens motiv å sverte Trøen. Avisen skriver:

«(…) det ligger i kjernen av medias samfunnsoppdrag å belyse og beskrive tiltak som får konsekvenser for innbyggerne i avisens dekningsområde. Tøen og hans selskaper har hatt planer som vil omfatte betydelige områder i Arendal sentrum – og også i områder tett opp til den nyetablerte nasjonalparken. Å ikke omtale slike planer ville være en unnlatelsessynd for en avis som tar mål av seg å bidra til samfunnsdebatten.»

Avisen understreker avslutningsvis at det kommer tydelig frem at den påklagede artikkelen er en lederartikkel, altså meningsjournalistikk. «Meninger gir rom for vurderinger og karakteristikker på en helt annen måte enn nyhetsjournalistikk», skriver Agderposten.

 

Klager mener avisen ikke har lagt frem dokumentasjon på påstandene i lederartikkelen, og trekker frem setningen «[Trøen] skjeller ut både journalister, byråkrater og politikere når han ikke får det helst som han vil».

Ifølge klager har Agderposten etter at saken ble klaget inn til PFU, «mangedoblet sin aktivitet i forsøk på å finne ytterligere forhold å omtale negativt».

Agderposten skriver følgende i sin sluttreplikk:

«Vi har ingen ytterligere merknader til klagesaken, bortsett fra å bemerke at Agderposten regelmessig følger kommuneplanutvalget i Arendal, hvor også prosjekter hvor Trøens selskaper er involvert, har vært til behandling.»

 

Klagen gjelder en lederartikkel i Agderposten som kritiserte et utbyggingsforslag på Tromøya i Arendal. Lederen beskrev det som «en gigantplan» og «gigantomani». Avisen skrev at tidligere forslag fra samme utbygger, Ove M. Trøen og hans selskap Sudrheimgruppen, hadde strandet fordi det oppsto konflikt om de store planene. Agderposten skrev også at Trøen «skjeller ut både journalister, byråkrater og politikere når han ikke får det helt som han vil».

Klager er Sudrheimgruppen og Ove M. Trøen. Ifølge klager har Agderposten fremstilt det som om det er Trøen personlig som står bak prosjektet, når det i realiteten er datterselskaper han ikke har så mye med å gjøre. Videre mener klager at det er feil å beskrive det som gigantomani. Ifølge klager har også Agderposten feilaktig fremstilt de tidligere, urealiserte prosjektene. Klager mener avisen burde fått frem at finanskrisen i 2008 og et byggeforbud fra kommunen var grunnen til at prosjektene ikke ble realisert. Anklagen om at Trøen skjeller ut journalister, byråkrater og politikere, er udokumentert, argumenterer klager.

Agderposten understreker at det kommer klart frem at det er Trøen som investor som omtales, og avviser at lederen er et personangrep mot ham. Avisen mener det er god dekning for å beskrive prosjektet som gigantisk, og fremhever at det skal være stor takhøyde på leder- og kommentarplass. Ifølge Agderposten er de tidligere forslagene for Tromøya korrekt beskrevet. Avisen avviser at klager hadde rett på samtidig imøtegåelse.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener Agderposten var i sin fulle rett til å karakterisere byggeplanene som «gigantomani» osv. Det kom klart frem at det var en lederartikkel som uttrykte avisens synspunkter, og utvalget understreker at det skal være stor takhøyde i meningssjangeren. Det skal være rom for sterke meninger, selv om det kan oppleves rammende og provoserende for den det gjelder.

Selv om takhøyden er større, påpeker PFU at meningsartikler er underlagt de samme reglene i Vær Varsom-plakaten (VVP) som andre publiseringer.

Slik utvalget ser det, utløste lederartikkelen ikke retten til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, som sier at den som utsettes for sterke beskyldinger av faktisk art, skal få muligheten til å svare i samme publisering. PFU mener klager i stedet kunne brukt tilsvarsretten, som gir rett til å svare på artikkelen i etterkant, jf. VVP 4.15.

PFU mener videre at beskrivelsene av både de tidligere og de nye byggeplanene var innenfor det som kan aksepteres av spissing og forenkling i journalistikk.

Når det gjelder formuleringen om at Trøen angivelig har skjelt ut folk, forstår PFU at klager etterlyser mer dokumentasjon. PFU vektlegger imidlertid takhøyden i meningssjangeren, samt sakens store offentlige interesse. PFU mener innlegget må sees som del av en løpende debatt.

Agderposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. august 2021

Anne Weider Aasen,
Nina Fjeldheim, Stein Bjøntegård, Ellen Ophaug
Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys, Gunnar Kagge