NN mot Klassekampen

PFU-sak 094/19


PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje i Klassekampen der redaksjonen intervjuet flere av sine lesere. En av leserne var en kvinnelig pensjonist. I reportasjen kunne en lese at hun hadde kjempet for å få studere da hun var ung, til sin daværende manns «misbilligelse». Det sto også at hun hadde måttet betale med den daglige omsorgen for barna for å kunne bryte ut av et begrensende ekteskap, og hun uttrykte at den første mannen hennes «drepte en del av henne». Kvinnen var navngitt og avbildet i reportasjen.

Klager er den omtalte eksmannen. Han er kritisk til at han ikke fikk adgang til samtidig imøtegåelse, og mener at han var lett identifiserbar i reportasjen. I tillegg anfører klager at reportasjens fremstilling inneholder flere feil. Han oppgir blant annet at det var den intervjuede kvinnens eget ønske å gi omsorgen for barna til ham da de skilte lag. Endelig mener klager at reportasjen omtalte private forhold på utilbørlig vis. Klager viser til Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2, 4.3, 4.7 og 4.14.

Klassekampen er enig i at klager burde ha fått samtidig imøtegåelse til beskyldningene mot ham, og har fjernet to setninger fra den digitale versjonen, samt opplyst om denne endringen i bunnen av teksten. Redaksjonen mener imidlertid at de personlige forholdene som omtales, var relevante for saken, og at den intervjuede kvinnen måtte kunne fortelle om sitt liv fra sin synsvinkel. Etter Klassekampens oppfatning er ikke klagers tilleggsopplysninger i konflikt med reportasjens kortfattede beskrivelse av hvordan kvinnen ble politisk radikal. Redaksjonen påpeker at klager ikke var navngitt eller avbildet i reportasjen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) oppfatter at den påklagede delen av reportasjen omhandlet en enkeltpersons omstilling fra å være hjemmeværende småbarnsmor til å bli student og radikal kvinne på venstresiden på 1960-70-tallet. Utvalget forstår at det var belastende for klager å lese om et samliv og et samlivsbrudd han selv var en del av, og betviler ikke at klager var identifiserbar for en videre krets. Likevel kan PFU ikke se at det i seg selv var usaklig å la kvinnen fortelle sin versjon av denne historien. Etter utvalgets syn var detaljeringsgraden innenfor det presseetisk akseptable, jf. VVP 4.3 om å respektere menneskers privatliv. Til vurdering kommer det også at dette er forhold som ligger langt tilbake i tid, og at berørte tredjeparter nå er voksne.

Samtidig mener utvalget at omtale av denne type personlige historier burde påkalle ekstra varsomhet fra redaksjonens side. Klassekampens reportasje er til dels konstaterende i sin form. Det slås fast uten forbehold at den intervjuede kvinnen måtte betale med den daglige omsorgen for sine barn for å kunne bryte ut av et begrensende ekteskap. Klagers anførsler i det foreliggende materialet står etter utvalgets syn i kontrast til denne fremstillingen. Utvalget kan ikke se at Klassekampen gjorde nok for å sikre kildebredde og kontrollere påstander som ble fremsatt i reportasjen, jf. VVP 3.2.

Utvalget mener at reportasjen inneholdt elementer som utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, og finner det positivt at redaksjonen tar selvkritikk på at imøtegåelsesretten ikke ble overholdt. Utvalget merker seg også at redaksjonen har redigert den digitale versjonen av publiseringen i ettertid, men anser ikke at tiltakene i etterkant veier opp for det opprinnelige overtrampet.

Klassekampen har brutt god presseskikk på punkt 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 28. august 2019

Anne Weider Aasen,
Nina Hernæs, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg,
Øyvind Kvalnes, Kristin Taraldsrud Hoff, Nina Fjeldheim