Bjørvika Apartments ved daglig leder Ole Henrik Engen mot Dagens Næringsliv

PFU-sak 093/21


SAMMENDRAG:

Dagens Næringsliv (DN) publiserte tirsdag 23. februar 2021 en nettartikkel med tittelen «Får ikke leid ut 300 eksklusive leiligheter – fikk 14,3 millioner kroner i støtte fra staten», og følgende ingress:

«Bjørvika Apartments er blant flere utleieselskaper som får koronastøtte fra staten. Selskapets egne eiendommer er verdt rundt 115 millioner kroner. – De kan ikke komme å be om penger når det brenner, mener økonomiprofessor.»

Et bilde av bygninger (Barcode i Oslo) illustrerte artikkelen, og i bildeteksten sto det:

«Selskaper som driver med korttidsutleie av leiligheter i noen av de dyreste og mest sentrale strøkene i hovedstaden får koronakompensasjon fra staten på grunn av sviktende leieinntekter.»

Det ble videre opplyst at Bjørvika Apartments var «ett av over 35.000 selskaper som har fått koronastøtte fra staten», og at selskapet på sine hjemmesider markedsfører «’over 200 eksklusive leiligheter i hovedstaden’, i tillegg til fullt møblerte leiligheter i Bergen, Trondheim og Tromsø, til sammen mer enn 300 leiligheter».

Daglig leder ble også sitert:

«– I denne situasjonen har det vært riktig for Bjørvika Apartments å motta offentlig støtte, sier eneeier og administrerende direktør Ole Henrik Engen i Bjørvika Apartments og viser til at selskapet har mistet sine utenlandske leietagere det siste året. – Vi er jo i reiselivsbransjen, og det er kjent at det har vært et vanskelig år der, sier Engen.

Han understreker at selskapet ikke driver hotell i tradisjonell forstand. – Det er en ny bransje som har vokst frem de siste årene – vi tilbyr leiligheter til arbeidsreisende, sier Engen.»

 Under mellomtittelen «Break-even i 2020» sto det:

 «Ifølge Engen har koronakompensasjonen gått til å betale leie for leilighetene de leier, og beholde så mange som mulig av de ansatte. Nå er rundt ti av 40 ansatte permitterte.

Blant dem som mottar leieinntekter fra Bjørvika Apartments, er morselskapet Apartments Invest som eies av Engen. Der er marginbildet langt bedre enn i datterselskapet. I 2019 hadde Apartments Invest en driftsmargin på 90 prosent av en omsetning på 9,6 millioner kroner. ‘Regjeringens krisepakke (kompensasjonsordningen) har også bidratt sterkt til at konsernet har levert et tilnærmet break-even resultat YTD 2020’ skriver Apartments Invest i årsregnskapet for konsernet for 2019 som ble levert september i fjor.»

 Det ble også henvist og lenket til omtale på NRK:

«NRK publiserte nylig en sak der bankdirektør Endre Jo Reite i BN Bank tok til orde for at kompensasjonsordningen medfører at investorer med mange leiligheter som de ikke får leid ut, kan tjene på å beholde leilighetene i stedet for å selge dem. Ifølge Engen har han solgt ti leiligheter for å holde selskapet flytende.

– Eiendommer med verdi på omtrent 40 millioner med tilhørende lån er i tillegg blitt solgt i 2020 for å komme gjennom krisen, sier Engen.»

Det kom også frem at Engens selskap per i dag eier «32 eiendommer i Oslo, Bergen og Trondheim med bokført verdi på rundt 115 millioner kroner etter salg av ti eiendommer i fjor. Samtidig har selskapet gjeld på rundt 90 millioner».

Også andre selskap ble omtalt, og under mellomtittelen «Kritisk til ordningen» uttalte økonomiprofessor Gisle James Natvik ved Handelshøyskolen BI:

«– Jeg er litt overrasket over at utleieselskaper får koronastøtte, sier Natvik. Han viser til at utleieselskapene har tatt risiko ved å kjøpe leiligheter i oppgangstider, og bør være i stand til å bære nedsiden i nedgangstider.
– De kan ikke komme å be om penger når det brenner, sier Natvik.
Han har problemer med å se hvilken verdiskaping staten forsøker å redde ved å gi kontantstøtte til utleieselskaper.»

Det kom frem at Engen var gjort kjent med kritikken:

«Ole Henrik Engen er kjent med Natviks synspunkter, og mener at kritikken ikke gjelder hans selskap. – Bjørvika Apartments er jo ikke et utleieselskap i tradisjonell forstand som jeg tror professor Gisle J. Natvik uttaler seg om her på generelt grunnlag, skriver han og viser til større hotellselskaper som har mottatt mer i støtte enn Bjørvika Apartments.»

Artikkelen ble delt av DN på Facebook med følgeteksten: «Økonomiprofessor reagerer: – De kan ikke komme å be om penger når det brenner.»

Videre ble artikkelen publisert i DNs papirutgave dagen etter, onsdag 24. februar 2021. På førstesiden sto det: «Fikk millioner i koronastøtte. Får ikke leid ut 300 eksklusive leiligheter.» «Professor Gisle James Natvik: – De kan ikke komme og be om penger når det brenner.»

Inne i avisen var tittelen: «Eksklusive leiligheter står tomme – fikk 14,3 millioner i koronastøtte».

(Nettartikkelen ble senere oppdatert med korrigeringer.)

Videre ble saken og Bjørvika Apartments omtalt på lederplass; på nett samme dag, og i papir, dagen etter (torsdag 25. februar 2021). Titlene her var henholdsvis «DN mener: Det er lett å kåre en økonomisk korona-vinner» og «Økonomisk koronavinner». I lederartikkelen stilte DN blant annet følgende spørsmål:

«Var det dette kontantstøtteordningen skulle brukes til? Å sørge for at eiendomsselskaper som eier leiligheter i et marked hvor prisoppgangen det siste året har vært nær ni prosent, ikke skal merke noe til at det er en

verdensomspennende pandemi? Selskapet forsvarer støtten med at de har nedgang i utleie til turister og til arbeidsinnvandrere. Det er helt sikkert riktig, men attraktive leiligheter i Oslo, kan vel også leies ut til fastboende nordmenn? Et annet alternativ for å holde seg flytende gjennom en krise, ville være å selge leiligheter eller ta opp lån. (…)»

 

KLAGEN:

Klager er Bjørvika Apartments ved daglig leder Ole Henrik Engen, som mener DNs omtale er «sterkt feilaktig og misvisende». Det opplyses at omtalen førte til «et ras av skarp kritikk og rasende ytringer (…) fra politikere og vanlige folk». Klager anfører: «DNs feilaktige opplysninger om Bjørvika Apartments har vært og er skadelige for oss[.]»

Ifølge klager er følgende opplysninger/påstander feil eller udokumentert i DNs omtale:

I nyhetsartikkelen:

  1. at leiligheter står tomme, og at selskapet ikke får «leid ut 300 eksklusive leiligheter» (titler)
  2. at selskapet har eiendommer verdt rundt 115 millioner kroner (ingress)
  3. opplysningen om korttidsleie i bildeteksten
  4. mellomtittelen om «Break-even i 2020»

I lederartikkelen:

  1. at Bjørvika Apartments er et eiendomsselskap som eier utleieleiligheter
  2. at selskapet nyter godt av boligprisvekst
  3. at selskapet lar leilighetene stå tomme (ikke leier til fastboende nordmenn) og får koronastøtte (i stedet for å senke leie, selge og/eller søke lån)
  4. at selskapet har oppgitt at konsernet har levert et tilnærmet break-even resultat i 2020

Ad 1)
Klager skriver: «Våre leiligheter har definitivt ikke stått tomme, vi hadde et belegg på hele 77 % i pandemi-året 2020, og over 90 % i noen perioder. Når vi likevel hadde en nedgang i inntekt på 60 millioner kroner, er det fordi vi reduserte prisene med 30 %.»

Slik klager ser det, er opplysningen trolig basert på anonyme kilder: «DNs opplysning om at Bjørvika Apartments lar leiligheter stå tomme for å få koronastøtte, er neppe noe DN har funnet på selv. Det er nærliggende å tro at den kommer fra anonyme kilder. I så fall burde DN kanskje ha kontrollert opplysningen litt bedre.»

Ad 2)
«Bjørvika Apartments er et driftsselskap og eier ingen leiligheter eller annen eiendom. Feilen er alvorlig fordi om det hadde vært riktig at Bjørvika Apartments eier egne eiendommer, hadde vi fått koronastøtte på gale premisser.»

Klager opplyser å ha tatt kontakt med DN etter publisering og gjort oppmerksom på feilen, men anfører at DN «nektet først å rette», men senere la inn en presisering (se vedlegg for sms-korrespondanse, sekr. anm.).

Klager anfører: «Denne presiseringen retter ikke opp DNs feilaktige fremstilling av vårt konsern som et eiendomsselskap som eier utleieleilighetene våre selv. Det kommer i det hele tatt ikke tydelig frem i artikkelen at 300 av våre rundt 330 utleieleiligheter (90 %) er eid av andre eksterne eiere. Dette er en alvorlig mangel ved artikkelen.»

For øvrig mener klager at det også er misvisende når DN i ingressen skriver om eiendomsverdiene. Slik klager ser det, burde det samtidig kommet frem at det er en gjeld på 90 millioner kroner på disse leilighetene, særlig når det settes i sammenheng med kritikken fra økonomiprofessoren. Etter klagers mening gir sammenstillingen med professorens uttalelse en fremstilling som det ikke er dekning for, da professoren uttaler seg generelt om utleieselskaper, mens sammenstillingen gir inntrykk av at han uttaler seg om Bjørvika Apartments. Klager peker her spesielt på DNs presentasjon på Facebook (se vedlegg 2).

Ad 3)
Slik klager ser det, vil også publikum lese bildeteksten som at den gjelder klagers selskap, fordi Bjørvika Apartments er eneste som nevnes i ingressen. Klager viser til at DN var kjent med at Bjørvika Apartments ikke driver med korttidsleie. Klager forklarer at selskapet driver med «mellomlang leie (1 – 6 måneder) som er noe helt annet enn kortidsutleie.»

Ad 4)
Klager anfører at årsrapporten DN har basert seg på, ble innsendt i september 2020: «Her skrev vi at vi per august 2020 var break-even. Deretter kom høsten med eskalerende smittetrykk og strengere reiserestriksjoner som gjorde at vi fikk et betydelig underskudd i 2020.»

Ad 5)
Som omtalt over (2) opplyser klager at Bjørvika Apartments ikke eier leiligheter eller annen eiendom: «Vi leier inn rundt 300 leiligheter fra andre, hovedsakelig private eiere, og leier ut fullt utstyrte leiligheter til forretningsreisende fra utlandet i 1 – 6 måneder (mellomlang utleie) og tilbyr ulike servicetjenester til dem. Dette markedet forsvant så å si over natten med pandemiens reiserestriksjoner.»

Ad 6)
«De 300 innleide leilighetene utgjør 90 % av vår portefølje, og vi har gjennom pandemien vært pliktig til å betale full månedsleie for dem. For disse 300 leilighetene har vi selvsagt ikke nytt godt av boligprisveksten.»

Det opplyses for øvrig at «32 av de totalt rundt 330 leilighetene [selskapet] leier ut (ca. 10 %), er eid av to andre selskaper i samme konsern (Apartments Invest og Apartments Invest 2)».

Ad 7)
Slik klager ser det, er det tydelig at DN her baserer seg på sine titler i nyhetsartikkelen. Klager gjentar at leilighetene ikke har stått tomme: «Vi gjorde absolutt alt for ikke å ha tomme leiligheter.» Det vises til at selskapet selvsagt også har senket leien «for å få leid ut leilighetene til fastboende nordmenn». Klager påpeker: «Det er reduksjonen i leien som gjør at vi i 2020 har hatt nedgang i inntekt på 60 millioner kroner.» Klager opplyser også at «25 % konsernets egne leiligheter ble solgt i 2020 for å holde Bjørvika Apartments flytende», samt at selskapet har søkt om lån.

Ad 8)
Som omtalt over (4) er tallet i rapporten fra august 2020. Klager påpeker: «Vi har ikke levert et tilnærmet break-even-resultat for 2020. Tallene er ikke klare, men vi har i 2020 hatt et betydelig underskudd pga. pandemiutviklingen de siste månedene i 2020.»

For øvrig mener klager at det i lederartikkelen ikke handler om subjektive ytringer, men om konkrete faktaopplysninger.

Klager opplyser dessuten å ha hatt «en omfattende kommunikasjon med DN, både i e-poster og telefonsamtaler/telefonintervju» (se vedlegg), slik at DN «vis[s]te at avisens påstander (…) var feil».

Klager gjentar også at det altså ble tatt kontakt etter publisering og bedt om rettelse angående feilen i ingressen (at Bjørvika Apartments ikke eier leiligheter). Klager bemerker: «Dette tok ikke DN hensyn til da de i lederartikkelen neste dag presenterte Bjørvika Apartments som eier av leilighetene vi leier ut. DN har ikke rettet eller presisert noe i lederartikkelen. Vi viser til regel nr. 4.13 i Vær Varsom-plakaten.»

For øvrig opplyser klager: «Undertegnede var på jobbreise utenbys 24.02.21, og oppdaget derfor ikke den grovt feilaktige overskriften i papirutgaven ”Eksklusive leiligheter står tomme – fikk 14,3 millioner i koronastøtte” før langt senere. Det er grunnen til at vi ikke straks opplyste DN om feilen.»

Videre mener klager at DN ikke har gitt tilstrekkelig mulighet for samtidig imøtegåelse. Ifølge klager skulle DN konfrontert ham med følgende påstander:

  • at leiligheter står tomme
  • at selskapet ikke har satt ned leien

Klager skriver: «Når DN retter et kritisk søkelys mot tildeling av koronastøtte til Bjørvika Apartments, er det i denne sammenheng en sterk påstand at våre leiligheter står tomme.»

«Når DN i lederartikkelen presenterer Bjørvika Apartments som ‘økonomisk koronavinner’, er det særlig påstanden om at vi har latt leilighetene stå tomme som har opprørt folk og ført til rasende kommentarer.»

Slik klager ser det, er det for øvrig et problem at DN i det hele tatt har brukt Bjørvika Apartments som eksempel for tematikken avisen har satt søkelys på, fordi selskapet «ikke passer inn i denne historien» ettersom 90% av utleieleilighetene er eid av eksterne eiere, og de ikke har stått tomme. Klager anfører: «Vi hadde i 2020, som alt nevnt, et belegg på 77 %, som er skyhøyt over samtlige av våre konkurrenters. Det blir derfor fullstendig feil når DN bruker Bjørvika Apartments som gjennomgangseksempel på eiendoms-/utleieselskaper som eier leilighetene de leier ut og lar dem stå tomme for å få koronastøtte.»

For å sette DNs omtale i perspektiv, viser klager for øvrig til omtale på NRK, som han mener er balansert.

I lys av ovennevnte mener klager at DN har brutt flere punkter i Vær Varsom-plakaten. Det vises til:

  • 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll
  • 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon
  • 4.4, om at titler ikke skal gå lenger enn det er dekning for
  • 4.13, om å rette feil og eventuelt beklage snarest mulig
  • 4.14, om samtidig imøtegåelse

 

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Det har vært forsøkt kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

 

TILSVARSRUNDEN:

Dagens Næringsliv (DN) bemerker innledningsvis at omtalen «omhandler den offentlige koronastøtten, og at klageren er en betydelig aktør i utleiemarkedet». Slik DN ser det, er det av stor offentlig interesse hvordan støtteordningen fungerer og hvem som mottar støtte.

DN opplyser også at klager har avvist redaksjonens forsøk på å oppnå minnelig løsning, og finner det beklagelig at «det ikke har vært mulig å diskutere en rettelse med klager».

Angående titler og rettelse

Slik DN ser det, er det dekning for tittelen om at «Eksklusive leiligheter står tomme». Det vises til at klager selv har bekreftet at 23 prosent ikke ble leid ut i 2020. DN erkjenner imidlertid at det ikke er dekning for tittelen «Får ikke leid ut 300 eksklusive leiligheter». DN forklarer: «Vinkelen skyldes en beklagelig feilslutning basert på sakens øvrige opplysninger – ikke forsett eller bruk av anonyme kilder.»

DN opplyser at denne feilen først ble kommunisert gjennom PFU-klagen: «Etter å ha gått igjennom klagen internt, ble overskriften rettet i den digitale utgaven 12.05.21 til ’Fikk lavere leieinntekter etter korona – mottok 14,3 millioner kroner i støtte fra staten’ med en rettelogg øverst i saken, i tråd med VVP 4.13 om at feilaktige opplysninger skal rettes snarest. Hadde klager gjort DN oppmerksom på dette tidligere, ville vi ha korrigert tittelen da.»

DN opplyser også at «Facebook-innsalg er endret med rettelse», og: «Separat rettelse publisert og frontet på DN.no fredag 21. mai, etter at klager avsto fra dialog om minnelig ordning.»

Videre, når det gjelder korrigering av ingress, som klager tok kontakt om, viser DN til korrespondansen om dette (se vedlegg), der DN «forsøkte å få klarhet i nøyaktig hva klager mente var feil». Det opplyses at ingressen ble korrigert «samme kveld med rettelogg øverst i saken». Slik DN ser det, er rettelsen i tråd med VVP 4.13.

Angående bildetekst (korttidsleie) og ingress (opplysning om eiendomsverdier)

Etter DNs mening er det heller ikke publisert feil i bildeteksten. DN viser til «selskapets egne nettsider per 21.05.2021 der det fremgår at selskapet driver ‘korttidsleie i Oslo, Bergen og Trondheim’ samt formuleringer i selskapets egenannonser på Google der begrepet ‘korttidsleie’ benyttes (se vedlegg 3)». For øvrig påpeker DN at klager også i klagen opplyser å henvende seg til selskaper med «behov for å innkvartere innleide ansatte for noen uker eller måneder av gangen». Det vises til leie fra 1–6 måneder: «Utleie i et så kort tidsrom må kunne karakteriseres som korttidsleie», mener DN.

For øvrig avviser DN å ha utelatt opplysning om at selskapet har gjeld på 90 millioner kroner på selskapets egne eiendommer. Det siteres fra påklaget publisering: «Ifølge Engen eier selskapet per i dag 32 eiendommer i Oslo, Bergen og Trondheim med bokført verdi på rundt 115 millioner kroner etter salg av ti eiendommer i fjor. Samtidig har selskapet gjeld på rundt 90 millioner.»

Angående økonomiprofessors uttalelse

DN anfører: «Det er riktig at professor Gisle James Natvik uttaler seg generelt om utleieselskaper. Blant dem er Bjørvika Apartments, som også eier 32 eiendommer, slik det fremgår av saken. Natviks uttalelser gjelder derfor også Bjørvika Apartments. DN mener det er relevant å bruke et sitat fra Natvik både i ingress og i Facebook-innsalg av saken, som for øvrig også omtaler andre aktører innen samme bransje.»

Angående mellomtittelen «Break-even i 2020»

DN påpeker at det handler om en «forenklet versjon av en formulering som er gjengitt i sin helhet i samme avsnitt». DN anfører: «At det her menes ‘year to date’ (YTD), år til dags dato, presiseres i teksten. Det må være akseptabel praksis ikke å referere samtlige tekniske uttrykk i titler og mellomtitler når detaljene er utførlig omtalt i brødtekst.»

Angående lederartikkel

DN avviser at denne inneholder feil om Bjørvika Apartments. Slik DN ser det, er lederskribentens argumentasjon ikke knyttet til «hvor stor del av eiendomsmassen som er selveid eller eid av andre». Det fastslås kun «på generelt grunnlag at det ikke lønner seg å senke leien eller selge leiligheter, men heller å la leiligheter stå tomme».

DN anfører: «Lederen omtaler først og fremst støtten til utleiebransjen og er kritisk til systemet, ikke til enkeltaktører. Om Bjørvika Apartments står det spesifikt: ’Selskapet kan ikke anklages for å ta i mot støtte, det tilpasser seg kun et system regjeringen har etablert.’»

DN påpeker også: «I omtalen av break even-resultatet står det spesifisert at dette var ‘et tilnærmet break-even resultat YTD 2020’, og at opplysningen stammer fra selskapets resultatrapport.»

For øvrig bemerker DN: «Det er mange som er enige eller uenige i hva DN mener. At klager er misfornøyd med det DN skriver på lederplass kan ikke være til hinder for fri og systemkritisk kommentarjournalistikk.»

Slik DN ser det, må avisen også i tråd med VVP 2.1 gjøre sine egne redaksjonelle vurderinger uavhengig av at klager mener Bjørvika Apartments «ikke passer inn i historien».

DN skriver: «DNs artikkel om koronastøtte til utleieselskaper bidrar til informasjon, debatt og samfunnskritikk. Dessverre inneholdt den digitale tittelen en misforstått påstand om at ‘300 leiligheter står tomme’. Saken forøvrig er viktig og riktig.»

DN erkjenner også sitt selvfølgelige ansvar for å referere fakta korrekt, men: «Dessverre gjør også vi feil. Når det skjer, ønsker vi å rette opp så snart som mulig. Ofte er vi imidlertid avhengig av at aktører vi omtaler er villige til å fortelle oss hva som er feil.

Vi erkjenner og har allerede rettet og beklaget en overskrift vi ikke hadde dekning for. Samtidig stusser vi over at vi først blir gjort oppmerksom på en slik misforståelse måneder etter publisering av en sak, særlig fordi vi hadde umiddelbar dialog med klager om andre aspekter ved samme artikkel. Vi ser med bekymring en begynnende tendens til at aktører utelukkende ønsker en fellelse i PFU fremfor umiddelbar dialog, rask rettelse og snarlig beklagelse.

Etter DNs mening bør ikke full PFU-behandling bli normalen når norske medier gjør og erkjenner feil. Vi frykter en utvikling der det i praksis blir umulig å etterleve et helt sentralt punkt i presseetikken, VVP 4.13 om at feilaktige opplysninger skal rettes og beklages snarest mulig. Vi ser gjerne at PFUs videre vurdering av klagen også omfatter en prinsipiell diskusjon om dette.»

 

Klager fastholder sitt syn i klagen, og avviser derfor DNs argumentasjon om at det er dekning for tittelen om at leiligheter står tomme.

Klager skriver: «Næringslivsavisen DN vet selvsagt at ingen i overnattingsbransjen klarer 100 % belegg året rundt. (…)  Normen i vår del av overnattingsbransjen i normalår er 70 – 80 % belegg. (…) Når Bjørvika Apartments i pandemiåret 2020 med nedstengninger, reiserestriksjoner osv. oppnådde 77 % belegg, er dette etter alle kjente kriterier svært bra. DN tar derfor fullstendig feil når avisen hevder ”At en så stor andel av leilighetene sto tomme bidro til inntektssvikten som utløste koronastøtte.” Det var ene og alene det faktum at vi reduserte prisene som førte til inntektssvikt selv om vi oppnådde 77 % belegg.»

Etter klagers mening viser også kritikken som kom, at tittelen ble forstått som følger: «At Bjørvika Apartments fikk 14,3 millioner i koronastøtte fordi vi lar leiligheter stå tomme.»

Klager anfører: «Hvis PFU, gitt artikkelens kontekst, mot formodning skulle komme til at DN har dekning for papir-overskriften, kan det uansett ikke være tvil om at ”Eksklusive leiligheter står tomme er en sterk påstand av faktisk art som rammer Bjørvika Apartments knallhardt når den følges av tankestrek og ”fikk 14,3 millioner i koronastøtte”. DN skulle da for å oppfylle VVP-regel nr. 4.14 gitt oss mulighet til samtidig imøtegåelse, men unnlot å konfrontere oss med påstanden om tomme leiligheter (tydelig anført i klagen).»
Uansett mener klager at DN skulle fått frem at selskapet hadde 77 % belegg, at dette var en relevant opplysning i sammenhengen.

Videre anfører klager at DN uttrykker en motvilje til å ta ansvar for det avisen publiserer, noe klager mener er særlig tydelig i argumentasjonen knyttet til lederartikkelen. Klager anfører at eneste selskap som navngis i lederen er Bjørvika Apartments, og at hele første avsnitt handler om selskapet. Det står heller ikke i tittelen at det er lett å kåre «økonomiske korona-vinnere», men «en økonomisk korona-vinner».

Dessuten viser klager til at det innimellom brødteksten i lederartikkelen fremdeles (da replikken ble skrevet) lenkes til den tidligere nyhetsartikkelen med feilaktig tittel (se vedlegg 10). Klager anfører: «De 14,3 millioner som nevnes her, gjør at alle lesere automatisk knytter ”Får ikke leid ut 300 eksklusive leiligheter” til Bjørvika Apartments, ettersom det står i lederens første avsnitt etter ingressen at: ”Bjørvika Apartments har over ’200 eksklusive leiligheter i hovedstaden’ til leie. Selskapet som blant annet leier ut leiligheter til turister, fikk 14, 3 millioner fra regjeringens kontantstøtteordning i fjor.’ I neste leder-avsnitt vises det hele veien til ‘selskapet’ (…).» Etter klagers mening kan det ikke forstås på annen måte enn at det handler om Bjørvika Apartments.

For øvrig innvender klager at DN også burde rettet tittelen i lenken/henvisningen som lå i lederartikkelen. Slik klager ser det, er DNs rettelse mangelfull. Klager mener også rettelsen som ble gjort i nyhetsartikkelen, skjedde for sent. Klager skriver: «Vi fastholder ellers at DN skulle rettet den like feilaktige overskriften i papiravisen og de klare faktafeilene vi har anført i påklagd lederartikkel.»

Klager stiller seg dessuten tvilende til at det er mange som kjenner til at «YTD» betyr «Year To Date», og at det altså menes et foreløpig resultatanslag: «Vi mener det store flertallet av leserne trodde DN her skrev om vårt faktiske resultat i 2020, ikke minst fordi DN i foregående setning oppgir vår mottatte støtte ‘i perioden mars til desember i fjor’.»

Når det gjelder opplysningen om korttidsleie, opplyser klager: «Ja, kortidsutleie står for rundt 15 % av vårt totale belegg. Problemet med bildetekst-påstanden i nyhetsartikkelen (vedlegg 1 og 3) om at vi ”driver med kortidsutleie”, er at DN utelater at 85 % av virksomheten vår er mellomlang utleie (1–6 måneder). DN fremstilte det dermed som om vi kun driver med kortidsutleie. DN skriver i tilsvaret om leie 1–6 måneder at: ”Utleie i et så kort tidsrom må kunne karakteriseres som korttidsleie.” Stortinget innførte ny eierseksjonslov 01.01.20, korttidsleie ble da definert som utleie under 30 døgn mens alle leieforhold lengre enn 30 døgn er langtidsleie. Utleie 1–6 mnd. er således etter norsk lov definert som langtidsutleie.»

For øvrig påpeker klager: «Samtidig ble det innført begrensinger på adgangen til å drive korttidsleie med inntil 90 døgn per eierseksjon. Det betyr at vi driver ulovlig hvis vi som selskap først og fremst leier ut på korttidsleie. DNs bildetekst-påstand innebærer derfor at Bjørvika Apartments driver i strid med eierseksjonslovgivningen og begår lovbrudd.»

Etter klagers mening bekrefter DN at avisen har brukt økonomiprofessorens uttalelse feilaktig, idet avisen «fremstilte det (…) som om Natvik uttalte seg konkret om Bjørvika Apartments», mens DN i tilsvaret skriver at han uttalte seg generelt.

Med hensyn til DNs påstand om at klager ikke har vært villig til å diskutere saken i minnelighet, mener klager at DN har gjort «det motsatte av å invitere til minnelig løsning». Klager skriver: «Den mur av motstand og motvilje hos journalist og nyhetssjef jeg opplevde da jeg på publiseringsdagen 23.02.21 prøvde å diskutere rettelse, gjorde det utenkelig å innlate meg på noe tilsvarende igjen. Jeg minner om DNs første SMS-respons (vedlegg 9 E): Jeg har snakket med min nyhetssjef. Og vi er helt enige. Vi ser ingen grunn til å endre på noe som står der.” Jeg måtte på publiseringsdagen gjennom flere knallharde telefonsamtaler før DN foretok en minimal presisering. Det er DNs manglende evne til å innrømme feil som gjorde og gjør det umulig å løse saken i minnelighet.»

Klager avslutter: «Hvis DN tror at en rettelse og beklagelse på bortgjemt plass kan rette opp den skaden DN har påført oss på helt urimelig grunnlag, tar avisen feil.»

 

Dagens Næringsliv (DN) fastholder sitt syn. Når det gjelder lenken i lederartikkelen, viser DN til at tittelen i nyhetsartikkelen altså var korrigert. DN anfører: «Da DN mottok klagers replikk, ble også forhåndsvisningen endret. Vi viser ellers til vårt tidligere svar og ber PFU ta stilling til hva som faktisk står i teksten, ikke klagers tolkning av lederartikkelen.»

Med hensyn til bruken av forkortelsen «YTD», påpeker DN at den er «en økonomiavis med utstrakt bruk av økonomiske termer», og: «DN kan ikke se at bruk av forkortelser bryter med VVP.»

Slik DN ser det, kan heller ikke begrepet «korttidsleie» være i strid med VVP: «Ifølge selskapet er størstedelen av virksomheten ‘mellomlang leie’. Vi minner igjen om at selskapet på egne hjemmesider markedsfører seg med ‘korttidsleie og langtidsleie’ (…).» DN viser dessuten til årsberetning for 2019, der DN heller ikke finner begrepet «mellomlang leie», men derimot «utleie på kort- og langtid». DN skriver: «DN stiller seg uansett uforstående til at en generell og faktuell bildetekst om at selskaper som driver korttidsutleie får koronakompensasjon innebærer påstander om at Bjørvika Apartments begår lovbrudd.»

Videre avviser DN klagers oppfatning av at avisen bekrefter feilaktig bruk av økonomiprofessorens uttalelser: «Han uttaler seg generelt om utleieselskaper. Blant dem er Bjørvika Apartments.»

For øvrig mener DN å ha korrigert i tråd med retningslinjer for rettelser på nett.

Avslutningsvis skriver DN at den ikke kjenner seg igjen i «klagers omtale og opplevelse av tidligere kontakt med DN». DN anfører: «Vi stiller oss uforstående til klagers synspunkt om at ‘DNs manglende evne til å innrømme feil’ gjorde det umulig å finne en minnelig løsning. Vi minner om at tidligere dialog og diskusjon med klager medførte at ingress ble justert, og det ble opprettet en rettelogg. Dette var på et tidspunkt der det fortsatt var reell lesing av saken. Klager mener at DN har dekket saken på en måte som ‘har fått store og negative konsekvenser for Bjørvika Apartments’ som selskapet vil slite med ‘i år fremover’. Vi vil bemerke at klager samtidig valgte ikke å opplyse om ytterligere påståtte feil før flere måneder i etterkant.»

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Dagens Næringsliv (DN) publiserte i februar 2021 en nyhets- og en lederartikkel om koronastøtte til utleieselskaper. I titler sto det: «Får ikke leid ut 300 eksklusive leiligheter – fikk 14,3 millioner kroner i støtte fra staten», «Eksklusive leiligheter står tomme – fikk 14,3 millioner i koronastøtte» og «Det er lett å kåre en økonomisk korona-vinner».

Klager er Bjørvika Apartments ved daglig leder, som mottok støtten på 14,3 millioner og ble omtalt i DNs publiseringer. Slik klager ser det, er omtalen sterkt feilaktig og misvisende, og mangler dekning. Klager opplyser at selskapet har hatt 77% belegg, og at nedgangen i inntekter skyldes reduserte priser, ikke tomme leiligheter. Klager mener publiseringene gir inntrykk av at selskapet eier leiligheter, har nytt godt av boligprisveksten, driver med korttidsleie, og har levert et tilnærmet break-even resultat i 2020. Dette er feil, innvender klager. Etter klagers mening har DN ikke korrigert i tråd med Vær Varsom-plakaten (VVP), og heller ikke innfridd kravet til samtidig imøtegåelse. Klager anfører at omtalen har skadet selskapet.

Dagens Næringsliv (DN) mener å ha omtalt en sak av offentlig interesse. Slik DN ser det, er det dekning for det publiserte, bortsett fra tittelen «Får ikke leid ut 300 eksklusive leiligheter». Formuleringen skyldes en feilslutning, og feilen ble korrigert da DN ble kjent med klagers innvendinger gjennom klagen, måneder etter publisering. DN opplyser også å ha korrigert ingressen i nyhetsartikkelen etter kontakt med klager på publiseringsdagen, og mener rettelsene er i tråd med VVP 4.13. Når det gjelder omtalen ellers, viser DN til at klager på egne nettsider benytter «korttidsleie». Det går også frem at resultatet som omtales er et foreløpig (YTD), ikke endelig, resultat, og at det er hentet fra konsernets resultatrapport. For øvrig anfører DN at lederskribentens argumentasjon ikke er knyttet til «hvor stor del av eiendomsmassen som er selveid eller eid av andre». Det fastslås kun «på generelt grunnlag at det ikke lønner seg å senke leien eller selge leiligheter, men heller å la leiligheter stå tomme». DN anfører at man kan være uenig i avisens syn, men ikke hindre fri, systemkritisk kommentarjournalistikk.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at klager mener DN har brutt flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP), deriblant VVP 4.14 om samtidig imøtegåelse. Etter utvalgets mening har klager fått komme godt til orde. Utvalget minner i denne sammenheng om at det kun er sterke beskyldninger som utløser rett på samtidig imøtegåelse. En påstand om at leiligheter står tomme, tilhører ikke denne kategorien.

PFU forstår likevel at klager reagerer på vinklingen. Når inntektsfallet for klager i hovedsak skyldes reduserte leieinntekter, ikke at leiligheter står tomme eller at klager ikke får leid ut, er utvalget enig i at titlene gir et noe misvisende inntrykk av de faktiske forholdene.

I henhold til VVP 3.2 og 4.4, skal opplysninger som publiseres være korrekte, og titler skal ha dekning i saken. Omtalen skal dessuten være saklig, jf. VVP 4.1. Men mediene må også kunne gjøre feil, og få anledning til å rette opp, jf. VVP 4.13. I en presseetisk vurdering må man bruke skjønn og ta hensyn til hvor alvorlig feilen er; ikke alle feil vil være av en slik karakter at det utgjør et presseetisk brudd.

Slik utvalget ser det, handler det i dette tilfellet mer om upresisheter enn grove og åpenbart skadelige feil. Utvalget merker seg at DN har publisert korrigeringer, og også uttrykt ønske om dialog med klager om rettelser.

Når det gjelder lederartikkelen, merker utvalget seg at DN bruker klager for å illustrere problemene DN finner ved den omtalte kompensasjonsordningen. Utvalget ser at DN i denne sammenheng blant annet kritiserer selskapet for ikke å selge leiligheter og leie ut til nordmenn, noe klager opplyser å ha gjort. Slik sett retter DN kritikk mot klager som ikke har dekning i faktiske forhold, og utvalget forstår at klager reagerer på fremstillingen.

Samtidig minner utvalget om at det skal være stor takhøyde på meningsplass, og at det også må innebære et visst rom for både misforståelser og feilslutninger av den typen DN her har begått. Slike feil faller ikke inn under det VVP 4.13 krever at mediene skal rette, men kan «korrigeres» gjennom tilsvar. Som PFU har uttalt tidligere er det viktig at faglige diskusjoner foregår i åpent landskap, og at de som blir utfordret, får anledning til å komme med tilsvar, jf. VVP 4.15. Selv om klager er omtalt i den påklagede lederartikkelen, mener utvalget at lederartikkelen først og fremst handler om systemkritikk, og i mindre grad er et direkte angrep på klager.

Etter en samlet vurdering har Dagens Næringsliv ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. august 2021

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,
Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys, Ylva Lindberg