Jadarhus AS v. daglig leder Kjell Inge Ree mot Byggaktuelt

Fagbladet Byggaktuelt brakte i nr. 4/ 2008 en reportasje med tittelen ”Nøkkelferdig eller uferdig”. I ingressen het det:

”Alle vet og forstår at ting kan gå galt i en byggeprosess. Men hvem har ansvar for hva i etterkant? Ekteparet Anders Bowitz-Knudsen og Marthe Marie Græsdal har opplevd et husmareritt, men etterlyser først og fremst ansvarlighet hos byggefirmaet Jadarhus AS.”

Og videre i brødteksten:

”Etter at paret flyttet inn i sitt nøkkelferdige hus i april 2006, er vinduene utbedret fire ganger, gulvet på badet og i kjøkkenet er i ferd med å legges for tredje gang, mens en ytterdør er reparert tre ganger, nesten fire… Parets direkte økonomiske tap… har på under to år blitt 260 000 kroner. Kunden … krever at husleverandøren dekker utgiftene til takstmann, advokat og tapt arbeidsfortjeneste.”

Om husleverandørens reaksjon opplyses det :

”Byggaktuelt fikk i første omgang ikke tilsvar fra Jadarhus, fordi daglig leder … var på ferie… I etterkant har vi imidlertid fått en e-post fra driftsleder…, hvor han redegjør i detalj for feilene og utbedringene av disse.”

Reportasjen gjengir følgende fra e-posten:

”Det må sies at det arbeidet våre underleverandører har utført på dette huset er langt over norsk standard, men de har vært uheldige med noen av produktene… Jadarhus har de beste intensjoner om at denne saken skal få en respektabel utgang.”

Til dette utsagnet gir reportasjen følgende kommentar:

”Det ser ut som om begge parter er enige i at mye ved boligen er bra, manglene er det også i grove trekk enighet om. Det er dette med ’respektabel utgang’ huskjøperne så langt ikke har opplevd.”

Videre i reportasjen er historien om huskjøpet beskrevet nærmere. Blant annet forteller huskjøper at noen av håndverkerne som ble brukt i utbedringen av huset, var meget dyktige, mens andre ”[var] vi langt fra … fornøyd med”. Han utdyper forsinkelser som forekom i arbeidet, og uttaler videre at de en periode så seg nødt til å flytte ut på grunn av mye betongstøv i huset, og at Jadarhus da tilbød dem ”kr 1000 til mat”. I reportasjen sier huskjøper:

”Jeg svarte at vi hadde penger til å kjøpe mat, men trengte et sted å bo… Resultatet var at de fikk flytte inn i en ferieleilighet. I perioder har denne vært utleid til andre, da har paret bodd i et konferanserom.”

Avslutningsvis oppsummerer huskjøperen:

”- Vi mener hovedproblemet er at Jadarhus aldri har forstått sin rolle som totalleverandør. De har bedt oss om å ta all kommunikasjon med underleverandørene, mens det var det vi ville kjøpe oss fri fra, da vi valgte et nøkkelferdig hus. Dessuten har de delegert svært mye til sine underleverandører uten å ha kontroll med disse…”

KLAGEN:

Klager er Jadarhus ved daglig leder, som skriver:

”Journalisten kontaktet Jadarhus A/S ved driftsleder Rune Fjeld for å informere om hva hun hadde tenkt å skrive om. Rune Fjeld informerte henne om at det var mange usannheter i det hun framla for oss. Vi mener at et fagblad som tar opp denne type problematikk har en plikt til å fremlegge stoffet for Jadarhus A/S, slik at vi får en mulighet til å komme med vårt svar på dette.”

Klageren mener reportasjen er ensidig, og skriver videre:

”Det er riktig at Jadarhus her har hatt en reklamasjonssak som har vært til ulempe for kunden, men det er viktig å presisere at… vi [valgte] å ta på oss det fulle ansvar for dette. I forkant av reklamasjonsarbeidet ble det inngått skriftlig avtale mellom kunde… og Jadarhus om hva som skulle gjøres. Vi ble og enig om en fremdriftsplan. Ikke på noe punkt er partene uenig om hva som skulle gjøres.”

Klageren anfører videre at kunden, huskjøperen, flere ganger har vært i avisene med sin historie, til tross for at firmaet mener å ha kommet til enighet med vedkommende om en løsning på konflikten.

”Det fremkommer at vi har tilbudt kunden kr 1000 til mat. Det korrekte er at kunden ble tilbudt kr 1000 per dag… Jadarhus har betalt utgiftene til kunden for konsulenter som kunden har brukt for å få oversikt over feil og mangler… Vi har tidligere svart kunde og advokat at vi ikke avviser krav om kompensasjon, men at vi ønsker å ta dette spørsmålet opp som en del av avslutningen i saken…”

Klageren viser videre til at et bilde som er brukt i reportasjen, gir et feilaktig inntrykk av flisarbeidet et sted i huset. I bildeteksten står det: ”Dette ser ut som byggeslurv”. Klageren hevder at flisarbeidet er utført ”meget bra, og er innenfor Norsk standard”.

Om kundens midlertidige boforhold heter det avslutningsvis:

”Mens jobben har pågått har vi betalt for at kunden skal få bo i alternativ bolig… Kunden selv kom med ønske om boplass, og det er i denne boplassen han har bodd i et konferanserom. Kunden ønsket å bytte fra denne bolig til en annen bolig, noe vi sa ja til. For oss virker det helt urimelig at kunden klager på en boligløsning han selv har valgt.”

TILSVARSRUNDEN:

Byggaktuelt refererer følgende fra en e-post de sendte klageren etter å ha mottatt firmaets reaksjon på reportasjen:

”Det er ikke uvanlig at en part får komme med sine utsagn til pressen, uten at motparten får svare i samme nummer eller sak… [D]u [vil] selvfølgelig få anledning til å forsvare disse angrepene, om du mener at påstander og sitater er feil.”

Videre kommer bladet med følgende forklaring fra journalisten om kontakten med klageren:

”Mens jeg skrev saken ringte jeg til dem [Jadarhus; sekr. anm.], for å få et intervju… Jeg [fikk] snakke med driftslederen. Han ville først ikke gi noe informasjon, og lurte på hvorfor vi skulle skrive om dette… Til det svarte jeg… at jeg visste at dette var en sak som hadde versert en tid… og at jeg hadde bedt om et intervju med huseieren og nå ville ha Jadarhus sitt syn på saken. Han ville fremdeles ikke uttale seg, men jeg ba ham om å likevel notere ned mitt navn og tlf nr, i tilfelle han skulle forandre syn…”. ”Vi diskuterte overhodet ikke saken – og kom ikke inn på noen faktaforhold vedr bygget.”

Journalisten opplyser videre at klageren tok kontakt med henne etter en uke. Firmaet hadde laget et dokument om saken, og de ønsket at hun skulle ta dette med i betraktningen, noe hun så gjorde. Om dokumentet skriver journalisten:

”Det er … meget detaljert på enkelte punkter. Noen detaljer stemte ikke overens med utsagnet fra huseieren… Jeg dobbeltsjekket alt med huseieren og understreket for han at vi ikke kunne gå ut med en påstand som han ikke kunne dokumentere. Jeg endret noe i
saken…, men hovedsakelig inneholdt det [dokumentet; sekr. anm.] detaljer som jeg ikke gikk inn på.”

Videre skriver journalisten:

”Den innledende påstanden i klagen fra Jadarhus er at jeg kontaktet dem for å fortelle hva jeg skrev om. Det er ikke sant – jeg kontaktet dem fordi jeg ville intervjue dem, slik at saken ikke skulle bli ensidig. Påstand to er at driftslederen fortalte meg at det jeg hadde tenkt å skrive var meget ensidig… Til det må jeg bare si at han ikke visste hva jeg hadde tenkt å skrive… Hadde de sagt seg villige til å stille opp i et intervju, ville jeg selvfølgelig ha spurt om disse detaljene. I stedet fikk jeg et dokument…, og dette dokumentet fokuserte på andre forhold… ”

I tilsvaret står det videre at Byggaktuelt er enig med klageren om punktet som omhandler matkompensasjonen, men bladet tilføyer:

”Påstander om at Jadarhus ikke har fått svare på påstander er direkte uriktig. Journalisten var i kontakt med Jadarhus flere ganger… At de først ikke ville svare i det hele tatt, for så å sende over detaljert teknisk dokumentasjon hjelper verken kunden eller saken…”.

Bladet sier seg enig i at Jadarhus utvilsomt har forsøkt å utbedre feil i huset, men understreker at en kunde som forventer et nøkkelferdig hus, i dette tilfellet må ”ha rett til å være frustrert og klage”.

Byggaktuelt opplyser at reportasjen ble avsluttet og utgaven av bladet ferdiggjort før noen var kjent med at erstatning var betalt. Til slutt i tilsvaret heter det:

”Saken er … fremstilt med huskjøpers synspunkter, men på en nøktern og mest mulig nøytral måte og vi har ikke tatt stilling til om feil og mangler er i henhold til Norsk Standard… Det som det uansett ikke er tvil om er at leveransen ikke er i henhold til kundens forventning og at Jadarhus ikke var villig til å la seg intervjue.”

Klageren skriver i sitt tilsvar:

”Jadarhus ble kontaktet av journalist… i forkant av at hun skulle skrive sin reportasje. Vi fikk imidlertid ikke innblikk i hva reportasjen inneholdt, eller mulighet til å svare på noen av påstandene. Vi mener at det hadde vært en enkel sak å fremlegge… noen av påstandene slik at vi hadde vært i stand til å svare.”

Klageren gir en rekke eksempler på faktiske påstander som de mener å kunne ha imøtegått, men skriver til slutt:

”Jeg har vurdert om det kan være hensiktsmessig for Jadarhus å få trykket vår versjon av saken i Byggaktuelt. Jeg har funnet at dette ikke tjener noen hensikt…”

Byggaktuelts redaktør anfører i bladets sluttkommentar:

”I en sak som dette, ønsket journalisten å få frem begges synspunkter… ikke at den ene parten skulle få lese og kommentere den andres uttalelser. Jeg er enig i at Jadarhus burde få kommentere en del påstander, men da må de også være villige til å stille på et slikt intervju.”

”Hva som ville kommet frem i et intervju som ikke er gjennomført fordi Jadarhus ikke ønsket dette, blir vanskelig å si noe om, men det ville jo vært naturlig å forsøke å få en beskrivelse av situasjonen sett fra Jadarhus sin side. Det ville også ha vært naturlig å pense dem inn på noen av områdene huskjøperen hadde kommet med uttalelser på.”

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje i Byggaktuelt der et par forteller historien om sitt huskjøp, med påpekning av en rekke feil og store forsinkelser. Klager er det ansvarlige byggefirmaet, Jadarhus A/S, som reagerer på uriktige opplysninger som framkommer i reportasjen. Firmaet mener også at det ble gitt mangelfull anledning til samtidig imøtegåelse av huskjøpernes påstander.

Byggaktuelt vedgår en av feilene, men mener ellers å ha framstilt saken nøkternt og mest mulig nøytralt. Bladet påpeker at klageren ble tilbudt et intervju, men avslo dette. Redaksjonen mener imidlertid å ha tatt hensyn til de kommentarer og faktaopplysninger klageren har kommet med under arbeidet med reportasjen.

Pressens Faglige Utvalg viser generelt til siste del av Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: ”Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.” Etter utvalgets mening kunne klageren med fordel ha gjort en større innsats for å bidra til å kaste lys over de faktiske forholdene i byggesaken.

I samme Vær Varsom-punkt heter det imidlertid også: ”De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.” I det påklagede tilfellet finner utvalget at det i høy grad er snakk om sterke beskyldninger. Derfor burde bladet, slik utvalget vurderer det, ha lagt huskjøpernes konkrete påstander fram for klageren. På den måten ville firmaet fått mulighet til å nyansere saksframstillingen, selv om man ikke ønsket å gjøre dette på journalistens premisser, gjennom et intervju. Det kunne også forhindret faktafeil i reportasjen.

Byggaktuelt har brutt god presseskikk.

Oslo, 24. juni 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller