Advokat Tore Helseth Høyer pva klient mot Haugesunds Avis

PFU-sak 087/20


SAMMENDRAG:

Haugesunds Avis publiserte fredag 13. mars 2020 en artikkel med tittelen: «Bedrageridømt har tilbrakt tre og et halvt år i varetekt: Anmeldte politiadvokat for ulovlig frihetsberøvelse i tre dager».

Ingressen var: «Riksadvokaten har tiltalt en politiadvokat i Haugesund for grovt uaktsomt brudd på sin tjenesteplikt fordi han ikke løslot en bedragerisiktet mann etter kjennelse om dette fra lagmannsretten. Riksadvokaten mener mannen var frihetsberøvet uten hjemmel i tre dager.»

Artikkelen starter med et sitat fra politiadvokaten, der politiadvoakten mener seg uskyldig og hevder han bare har gjort jobben sin. Det opplyses at saken skal opp i tingretten 22. april, og dreier seg om forhold tilbake i desember 2017.

Samtidig opplyses at den bedrageridømte mannen for tiden står i en ankesak i lagmannsretten. Anken gjelder en dom han fikk i 2019.

«Den flere ganger bedrageridømte mannen har tirsdag og onsdag denne uken møtt i Gulating lagmannsrett i Stavanger for behandling av hans anke over hans 9. og siste dom.

NN (sekr anm) ble i Haugaland tingrett i februar i fjor dømt til fengsel i fem år og tre måneder for blant annet 68 grove bedragerier. Sammen ed tidligere dommer er han dømt for flere hundre forhold. Til sammen er den nå 30 år gamle mannen idømt fengselsstraffer på nesten 14 år. Under etterforskningen av disse sakene, har han sittet mer enn tre og et halvt år i varetekt til sammen. Nå har han altså anmeldt den påtaleansvarlige i hans nest siste straffesak for å ha holdt ham tre dager for lenge bak murene mens påtalemyndighetens anke over en kjennelse om løslatelse ble behandlet.» 

Deretter redegjør avisen for de forhold som ligger til grunn for tiltalten mot politiadvokaten.  Mot slutten av artikkelen omtales  straffbare forhold mannen tidligere er dømt for.

 

KLAGEN:

Klager er advokat Tore Helseth Høyer som klager på vegne av sin klient, den omtalt bedrageridømte. Det opplyses at avisen har skrevet flere artikler om hans klient, uten å navngi ham. Det reageres derfor på at avisen valgte å identifisere ham i denne saken; en sak som ikke gjelder klientens straffbare handlinger, men der hans klient er den fornærmede part.

Advokaten skriver: «Handlingen han er domfelt for og som er karakterisert som «samfunnsskadelig karakter» av domstolen, ligger år tilbake og identifiseringen kan ikke forsvares på dette grunnlag. Det at avisen muligens har hatt anledning til å identifisere ham tidligere, medfører ikke at de kan identifisere ham nå når saken ikke har noen aktualitet.»

Slik advokaten ser det, foreligger det ikke et berettiget informasjonsbehov: «Hans navn har nå ingen aktualitet, da de omhandlede straffbare handlinger ligger flere år tilbake i tid. Identifiseringen nå har ingen annen betydning enn uthengning av min klient og hans familie.»

Det vises til at klientens barn ikke tidligere har vært kjent med klientens straffedommer. Det vises også til at øvrige familie får historien brettet ut i regionens største avis.

Klager viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3 (privatliv) og 4.7 (identifisering).

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Haugesunds Avis mener det var berettiget å identifisere. Avisen peker på at den det gjelder er en 30 år gammel mann fra Haugesund, som siden han var 16 år gammel er straffedømt ni ganger, etter hvert for til dels alvorlig kriminalitet som vold, narkotikaforhold etc., og ikke minst en omfattende bedragersk virksomhet, hvor mannen nærmest har vært ustoppelig, skriver avisen.

Den siste dommen er fra i februar 2019, (som gjaldt forhold i 2017/2018, og der ett av forholdene ble begått da han fikk permisjon fra rettsforhandlingene under rettsmøtet i 2018.). Det var denne dommen som i mars 2020 pågikk som ankesak i lagmannsretten (også omtalt i artikkelen). Det viser til VVP 4.7, der det heter at «ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger», og til «overhengende fare for nye overgrep mot forsvarsløse personen» kan en identifisering begrunnes.

Gjennom dialog med advokaten, har avisen fått inntrykk av at advokaten ikke er direkte uenig i at hans klients aktivitet har hatt et slikt gjentagende omfang at det ville være berettiget å navngi ham i omtale av tidligere straffesaker. Poenget, slik avisen forstår det, er at advokaten mener avisen ikke kan navngi ham nå, «fordi han i den påklagede saken har rolle som fornærmet, ikke tiltalt eller dømt, og fordi hans kriminelle forhold etter klagers oppfatning, ikke lenger har noen aktualitet». Haugesunds Avis mener begge deler er feil, og utdyper:

Tiltalen mot politiadvokaten går rett inn i kjernen i omfanget av og intensiteten i den kriminelle aktiviteten klagers klient er domfelt for. Avisen skriver: «Det er ikke klagers klient Riksadvokaten har tiltalt i denne saken, men det er like fullt klientens straffbare forhold, gamle og nyere, og frykten for enda flere, som er det faktiske grunnlaget for straffesaken mot politiadvokaten. Det er i høyeste grad berettiget å trekke fram anmelders egen historie som bakgrunn for den straffesaken som sto for døren med Riksadvokatens tiltalebeslutning. Med sin anmeldelse aktualiserer mannen selv de straffbare forhold han ble dømt for 1. juni 2018 til fengsel i ett år og ti måneder, selv om et flertall av dem lå fire-fem år tilbake i tid. Det ferskeste var dog fra januar 2018, […]»

Avisen opplyser at mannen senere ble varetektsfengslet på nytt før rettsmøtet i mai 2018, men ble gitt permisjon av retten under et åtte dagers avbrudd i rettsforhandlingene. «Disse dagene benyttet han til å begå flere nye grove bedragerier, med den følge at da retten løslot mannen ved rettssakens avslutning, sto politiet utenfor døra og pågrep han på nytt, hvorpå retten nok en gang måtte varetektsfengsle ham.»

Videre opplyses at mannen 22. februar 2019 ble domfelt på nytt – nå blant annet for alle de nye forholdene som politiet avdekket i forbindelse med pågripelsen 26. oktober 2017, men som påtalemyndigheten ikke klarte å ferdigstille til den saken, og også de forholdene han begikk under permisjonen fra forrige rettssak.

Tiltabeslutningene (det var to) strekker seg over 17 sider og omfatter til sammen 128 forhold, som omfattet alt fra en ny, svært lang rekke grove bedragerier (16) og enda flere forsøk (37), skjult utbytte av straffbare handlinger, skaffet seg i 47 tilfeller andres identitets bevis eller utga seg i vinnings hensikt for å være en annen, tre tilfeller av vold/trusler mot politifolk for å påvirke deres tjenestehandling, og forulemping av en fengselsbetjent, plagsom opptreden, promillekjøring uten førerkort, skadeverk, brudd på våpenloven etc. (se tilsvaret)

Straffen ble denne gang fengsel i fem år og tre måneder. Mannen anket deler av dommen, og den var følgelig ennå ikke rettskraftig da påklagede artikkel ble publisert, jf. ankesaken som pågikk i Gulating lagmannsrett tidligere samme uken.

Ankesaken ble også omtalt i den påklagede artikkelen og var «følgelig også både aktuell og del av vurderingsgrunnlaget for spørsmålet om identifisering».

Lagmannsrettens dom falt 12. mars, gjort tilgjengelig for pressen 17. mars og omtalt i egen nyhetssak hos oss 18. mars. Lagmannsretten legger blant annet vekt på at tiltaltes bedragerivirksomhet har vært systematisk og omfattende, og har pågått over lang tid. Det er lagt særlig vekt på at det store antallet skadelidende som er berørt av tiltaltes kriminelle virksomhet.

Når det gjelder omtalen av «samfunnsskadelig karakter», så er ikke karakteristikken anvendt i påklagede sak, men det er riktig at Haugaland tingrett så tidlig som i sin dom 28. april 2011 beskrev tiltaltes handlinger på denne måten. […].

Under sistnevnte dom fant retten det bevist at han hadde skaffet seg adgang til 196 datamaskiner som tilhørte andre, tilfeldige mennesker. Det er denne aktiviteten tingretten har betegnet som ikke bare samfunnsskadelig, men også svært samfunnsskadelig […] Dette er altså karakteristikker som domstolen har gitt for den samme type forhold som den tiltalte på nytt blir dømt for i betydelig grad å ha fortsatt med i årene som fulgte, og som fortsatt ble ansett av domstolen som like samfunnsskadelig. Det er konkret uttrykt også i Haugaland tingretts dommer både 1. juni 2018 og 22. februar 2019.

Når det gjelder hensynet til personlige forhold og tredjeperson, gjengir avisen det retten allerede i 2011 ga uttrykk for: «Basert på sakens karakter og den svært omfattende tiltalen som tiltalte nå dømmes i samsvar med, mener retten at hans personlige forhold må tre i bakgrunnen ved straffeutmålingen, da det foreligger svært tungtveiende allmennpreventive hensyn som må ha avgjørende betydning ved straffastsettelsen.» Avisen mener vurderingene har overføringsverdi til de vurderinger som ligger til grunn for berettiget identifisering iht anvisningen i VVp 4.7.

Avisen skriver: «Vi synes det er leit at mannens barn og søsken skal få vite om hans langvarige kriminelle aktivitet og opphold i fengsel gjennom pressen. Med den varighet, omfang og utbredelse bedrageriene etter hvert har fått, måtte både mannen selv og hans nærmeste ellers være forberedt på at også de yngste i familien kunne få kjennskap til forholdene etter hvert som de vokste til. Det erkjennes at dette er et problemområde som pressen skal ha høy aktsomhet overfor i saker som dette. I våre vurderinger i forkant, og også nå i ettertid, har vi konkludert med at den belastning identifiserende omtale ville påføre tredjeperson, ikke lenger kan anses å være urimelig.»

Avisen fjernet imidlertid navnet fra nettsaken samme kveld «fordi vi på bakgrunn av henvendelsen fra mor, og også fra klager, advokat Høyer, ville gjøre en ny vurdering. Vi konkluderte fortsatt med at navnebruken var forsvarlig, og kanskje også tilrådelig, slik saken hadde utviklet seg. Fordi det tidlig også ble varslet klage til PFU, fant vi det naturlig og i respekt for denne prosessen, å la være å legge inn navn i saken igjen før PFU har gjort sin vurdering.»

Til slutt skriver avisen: «Det er mulig navnet kunne vært brukt også i tidligere omtaler av mannens forhold til rettsapparatet, men vi kan vanskelig se at det skal kunne brukes mot oss at vi ventet til vi var sikre på berettigelsen.»

Oppsummert: Det er usedvanlig mange straffbare forhold som klagers klient har gjort seg skyldig i. «Fra de første bedragerier fra mer enn ti år siden, synes det som han ufortrødent har fortsatt i samme lei, til tross for flere sjanser, flere lange fengselsstraffer, og beslaglagt datautstyr. Flere dommer har påpekt at han har opptrådt svært utspekulert og med fast forbrytersk forsett over lang tid. Han har fortsatt på samme måte, uavhengig at samfunnets reaksjoner, også kort tid etter at de var pådømt. Til og med under en åtte dagers permisjon fra varetekt under en av de omfattede straffesakene, begikk han nye bedragerier.

En kan bare ane problemene og belastningen dette har påført mange uskyldige mennesker. Det kan etter vårt skjønn ikke herske tvil om at mannen har gjort seg skyldig i alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger som nå berettiger at det samfunnet han rammer, også får vite hvem han er.

[….] Med mannens åpenbart manglende respekt for samfunnets regler og reaksjonsmidler, der domstolene har slått fast at han synes ikke å ha noen sperrer for sin straffbare aktivitet, synes det for oss også å være overhengende fare for nye overgrep mot forsvarsløse personer. Det berettiger også identifisering.»

Klager opprettholder påstanden om at avisen har brutt god presseskikk. Selv om avisen muligens kunne ha hatt grunnlag for identifisering tidligere, så kan ikke det medføre en rett til identifisering i denne sammenheng.

Haugesunds Avis har ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder identifiseringen i Haugesunds Avis av en bedrageridømt mann. Artikkelen der mannen ble identifisert, handlet om at han hadde anmeldt en politiadvokat for frihetsberøvelse i forbindelse med en varetektsfengsling i 2017. Riksadvokaten hadde tatt ut tiltale og saken skulle opp i tingretten. Samtidig pågikk en ankesak i lagmannsretten, der den bedrageridømte mannen anket en dom avsagt i 2019.

Klager er mannens advokat. Slik klager ser det, var det ikke grunnlag for å identifisere hans klient i saken, da saken ikke omhandler klientens straffbare handlinger, men en sak der klienten er den fornærmede part. Selv om avisen muligens kan ha hatt grunnlag for identifisering tidligere, så kan ikke det medføre en rett til identifisering i denne sammenhengen, skriver advokaten. Det vises til at mannens barn og øvrige familie ikke var kjent med forholdene.

Haugesunds Avis avviser klagen og mener det var berettiget å identifisere. Slik avisen ser det, er tiltalen mot politiadvokaten koblet til omfanget av og intensiteten i den kriminelle aktivitet mannen er domfelt for. Saken mot politiadvokaten handlet nettopp om at politiadvokaten mente det var nødvendig å holde ham i varetekt, fordi han fryktet nye straffbare forhold. Det vises også til at artikkelen omtaler ankesaken i lagmannsretten, som gjelder mannens kriminelle aktivitet. Avisen kan ikke forstå at det skal brukes mot avisen at den ikke har publisert navnet tidligere.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at mediene skal være varsomme med å identifisere personer i omtale av klanderverdige eller straffbare forhold. Det er samfunnets informasjonsbehov som skal begrunne en identifisering, jf. Vær Varsom-plakaten (VVP) punkt 4.7. Informasjonsbehovet skal veies opp mot den belastning den berørte utsettes for.

Den påklagede artikkelen omtaler flere saker. Det vinkles på Riksadvokatens tiltale mot politiadvokaten, samtidig som det opplyses om den pågående ankesaken i lagmannsretten. I tillegg informeres det om tidligere saker og bakgrunn.

Selv om utvalget reagerer på at tidligere forhold omtales så detaljert, mener utvalget likevel at en identifisering i dette tilfellet var berettiget.

Utvalget viser til gjentatte, alvorlige handlinger over tid, og en type kriminalitet, bedrageri/identitetstyverier, som gjør behovet for å vite større, jf. VVP 4.7: «Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer» og «ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, […]»

Utvalget forstår at en identifisering oppleves belastende, men mener likevel at i dette tilfellet veier hensynet til samfunnets informasjonsbehov tyngre enn hensynet til berørte parter.

Etter en samlet vurdering har Haugesunds Avis ikke brutt god presseskikk.

Oslo 23. september 2020

Anne Weider Aasen,
Nina Hernes, Frode Hansen, Gunnar Kagge, Ingrid Rosendorf Joys

Et mindretall i utvalget mener imidlertid at omtalen av mannens bakgrunn og ungdomstid, og den detaljerte omtale av ferdigsonede dommer fra 2009 og 2014 medfører en tilleggsbelastning for ham.
Mindretallet mener derfor omtalen utgjør et brudd på VVP 4.7.

Oslo 23. september 2020

Erik Schjenken, Ylva Lindberg