Gunhild Johansen mot Bladet Tromsø
Bladet «Tromsø» hadde lørdag 25. august 2007 som hovedoppslag på førstesiden: «Huskjøper fant privat fylling på eiendommen: Krever 200.000 av SV-Gunhild». Inne i avisen (side 4 og 5) var reportasjens hovedtittel «Saksøker SV-Gunhild» og undertittelen «Ordførerkandidat må i retten etter salg av enebolig». Ingressen lød:
«Ordførerkandidat Gunhild Johansen (SV) er stevnet etter et hussalg. Kjøperen krever 200.000 kroner i erstatning for feil og mangler.»
Og videre i brødteksten:
«Den nye eieren, Morten Salomonsen, erkjenner at det oppsto flere problem etter overtakelsen før jul i 2005. Kjøperen bekrefter at det er tatt ut stevning, men ut over det ønsker han ikke å kommentere den pågående prosessen.»
«-Det jeg derimot kan si noe om, er at vi under gravearbeid i fjor vår fant en privat søppelfylling på eiendommen. Den består av ulike typer byggavfall plank, plater, glass og elektriske komponenter. Alt ligger midt i hagen og kan stamme fra en renovering av eneboligen i 1989/90.
-Fyllingen er neppe lovlig og langt fra miljøvennlig. Og dersom det er miljøpolitikeren Gunhild Johansen som står bak, er det ikke akkurat god reklame
for henne, konkluderer Morten Salomonsen som ikke har nevnt søppelfyllingen i stevningen til tingretten.
Heller ikke Salomonsens prosessfullmektig, advokat Svein Kristian Wikstrøm, er særlig snakkesalig. Men han understreker at det er tatt flere initiativ til å få saken løst i minnelighet. Det har ikke lykkes.
Tromsø har gjort flere forsøk på å få SV-politikeren i tale. Men hun har ikke svart på våre henvendelser. Men ordførerkandidatens prosessfullmektig, advokat Jens Johan Hjort, sier at det totale kravet beløper seg til rundt 200.000 kroner. Heller ikke han ønsker å gå i detalj om hva som er grunnlaget for stevningen.
-Gunhild Johansen ønsker ikke å uttale seg om saken. Jeg har imidlertid frarådet henne å inngå noe forlik med kjøperen for på den måten å unngå negativ medieomtale midt i valgkampen.»
En underartikkel hadde tittelen «Renovasjonen: -Alvorlig lovbrudd». Her het det i teksten:
«Renovasjonen kaller søppelfyllingen til SV-Johansen for et alvorlig lovbrudd. Driftsleder Kjell Jakobsen understreker at alle typer avfall spesielt byggeavfall skal håndteres av godkjente mottak. Han betegner private deponi som forkastelig. Det burde en såpass opp[e]gående politiker som Gunhild Johansen vite. Det finnes ingen unnskyldning for slik oppførsel, sier Jakobsen.»
«-I mine øyne burde Gunhild Johansen ha opplyst kjøperen om søppelfyllingen. Det burde vært rett og rimelig.»
«Jakobsen går så langt som å karakterisere ordførerkandidatens oppførsel og fremgangsmåte som direkte uærlig. Ikke minst fordi Johansen bevisst har dekket over avfallet for på den måten å skjule lovbruddet. Jeg vil oppfordre dagens eier av boligen om å kontakte renovasjonen. Vi vil umiddelbart sette vår jurist på saken. Dette skal vi til bunn[s] i, sier Kjell Jakobsen.
Ved en kontroll hos kommunens kartkontor får Tromsø bekreftet at Gunhild Johansen og ektemannen har eid huset i Alarmveien i tidsrommet 1980 til 2005.»
Reportasjen var illustrert med et seksspaltet bilde av den omtalte eneboligen, med byggmaterialer, avfall og annet løsøre liggende utenfor garasjen. I teksten til et tospaltet bilde av huset, tatt fra en annen vinkel, het det:
«I tillegg til feil og mangler, ble det funnet en ulovlig søppelfylling på eiendommen.»
Mandag 27. august 2007 fulgte «Tromsø» opp saken, under tittelen «Benekter miljøkriminalitet». Det framgikk av ingressen at «Gunhild Johansen er knust av et oppslag om at hun skal være miljøkriminell». I artikkelen uttaler hun bl.a.:
«-Jeg eller noen i min familie har aldri gravd ned søppel eller avfall i hagen. Hvor dette kommer fra, vet jeg ikke. Men påstanden fra Morten Salomonsen har fått
komme på trykk uimotsagt. Det har skadet meg, min familie og partiet SV, sier Johansen som er SVs ordførerkandidat ved kommunevalget om tre uker. Hun sier saken om at det er gravd ned søppel i hagen er en påstand hun aldri har hørt før nå, og at den er feil, og at den er udokumentert.»
«-Jeg er gift med en biolog som har jobbet med miljøspørsmål i mange, mange år. Han har vært klar på og bevisstgjort meg nettopp på slike ting. Derfor rammer en slik påstand ekstra hardt, og blir samtidig så meningsløs, sier Gunhild Johansen.»
I artikkelen understrekes det for øvrig at den tidligere omtalte stevningen fra Morten Salomonsen kun gjelder utgifter til reparasjon av en kloakkledning og av fuktskader på badet. «Ikke på noe tidspunkt har ulovlig søppel vært et tema.»
Nederst på samme side brakte avisen en «Presisering» med følgende ordlyd:
«På første side i lørdagsavisen kunne det oppfattes som at SV-politikeren Gunhild Johansen kreves for 200.000 kroner av vedkommende som kjøpte hennes hus i Alarmveien. Huskjøperen påstår å ha funnet en privat søppelfylling på eiendommen. Kravet om de 200.000 kronene har ingenting med den angivelige søppelfyllingen å gjøre.»
Onsdag 29. august 2007, under tittelen «Graver opp byggeavfallet», ble det opplyst at «Renovasjonen iverksetter graving på eiendommen i Alarmveien for å finne opprinnelsen til byggeavfallet». Et trespaltet bilde viste delvis nedgravde plankerester i forgrunnen og det omtalte bolighuset i bakgrunnen. Bildeteksten lød:
«MYE AVFALL: Under graving på eiendommen mandag ettermiddag, med tillatelse fra nåværende eier og hans advokat, avdekket Tromsø mye avfall som lå like under overflaten.»
Og i artikkelen:
«Fungerende direktør i renovasjonsselskapet Remiks, Tore Bentzen, sier at han var på inspeksjon i går formiddag og fikk med selvsyn se den delen av avfallet som er på overflaten. Overfor Tromsø bekrefter Bentzen at han også har sikret seg bilder fra stedet.»
«I en kommentar opplyser forrige eier, Gunhild Johansen, at hun etter å ha sett bilder av byggeavfallet fortsatt ikke kjenner til avfallet. ( ) Heller ikke Halvard Loe, som eide huset fra 1974-80, har noen kjennskap til bygningsavfallet.»
På ledersiden samme dag brakte avisen følgende énspaltede «Beklagelse»:
«Bladet Tromsø fremstilte på førstesiden i avisen lørdag 25. august en sak som kunne skape inntrykk av at SVs ordførerkandidat i Tromsø, Gunhild Johansen, kreves for 200.000 kroner i rettsapparatet, fordi hun har anlagt en ulovlig søppelfylling på hennes tidligere eiendom i Alarmveien.
Bladet Tromsø beklager at vi koblet to saker som var hverandre uvedkommende og som dermed skapte inntrykk av at Gunhild Johansen dras inn i rettsapparatet som miljøkriminell. Det gjør hun ikke.
Bladet Tromsø beklager også at vår reportasje på sidene 4 og 5 i lørdagsavisen insinuerte ansvarsforhold i forhold til en angivelig søppelfylling på eiendommen i Alarmveien. Det hadde vi ingen grunn til.»
Lørdag 19. januar 2008 hadde avisen henvisningstittelen «Utvidet søksmål mot varaordfører» på førstesiden. Inne i avisen (side 4 og 5) framgikk det at ekteparet som kjøpte huset av Gunhild Johansen, hadde utvidet det tidligere erstatningskravet til 300.000 kroner.
«-Det skyldes at mine klienter vil få betydelige utgifter med å fjerne nedgravd byggeavfall som ble avdekket i hagen. En entreprenør har beregnet dette arbeidet til 100.000 kroner. Også den regningen må Gunhild Johansen betale, mener advokat Svein Kristian Wikstrøm.»
«Da Tromsø skrev om saken i august i fjor, benektet Gunhild Johansen ethvert kjennskap til byggeavfallet. ( ) I et brev til de nye eierne av Alarmveien 7 skriver Tore Bentzen i Remiks at analyser av trevirket viser at det har vært i jorden ifra 2-10 år. I den perioden var Gunhild Johansen eier av huset.»
«På mobiltelefon fra Grønland fastholder varaordføreren at byggeavfallet på eiendommen er ukjent for henne: – Jeg har ikke gravd ned noe i hagen og har heller ingen forklaring på hvordan det har havnet der. Alt avfall fra de byggeprosjektene vi gjennomførte, ble kjørt på fyllingen, understreker Gunhild Johansen.»
«Advokat Svein Kristian Wikstrøm finner det bemerkelsesverdig at varaordføreren ikke kjenner hva som har funnet sted på eiendommen hennes. Vi snakker ikke om noen få plankebiter. ( ) Advokaten mener at selv om Johansen nekter ethvert bekjentskap til byggeavfallet, ble det plassert der mens hun var eier. Dermed er hun også ansvarlig.»
«-Da saken verserte i media i sommer, gikk Gunhild Johansen til frontalangrep på mine klienter som hun mente svertet henne i valgkampen. Med kommunens konklusjoner på bordet, mener jeg saken nå får en ny dimensjon, sier Svein Kristian Wikstrøm.»
Også denne reportasjen ble illustrert med de tidligere publiserte bildene av byggeavfall på boligeiendommen. I tillegg gjenga avisen en énspaltet faksimile av «kommunens brev som bekrefter alderen på det nedgravde trevirket».
Mandag 28. januar 2008, under tittelen «Avviser advokatpåstand», intervjues direktør Bård Jørgensen i Remiks på bakgrunn av et leserinnlegg Gunhild Johansens advokat Jens Johan Hjort hadde på trykk i begge Tromsø-avisene lørdagen før. Remiks-direktøren går i Tromsøs nye reportasje i rette med advokatens påstand om at «det nedgravde avfallet er lovlig fordi det dreier seg om rent trevirke». Også Remiks-jurist Tore Bentzen uttaler seg:
«-Det er riktig at vi ut fra de funn vi gjorde på eiendommen konkluderte med at det dreide seg om rent trevirke. Men i ettertid er nye beviser fremlagt av advokat Svein Kristian Wikstrøm. De viser at det også ble funnet planker som var malt og beiset. De er å regne som avfall og skulle vært deponert på en kommunal fyllplass.»
«Advokat Jens Johan Hjort sier at han står for hvert ord i leserbrevet: – Jeg følte at jeg på vegne av mine klienter måtte ta til motmæle både mot journalister og motpartens prosessfullmektig. Ikke minst fordi vi fortsatt ikke har fått innblikk i bevisene som advokat Wikstrøm mener å sitte med.»
Også her brukte avisen ett av de tidligere publiserte bildene fra eiendommen.
Tirsdag 14. februar 2008 ble det i en tospaltet nyhetsartikkel opplyst at «journalist John Strandmo i Tromsø må mot sin vilje vitne i søppelsaken mot varaordfører Gunhild Johansen (SV)». Det framgikk at rettssaken skulle starte samme dag, og journalisten uttaler bl.a.:
«-Jeg skjønner ikke hvorfor saksøktes advokat stevner meg. Det vil være mot hans klients interesser. For jeg har gravd i hagen for å se hva som finnes i jorden av byggeavfall, og vil imøtegå påstanden om at det bare er rent trevirke, sier Strandmo til journalisten.no. Dette betyr at jeg ikke kan fullføre den saken jeg begynte på i sommer. Jeg føler at jeg blir kneblet. Det er uhørt at en part kan dra meg inn i en sak jeg dekker som krimreporter.»
Tromsøs sjefredaktør Jonny Hansen beklager at journalisten er tatt av saken, og tilføyer:
«-Som redaktør setter jeg liten pris på at John Strandmo ikke kan fortsette å gjøre jobben sin, men i stedet må møte i vitneboksen. Det han kan bidra med der er akkurat det samme som han tidligere har fortalt leserne.»
Og til slutt i artikkelen:
«Gunhild Johansens advokat, Jens Johan Hjort, bringer Strandmo til vitneboksen for å spørre ham om hans tilnærming til saken. Strandmo har hatt en litt uortodoks måte å drive journalistikk på. Han har selv tatt spaden fatt og omtalt forholdet på trykk. Slik sett har journalisten faktisk skaffet til veie bevis, og da er det interessant å stille spørsmål til ham om hvordan han gikk fram, hvem som var til stede og så videre, sier Hjort til journalisten.no.»
Fredag 15. februar 2008 brakte «Tromsø» referat fra første dag i tingretten, der Gunhild Johansen og ektemannen avslo saksøkernes tilbud om et forlik. Også i rettssalen fortalte
varaordføreren at det første avisoppslaget kom som et sjokk. Når det gjaldt journalistens rolle i sammenhengen, het det bl.a.:
«Advokat Hjort hevder at det ikke ville vært et tema i retten, om ikke Tromsø-journalist John Strandmo hadde gravd fram trykkimpregnerte bord med flere malingslag angivelig fra tomten i Alarmveien. Hjort og klientene hans gir dessuten uttrykk for at plankebitene kanskje ikke en gang stammer fra huset i Alarmveien.»
«Da journalisten fra Tromsø viste Gunhild Johansen bilder av plankene, reagerte hun på at de var avbildet stående mot et fremmed hus. Han hadde tatt bilder av dem hjemme hos seg. Jeg spurte: Har du fjernet bevismaterialet og kjørt det hjem til deg? Han svarte ja, sier varaordføreren.»
«Johansen påpekte dette til tross for at en av plankebitene er malt med en farge som i beste fall ligner svært på den de selv malte huset med, og det oppå en gulfarge som i beste fall ligner på det hun selv beskrev som den gyselige huset hadde da de kjøpte det i 1979.
Et bilde viste plankebiter som ble forevist tingretten, og bildeteksten lød:
«AVVISER PLANKEKJØRING: Gunhild Johansen trekker i tvil opprinnelsen til plankene som ble lagt fram av prosessfullmektig Svein Kristian Wikstrøm.»
I en egen ramme tilknyttet rettsreferatet, het det dessuten:
«Morten Salomonsen benekter at han skal ha uttalt seg om Gunhild Johansens troverdighet som miljøpolitiker. Advokat Jens Johan Hjort leste opp sitater fra det første oppslaget i Tromsø om tvisten, og spurte om Salomonsen hadde sagt dette.
-Nei, svarte 35-åringen, og avviste også spørsmålet om han var den som tipset journalisten som er stevnet som vitne i saken. John Strandmo ringte meg. Det eneste jeg sa, var å bekrefte at vi hadde funnet byggeavfall.»
KLAGEN:
Klager er varaordfører Gunhild Johansen, som innledningsvis skriver at hun har opplevd rekken av oppslag i «Tromsø» som «dypt krenkende», og at hun har følt seg forfulgt av journalist Strandmo. «Det har vært dager der det å hente avisa i postkassen om morgenen har vært forbundet med angst for hva han ville skrive om meg.»
«Bakgrunnen for at klagen kommer på dette tidspunkt og ikke umiddelbart etter de første oppslagene, er at sjefredaktør Jonny Hansen beklaget de første oppslagene som var på trykk i august 2007. Jeg trodde det var oppriktig ment, tok beklagelsen til etterretning og bestemte meg derfor for at jeg ikke ville klage saken inn for PFU.»
«Imidlertid gjentok og forsterket bladet Tromsø beskyldningene mot meg i januar-mars 2008. Jeg mener derfor at det er grunnlag for å klage inn hele serien av artikler hvor jeg blir hengt ut som en miljøkriminell og uærlig person. I mars i år ble vi frifunnet på alle punkter av Nord-Troms Tingrett.» (Kopi av dommen vedlagt.)
«Avisa Tromsø har omtalt saken på en måte som jeg mener strider mot redaktørplakaten og mot alle presse-etiske grunnprinsipper. Avisa har ikke bare hatt en solid slagside som ensidig talerør for motparten, den har også vært en proaktiv aktør i saken ved at journalist og fotograf har vært kreative til eksesser når det gjelder å få fram fakta. Her inngår fiktive og forvrengte sitater fra intervjuobjekter, bilder som ikke viser det artikkelen omtaler og kreative måter å fremskaffe bevis.»
«Avisa har videreformidlet krenkende og usanne uttalelser som har skadet meg uten at jeg har fått noen form for unnskyldning eller oppreisning fra avisens side, selv etter at jeg kan legge fram bevis på at det jeg hevdet hele tiden, har vært sannheten. Jeg mener å kunne bevise at avisa Tromsø har hatt en egen agenda i denne saken og at formålet fra avisas side har vært å skade min troverdighet.»
Klageren tar for seg de enkelte reportasjene i kronologisk rekkefølge. Om det opprinnelige oppslaget 25. august 2007 heter det bl.a.: «Det har aldri blitt funnet noen privat søppelfylling på min tidligere eiendom. Jeg har heller aldri blir krevd for kr. 200.000 for et slikt forhold.»
Når det gjelder huskjøper Morten Salomonsens «ærekrenkende og injurierende» utsagn i samme artikkel, viser klageren til at Salomonsen selv har tatt avstand fra disse. «Han har under ed i retten benektet at han har uttalt seg om noe av det han er blitt sitert på i avisa (se avisoppslag fra 15. februar 2008).»
Videre anser klageren at retten til samtidig imøtegåelse her ikke ble ivaretatt, og hun redegjør detaljert for omstendighetene knyttet til avisens forsøk på å innhente kommentarer fra henne og hennes advokat. Klageren viser til en sms-melding hun mottok fra avisen 23. august, men «det sto ingen ting i sms-en [om] hva saken gjaldt.» Ifølge klageren er dessuten uttalelsene som tillegges advokaten «rent sitatfusk». «Det er avisa Tromsø som har koblet saken opp mot min politikerrolle og valgkampen, ikke advokaten min.»
Også uttalelsene fra driftsleder Jakobsen i Remiks betegnes av klageren som sitatfusk. «Kjell Jakobsen ringte min advokat umiddelbart etter at avisa kom i salg den 25. august og fortalte at han ikke hadde nevnt meg i det hele tatt overfor journalisten. Han hadde bare uttalt seg på generelt grunnlag om Forurensningsloven.»
I tillegg reagerer klageren på bildebruken i reportasjen, idet hun mener hovedbildet gir et feilaktig inntrykk av at avfallet som ligger i oppkjørselen til huset, skulle vise hva som er gravd opp fra hagen. «I virkeligheten er bildene tatt i august 2007 mens de nye eierne var i ferd med å renovere badet.»
Angående reportasjen 27. august, viser klageren spesielt til avisens «Presisering» nederst på siden, og hun skriver:
«Det er journalistisk uetterrettelig å si at oppslaget den 25. august kunne oppfattes som at SV-politikeren Gunhild Johansen kreves for 200.000 kroner. (-) Kravet om de 200.000 kronene har ingen ting med den angivelige søppelfyllingen å gjøre. ( ) Alle oppfattet det slik. Avisa tok absolutt ingen forbehold i sin første artikkel. I denne beklagelsen gjentar de at huskjøperen påstår å ha funnet en privat søppelfylling på eiendommen. Den søppelfyllingen har de fortsatt ikke dokumentert at de har funnet.»
Klageren skyter her inn at hun altså godtok sjefredaktørens «uforbeholdne» beklagelse i avisen 29. august, med den følge at hun avsto fra å klage til PFU.
19. januar 2008 kommer så oppslaget om «Utvidet søksmål mot varaordfører», og klageren skriver:
«Dette er grovt krenkende og direkte usann journalistikk. For andre gang påstår avisa med store krigstyper at søksmålet mot meg var blitt utvidet, uten at det var sant. Jeg er til dags dato ennå ikke saksøkt på grunn av en ulovlig søppelfylling. Dette er noe avisa har konstruert sammen med motpartens advokat, og jeg kan vanskelig se at dette har hatt noen annen hensikt enn å skade meg og psyke meg ut. Det har de langt på vei klart.»
Også her reagerer klageren på bildebruken, med «noen oppgravde plankebiter der dimensjonene er fordreid til det groteske». Klageren viser til at det er journalist Strandmo og avisens fotograf som har gravd opp de «råtne» plankebitene. Hun opplyser om et møte med journalisten allerede 28. august 2007, der han viste henne tilsvarende bilder. I møtet skal journalisten ha bekreftet at han hadde «gravd fram plankebiter fra min tidligere eiendom, tatt de hjem til seg, vasket de og tatt bilder av plankene stilt opp mot sin egen husvegg».
Etter klagerens mening er dette et «skrekkeksempel på ei avis som ikke tilstreber en objektiv dekning av en sak». «Journalisten har her gått fra å være en formidler av sannheten til å bli en meget aktiv part i saken. Han har fysisk gravd med spade i jorda for å finne bevismateriale mot meg.»
Videre viser klageren til de gjengitte uttalelsene fra advokat Svein Kristian Wikstrøm, om at hun skal ha gått til «frontalangrep» på advokatens klienter. «Jeg har ikke med ett ord omtalt Wikstrøms klienter, langt mindre gått til angrep på dem. ( ) Det eneste jeg har sagt er at uttalelsene de er sitert på, ikke medfører riktighet.»
Klageren påpeker dessuten at «uttalelsene til Wikstrøm i artikkelen er dokumentert med et skannet brev fra Remiks som er kjørt ned til en størrelse som gjør det fullstendig uleselig for leseren.» «Det er forståelig, for hvis man får lese brevet viser det seg at Remiks ikke sier noe som gir advokat Wikstrøm de beviser han prosederer i avisa at han har fått. Tvert imot sier Remiks at de ikke har funnet noe ulovlig etter å ha vært på befaring på eiendommen.»
Når det gjelder reportasjen 28. januar 2008 («Avviser advokatpåstand»), mener klageren at denne må ses i lys av at hennes advokat, Jens Johan Hjort, i sitt leserbrev to dager tidligere «kritiserte advokat Wikstrøm for å forhåndsprosedere saken i avisa».
Ved å gjengi uttalelsene fra Remiks-jurist Tore Bentzen (om funn av planker som var malt og beiset) sammen med det tidligere publiserte bildet «med bygningsavfall fra renoveringen av
badet i 2007», mener klageren at «journalisten opptrer her både som krimreporter, aktor, åstedsgransker og dommer». Hun understreker ytterligere at illustrasjonsbildene er de samme som redaktøren fem måneder tidligere beklaget bruken av.
Angående artikkelen 14. februar («Journalist i vitneboksen»), reagerer klageren sterkt på Tromsø-journalistens uttalelser, siden «det er avisa Tromsø som har konstruert denne søppelsaken i dobbel betydning».
«Det er kun avisa Tromsø som har anklaget meg for å ha begått noe ulovlig og kriminelt. ( ) At redaktøren ikke vil godta at en journalist må stå til rette for sine uttalelser og handlinger i en rettssak, mener jeg er et uttrykk for at redaktør Hansen ikke ivaretar Redaktørplakaten. Strandmo fikk i retten forklart seg grundig om de metodene han har benyttet i denne saken. Det var meget mer avslørende enn det som noen gang er kommet fram i avisas spalter.»
Også rettsreportasjen 15. februar tar klageren for seg, som «bevis på at avisas hovedoppslag 25. august 2007 er bygget på usannheter». «Jeg og min mann vant saken fullstendig. Bladet Tromsø valgte 7. mars å skrive at motparten angivelig skulle samle flere bevis mot meg for å forberede en ankesak. Jeg velger å se bort fra akkurat denne artikkelen og tolker det som at avisa er en dårlig taper i ei sak de har investert utrolig mye energi i å få vinklet fullstendig i min disfavør over mer enn et halvt år.»
TILSVARSRUNDEN:
Bladet «Tromsø»s redaktør Jonny Hansen påpeker innledningsvis at klageren, forut for den første reportasjen, ikke ønsket å uttale seg om de nye huseiernes stevning. «Heller ikke hennes advokat Jens Johan Hjort ønsket å gå i detalj om grunnlaget for stevningen. Deretter medgir redaktøren:
«Bladet Tromsø gjorde en stygg feil på vår førsteside 25. august ved å skape inntrykk av at SVs ordførerkandidat i Tromsø, Gunhild Johansen, ble krevd for 200.000 kroner for å ha anlagt en privat søppelfylling på hennes tidligere eiendom.»
Redaktøren bekrefter møtet han hadde med klageren og hennes advokat, og som førte til avisens beklagelse på lederplass. «Bladet Tromsø erkjenner med beklagelsen, som sto på trykk 29. august, både å ha gjort en dårlig jobb og for å ha gjort Gunhild Johansen urett med oppslaget 25. august.»
«At Gunhild Johansen følte det feilaktige oppslaget ille, er fullt forståelig. Bladet Tromsø lot derfor Gunhild Johansen slippe til over en hel side med godt synlig førstesidehenvisning mandag 27. august, altså første utgiverdag etter oppslaget som skapte det feilaktige inntrykket hvor hun og hennes advokat fikk komme med sin versjon av saken.»
Redaktøren viser også til den «Presisering» avisen brakte i samme utgave. «Bladet Tromsø mente dermed å ha gjort det som med rimelighet kan forlanges for å rette opp feilen vi gjorde.»
«Parallelt med dette fikk avisen tillatelse av den nye huseieren og hans advokat til selv å undersøke huseierens påstander om den ulovlige søppelfyllingen. Det gjorde selvsagt vår journalist og fotograf, og hadde ikke noen problemer med å finne rester av det samme som huseieren påsto. Dette laget vi selvsagt sak på.» (Kfr. reportasjen 29.08.07).
«Som sagt: Fra et menneskelig synspunkt er det fullt forståelig at Gunhild Johansen reagerte som hun gjorde. Når det imidlertid kom fram påstander, som det gjorde fra den nye huseieren, og bladet Tromsøs egne undersøkelser og funn på eiendommen, var det journalistisk interessant å forfølge saken, ubehaget for Gunhild Johansen til tross.»
«Hun var miljøpartiet SVs ordførerkandidat i Tromsø, og måtte regne med offentlig fokus på de påstander som ble framsatt mot henne fra den nye huseieren. Hva huseieren senere under ed har uttalt i retten, var ikke uttalt på dette tidspunkt verken overfor journalisten eller meg som redaktør. Verken den nye huseieren eller hans advokat har på noe tidspunkt verken før eller etter rettssaken gitt uttrykk overfor bladet Tromsø for å være feilsitert i noen av de artikler avisen har skrevet.»
Når det gjelder den ytterligere oppfølgende reportasjen 19.01.08, skriver redaktøren videre:
«Gunhild Johansen påstår i sin klage at bladet Tromsø gjentar påstander mot henne og forsterker beskyldningene om miljøkriminalitet i form av en ulovlig søppelfylling, og føler dette grovt krenkende. ( ) Selvsagt er det ikke en ubetydelig nyhet at vedkommende som kjøpte huset til varaordføreren utvidet det økonomiske søksmålet til også gjelde utgifter til å fjerne nedgravd avfall i hagen. At saken blant annet var ledsaget av et tilleggsbilde (ikke hovedillustrasjon) fra arkivet av Gunhild Johansens tidligere eiendom, påstår jeg ikke er med på å skape inntrykk av avfall som Gunhild Johansen står ansvarlig for.»
Og om klagerens reaksjon på redaktørens egne kommentarer til at journalist Strandmo ble innkalt som vitne i rettssaken:
«Fra mitt ståsted som redaktør må gjerne Gunhild Johansen reagere som hun gjør. Det er en rett hun selvsagt har. Men jeg føler også som redaktør å ha en rett til å gi uttrykk for at det i dette tilfellet er altfor enkelt å innkalle en journalist til vitneboksen, og dermed bokstavelig talt parkere den journalisten som har skrevet artikler som føles ubehagelig for varaordfører Gunhild Johansen.»
Redaktøren tar ellers sterkt avstand fra at avisen skulle ha vært talerør for klagerens motpart i rettssaken. Det heter dessuten mot slutten av redaktørens tilsvar:
«Retten frikjente Gunhild Johansen for alle mistanker om å ha anlagt noen ulovlig søppelfylling på hennes tidligere eiendom. Jeg forholder meg ikke til den juridiske dommen i denne saken, men det presseetiske. ( ) Mistanken om at hun ikke har opptrådt i tråd med det hun politisk gir uttrykk for, har forsvart offentlig omtale av saken.»
Klageren kommenterer redaktørens anførsel om at hun i første omgang ikke ønsket å uttale seg: «Advokat Jens Johan Hjort hadde opplyst (til journalisten; sekr. anm.) at søppel aldri hadde vært brakt opp som tema, til tross for hyppig korrespondanse mellom partene i over
ett år. Han redegjorde også for hva stevningen inneholdt. Etter at jeg hadde snakket med advokaten, regnet jeg derfor med at journalisten ville skjønne at opplysningene fra den (på den tid) anonyme kilden, ikke hadde noe slags rot i virkeligheten.»
«Redaktør Hansen innrømmer slett arbeid i august-artikkelen. Det utrolige er at de gjentar de hårreisende beskyldningene i januar året etter, nok en gang uten å undersøke om det var blitt en rettslig tvist!»
Klageren synes videre at redaktørens beklagelse fra 29.08.07 kommer i «et merkelig lys» når det i avisens tilsvar anføres at verken den nye huseieren eller hans advokat har gitt uttrykk for å ha blitt feilsitert. Her viser klageren igjen til at Salomonsen under ed i retten benektet å ha uttalt seg om henne som miljøpolitiker.
Når det gjelder reportasjen 19.01.08 («Utvidet søksmål mot varaordføreren»), kan ikke klageren se at det var dekning for dette oppslaget. «I flere uker etter dette gikk vi og ventet på det utvida søksmålet. Det kom aldri. Det var en stor belastning å få opplyst i avisa at du vil bli saksøkt, uansett om man vet at man er uskyldig eller ikke. ( ) Avisa har heller aldri beklaget at de brakte denne nyheten 19. januar.»
«Under prosedyren ble påstanden utvidet med det samme beløpet som avisa hadde omtalt en måned i forveien kr. 105.000. Men utvidelsen dreide seg ikke om ulovlig søppel som jeg skulle vært ansvarlig for. Kravet dreide seg kun om bortkjøring av bygningsavfall. ( ) Motpartens advokat spilte bevisst på medieomtalen for å presse oss til å innfri hans klienters krav uten å måtte gå om retten.»
Angående redaktørens kommentar til bruken av «et tilleggsbilde fra arkivet» i reportasjen 19. januar, påpeker klageren: «Det står ingen ting i bildeteksten om at søppelet i oppkjørselen tilhører nåværende eier. Når disse bildene brukes som illustrasjon til søppelsaken mot varaordføreren gjennom mer enn et halvt år, er det usaklig ikke å forklare hvem sitt søppel som er avbildet!»
Og om redaktørens syn på innkallingen av «Tromsø»-journalisten til retten: «John Strandmo ble ikke innkalt som vitne fordi han hadde skrevet artikler som jeg oppfattet som ubehagelige. Han ble innkalt for å forklare seg om hva han hadde funnet da han gravde i hagen.»
I siste del av tilsvaret skriver klageren bl.a.:
«Redaktøren tar ingen forbehold som viser at han har vurdert hvilke motiv min motpart kan ha hatt for å gå offentlig ut med beskyldninger om forhold som verken hadde noe med saken å gjøre eller hadde noe med sannheten å gjøre. Det kan umulig være pressens oppgave å formidle beskyldninger mot offentlige personer, dersom det er åpenbart at den som kommer med beskyldningene ikke er en uhildet person.»
Klageren viser ellers til en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten: 3.2, 4.1, 4.4, 4.5, 4.13, 4.11, 4.12 og 4.14.
Bladet «Tromsø»s redaktør mener klagerens rett til samtidig imøtegåelse i første reportasje ble ivaretatt gjennom uttalelsene fra hennes advokat. Videre kan ikke redaktøren se at det deretter «skulle være noen som helst grunn til ikke å skrive mer om saken, slik Gunhild Johansen kan oppfattes».
Redaktøren finner ellers at klagerens tilsvar «preges av juridiske innfallsvinkler og spissfindigheter». «Jussen i tvistemålssaken blandes med journalistikken rundt Gunhild Johansens husstrid. Det skapes et inntrykk av at Gunhild Johansen mener saken først kunne belyses når den kom til retten, eller når dom var falt. Bladet Tromsø mener at dom i rettssaken ikke kan være avgjørende for om det har vært riktig eller ikke å belyse striden i forkant av rettsbehandlingen.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en rekke reportasjer i bladet «Tromsø» i tilknytning til et erstatningssøksmål mot byens nåværende varaordfører Gunhild Johansen (SV) og hennes ektefelle, etter at kjøperne av deres tidligere enebolig skulle ha oppdaget feil og mangler i huset. De første reportasjene ble publisert mens Gunhild Johansen stilte som ordførerkandidat foran kommunevalget høsten 2007. I det opprinnelige avisoppslaget ble det reelle innholdet i huskjøpernes stevning koplet sammen med gjengitte uttalelser fra sistnevnte, om funn av en «privat søppelfylling» på eiendommen.
Gunhild Johansen godtok i første omgang «Tromsø»s beklagelse av å ha «koblet to saker som var hverandre uvedkommende» og at det skapte et inntrykk av at hun «dras inn i rettsapparatet som miljøkriminell». I ettertid velger Gunhild Johansen likevel å innklage hele reportasjeserien til PFU, siden avisen på nyåret 2008 kom med nye oppslag der hun blir «hengt ut som en miljøkriminell og uærlig person». Klageren reagerer særlig på bruken av bilder fra hennes tidligere boligeiendom, og på at journalist/fotograf har gjort seg til aktører i saken, ved fysisk å grave fram bygningsavfall som angivelige «bevis».
«Tromsø» bekrefter at det opprinnelig ble gjort en «stygg feil», og at en beklagelse derfor var berettiget. Derimot forsvarer avisen fullt ut at dens medarbeidere, med tillatelse fra de nye huseierne, senere igangsatte en selvstendig undersøkelse av hva som var å finne av «bygningsavfall» på klagerens tidligere eiendom. Avisen mener det dermed også må være presseetisk legitimt å presentere funnresultatene gjennom omtale og bilder.
Pressens Faglige Utvalg legger til grunn at partene i første fase kom til en minnelig ordning, gjennom avisens beklagelse av det opprinnelige oppslaget i august 2007. Utvalget kan likevel forstå at klageren velger å se de etterfølgende reportasjene i lys av det foregående, selv om avisen må gis medhold i at nye opplysninger gjorde det legitimt igjen å sette søkelys på funnene som ble gjort på hennes tidligere boligeiendom.
I en sak som denne, der det i utgangspunktet dreide seg om en sivil rettsstrid, finner utvalget det riktig generelt å vise til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 når det gjelder nødvendigheten av å innta en kildekritisk holdning fra pressens side. Selv om en offentlig person som klageren må tåle å bli utsatt for en nærgående medieovervåkning, påhviler det like fullt redaksjoner et ubetinget ansvar for ikke å utsette den eller de berørte for et press som ikke står i rimelig forhold til sakens realiteter.
Utvalget finner det uomtvistelig at det opprinnelige avisoppslaget var et klart presseetisk overtramp, noe partene var enige om og la bak seg gjennom avisens beklagelse. Når det gjelder den senere oppfølging av saken, konstaterer utvalget at klageren er gitt gode muligheter til å forsvare seg, både gjennom egne uttalelser og via sin advokat, og mener de nye opplysningene som framkom gjorde avisens omtale journalistisk akseptabel.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at «Tromsø» ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 26. august 2008
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Siri Bjerke, Stig Inge Bjørnebye