Aage Pedersen AS ved Thor Aage Pedersen mot NRK

NRK (Oddasat) sendte torsdag 21. februar 2013 et innslag som hadde slik intro fra studio:

«Selv om det er mye reinsdyr i Finnmark, kan butikkene gå fri for reinkjøtt. Det største reinslakteriet slakter betydelig mindre enn normalt. Kravet om nedslakting kan være årsaken, tror eieren av slakteriet.»

I innslaget er eieren av slakteriet intervjuet. Til slutt i innslaget er lederen av Karasjok Flyttsamelag, Nils Mikkel Somby, intervjuet:

«NRK: Lederen i Karasjok Flyttsamelag tror ikke at den bebudede nedslaktingen er eneste årsaken til at Pedersen ikke får tak i reinsdyr.

Somby: Han ville nok fått tak i slaktedyr hvis tilbudet var riktig.

NRK: Hva mener du mangler i tilbudet?

Somby: Pristilbudet kunne vært bedre, og at klassifiseringen burde vært endret på. Pristaket er heller ikke høyt nok.»

Mandag 25. februar sendte NRK en melding i Oddasat der det ble beklaget at det omtalte slakteriet ikke fikk imøtegå påstandene fra Somby. Meldingen hadde slik ordlyd:

“21.2.13 hadde NRK Sápmi en reportasje på O??asat om at butikkene kan gå tom for reinkjøtt hvis slakteriene ikke får tak i nok kjøtt. I reportasjen fortalte eier av Norges største reinslakteri, Thor Aage Pedersen, at han ikke får tak i nok reinkjøtt og at årsaken kan være krav om nedslakting av rein. I reportasjen hadde vi også et intervju med en reineier som sa at den bebudede nedslaktningen ikke er den eneste årsaken til at Pedersen ikke får tak i nok reinkjøtt. Reineieren sa at andre årsaker til manglende levering av reinkjøtt til slakteriet kan bero på tilbudet til reineiere. Pristilbudet kunne vært bedre og klassifiseringen burde vært endret. NRK Sápmi beklager at Thor Aage Pedersen og hans slakteri ikke fikk imøtegå disse påstandene”.

KLAGEN:

Klager er den omtalte bedriften, Aage Pedersen AS. Det anføres at seerne, etter å ha sett innslaget, sitter igjen med et inntrykk av at firmaet betaler en lavere pris for reinkjøtt til reineierne enn de øvrige slakteriene. Det vises til at dette er en udokumentert påstand som i tillegg er ukorrekt.

Klageren mener NRK skulle gitt ham mulighet til å imøtegå påstanden fra reineieren, og dermed også kontrollert at påstanden var korrekt.

Det er i klagen også vist til andre punkter i plakaten. Klageren mener NRK ikke gjorde tilstrekkelig for å kontrollere opplysningene i intervjuet med reineier Somby. Videre anføres det at det finnes bindinger mellom en redaksjonsleder i NRK Sápmi og aktører i reindriftsbransjen, i strid med plakatens punkter om integritet, punktene 2.2 og 2.3.

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

NRK anfører at klageren i dialog med NRK hadde gitt uttrykk for at beklagelsen, gjengitt over, var tilfredsstillende for ham, og at redaksjonen dermed oppfattet at saken var løst og ute av verden. Det anføres at klageren også har bekreftet dette via epost. NRK Sápmi finner det derfor bemerkelsesverdig at saken fremmes for PFU.

TILSVARSRUNDEN:

NRK anfører i sitt tilsvar at Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, som er den som gjelder i det foreliggende tilfellet, forutsetter at det skal være «sterke beskyldninger» som utløser en rett til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. I tilsvaret heter det: «Reineier Nils Mikkel Somby sier ikke at Pedersen gir et dårligere tilbud enn andre, men at Pedersen burde se på klassifiseringssystemet sitt for reinkjøtt. Somby sier ikke med ett ord at Aage Pedersen AS gir dårligere pristilbud enn andre. Det er en tolkning som klageren gjør, uten at det stemmer med Sombys uttalelse.» NRK mener at Sombys uttalelse ikke på noen måte kan sies å være sterke beskyldninger, men en meningsytring i en løpende debatt om prisen på og klassifiseringssystemet for reinkjøtt.

Det anføres i tilsvaret at NRK Sápmis nyhetsredaktør i sin presisering trakk en litt for rask konklusjon når det gjaldt samtidig imøtegåelse. Ansvarlig redaktør mener at det i det opprinnelige innslaget ikke forelå brudd på plakatens punkt 4.14.

Med hensyn klagens anførsel om brudd på integritetspunktene, anser NRK denne som alvorlige og mener at den kan være egnet til å skade NRK Sápmis troverdighet. Det avvises ikke at det eksisterer bindinger, men redaksjonen viser til at det finnes rutiner som ivaretar integriteten og troverdigheten. Fra NRKs side antydes det at klagerens påstand om redaksjonelle lederes bindinger «i dette tilfellet er et forsøk på å kneble en fri og uavhengig presse».

Klageren opprettholder klagen. Det vises til tilsvaret til NRKs anførsel om at den intervjuede reineieren ikke sier at klageren betaler mindre for reinkjøtt enn andre slakterier. Klageren mener formuleringen «(P)ristilbudet kunne vært bedre», satt inn i konteksten, ikke etterlater noe tvil om ar seerne sitter igjen med et inntrykk av at klageren betaler mindre enn andre. Det anføres også at det ikke på noen måte er ført dokumentasjon på at påstanden er korrekt.

Med hensyn til klagepunket om mulig manglende integritet, viser klageren til at nyhetsredaktøren som har behandlet saken, og som hadde korrespondanse med klageren, selv er reineier, hun er gift med en reineier og hun har en bror som driver et reinslakteri. «Hennes bindinger kan i det minste gi grunnlag for å stille spørsmål om hennes integritet i denne type saker. Vi vil på det sterkeste tilbakevise påstanden (fra NRK; sekr. anm.) om at vi ved å peke på dette, ønsker å skade NRK Sápmis troverdighet.»

NRK anfører at klageren nå har forlatt spørsmålet om samtidig imøtegåelse (plakatens punkt 4.14) og i stedet snakker om tilsvarsretten, punkt 4.15. NRK mener heller ikke at man i den påklagede tv-reportasjen opptrådte i strid med dette punktet. Det vises til at klageren har et tilnærmet monopol på kjøp og slakt av reinkjøtt i Finnmark, og at firmaet derfor må finne seg i en løpende debatt om kjøttpriser og mangel på klassifiseringsstandarder for reinkjøtt. Videre:

«Samtidig som vi mener at Nils Mikkel Sombys uttalelser i det påklagede innslaget ikke på noen måte kan hevdes å være et angrep mot Aage Pedersen AS av en slik art at det kan være brudd på VVps 4.15, vil vi nok en gang vise til at vi jo var i kontakt med Thor Aage Pedersen for å rette opp saken, dersom han følte at han var blitt urettferdig behandlet.»

Når det gjelder klagepunktet om integritet, viser NRK Sápmis ansvarlige redaktør til at om klageren hadde opplevd det vanskelig at nyhetsredaktørens tilknytning til reindriftsnæringen, behandlet hans sak, burde han sagt ifra, slik at en annen redaksjonell leder kunne tatt over. «Når det gjelder de redaksjonelle vurderingene og valgene, er det jeg som sjefredaktør som tar og er ansvarlig for.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et nyhetsinnslag på NRK Oddasat om at reinslakteriene kan gå tomme for kjøtt. I innslaget var lederen for Finnmarks største reinslakteri intervjuet om situasjonen. Til slutt i innslaget uttalte lederen for Karasjok Flyttsamelag at «pristilbudet kunne vært bedre» fra det omtalte slakteriet.

Klager er det samme slakteriet ved daglig leder. Det vises primært til at det i innslaget ble framsatt en påstand som utløste rett til samtidig imøtegåelse, en mulighet klager aldri fikk. Videre mener klageren at NRK burde kontrollert påstanden. Dessuten mener klageren det finnes bindinger mellom redaksjonsledelsen i NRK Sápmi og reindriftsnæringen som kan være i strid med integritetspunktene i Vær Varsom-plakaten.

NRK avviser klagen. Det anføres fra NRKs side at selv om det ble besluttet å bringe en beklagelse, så innebærer ikke det at redaksjonen mener at det forelå et brudd på god presseskikk. Det vises til at Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 forutsetter at det er brakt sterke beskyldninger av faktisk art, noe NRK mener ikke skjedde. NRK avviser også klagerens påstand om mulige uakseptable bindinger mellom en redaksjonsleder og reindriftsnæringa.

Pressens Faglige Utvalg må innledningsvis konstatere at NRK naturligvis var i sin fulle rett til å omtale forhold rundt prissettingen og markedssituasjonen for reinkjøtt. NRK var selvsagt også i sin fulle rett til å viderebringe den intervjuede reineierens syn på disse forholdene. Han representerte også en interesseorganisasjon i bransjen. Det vesentlige spørsmålet blir imidlertid om reineierens utsagn, om at «pristilbudet (fra klageren; sekr. anm.) kunne vært bedre», utløste klagerens rett til samtidig imøtegåelse.

Generelt mener utvalget at et kjennetegn på god journalistikk er at kritiserte får gi sin versjon, men må samtidig slå fast at anvendelse av Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 forutsetter at beskyldninger som framsettes, både er sterke og faktiske.

Det er, slik utvalget ser det, vanskelig å forstå utsagnet fra reineier Somby annerledes enn at han er misfornøyd med prisen klageren er villig til å betale for kjøttet. Men utvalget kan ikke se at dette utsagnet er av en slik karakter at det forpliktet NRK til å innhente klagerens samtidige kommentar. Utvalget har imidlertid notert seg at NRK selv har beklaget at så ikke skjedde, og mener dette taler til NRKs fordel.

Angående klagerens anførsel om mulige uakseptable bindinger har ikke utvalget grunnlag for å si at slike finnes. På generelt grunnlag må det anføres at dette er forhold redaksjoner, særlig i mindre miljøer, må være oppmerksom på og ta hensyn til i sin journalistiske virksomhet.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. juni 2013

Hilde Haugsgjerd
Line Noer Borrevik, Øyvind Brigg
Alexandra Beverfjord, Henrik Syse, Reidun Førde