Tor Andersen mot Finnmarken
Finnmarken brakte lørdag 24. april 2004 en lederartikkel med tittelen «Dommen mot Gamvik». Den lød i sin helhet:
«I neste uke skal Gamvik kommunes advokat, Hallvard Østgård, gi sin tilråding til formannskapet om dommen i tingretten, der en kvinne ble tilkjent 3,7 millioner kroner i erstatning for en ødelagt barndom.
At kommunen ble dømt for omsorgssvikt er ikke oppsiktsvekkende. Det er derimot erstatningsbeløpet. Kvinnen og hennes prosessfullmektig var i utgangspunktet tilfreds med en erstatning på 150.000 kroner og en uforbeholden unnskyldning. Særlig var kommunens erkjennelse av å ha sviktet et viktig poeng for kvinnen og hennes prosessfullmektig. Det er også verd å merke seg at erstatningskravet var framsatt på grunnlag av tidligere kjennelser i denne typen saker. Dommen i Øst-Finnmark tingrett er med andre ord lysår fra det som hittil har vært rettspraksis.
Utrolig nok ble tilbudet fra kvinnen og hennes prosessfullmektig avvist. Men kommunen er neppe straffet for sin dumhet. I så fall vil nok mange mene at straffeutmålingen er riktig. Dette handler derimot om en dom som vil danne norm for erstatninger i lignende saker hvis den blir stående. Mange mennesker i dette landet er blitt påført store lidelser på grunn av uforstand og svikt i det som skal være et offentlig hjelpeapparat. Ofte har denne såkalte hjelpen fått mer karakter av trusler og nye overgrep. Samtidig har offentlige myndigheter sluppet unna med «knapper og glansbilder» når sakene har havnet i retten.
Derfor er tiden nærmest overmoden til å innføre en ny rettspraksis på dette feltet. Men da bør det skje i en høyere rettsinstans enn tingretten.
Lokalpolitikere i Gamvik som skal være med på å avgjøre ankespørsmålet, har i forkant uttalt at kommunen ikke bør anke dommen. Det er sympatisk i forhold til kvinnen, men en sammenblanding av roller som er lite gjennomtenkt. Det venter nye søksmål fra kvinnens ni søsken i kjølvannet av tingrettens dom. Den brutale sannhet er at Gamvik kommune ikke er i stand til å betale seg ut av denne klemma uten at det får ødeleggende konsekvenser for dens innbyggere.
Dette faktum er det de folkevalgtes plikt å ta i betraktning. De er som kjent valgt for å ivareta innbyggernes tarv. Dessuten får kvinnen allerede kompetent juridisk hjelp. Hun trenger ingen selvoppnevnte «bistandsadvokater. »
KLAGEN:
Klageren , Tor Andersen , samboeren til kvinnen som ble tilkjent erstatningsbeløpet, mener lederartikkelen bryter med god presseskikk. Det vises til at hun » har reagert sterkt på denne lederens konklusjon » og » føler at hun er blitt påført ekstra belastninger. Dette føles som en personforfølgelse for henne «, skriver klageren.
I klagen understrekes det at det i lederartikkelen unnlates å opplyse » om at en anke kan koste enda flere millioner kroner «, og at det er » barnevernet i Gamvik kommune som skal lastes for sine feilgrep «. Klageren minner til slutt om at også kvinnen er » en innbygger i Gamvik kommune. »
TILSVARSRUNDEN:
Finnmarken avviser klagen, og trekker frem at anbefalingen om anke «var av prinsipielle grunner. Tingrettens dom var historisk høy, og vi mente ? og mener ? en høyere rettsinstans må vurdere en sak av slik prinsipiell karakter. Dette har også vært holdningen til bl.a. Gamviks ordfører helt siden tingrettens dom forelå. Vi er fullt klar over at en ny rettsrunde vil være belastende, ikke minst for kvinnen.»
Avisen legger til at «[i] mandagens avis tok vi inn et leserbrev fra innklageren, slik at vedkommende fikk gi uttrykk for det han mente om lederartikkelen. Dagen etter, tirsdag
27. april, kom også kvinnens advokat til orde med en lengre artikkel under spalten «Svart på hvitt». Samme dag hadde undertegnede en presisering under tittelen «Misforstått lederartikkel». »
Klageren opprettholder klagen, og viser til at «[b]eløpet i dommen er ikke oppsiktsvekkende høyt». Han understreker at dette er en » personskadesak «. Han mener at ved å unnlate å opplyse om at en anke kan medføre at Gamvik kommune må ut med enda høyere beløp enn det tingretten har fastsatt, «forlede[s] folk som skal stemme ja eller nei til anke.»
Det vises videre til at » Gamvik kommune selv har kommet inn i en slik økonomisk klemme siden det fra saksøkers side har vært ønske om en minnelig løsning hele veien. » Klageren skriver at » [d]et er ikke noen allmenn oppfatning om at 3,7 millioner kroner vil få » ødeleggende konsekvenser for dens innbyggere «, tvert i mot sier folk flest at Gamvik kommune slapp billig unna. Jeg kan ikke forstå at kommunen ønsker forlik, saken ble anket! Kommunestyret ønsket derimot å forhandle frem et forlik .»
Det avsluttes med å understreke at » [d]et er en lokal journalist som har skrevet lederen jeg klagde inn, han er en venn av ordføreren og vi føler han er påvirket av det. Dette er en allmenn oppfatning blant innbyggerne i Gamvik kommune. »
Finnmarken viser til at «påstanden om at en dom på 3,7 millioner kroner vil måtte få konsekvenser, er en allmenn oppfatning i en av landets fattigste kommuner, Gamvik. At en anke kan medføre et enda større økonomisk kommunalt utlegg er en annen sak, og kan bli konsekvensen. Og nettopp det økonomiske aspekt er en av årsakene til at kommunen ønsker et forlik med motparten. At anken også har en menneskelig side vet alle. Den dimensjonen har (avisen) ikke berørt. »
» Vi har ikke tatt stilling til saken, kun stilt spørsmål ved erstatningsbeløpet. Det må vi kunne uttale oss om i en lederartikkel «, avslutter avisen.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en lederartikkel i Finnmarken om en rettsavgjørelse, der en kvinne ble tilkjent 3,7 millioner kroner i erstatning på grunn av kommunal omsorgssvikt. Klageren, samboeren til kvinnen, mener lederen bryter med god presseskikk og har påført henne en ekstra belastning. Klageren viser til at det er kommunen selv som har kommet i en økonomisk klemme.
Finnmarken avviser klagen, og understreker at det i lederartikkelen ikke ble tatt stilling til saken, men kun stilt spørsmål ved erstatningsbeløpet. Det vises også til at uken etter at lederen ble publisert, fikk klageren og kvinnens advokat på trykk hvert sitt leserbrev, og at avisen satte inn en presisering.
Pressens Faglige Utvalg har forståelse for at lederartikkelen kan oppleves som en tilleggsbelastning for kvinnen, men understreker at det er pressens oppgave å stimulere den kritiske debatten også omkring denne type samfunnsspørsmål.
Utvalget konstaterer at avisen har benyttet enkelte tilspissede formuleringer i sin fremstilling av erstatningsoppgjøret, men mener dette er innenfor de vide rammer som den offentlige debatt på leder- og kommentarplass må ha.
Finnmarken har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 24. august 2004
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller