["2028"] mot Rogalands Avis

Rogalands Avis hadde onsdag 9. februar 2011 en artikkel med tittelen «Millionbutikk på innsiden i NAV». En stikktittel forteller at «Nav-ansatt jobbet med sine egne konkurrenter».

Ifølge ingressen har et firma, Smi Human, «levert ”fantastiske” millionresultater finansiert i all hovedsak gjennom Nav», og videre:

«Fra etatskontoret jobbet en Nav-ansatt opp mot konkurrerende aktører som hennes kolleger avgjorde om skulle få kontrakter i millionklassen eller ei.»

Av brødteksten går det frem at deler av midlene Nav forvalter er øremerket prosjekter for å få arbeidssøkere inn i ordinært arbeid. Det lokale firmaet Smi Human er en av tilbyderne av slike programmer:

«(…) og har siden oppstarten i 1990 vokst til et millionforetak i hovedsak som leverandør av tjenester til Nav.»

Videre omtales eierforholdene i selskapet:

«AO Holding AS har 41,67 prosent av aksjene i Ullandhaug-baserte Smi Human. Hovedaksjonærens datter, Kirsten Olsen, sitter på 30 prosent av aksjene i AO Holding. Olsen har i flere år jobbet tett på og ved samme Nav-kontor hvor fem av hennes kollegaer vurderte anbudspapirene til Smi Human og deres konkurrenter før de avgjorde hvem som fikk kontrakter på opptil flere millioner kroner.»

Om den Nav-ansatte står det så:

«Sistnevnte ønsker ikke å kommentere saken eller forklare hennes rolle i og utenfor Nav. Olsen ble etter årsskiftet omplassert fra Virkemiddelenheten til en annen Nav-avdeling i Stavanger sentrum. Dette skjedde etter at Nav mottok en ”ekstern” henvendelse om Olsens habilitet.»

Påstanden om habilitetsproblemer blir avvist av Nav, som viser til en juridisk vurdering av at situasjonen ikke var habilitetsmessig problematisk. Assisterende fylkesdirektør i Nav Rogaland understreker også:

«Vedkommende har overholdt varslingsplikten i denne saken, og til rett tidspunkt. Hun har ikke hatt oppgaver knyttet til innkjøp og anskaffelser, og hun har ikke hatt systemtilgang til sensitiv informasjon i noen deler av anbudsprosessen.»

Om uformelle situasjoner i jobbsammenheng står det:

«Etaten har ikke vurdert det som problematisk at Olsen hver dag har kunnet lunsje med kolleger som fra samme arbeidssted tar avgjørelser av stor kommersiell verdi for selskapet Olsen selv har hatt eierinteresser i gjennom AO Holding.»

I en undersak med tittelen «Smi Human: – Slag under beltestedet» avviser selskapet at de har hatt fordeler av forretningsforbindelsen som er ansatt i Nav. Om dette sier daglig leder blant annet:

«– Dette er et slag under beltestedet. Jeg avviser dette som påstand og argument. Det gjør meg ganske opprørt at vi må forholde oss til saken på denne måten. Det har vært full åpenhet om denne saken fra første stund, sier han.»

Han mener også at det faktum at det stilles spørsmål om habiliteten, har injurierende karakter.

Artikkelen inneholder for øvrig informasjon om den økonomiske situasjonen til selskapet, og daglig leder uttaler at resultatene de siste årene er «fantastiske».

Dagen etter, torsdag 10. februar 2011, publiserte avisen en kommentar med tittelen «Butikk i butikken», skrevet av avisens nyhetsredaktør. Han skriver innledningsvis:

«Selv om Nav ikke kan kalles en butikk, er det betenkelig at ansatte driver butikk på ”fritiden” i en bransje som har nettopp Nav som største oppdragsgiver, slik Rogalands Avis fortalte om i går.»

Kommentaren gjentar en del av de forholdene som ble omtalt dagen før, og nyhetsredaktøren mener det ikke er samsvar mellom uttalelsene fra assisterende fylkesdirektør og det faktum at den ansatte er blitt omplassert.

Deretter trekkes det paralleller mellom Nav-ansatte og andre yrkesgrupper som for eksempel journalister, der det «stilles ekstra strenge habilitetskrav». Det står også:

«[D]et sier seg i grunnen selv at Nav-ansatte ikke kan ha oppdrag eller verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres oppgaver i Nav.»

Videre kommenteres det faktum at den ansatte i Nav ikke ønsket å uttale seg til avisen:

«Det er i tillegg en fordel å være åpen når spørsmål om integritet og habilitet stilles. Den Nav-ansatte ønsket ikke å kommentere saken, at alt er i den skjønneste orden er derfor ikke det første som slår oss.»

Avisen har heller ikke tillit til at omplasseringen av den ansatte, ikke har noe med habiliteten å gjøre:

«Vel, iallfall jeg tar det siste med en stor klype salt.»

Kommentaren avslutter med å anbefale den Nav-ansatte å kvitte seg med aksjene.

Ytterligere to dager senere, lørdag 12. februar 2011, er det en ny artikkel på trykk i Rogalands Avis med tittelen «– Seks lovbrudd», og undertittelen «Anskaffelsesanklager rettes mot Nav Rogaland».

Ifølge ingressen er Nav Rogaland blitt innklaget seks ganger med påstand om brudd på lov om offentlige anskaffelser. Av brødteksten går det frem at konkurrerende virksomheter mener at anskaffelsesprosessene burde vært innstilt i påvente av vedtak i klagesakene, men at Nav avviser dette. Assisterende fylkesdirektør uttaler:

«– Vi oppfordrer til bruk av klageordningen. Det gir oss en mulighet til korreksjon. Seks saker utgjør en meget liten adel av våre anskaffelser[.]»

Fredag 4. mars 2011 hadde avisen nok en artikkel om det omtalte forholdet med tittelen «Nav-advarsel» og stikktittelen «Regjeringen gransker praksis». Innfelt på siden er en faksimile av oppslaget fra 9. februar.

I ingressen omtales et utvalg oppnevnt av regjeringen som skal undersøke «hvordan Nav pumper ut millioner av kroner til private aktører for å sikre gjeninntreden til arbeidslivet».

Brødteksten gjengir hovedpunktene fra artiklene i februar, og nestleder i SV, Karin Andersen, forventer at Nav «rydder opp», og kommenterer:

«– Denne saken er et varsku om hva som kan skje når habilitetsproblemer ikke sorteres bort. Det illustrerer også at det dreier seg om ganske mye penger[.]»

Ifølge artikkelen har regjeringen oppnevnt et utvalg som skal komme med anbefalinger i løpet av året:

«De skal blant annet sjekke utforming og gjennomføring av ulike tiltak, kartlegge Navs rolle og foreslå hvordan kvalitet best mulig kan måles.»

Onsdag 6. april 2011 hadde avisen en ny artikkel med tittel «Vurderer Nav-søksmål». Av ingressen fremgår det at av de seks klagene som ble rettet mot Nav Rogaland, har klagerne fått medhold i tre.

Artikkelen viser til de avsløringene som Rogalands Avis har gjort blant annet om den Nav-tilsatte som har aksjer i SMI og som nå er omplassert. SMI nevnes også i sammenheng med en av klagene som nå er avgjort:

«I den tredje saken om arbeidsmarkedstiltak var kontraktsverdien satt opptil 3 millioner kroner pluss moms. Smi Humanutvikling AS ble tildelt jobben, før konkurransen ble avlyst.»

Nav Rogaland uttaler at antallet klagesaker er svært lite, og sier også:

«– (…) Kofa-avgjørelsene framstår som riktige. Men de tekniske formalitetene har altså ikke hatt noe å si for valg av leverandører.»

KLAGEN:

Klager er det omtalte firmaet (SMI Human AS) ved advokat, som klager på alle de ovennevnte artiklene.

Om den første artikkelen mener klageren at overskrift og ingress kan gi inntrykk av at det har foregått straffbar utroskap fra en ansatt i NAV i samarbeid med SMI: «Uttrykket ”[m]illionbutikk på innsiden” gir konnotasjoner om innsidehandel og korrupsjon.» Et annet uttrykk som er brukt i ingressen, mener klageren skaper et «inntrykk av at det er tale om et uberettiget overskudd som er tappet ulovlig fra Nav».

Klageren mener avisen har gått lenger enn det er dekning for i stoffet: «Til tross for at det altså i artikkelen klart fremgår at det ikke er grunnlag for beskyldningene i overskrift og ingress, benyttes altså en vinkling der så vel den ansatte som SMI fremstilles som uhederlige.» Klageren mener også at artikkelen gir inntrykk av at det er begått straffbare handlinger og at de involverte ikke skulle vært identifisert.

Om kommentaren som er påklaget, mener klageren at også tittelen her gir et inntrykk av saken som det ikke er grunnlag for i resten av teksten. Klageren reagerer også på omtalen av at den Nav-ansatte ikke har ønsket å uttale seg: «Det faktum at hun henviste til sin leder for kommentar, heller enn å kommentere saken selv, mistenkeliggjøres kraftig. For øvrig kommer det ikke frem i kommentaren at hun hele tiden har vært åpen mot sin arbeidsgiver.»

Klageren skriver: «Einarsson [nyhetsredaktøren] går i hele artikkelen særdeles langt i å mistenkeliggjøre og antyde at det foreligger straffbare handlinger a la korrupsjon.»

Om den tredje artikkelen skriver klageren at «overskriften fremstår som et sitat», men at det ikke fremkommer hvem som skal ha uttalt sitatet. Klageren påpeker at det ikke kan påstås at det har foregått seks lovbrudd, men: «Det foreligger imidlertid seks klager, som, avhengig av utfall, kan vise om det har foregått lovbrudd.»

Klageren reagerer også på at avisen skriver at enkelte forhold er «avslørt», og på denne måten «skaper bevisst et bilde av at SMI på ulovlig vis har bemektiget seg Nav-midler».

Videre mener klageren at det er usaklig å knytte SMI opp mot ingress og tittel i artikkelen: «Ut fra artikkelen synes det som om det er SMI i samarbeid med NAV som har begått seks lovbrudd i fortsettelsen av den kriminelle innsidevirksomheten man tidligere har ”avslørt”. Dette er det ikke dekning for i faktum.»

Om den fjerde artikkelen mener klageren at tittelen gir inntrykk av at regjeringen har iverksatt en granskning på bakgrunn av avisens avsløringer. Klageren viser til at utvalget som er oppnevnt, er del av et ordinært NOU-arbeid. I tillegg viser klageren til en
e-postutveksling med Karin Andersen (se vedlegg, sekr. anm.) som har uttalt seg i artikkelen for å underbygge dette. Klageren mener også at det fremstår som at hun har uttalt seg om den konkrete saken, mens hun har opplyst at hun har uttalt seg generelt om habilitet.

TILSVARSRUNDEN:

Rogalands Avis avviser klagen og skriver innledningsvis at avisen vil forholde seg til det som faktisk har stått på trykk og ikke til de konnotasjoner som klageren henviser til i sin klage.

Vedrørende den første artikkelen, mener avisen at den ikke har brukt de negative uttrykkene som klageren viser til, og mener at klageren har «tilpasset sin egen argumentasjon til negativt ladede uttrykk og fortolkninger». Avisen mener det ikke kan bestrides at SMI er en millionbutikk, eller at det er belegg for å bruke uttrykket «innsiden».

Avisen avviser at VVP-punktene 4.5 og 4.7 kommer til anvendelse, siden det ikke er tale om kriminal- og rettsreportasje, og det ikke er antydet at noen har brutt straffeloven. Det er også snakk om et aksjeselskap og ikke privatpersoner. For øvrig mener avisen det var nødvendig å identifisere den ansatte i Nav med navn for å unngå at det rettes mistanke mot andre Nav-ansatte. Det påpekes imidlertid i denne sammenheng at den Nav-ansatte ikke er klagepart i saken.

Videre mener avisen at det heller ikke i kommentaren er brukt uttrykk som klageren referer til, men at klageren har lagt sine egne tolkninger inn i det som er skrevet.

Når det gjelder den tredje artikkelen, har avisen sagt seg enig i at tittelen er uheldig og har beklaget denne. Avisen skriver imidlertid: «De mulige lovbruddene er uansett ikke begått av klagers klient, men Nav Rogaland, som det tydelig framgår av stikktittel og ingress. Det er i så fall Nav Rogaland som må klage inn tittelbruken – her er ikke SMI part.»

I den fjerde påklagede artikkelen mener avisen at den har dekning for å bruke Andersens sitater, og peker blant annet på at hun ikke selv har klaget på at hun er feilsitert: «Andersen har i ettertid ikke henvendt seg til oss med innvendinger eller påstander om sitatfeil.»

Avisen er imidlertid enig i at stikktittelen og en del av bildeteksten mangler dekning i teksten.

Klageren opprettholder klagen og kommenterer avisens anførsel om å forholde seg til det som bokstavelig talt har stått på trykk: «Til dette bemerkes at det bør være velkjent for RAs journalister og redaksjon at ordenes meningsinnhold ikke har noen fast yttergrense. Det meningsinnhold som overbringes er i stor grad de konnotasjoner og det inntrykk som viderebringes.»

I tillegg til den opprinnelige klagen har klageren også klaget inn en ny artikkel, som stod på trykk 6. april 2011 (se over, sekr. anm.).

Klageren gjengir sine hovedanførsler mot de enkelte artiklene.

Vedrørende den første artikkelen, gjentar klageren at overskriften gir et inntrykk det ikke er dekning for. Klageren er videre enig i at artikkelen ikke er en kriminalreportasje, men mener likevel at punkt 4.5 kommer til anvendelse: «Hensynet bak bestemmelsen er å øke aktsomhetsplikten med sakens alvorlighet.» Og tilsvarende om punkt 4.7: «Det bemerkes imidlertid at punkt 4.7 har et videre virkeområde ved at den får anvendelse også ved ”klanderverdige” eller straffbare forhold.»

Når det gjelder kommentaren, mener klageren at avisen ikke har fremmet reelle innsigelser mot klagepunktene.

Klageren er enig i at den tredje artikkelen ikke «med rene ord» påstår at SMI har begått seks lovbrudd. Imidlertid mener klageren at artikkelen som helhet gjør at også SMI rammes av det bruddet som avisen har erkjent.

I den fjerde artikkelen mener klageren spesielt at det blir misvisende når ordet «advarsel» i tittelen knyttes til stikktittelen om at regjeringen skal «granske praksis».

Klageren påklager også en femte artikkel med den begrunnelse at SMI er knyttet til mulige lovbrudd uten at det er grunnlag for dette. Klageren mener at selskapet burde fått anledning til tilsvar, siden det fremsettes angrep og anklager «mellom linjene».

Rogalands Avis har etter dette ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en serie artikler der Rogalands Avis mener å ha avslørt kritikkverdige forhold og forbindelser mellom Nav og et firma i Rogaland som leverer tjenester til Nav. Klager er det omtalte firmaet, SMI Human AS, ved advokat, som mener flere av artiklene har en tittel og ingress som går lenger enn det er dekning for i stoffet, og at dette gir inntrykk av at firmaet er involvert i ulovligheter. Klageren mener avisen mistenkeliggjør firmaet blant annet ved at avisen stadig trekker firmaet inn i artikler som omhandler mulige misligheter i en offentlig etat.

Rogalands Avis avviser klagen og mener klageren gjør for mange tolkninger av det som faktisk står i artiklene. Avisen mener også at i ett tilfelle der den aksepterer at tittelen er uheldig, så rammer ikke denne klageren. I et annet av de påklagede tilfellene er avisen enig i at stikktittel og bildetekst går lenger enn det er dekning for. Dette skal redaksjonen for øvrig ha tilbudt seg å beklage.

Pressens Faglige Utvalg viser til at en av pressens sentrale oppgaver er å rette et kritisk søkelys mot ulike forhold i samfunnet. Å bli utsatt for kritikk vil imidlertid ofte oppleves som ubehagelig for den som får søkelyset på seg, slik klageren gjør i det påklagede tilfellet. Like fullt mener utvalget at Rogalands Avis var i sin fulle rett til å stille de spørsmål som ble gjort og omtale saken. Slik utvalget ser det, er også temaet for de påklagede artiklene i utgangspunktet viktig og relevant.

Utvalget registrerer dessuten at klageren tydelig har fått komme til orde i den første artikkelen for å kommentere kritikken som fremsettes, noe som er i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» Dette synes imidlertid ikke å ha skjedd i de oppfølgende artiklene, der firmaet mer indirekte er trukket inn i omtalen. Men slik utvalget ser det, var det heller ikke påkrevd å innhente en samtidig kommentar fra klager her. Utvalget vil likevel på generelt grunnlag minne om Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det fremgår at den som utsettes for angrep, som er noe annet enn sterke beskyldninger (som omtalt i punkt 4.14), snarest mulig skal få adgang til tilsvar. Her vil utvalget også legge til at dette ikke er redaksjonens ansvar; den angrepne må selv be om å få komme til orde. Ut fra saksdokumentene kan utvalget ikke se at klager har fremlagt et slikt ønske, og redaksjonen har således heller ikke brutt punkt 4.15.

Videre vil utvalget påpeke at det ikke bare er de ord og uttrykk som faktisk fremkommer i artiklene som må vurderes presseetisk; også det inntrykket som etterlates hos leserne, er et relevant aspekt.

I de påklagede artiklene konstaterer utvalget at det gjennomgående brukes ord og uttrykk som synes å ha til hensikt å mistenkeliggjøre klager og firmaets aktiviteter. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet», samt punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.» Det er utvalgets oppfatning at enkelte formuleringer etterlater et inntrykk av at firmaet er involvert i ulovligheter, uten at avisen fremviser dokumentasjon som underbygger dette. Utvalget registrerer også at avisen selv er enig i at en av stikktitlene og en bildetekst er av en slik karakter. Utvalget viser for øvrig til at også der klager ikke er hovedtema for artikkelen, og således ikke i utgangspunktet direkte rammes av en uheldig overskrift, blir firmaet trukket inn i saken gjennom direkte henvisning tidlig i brødteksten.

Rogaland Avis har brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 24. mai 2011

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Marit Rein, Øyvind Brigg,
Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen, Georg Apenes