Konstali Helsenor v. daglig leder Steinar Kristiansen mot Aftenposten

SAMMENDRAG:
Aftenposten publiserte fredag 11. januar 2008 en nettdebatt i tilknytning til en artikkel om åtte vikarer som var sendt på jobboppdrag gjennom Konstali Bemanning, før bemanningsbyrået hadde noen reell avtale om å levere vikarer til det aktuelle selskapet. I nettdebatten ble det postet flere innlegg der det ble rettet sterke beskyldninger mot bemanningsbyrået og ansatte. Arbeidsmetodene til byrået ble også kritisert.
En av debattantene, en tidligere ansatt, skrev i et innlegg:
«Aldri før har jeg vært borti en slik kynisk psykopat, og jeg håper aldri jeg kommer borti noe liknende igjen. Og til dere vikarer – hold dere langt unna denne gærningen.»
I et annet innlegg sto det:
«De er kviser på samfunnet og vanlige folk har ikke noe å stille opp med når noen opptrer så nedrig, umoralsk og skammelig.»
Aftenposten fjernet hele nettdebatten tre uker etter publisering.

Torsdag 14. februar 2008 brakte Aftenposten på Økonomidelens førsteside et oppslag med tittelen «Sykmelder helsevikarbyrå», og undertittelen «Vrakes av Helse Nord». I henvisningsteksten sto det:

«Norges største helsevikarbyrå, Konstali Helsenor, møter kritikk fra både sykehus og tidligere ansatte. De forteller om aggressivt innsalg av vikarer og sykepleiere som ikke hadde de riktige kvalifikasjonene. Nå får byrået ikke fornyet kontrakten i Helse Nord.»

Oppslaget var illustrert med et bilde av eieren av Konstali Helsenor, som står bøyd over en sykehusseng. I bildeteksten sto det:

«Eier Svein Konstali mener han er utsatt for en svertekampanje.»

Oppslaget inne i avisen gikk over to sider, og hadde tittelen «Helsebyråvinner vrakes», samt to undertitler: «Mistillit til vikarbyrå fra flere sykehus» og «Eksansatte sterkt kritiske». I ingressen het det:

«Den største aktøren i helsevikarmarkedet, Konstali Helsenor, møter kritikk fra flere sykehus og fra tidligere ansatte. Nå mister de kontrakten med Helse Nord.»

I brødteksten uttaler ulike aktører innen helsesektoren seg om Konstali Helsenor og helsevikarbyråer generelt. En oversykepleier ved Universitetssykehuset i Nord-Norge sier:

«– Erfaringene mine med Konstali Helsenor er at de som jobber der ikke har nok kompetanse til å rekruttere vikarer. Det har for eksempel hendt at konsulenten fra byrået ikke forsto hva slags kompetanse jeg trengte hos vikaren, fordi han var helt ukjent med faglige begreper. Vi har ikke brukt byrået mye, men jeg opplever at de ikke tar kundens behov på alvor (…).»

Under mellomtittelen «Mister kontrakt» omtales så Helse Nords «vraking» av Konstali Helsenor:

«Da det regionale helseforetaket Helse Nord nylig avsluttet sin anbudsrunde om vikarbyråtjenester på vegne av alle sykehusene i Nord-Norge de neste årene, fikk Konstali Helsenor, landets største formidler av helsevikarer, ikke fornyet tillit. Både pris og kvalitet skal etter det Aftenposten erfarer ha vært årsaker til at Konstali Helsenor ikke nådde opp. Helse Nords anbudstildeling er innklaget til Klagenemnda for offentlige anskaffelser av en annen som ikke nådde opp.»

Videre het det:

«Konstali Helsenor har også fornøyde kunder. Sykehuset Asker og Bærum er godt fornøyd med samarbeidet. To av sykehjemmene Aftenposten har kontaktet likeså. Et tredje er mellomfornøyd med vikarbyråene generelt. Sykehuset Buskerud har ikke noe spesielt å si på noen av byråene.»

Synspunktene til konstituert HR-direktør Susanne Kryth ved Akershus Universitetssykehus (Ahus) blir deretter gjengitt under mellomtittelen «Får ikke svar»:

«Ifølge Kryth mener de som har bestilt vikarer på Ahus at det har vært vanskelig å få gode svar om sykepleiernes kompetanse (…) Det har også hendt at vikarer ikke har møtt opp på vakt. De rapporterer ikke om tilsvarende problemer med de andre vikarbyråene som sykehuset har avtale med.» (Siste setning er uthevet med fet skrift i brødteksten, sekr.anm.)

Det fremkommer også opplysninger om at Konstali Helsenor er mer pågående enn andre byråer, og ytterligere noen kunder forteller at de har vært nødt til å sende hjem vikarer fra Konstali Helsenor grunnet manglende kompetanse.

I en undersak med tittelen «Eksansatte: ”Uforsvarlige metoder”», retter tre tidligere ansatte kritikk mot Konstali Helsenor. I ingressen sto det:

«Hardt salgspress og sterk konkurransekultur skapte «uforsvarlige arbeidsmetoder» i vikarbyrået Konstali Helsenor, hevder tidligere ansatte.»

Også opplæringen kritiseres:

«De som rekrutterte helsepersonell i Konstali Helsenor, personalkonsulentene, fikk liten eller ingen opplæring i medisinske uttrykk og jobbet under sterkt tidspress. Konsulentene ble ikke gjort kjent med erfarings- og kompetansekravene som sykehusene stilte, hevder tidligere ansatte.»

Det fremkommer også at kontrollen av vikarenes kompetanse var dårlig:

«Vi fikk beskjed om å ikke bruke tid på å intervjue vikarene, eller å sjekke attestene deres. Spesialsykepleiere med lite erfaring kunne bli sendt til universitetssykehus hvor det stilles større krav til kompetanse. Nyutdannede sykepleiere ble sendt rett ut i vikarjobb (…)»

Det opplyses videre at personalkonsulentene kun fikk provisjonslønn, og at det handlet om å skaffe flest mulig vikarer, noe som også ble belønnet. I motsatt tilfelle ble man kritisert:

«– (…) Det var mer fokus på kvantitet enn kvalitet i rekrutteringen av vikarer.»

For øvrig opplyses det at én av de intervjuede jobber for Konstali Helsenors konkurrent Achima, og at en annen jobbet i Achima inntil nylig. Og videre:

«De hevder at de ikke har noen annen agenda enn å fortelle om det de mener er kritikkverdige forhold.»

I en annen undersak med tittelen «Skylder på konkurrent og svertekampanje» imøtegår daglig leder Steinar Kristiansen i Konstali Helsenor kritikken. I ingressen het det:
«Konstali Helsenor avviser samtlige påstander fra eksansatte. Selskapets ledelse mener seg utsatt for en organisert svertekampanje fra konkurrenten Achima og Aftenposten.»
I brødteksten opplyses det først:
«Daglig leder Steinar Kristiansen vil ikke kommentere påstandene fra eksansatte om at det skal være sendt ut pleiere uten autorisasjon.»
Daglig leder kommenterer imidlertid følgende:
«– Vi gjør også feil. Men feilen i denne saken ligger snarere i Aftenposten og vår konkurrent Achima, som er Aftenpostens kilde. Achima er på defensiven og taper mot oss i markedet. Nå forsøker de ved hjelp av usannheter å sparke oss på leggen.»
«– Ei heller tyder vår posisjon i markedet på at det har manglet opplæring i arbeidsoppgaver eller medisinske uttrykk, hverken i 2006 eller andre år.»
Han avviser også at det skal være en motsetning mellom dårlig kvalitet og provisjonslønn:
«– Tvert imot. Utviklingen i markedet tyder på det motsatte. Achima lønner mindre resultatbasert, og de har ikke samme positive utvikling i markedet som det vi har. Dette enkle faktum, at stadig flere vikarer og kunder velger Konstali Helsenor, er ikke akkurat et tegn på dårlig kvalitet!»
Daglig leder avviser også påstandene om å droppe intervjuer med vikarer, noe han mener ville innebære en risikosport. Han stiller dessuten spørsmål til Aftenpostens kildebruk:
«Har Aftenposten, som kritisk journalistisk arbeidende nyhetsformidler, stilt seg spørsmålet om hvilke motiver tidligere ansatte måtte ha for å tale usant om sin tidligere arbeidsgiver?»
For øvrig opplyses det at selskapets gründer og eier, Svein Konstali, ikke ville møte Aftenpostens journalister. Artikkelen ble også publisert på nett.

KLAGEN:

Klager er Konstali Helsenor. Klageren anfører en rekke brudd på Vær Varsom-plakaten, og viser til følgende punkter: 2.2 (journalistisk integritet og troverdighet), 3.2 (kildekritikk og kontroll av opplysninger), 3.3 (premisser), 3.9 (vis hensyn overfor sårbare personer), 4.1 (saklighet og omtanke), 4.4 (dekning for titler etc.), 4.14 (samtidig imøtegåelse) og 4.17 (redigering av nettdebatter).

Når det gjelder oppslaget i papiravisen, mener klageren at Aftenposten ikke har dekning for titler, henvisningstekst og ingress, og at disse elementene også inneholder feilaktige opplysninger. Klageren påpeker: «Konkurranser – herunder fotballkamper og anbudskonkurranser – vinnes eller tapes. Man vrakes ikke, ei handler de for så vidt om tillit. Avtaler derimot, kan prolongeres. Da handler det gjerne om (fornyet) tillit.»

Klageren forklarer at den tidligere kontrakten med Helse Nord gikk ut i oktober i fjor, og at det blir feil når Aftenposten skriver at klageren ikke får «fornyet kontrakten i Helse Nord», ettersom det altså «ikke var kontrakter å miste eller fornye». Klageren anfører også at det ikke er dekning for å hevde at Konstali «vrakes» eller ikke «nådde opp» i anbudskonkurransen, ettersom klagefristen og -behandlingen på anbudstildelingen ikke var over på publiseringstidspunktet. Klageren mener derfor at «Aftenposten konkluderte før Helse Nord (…) hadde gjort det». I tillegg mener klageren at Aftenposten skulle ha informert om at Konstali Helsenor hadde klaget på Helse Nords tildelingsbeslutning.

Hva angår formuleringene om «mistillit» og «kritikk» fra «sykehus», skriver klageren: «Det nevnes ikke i Aftenpostens artikkel at det er mange vikarbestillere per sykehus (…) At noen av disse vikarbestillerne uttaler seg kritisk til Konstali Helsenor (…) gir ikke nødvendigvis grunnlag for utsagnet kritikk fra sykehus (…) Uavhengig av hva enkelte mellomledere og vikarbestillere måtte uttale: Det er sykehusenes eiere – de statlige regionhelseforetakene – som inngår vikarbyråkontrakter. Det er altså disse man må kontakte om man vil benytte slike overskrifter».

Når det gjelder tittelen «Sykmelder helsevikarbyrå», mener klageren Aftenposten har sykemeldt feil vikarbyrå og derfor ikke har dekning for tittelen. Klageren viser til at Konstali Helsenor har hatt en sterk omsetningsvekst i 2007, mens deres konkurrent Achima skal ha opplevd en tilbakegang (dokumentasjon vedlagt).

Klageren anfører videre at det er feil når Aftenposten skriver at «pris og kvalitet skal (…) være årsaken til at Konstali Helsenor ikke nådde opp». Klageren påpeker at Konstali Helsenor fikk «topp score» på kvalitet, og at prisen «var utslagsgivende».

I klagen hevdes det også at Aftenposten gir en skjev fremstilling av saken, blant annet fordi avisen ikke omtaler de andre som var med i anbudskonkurransen og tidligere har hatt kontrakter med Helse Nord. Klageren anfører dessuten: «Det er ikke for balansens og VVPs skyld at journalisten har tatt med avsnittet om fornøyde kunder. Hennes poeng i artikkelen er jo det motsatte – se så få de er!»

Klageren hevder også at Aftenpostens journalist skal ha kontaktet klagerens vikarer og kunder, og at hun ikke skal ha lagt skjul på at disse var uinteressante ettersom de var fornøyde. Klageren anfører: «Vi har det også skriftlig fra Bråthen [journalisten, sekr.anm.] til en av våre vikarer at det er helt i orden at vedkommende eventuelt bekrefter feilaktige opplysninger om sin autorisasjon. Dermed oppfordrer hun til lovbrudd – og ber ham sette til side hensynet til pasientsikkerheten. Altså ganske kynisk adferd fra Bråthens side.»

Klageren mener i tillegg avisen skaper et inntrykk av at Konstali Helsenor har misfornøyde kunder, men at dette er feil: «De misfornøyde som journalisten viste til, er ikke våre kunder». Påstanden begrunnes blant annet med henvisning til at selskapet ikke har hatt kundeklager i 2007. Videre anfører klageren at avisen omtaler Konstali Helsenor som både «helsebyråvinner» og «den største aktøren i helsevikarmarkedet», og klageren mener Aftenpostens fremstilling dermed er motstridende og uriktig, ettersom artikkelen for øvrig fokuserer på selskapets påståtte «dårlige kvalitet».

I underartikkelen hvor tidligere ansatte intervjues, reagerer klager på at «sterke uttalelser blir formidlet så ukritisk». Klageren lister opp 17 utsagn fra artikkelen og påfølgende spørsmål som klageren mener burde vært stilt, og anfører at Aftenposten ikke har forsøkt å «sannsynliggjøre samt underbygge riktigheten av utsagnene». Klageren mener også utsagnene er «dels motstridende (…), dels usannsynlige, dels ærekrenkende og endog uvesentlige», samt «sladder».

Klageren anfører at Aftenposten har vært svært ukritisk i sitt kildevalg, og påpeker blant annet at én av de intervjuede «ifølge artikkelen har et svært anstrengt forhold til sin tidligere arbeidsgiver». Slik klageren ser det, har Aftenposten opptrådt nærmest «som et mikrofonstativ» for de tidligere ansatte. Klageren finner dessuten at de intervjuede er «unge og uerfarne i mediesammenheng», og «ikke kan være klar over virkningen av sine uttalelser».

Videre hevder klageren: «Vi fikk ikke mulighet til å svare på de sterke påstander i artikkelen». Det heter imidlertid litt senere i klagen: «Etter at vi var kjent med de 17 udokumenterte påstander, ble det avtalt et møte mellom Aftenposten og Konstali, der sistnevnte som avtalt dokumenterte vårt intern kontroll system [sic]». Klageren mener den avleverte dokumentasjonen bekreftet at påstandene til de eksansatte var uriktige. I en oppfølgende e-post til journalisten skrev klageren derfor at «påstandene [bør] settes til side og erklæres ”døde”», og avisen bør heller «sette søkelyset på (…) bevisst sabotering i regi av ansatte i en konkurrerende virksomhet».

Når det gjelder møtet mellom klageren og Aftenposten, hevder klageren at avtalt tema var deres interne kontrollsystem og rekrutteringsrutiner, men at temaet i stedet ble anbudet i Helse Nord: «Vi spurte om bakgrunnen for dette – men ble møtt med taushet i vel ett døgn – inntil oppslaget sto på trykk 14.02.2008. Det mest overraskende med oppslaget var at det vi hadde jobbet med i uker (…) nå var skjøvet til side til fordel for et annet hovedtema. Dette ble presentert i en artikkel med en rekke utsagn som ikke var kontrollert. Vi var de eneste som kunne skaffe tilveie [sic] dokumentasjon – men vi ble ikke kontaktet. Derav de mange faktafeil og hyppige brudd på god presseskikk.»

Klageren reagerer også på formuleringen «Skylder p养 i tittelen i den andre underartikkelen, fordi klageren mener den «indirekte formidler at våre tidligere ansatte (…) hadde rett».

Når det gjelder nettdebatten som ble publisert 11. januar 2008 på Aftenpostens nettsider, anfører klageren at den inneholdt nettsjikane og personangrep rettet mot personer i Konstali Helsenor, samt usanne påstander, og det reageres på at debatten lå ute i tre uker før Aftenposten fjernet den.

Klageren mener også at det forut for nettdebatten og den påklagede artikkelen eksisterte «en nettbasert aksjonsgruppe» på en engelskspråklig blogg-/debattside, og at gruppen ønsket en «selskapslikvidering» av Konstali Helsenor. Klageren hevder de tidligere ansatte som uttaler seg til Aftenposten står bak denne kampanjen, og at aksjonsgruppen brukte Aftenpostens journalist aktivt i sin «kampanje». I denne sammenheng refererer klageren til noe av det som ble skrevet på bloggen (utskrift vedlagt), hvor det blant annet het: «You are very welcome to join us in our campaign against the cowboy outfit Konstali», og «ive [sic] emailed froydis braathen at aftenposten, just waiting on word back».

Klageren opplyser at det ble sendt en e-post (vedlagt) hvor Konstali Helsenor gjorde journalisten og ansvarlig redaktør i Aftenposten oppmerksom på bloggen og kampanjen, ettersom journalistens og avisens navn ble nevnt. Klageren reagerer imidlertid på at avisen og/eller journalisten ikke grep inn, og klageren stiller spørsmål ved journalistens uavhengighet. På bakgrunn av dette, mener klageren at Aftenposten har latt seg misbruke, og at Konstali Helsenor har avdekket «et samrøre mellom journalistens kilder og hennes venner på nettet».

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten forklarer at avisen begynte å arbeide med den påklagede artikkelen etter at avisen fikk flere henvendelser fra tidligere vikarer, «som alle mente de hadde mye uoppgjort med Konstali». Henvendelsene kom etter at Aftenposten i november 2007 publiserte en artikkel om en vikar fra Konstali Bemanning som ikke hadde fått lønnen han mente han hadde rett på.

Aftenposten mener å ha dekning for titlene som er benyttet i det påklagde oppslaget, og anfører at de «ikke bare [viser] til at Konstali Helsenor ikke ble valgt av Helse Nord i anbudsrunden», men at de også spiller «på den kritikk mot Konstali Helsenor som en rekke aktører fremsetter i artikkelen». Dette gjelder også henvisningsteksten og ingressen. Avisen påpeker også at den «bygger på et bredt kildeutvalg», og understreker: «[V]i referer[er] kritikk fra navngitte kilder på navngitte sykehus, og vi mener disse utsagn er fullt ut dekkende.»

Hva angår tittelen på undersaken hvor klager kommer til orde, forklarer Aftenposten at formuleringen «skylder på» er valgt «fordi Konstali Helsenor kommer med svært alvorlige angrep på Achima», og fordi «det på ingen måte [er] dokumentert at de tidligere ansatte snakker usant».

Når det gjelder opplysningene om anbudsrunden, forklarer avisen at den før publisering fikk opplyst at Konstali Helsenor ikke hadde klaget på utfallet av anbudsrunden, men avisen anfører: «Ved henvendelse til Helse Nord i forbindelse med PFU-klagen får vi bekreftet at Konstali har klaget dit, på et tidspunkt etter at vi sjekket opp». Aftenposten avviser imidlertid at den har brakt feilaktige opplysninger i artikkelen: «Vi skrev at det var kommet klager som gjorde at tildelingen ikke var endelig.»

Aftenposten mener også å ha dekning for å skrive at «pris og kvalitet skal (…) være årsaken til at Konstali Helsenor ikke nådde opp». Avisen påpeker at Helse Nord kjente til misnøyen med vikarbyrået, «en misnøye som navngitte kilder i artikkelen bekrefter», og at «Konstali Helsenor derfor ikke ble betraktet som en kvalitetsmessig god løsning». Det anføres også at alle (unntatt én) av tilbyderne i anbudsrunden fikk samme poengscore som Konstali Helsenor (dvs. «topp score»), og at Helse Nord underveis i anbudsrunden også kom til at de angitte kvalitetskriteriene ikke var tilstrekkelige for å vurdere kvalitet.

Aftenposten forklarer at avisen sjekket opp «påstandene som gikk på faglig kvalitet»: «Vi ringte rundt med åpne spørsmål om erfaringer med vikarbyråene, og vi fikk raskt svar fra en del om relativt markante negative erfaringer med Konstali Helsenor. Vi mente (…) at vi samlet sett hadde grunnlag for å ta dette opp, fordi flere store sykehus (…) opplevde Konstali Helsenors opptreden som et reelt problem». Avisen mener også at «kritikken er relevant og saklig», og avviser alle brudd på omtanke- og saklighetskravet. Aftenposten anfører at avisen «har vært opptatt av balansen» i fremstillingen, og derfor «gjengitt dem som har vært positive» til klageren, «for å vise at dette ikke er helt svart/hvitt».

Videre påpeker avisen at «[k]raftig omsetningsøkning kan være et tegn på god kvalitet, men behøver ikke være det». Etter avisens mening kan «omsetningsvekst ikke ubetinget (…) tolkes som at kvaliteten er på topp». Hva angår utsagnet (som er fremhevet i artikkelen) om at Ahus ikke har hatt «tilsvarende problemer med de andre vikarbyråene», bemerker avisen at det «for orden skyld [refererer] til at vedkommende har spesielt negative erfaringer med Konstali Helsenor».

Når det gjelder kontakten mellom klager og Aftenposten, anføres det: «Aftenposten har brukt svært mye tid på å innhente kommentarer hos klageren i denne saken, men vi har opplevd at Konstali Helsenor har vært gjennomgående svært uvillig til å svare på spørsmål. (…) Svein Konstali nektet ikke bare å møte oss, han avbrøt telefonsamtaler, og han sa han var utilgjengelig og på reise da vi ville snakke med ham på telefon. Samtidig hadde han kontakt med en annen journalist i Aftenposten for å få ham til å skrive om de nye, gode regnskapstallene.»

Avisen skal imidlertid ha fått et møte med daglig leder i Konstali Helsenor, Steinar Kristiansen. Om møtet og kontakten med Kristiansen opplyser Aftenposten blant annet: «Vi gjennomgikk alle påstandene i kritikken, og hadde (…) en omfattende dialog i uken som fulgte, for å få godkjent sitater og oppklare misforståelser.» På denne bakgrunn avviser Aftenposten «at intervjusituasjonen ikke var klarlagt».

Avisen kan heller ikke se «at det foreligger brudd på bestemmelsen om samtidig imøtegåelse». Avisen mener «[o]pplysningen om anbudsrunden er en faktaopplysning», som ikke «utløser imøtegåelsesrett[en]», og påpeker at klageren «heller ikke selv [ba] om å få kommentere dette spesielt noen av de to gangene vi [Aftenposten, sekr.anm.] tok opp temaet med dem».

Aftenposten fremholder at kildebruken «har vært spesielt grundig vurdert i denne saken, nettopp fordi (…) flere av de tidligere ansatte har/har hatt et arbeidsforhold til en konkurrent». Avisen anfører: «Derfor har vi snakket mange ganger med kildene, møtt dem personlig, konfrontert dem gang på gang med påstander og hendelsesforløp og snakket med dem atskilt (…) Samtidig har vi vært veldig nøye med å skrive hvor de faktisk jobber/har jobbet for at leseren selv kan ta det med i vurderingen av deres troverdighet. Likeledes har vi skrevet at den NAV-ansatte som uttaler seg, har hatt en strid med sin tidligere arbeidsgiver Konstali Helsenor (…).»

Det påpekes også: «Likevel kan det ikke være slik at kilder automatisk snakker usant fordi de har jobb hos en konkurrent. De kan være viktige varslere og ha relevant informasjon av allmenn interesse.» Aftenposten anfører også at flere sto frem med fullt navn, «til tross for den belastningen dette kan medføre», og mener det «bare [bekrefter] deres seriøsitet». Hva angår klagers anførsler om at kildene ikke er klar over virkningen av sine uttalelser, påpeker avisen at kildene «er godt voksne mennesker som er fullt ut i stand til å ta ansvar for sine uttalelser». Aftenposten innvender også at uttalelsene fra de tidligere ansatte er påstander, og at avisen «har gitt Konstali Helsenor lang tid til [å] imøtegå påstandene».

Når det gjelder nettdebatten på aftenposten.no, innrømmer Aftenposten svikt: «De innklagede debattinnleggene inneholder personkarakteristikker og påstander som tilsier at de burde vært slettet av moderator. Etter at de hadde ligget ute i tre uker, ble vi gjort oppmerksom på dem, og de ble da slettet umiddelbart. (…) I dette tilfellet har kontrollen sviktet.»

Hva angår påstandene om «samrøre» mellom Aftenposten og en aksjonsgruppe på nett, som klager mener er identisk med Aftenpostens kilder, forklarer Aftenposten at det var Konstali som gjorde avisen oppmerksom på en debatt utenfor aftenposten.no, hvor navnet til en Aftenpostens journalist ble brukt. Journalisten skal da ha kontaktet nettdebattantene og bedt dem slutte å bruke hennes navn. I tillegg understreket hun «at hun som journalist ikke tok parti i konflikten». Aftenposten anfører at journalistene «har arbeidet uavhengig av denne gruppen», og innvender også at avisen ikke kan «ha ansvar for tidligere Konstali-ansattes handlinger».

Aftenposten legger dessuten til at «[e]n stor aktør i helsesektoren, som finansieres av offentlige budsjetter, og som spiller en viktig rolle i behandlingen av pasienter på offentlige sykehus, må finne seg i en nærgående offentlig oppmerksomhet». Aftenposten mener derfor å ha oppfylt sin samfunnsrolle i henhold til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, som omtaler pressens plikt til å sette søkelys på kritikkverdige forhold.

Klageren bemerker i sitt tilsvar at Aftenposten innrømmer «at nettdebatten inneholdt upassende innlegg» og at avisen dermed går «langt i å innrømme brudd på god presseskikk». Klageren mener også dette «utløser en plikt for Aftenposten om å etterleve VVP 4.13», altså om å beklage og rette, men at så ikke er blitt gjort.

Klageren merker seg også at Aftenposten har «undersøkt nærmere» og funnet ut at «det kun var ett byrå som tapte på kvalitet», og hevder dette beviser at utsagnet om at Konstali Helsenor tapte grunnet kvalitet og pris, er feil. Klageren betviler videre Aftenpostens opplysning i tilsvaret om at Helse Nord skal ha «erkjent utilstrekkelighet hva gjelder kvalitetskriterier i dette anbudet», og hevder den «strider mot den skriftlige informasjonen Helse Nord gav da de i forbindelse med sin oppheving av tildelingsbeslutningen erkjente å ha brutt kravet til forutberegnelighet i lov om offentlige anskaffelser». Det påpekes for øvrig at Aftenposten lar flere klagepunkt stå uimotsagt (blant annet motstridende påstander fra tidligere ansatte).

Klageren fastholder at Aftenposten bedriver kampanjejournalistikk mot Konstali Helsenor, og anfører: «Kildene har beviselig benyttet Aftenposten i sin selskapslikvideringskampanje – som for øvrig inneholdt (draps)trusler og andre ulovligheter (…) Aftenposten mener at vi har kommet med svært alvorlige angrep på vår konkurrent Achima (…) Vi har ikke angrepet Achima. Det er Aftenposten som har angrepet oss.»

Klageren avviser også Aftenpostens påstander om at «de har vært opptatt av balansen». Klageren kan ikke se at Aftenposten «har gjengitt dem som har vært positive», slik avisen hevder, og anfører: «[D]en positive Storflor mailen [sic] – som var vedlagt vår klage – var oversendt Aftenposten (så vel journalist som redaktør) forut for papirartikkelen.» Klageren mener også å kunne dokumentere at flere av deres kunder og vikarer fikk «deres positive versjon (…) sensurert av journalistene».

Det innvendes også: «Som største aktør i markedet må vi jo ha mange fornøyde kunder (…) Hvordan kan Aftenposten da forklare at de tilfeldigvis stadig kommer i kontakt med det mikroskopiske mindretallet som er misfornøyd med oss? Når Frøydis Braathen [journalisten, sekr.anm.] har ringt systematisk og i ukesvis [sic] med et så ensidig fokus, så er 3 – 4 negative uttalelser fra markedet ganske magert resultat. Noe misnøye må også vi kunne påregne blant alt det positive vi opplever.» Klageren opplyser også å ha ringt alle sine «18 bestillere» på Aker universitetssykehus, og at alle er fornøyd, og spør seg derfor hvem Aftenposten har snakket med.

Klageren er enig med Aftenposten i at de tidligere ansatte som er intervjuet, er voksne personer som må ta ansvar for sine handlinger, og trekker derfor innvendingen som gjaldt punkt 3.9 i Vær Varsom-plakaten.

Klageren avviser imidlertid Aftenpostens påstand om at Konstali Helsenor var vanskelig å få i tale, og anfører: «Man får endog inntrykk av at det var Aftenposten som sørget for at det ble avholdt møte mellom partene. Men det er usant. Det er heller ikke Aftenpostens fortjeneste – slik de gir inntrykk av i sitt tilsvar – at vi fikk god tid til å kommentere den påfølgende artikkel. Det var Konstali Helsenor (…) som kontaktet henne [journalisten, sekr.anm.] direkte. Brydd måtte hun der og da bekrefte at hun takket ja til vår møte invitasjon[sic] (…) At styreformann avbrøt telefonsamtaler er for øvrig selvsagt også usant.»

Aftenposten anfører: «Vi har mange kilder som bekrefter opplysningene (…) Artikkelen bygger på et bredt utvalg av kilder – åpne og anonyme. (…) Selv om hovedfokus i artikkelen er misnøye med Konstali Helsenor, er det også nevnt at flere aktører er fornøyd med selskapets tjenester. Vi mener at fremstillingen er balansert. Selv om det fremkommer kritiske synspunkter i artikkelen, er fremstillingen etter vår mening saklig.»

Når det gjelder møtet med klageren i forkant av artikkelen, skriver Aftenposten: «Vi forsøkte gjentatte ganger å få selskapets eier, Svein Konstali, i tale på telefon, uten å lykkes. Da vi takket ja til invitasjonen til et møte, gjorde vi det klart at vi fritt ville stille spørsmål om de temaer vi måtte ønske (…) Konstali fikk anledning til å kommentere hvorfor de tapte anbudsrunden, men valgte ikke å gjøre det.»

Avisen påpeker også at «klageren er kommet til orde i en undersak», og at den samtidige imøtegåelsen dermed er ivaretatt. Det bemerkes dessuten at det ville vært «uaktuelt» å publisere artikkelen dersom klageren ikke hadde fått anledning til å imøtegå påstandene.

Videre innvender Aftenposten at avisen ikke «kjente til at vår journalists navn var misbrukt i disse nettinnleggene [på den engelskspråklige bloggen, sekr.anm.], og at straks vi ble oppmerksom på det, henvendte oss til dem og ba dem slutte å bruke vår journalists navn i sin kampanje. Vi understreket også at Aftenposten ikke ville ta standpunkt for noen part i saken.»

Aftenposten innrømmer imidlertid at de innklagede innleggene i avisens egen nettdebatt «burde vært slettet av moderator på et tidligere tidspunkt», men avviser at innleggene skulle være beklaget. Avisen anfører: «Å sette en beklagelse på nettet vil rette oppmerksomheten på disse innleggene på en uheldig måte og ville trolig ikke vært i klagerens interesse. Det er tross a[l]t et lite antall personer som har lest disse innleggene mens de lå ute. Ikke alt i disse innleggene er upassende, men vi slettet hele strengen først og fremst på grunn av at flere innlegg inneholdt upassende personkarakteristikker.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel publisert både i Aftenpostens papir- og nettutgave, samt innlegg i en nettdebatt. I den påklagede artikkelen rettes det kritikk mot helsevikarbyrået Konstali Helsenor, og byrået omtales også i forbindelse med en aktuell anbudskonkurranse.

Klager er Konstali Helsenor, som mener Aftenposten gir en skjev og uriktig fremstilling av utfallet av anbudskonkurransen. Klageren mener at avisen ikke har dekning for titler, henvisningstekst og ingress, og anfører at avisen har vært ukritisk i kildevalget. Slik klageren ser det, har avisen latt seg misbruke av kildene, som klageren hevder driver en svertekampanje mot Konstali Helsenor. Klageren påstår dessuten å ha avslørt et «samrøre» mellom Aftenpostens journalist og kilder, og stiller derfor spørsmål ved journalistens uavhengighet. Det anføres også at premissene ble endret i et møte i forkant av artikkelen, og at klageren ikke fikk imøtegå alle påstandene som fremsettes. Når det gjelder nettdebatten, reagerer klageren på at innlegg som inneholdt sjikane og personangrep mot ansatte i Konstali Helsenor ble liggende ute i tre uker, og klageren mener dette skulle vært beklaget.

Aftenposten mener å ha dekning for titler, henvisningstekst og ingress i det påklagede oppslaget, og anfører at disse viser til både utfallet av Helse Nords anbudskonkurranse og kritikken som kommer til uttrykk i artikkelen. Avisen anfører at artikkelen bygger på et bredt kildeutvalg, og at man har vært spesielt kritiske i kildearbeidet ettersom noen av kildene er tidligere ansatte som nå jobber hos en konkurrent av klageren, noe avisen også informerer om i artikkelen. Avisen fremholder dessuten at artikkelens innhold er saklig og balansert, og at klageren har fått god tid til å imøtegå påstandene som fremmes. Klagerens påstander om samrøre mellom journalisten og kildene avvises, og avisen anfører at den ikke kan ha ansvar for «tidligere Konstali-ansattes handlinger». Hva angår nettdebatten, innrømmer Aftenposten imidlertid at kontrollen har sviktet og at innleggene skulle vært fjernet på et tidligere tidspunkt.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at Aftenposten har benyttet en rekke kilder i den påklagede artikkelen, og at klageren har fått komme til orde med sitt syn på saken og imøtegå kritikken som fremsettes. Slik utvalget ser det, bidrar også dette til at Aftenpostens artikkel er blitt saklig og balansert.

Videre noterer utvalget seg at både klageren og avisen opplyser at de hadde et møte om artikkelen i forkant av publiseringen, men at partene er noe uenig om hva som var avtalt for møtet på forhånd. I denne sammenheng minner utvalget på generelt grunnlag om Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, om klarlegging av premisser overfor kilder og kontakter. Utvalget kan imidlertid ikke se at det skulle foreligge noe brudd på dette punktet, blant annet fordi klageren faktisk imøtegår påstandene som fremsettes i det påklagde oppslaget, og avisen dermed nødvendigvis må ha lagt kritikken frem for klageren.

Utvalget merker seg også at det i artikkelen opplyses at noen av de tidligere ansatte som retter sterk kritikk mot klageren, nå er ansatt hos en konkurrent, og at én har et anstrengt forhold til sin tidligere arbeidsgiver. Utvalget mener avisen derigjennom synliggjør sin kritiske holdning til kildene, og gir leserne muligheten til selv å vurdere kildenes troverdighet. Utvalget har heller ingen grunn til ikke å tro Aftenposten på at journalisten har opptrådt uavhengig i arbeidet med artikkelen.

Slik utvalget ser det, er det presseetiske spørsmålet i den påklagde artikkelen knyttet til om Aftenposten har dekning for titlene, henvisningsteksten og ingressen som er benyttet. Etter utvalgets mening er hovedtitlene nokså spisset, og enkelte formuleringer i ingress og henvisningstekst noe upresise. Utvalget mener likevel de befinner seg innenfor det man må kunne akseptere, særlig fordi brødteksten bidrar til å nyansere og utdype saksforholdet.

Når det gjelder den påklagede nettdebatten, er utvalget ikke enig med klageren i at publiseringen av innleggene som ble fjernet, burde beklages. Slik utvalget ser det, inneholder innleggene ulike personers meninger og er ikke av en slik faktisk art at en rettelse og beklagelse skulle være påkrevd.

Hva angår selve fjerningen av nettdebatten, konstaterer utvalget imidlertid at Aftenposten har innrømmet kontrollsvikt og vedgått at innleggene burde vært fjernet på et tidligere tidspunkt, før utenforstående gjorde avisen oppmerksom på innleggene. I denne sammenheng viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.17, der det blant annet heter: «Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.»

På dette punkt har Aftenposten.no brutt god presseskikk.

Oslo, 26. august 2008

Odd Isungset,
Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Siri Bjerke, Stig Inge Bjørnebye