John Arne Riise og Erland Bakke mot Nettavisen

PFU-sak 077/20


SAMMENDRAG:

Nettavisen publiserte tirsdag 25. februar 2020 en artikkel med tittelen «Ekteparet Riise har kemneren på nakken – igjen». Artikkelen omtalte at Riises selskap Alle Skal Med AS er begjært konkurs. Selskapets regnskap ble omtalt, blant annet at likviditeten var svak ved utgangen av 2018. Det gikk også frem at selskapet har vært sen med innlevering av regnskapene flere år, samt at selskapet også ble begjært konkurs i 2019, da grunnet et uoppgjort skattekrav.

Videre ble det henvist til hva som kom frem etter en kredittsjekk av John Arne Riise, blant annet at han «skylder mye penger», har en «kredittscore på 1», og får «karakteren ‘Svak’ på områdene stabilitetsfaktorer, finansiell status, næringsinteresser og betalingserfaring». I denne sammenheng ble det også henvist til hva som kom frem i tv-programmet «I lomma på Silje», der forbrukerøkonom Silje Sandmæl fikk innsyn i Riises pengebruk; «Riise var på restaurant 360 dager på et år og brukte en halv million kroner på klær og sko».

Under mellomtittelen «Skjønnsligning» ble det referert til opplysninger om konkurs-saken fra Riises manager Erland Bakke:

«Manager Erland Bakke opplyser i en SMS til Nettavisen at konkursbegjæringen skyldes en skjønnsligning. Denne er ikke endret etter det Bakke mener er korrekt innsendt regnskap samt en feil med innbetaling av forskuddsskatt (…)

Ifølge Bakke er sakene vedrørende forskuddsskatt og skjønnsligning nå ordnet opp i og Riises regnskapsfører i dialog med Skatteetaten for at den skal godkjenne innsendt regnskap. Saken er antatt løst før den berammede saken kommer opp for byfogden 3. mars.»

For øvrig ble det opplyst at Nettavisen hadde forsøkt å nå «John Arne Riise og Louise Angelica Riise, som er daglig leder i Alle Skal Med AS» på telefon.

«Via managementet får Nettavisen opplyst at John Arne Riise anser saken som løst, og at verken han eller daglig leder Louise Angelica Riise ønsker å kommentere konkursbegjæringen.»

Publiseringen var illustrert med et videoklipp fra TV3-programmet «I lomma på Silje», samt et arkivbilde av John Arne Riise sammen med kona, tatt i forbindelse med prisutdeling under VIXEN Awards.

 

KLAGEN:

Klager er manager Erland Bakke og John Arne Riise.

Erland Bakke mener Nettavisen har brutt punkt 3.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP), fordi han ble sitert til tross for at han presiserte at han ikke ville bli sitert. Klager tilføyer at det førte til at han også ble gjengitt i andre medier, da de siterte Nettavisen. Bakke opplyser at han ikke kjente til konkursbegjæringen da Nettavisen tok kontakt, og at hans svar ble gitt som bakgrunnsinformasjon.

Bakke skriver: «Nettavisen (Solli) antok at dette bare var en sak om forsinket betaling og ønsket bare å få en avklaring hva begjæringen gjaldt. Han presiserte i samtalen at han ikke ønsket å lage noe sak rundt dette men ønsket bakgrunnsinformasjon. Jeg kontaktet Riise og fikk svar som jeg videreformidlet til Nettavisen. Kopi av denne korrespondansen ligger vedlagt.»

Videre mener klagerne at Nettavisen, helt siden avisen ble felt av PFU «i forrige runde», har «forfulgt Riise med å gjøre kredittvurderingen av han ukentlig og månedlig». Ifølge klagerne har Nettavisen dessuten «prioritert negativer saker om Riise som toppsak, mens saker som er positive om Riise har de valgt å ikke skrive».

Klagerne reagerer også på kredittvurderingen som er gjort i den påklagede saken, og skriver: «Nettavisen valgte i denne saken å publisere en kredittvurdering av John Arne Riise som privatperson og publisere denne. Det er strenge krav knyttet til å gjøre en kredittvurdering. En av kravende er at den skal behandles konfidensielt. (…) Dette bryter med VVP punkt 4.1, 4.4, 4.5, 4.7, 4.10, 4.13, 4.14.»

 

TILSVARSRUNDEN:

Nettavisen avviser at Nettavisen kun tok kontakt for å få «’bakgrunnsinformasjon’ som ikke skulle brukes til noe».

Nettavisen skriver: «Når vi kontaktet Bakke, var det selvsagt for å undersøke om dette kunne være en sak. Det er riktig at Nettavisens journalist og Bakke ble enige om at dette ikke var et intervju, og at Bakke ikke skulle siteres. Det ble han heller ikke, men de konkrete faktaopplysningene fra Bakke ble selvsagt brukt i saken. Vi presiserer at Bakke er en erfaren og dreven kilde gjennom mange år. At han skal ha misforstått hvorfor en journalist tar kontakt, og at en faktisk opplysning som at ‘konkursbegjæringen skyldes en skjønnslikning’ dermed ikke skulle kunne brukes, står ikke til troende.»

Videre avviser Nettavisen både påstanden om at avisen skal ha «forfulgt» Riise etter at han fikk medhold i en tidligere PFU-sak, og at det blir gjort kredittvurderinger «ukentlig og månedlig».

Nettavisen opplyser at den omtalte kredittvurderingen ble gjort «fordi Riise selv med egen viten og vilje brettet ut sin egen privatøkonomi i TV-programmet ‘I lomma på Silje’, og for å sjekke en eventuell sammenheng mellom eget personlig forbruk og konkursbegjæringen». I og med Riises deltakelse i nevnte program, mener Nettavisen at Riise selv har «vært med og skape den smule offentlig interesse som er rundt hans økonomiske situasjon, og Nettavisen har ikke på noen måte vært i nærheten av Riises eget detaljnivå her».

For øvrig avviser Nettavisen at den kun omtaler negative historier om Riise: «Vi lager journalistikk på ham som på andre kjente personer.»

Nettavisen konkluderer: «John Arne Riise er en offentlig person, og har selv vært med på å skape interesse rundt sin personlige økonomi. Nettavisen er derfor i sin fulle rett til å søke selvstendige opplysninger i aktuelle saker om hans selskaper. Nettavisen har ikke brutt god presseskikk.»

 

Klagerne fastholder at da Nettavisen tok kontakt med Bakke, ble det gjort klart «at [journalisten] kun ønsket opplysninger om begjæringen og ikke ville lage noe sak». Klager viser igjen til hva som kom frem av korrespondansen med journalisten (se vedlegg, sekr. anm.).

Klager tilføyer: «Hvis [journalist] Solli hadde ringt og spurt om et intervju hadde jeg avvist han siden Riise oppfatter at Nettavisen har forfulgt han etter at de tapte forrige runde i PFU. Nettavisen lurte meg, rett og slett. Jeg trodde det var mulig å ha tillitt til en av Nettavisen sine journalister, men der tok jeg feil. Han ga helt andre premisser for sin kontakt og var klar på at han ikke skulle lage sak. Nettopp derfor ga jeg han informasjonen han etterspurte.»

Bakke avviser også Nettavisens påstand om at han ikke er sitert: «Når en skal vurdere sitater så må det legges til grunn hvordan leseren oppfatter saken.» Klager innvender dessuten at det ikke kommer frem i publiseringen at han ikke ønsket å bli sitert på noe av den publiserte informasjonen.

Når det gjelder påstanden om at Bakke er medievant, innvender han: «Det er riktig at jeg har mye dialog med journalister (…) Svært ofte får jeg henvendelser knyttet til tips som blir diskutert uten at det blir noen sak. I de tilfellene media har valgt å lage sak opplyser journalisten alltid om dette på forhånd og påpeker hva som er ‘off record’ og hva som eventuelt brukes i saken.»

Videre anføres det at John Arne Riise ikke ble kontaktet før publisering, og at han heller ikke ble gitt tilsvarsrett. Klagerne skriver: «Dette [kredittopplysningene] er særdeles private og sensitive opplysninger som de burde kontaktet han direkte for å gi mulighet for direkte tilsvar. Nettavisen har gjort over 20 kredittvurderinger av John Arne Riise etter at Nettavisen tapte forrige sak i 2018 i PFU. Det er ikke korrekt at det var denne ene kredittvurderingen som hadde betydning knyttet til et underholdningsprogram, på TV3 (…)»

Slik klager oppfatter det, mener Nettavisen at den kan «publisere kredittopplysninger som blir liggende på internett i evig tid for alle i hele verden å se. Dette mener de fordi Riise er en offentlig person».

Klager innvender i denne sammenheng at «nesten alle [er] offentlige personer», fordi: «Har du publisert noe offentlig eller i en gruppe med flere enn 20 personer på twitter eller Facebook mer enn 12 ganger så kan mediene definere deg som en person av offentlig interesse. Således er alle journalister og redaktører offentlige personer.»

«Hvis du gjennom det siste tiåret har prøvd å underholde nordmenn med populære sanger, sparket fotball, gjort stand-up, fått en del følgere i sosiale medier eller deltatt i en samfunnsdebatt så har mediene selv bestemt at du er saklig grunn for kredittvurdering. Fordi du er den du er så er du fritt vilt så lenge noen har lyst å lese om deg. Er PFU enig at pressen skal kunne kredittvurdere alle de selv definerer av offentlig interesse?», spør klager.

Klagerne legger også til at «[e]n kredittvurdering skal etter loven slettes etter svært kort tid og det er strenge krav om hvordan en slik kredittvurdering skal behandles. Den skal blant annet ikke deles med andre». For øvrig viser klagerne til at saken er meldt til Datatilsynet, og at de skal ha fått tilbakemelding fra Bisnode «som mener publisering av kredittvurdering er brudd på kontrakten de har inngått med Mediehuset Nettavisen».

Videre mener klager at vinklingen på ekteparet Riise i tittel og bildebruk gir en misvisende fremstilling og ikke er relevant. Klager anfører at det handler om et aksjeselskap: «Verken bilde eller tittel har noe med Alle Skal Med AS å gjøre. Tittel og ingress gir klart inntrykk av at de som privatpersoner har kemneren på nakken.»

 

Nettavisen fastholder at avisen ikke har brutt god presseskikk, og at premissene i kommunikasjonen med Bakke var klare: «Vår journalist opplyste at vi vurderte å lage sak. Bakke svarte at han kunne gi opplysninger, men ikke ville siteres eller kommentere. Vår journalist sa at han også hadde forsøkt å ringe Riise. Bakke sa at verken Riise eller hans kone ønsket å kommentere, ‘fordi dette anses som en løst sak’. Etter samtalen bekreftet Bakke opplysningene han hadde gitt i en sms. (se vedlegg). Vår journalist sendte sms tilbake og bekreftet at vi ville lage sak ut fra opplysningene i sms’en. Bakke ble som avtalt ikke sitert.»

Nettavisen påpeker dessuten: «Som nevnt før var det Bakke som selv eksplisitt ba vår journalist om ikke å ta ytterligere kontakt med Riise eller hans ektefelle.»

Når det gjelder påstanden om Nettavisens kredittvurderinger, skriver avisen: «Fullstendig uten dokumentasjon gir han [Bakke] (…) et anslag for hvor mange ganger han mener Nettavisen eller andre medier har kredittsjekket Riise. Av prinsipielle grunner velger jeg å ikke kommentere hvordan Nettavisen innhenter informasjon. (…)»

For øvrig fastholder Nettavisen at John Arne Riise er en offentlig person, som selv har skapt interesse rundt sin personlige økonomi. Slik Nettavisen ser det, er avisen «derfor i sin fulle rett til å søke opplysninger om hans selskaper».

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Nettavisen omtalte i februar at John Arne Riises selskap Alle Skal Med AS er begjært konkurs. I artikkelen ble det publisert et bilde av Riise sammen med kona, som var daglig leder i selskapet. Videre ble det henvist til hva som kom frem i en kredittsjekk av Riise.

Klager er John Arne Riise og hans manager Erland Bakke. Sistnevnte anfører brudd på punkt 3.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP) om premissene, fordi han mener seg sitert mot sin vilje. Bakke opplyser at hans svar ble gitt som bakgrunnsinformasjon. Videre reagerer klagerne på Nettavisens kredittvurdering av Riise, og mener slike opplysninger er private og skal behandles konfidensielt. Ifølge klagerne ble Riise heller ikke kontaktet før publisering. Det stilles også spørsmål ved definisjonen av Riise som en offentlig person. Dessuten mener klagerne at vinklingen på ekteparet Riise gjennom tittel og bildebruk gir et misvisende inntrykk av at det er privatpersonene som har kemneren på nakken.

 Nettavisen avviser brudd på god presseskikk. Slik avisen ser det, måtte avisen kunne publisere konkrete faktaopplysninger fra manager Bakke. Avisen påpeker at Bakke er en medievant person, og at det ikke er troverdig at han skulle ha misforstått hvorfor journalisten tok kontakt. Nettavisen opplyser også at Bakke ble orientert om at avisen ville omtale opplysningene. Videre skriver Nettavisen at det var Bakke som orienterte om at Riise ikke ville kommentere saken. Slik Nettavisen ser det, er Riise en offentlig person, som gjennom sin deltakelse i TV3-programmet «I lomma på Silje» også har bidratt til offentlighet rundt egen privatøkonomi. Avisen mener det var relevant å undersøke en eventuell sammenheng mellom konkursbegjæringen og personlig forbruk.


Pressens Faglige Utvalg (PFU)
ser klagernes poeng om at vinklingen på ekteparet Riise i tittelen, kan gi inntrykk av at det er privatpersonene det handler om. Samtidig merker PFU seg at det allerede i ingressen kommer frem at det handler om Riises selskap, og utvalget mener klager må akseptere spissingen – og søkelyset på sin næringsvirksomhet. Etter utvalgets mening var det også relevant å publisere bilde av ekteparet, ettersom det handlet om et selskap eid av Riise, der kona var daglig leder.

At man er næringsdrivende og profilert, innebærer imidlertid ikke at man nødvendigvis må tåle nærgående omtale av egen privatøkonomi. Her synes det imidlertid å være en nærhet mellom privatperson og næringsvirksomhet. Utvalget merker seg at klager også har bidratt til å skape offentlighet rundt egen økonomi. Etter PFUs mening må klager derfor akseptere et søkelys også på dette. Generelt vil utvalget likevel minne om at det går et skille mellom «kjente» personer (som klager) og «offentlige» personer. Utvalget har flere ganger uttalt at sistnevnte gruppe i større grad må tåle et kritisk søkelys på forhold som har betydning for den betrodde rollen man har.

Når det gjelder selve kredittvurderingen, registrerer PFU at klager også berører forhold som omhandler juridiske, og ikke presseetiske, spørsmål. PFU understreker at mediene kan motta opplysninger på ulike måter, og slik utvalget ser det, var det relevant å omtale klagers økonomiske situasjon gitt den tette forbindelsen mellom næringsvirksomhet og privatperson.

For øvrig kan utvalget ikke se at klager ble gjort kjent med at kredittopplysningene ville bli omtalt, og PFU kan forstå at han reagerer på dette. Samtidig konstaterer utvalget at det ikke er publisert sterke beskyldninger som utløser klagers rett på samtidig imøtegåelse. Nettavisen var derfor ikke presseetisk forpliktet til å kontakte klager om opplysningene.

Når det gjelder kontakten mellom den andre klageren, manager Erland Bakke og Nettavisen, konstater utvalget at partene er uenige om hva som ble avtalt forut for publisering. PFU kan ikke vite hva som ble sagt i en telefonsamtale partene henviser til, men utvalget er forelagt en SMS-korrespondanse. Her fremgår det at klager kun ønsket å gi bakgrunnsinformasjon, men at han verken ville kommentere saken eller bli sitert. Nettavisen på sin side påpekte i SMS at opplysningene ville bli brukt, og utvalget konstaterer at Nettavisen også refererte Bakke i denne sammenheng. Slik PFU ser det, ble han derfor sitert.

Når utvalget likevel mener at dette ikke innebærer et presseetisk brudd her, er det fordi PFU ikke kan se at det ble avtalt at det handlet om opplysninger gitt «off record». Det er heller ikke omdiskutert at klager skjønte at han snakket med en journalist. Klager er dessuten medievant. På generelt grunnlag vil utvalget likevel understreke viktigheten av at mediene er nøye med å klargjøre premissene i kontakt med kilder. Dette er redaksjonens ansvar alene, jf. VVP 3.3.

Etter en samlet vurdering har Nettavisen ikke brutt god presseskikk. 

Oslo, 26. august 2020

Anne Weider Aasen,
Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge, Nina Hernæs,
Nina Fjeldheim, Kjell Arne Røvik

 

DISSENS:

Et mindretall mener at Nettavisen skulle ha respektert klagers ønske om å ikke bli sitert, og at det indirekte sitatet er å regne som et brudd med dette ønsket.

Nettavisen har opptrådt kritikkverdig på punkt 3.3 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 26. august 2020

Øyvind Kvalnes