NN mot Sandefjords Blad

PFU-sak 076/20


SAMMENDRAG:

Sandefjords Blad publiserte et hovedoppslag på forsiden av papiravisen 5. mars 2020 med tittelen «Ferdig i frilynt». I forsidehenvisningen stod det:

«Ute: NN er oppsagt fra sin stilling som generalsekretær i teaterorganisasjonen Frilynt Norge. Styreleder i Frilynt, Tom Gunnar Børresen, vil ikke si hvorfor NN ikke lenger jobber i organisasjonen, men bekrefter at det ligger alvorlige forhold bak avgjørelsen.»

NN var avbildet

Inne i avisen hadde artikkelen følgende stikktittel/tittel: «NN / Oppsagt i Frilynt».

I ingressen stod det:

«Etter 15 år som generalsekretær i Frilynt Norge, er NN sagt opp fra stillingen.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte mannens ektefelle, og hun klager med hans samtykke. Hun mener Sandefjords Blad (SB) har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

3.9, om hensynsfull opptreden

4.1, om saklighet og omtanke

4.2, om skillet mellom kommentarer og faktiske opplysninger

4.3, om privatliv

4.5, om forhåndsdom

4.6, om hensyn til pårørende

4.7, om identifisering

4.14, om samtidig imøtegåelse

Klager mener at artikkelen er presentert på en måte som rammer NN unødig hardt, og som setter han i et feilaktig negativt lys.

Klager mener Sandefjords Blad opererer som mikronfonstativ for stiftelsens styreleder, når han «bekrefter» at det ligger «alvorlige forhold» bak oppsigelsen.

«Begrepsbruken gjør det vanskelig å tolke hva som er faktiske opplysninger og hva som er styrelederens subjektive mening og bryter således med punkt 4.2», skriver klager.

Klager mener Sandefjords Blad fremstilling og uttalelsen fra styreleder gjør at det fremstår som om NN har gjort noe kriminelt.

«Faktum er altså at NN ikke har brutt loven. Ingen er anmeldt. Ingen er siktet. Ingen er tiltalt. Ingen er dømt. NN mottar full lønn i oppsigelsestiden på tre måneder og i forliket har Frilynt tilbudt ytterligere to måneder til med lønn mot at han ikke går til arbeidsrettssak. Det sier noe om alvorlighetsgraden her.»

Klager skriver også:

«Ekstra klanderverdig blir dette når avisa utmerket godt vet at det går svært ondsinnede og stygge rykter om NN. Siden i sommer har Sandefjords Blad lett med lys og lykte for å finne ut om disse ryktene stemmer – uten å lykkes. Dette er sladder som er satt ut av personer som har egeninteresse i at NN forsvinner fra sine posisjoner.»

Klager mener Sandefjords Blad ikke har vært kildekritiske nok når de publiserte styrelederens uttalelse.

«Selvsagt skal avisa spørre om årsaken til oppsigelsen. Det er høyst interessant. Men med et snev av kildekrititisk sans hos journalisten kunne man vel forvente at svaret til Børresen blir fulgt opp. “Hva legger du i alvorlige forhold?”, “Insinuerer du her at det har skjedd noe kriminelt?” og/eller “har loven blitt brutt?” ville vært naturlige spørsmål å stille hvis målet til avisa er å finne årsaken. “Nei” ville Børresen svart og spekulasjonene hadde stoppet.»

Klager opplyser at både NN og hans advokat ble ringt av SBs journalist. Ingen av dem ble imidlertid forelagt konkrete opplysninger, utover at avisen skulle skrive om oppsigelsen, opplyser klager. De ble ikke forelagt styreleders uttalelser om at det ligger «alvorlige forhold» bak oppsigelsen. Klager mener de burde fått samtidig imøtegåelse til dette.

Videre reagerer klager på journalists arbeidsprosess:

«Endelig kan det settes spørsmålstegn ved måten journalistene i Sandefjords Blad har arbeidet for å finne svar i denne saken. For når journalist Atle Møller under sin private hårklipp hos frisør Roar Rolstad 28.1 velger å snakke om oppsigelsen til NN før den er offentliggjort for de ansatte, resten av organisasjonen og omverdenen for øvrig – har det gått for langt. Møller fortalte blant annet at de ikke fikk tak i NN – hvor Rolstad svarte at det måtte han ikke snakke med han om. “Det kom til å bli en sak” kunne Møller meddele og “at det måtte være noe” når han nå ble oppsagt. Dette oppleves ikke som greit. Roar Rolstad er riktignok onkel til revy-kollega Espen Rolstad, men har liten eller ingen kontakt med NN.»


FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Sandefjords Blad kan ikke se at god presseskikk er brutt, og skriver innledningsvis:

«Vi har hatt saken oppe til diskusjon og kommet til at vi gjør en rutineendring på hvordan førstesidene i papirutgaven skal utformes hos oss. Det handler om hvordan det er lurt å fremstå som lokalavis, men det er ikke det samme som at vi mener at vi har begått et etisk overtramp i denne saken, ei heller at det er et brudd på Vær Varsom-plakaten.»

Når det gjelder styrelederen som «bekrefter» at «alvorlige forhold» ligger bak oppsigelsen, mener SB at det kommer tydelig frem at dette er styrelederens syn på saken. SB avviser at det var et presseetisk brudd å bruke ordet «bekrefter».

SB er uenig i at saken er fremstilt som at NN har gjort noe kriminelt. «Ikke et eneste sted i teksten antydes det at NN har begått noen straffbar handling. Vi ber også utvalget notere seg at vi nøye har beskrevet dette som en oppsigelsessak og ikke avskjedssak.»

Avisen mener det var riktig å dekke saken, og å identifisere NN:

«I Sandefjord drifter Frilynt Norge et omfattende forebyggende arbeid rettet mot ungdom i risikogruppa på vegne av Sandefjord kommune. NN har dessuten en rekke ganger deltatt i debatter om både kommunens budsjetter, arbeid med unge og politiets ungdomsarbeid. Han tar ofte selv initiativ til saker som vi gir dekning, enten for å rette oppmerksomhet mot temaer han er opptatt av eller for at vi skal gi forhåndsomtale til oppsetninger revygruppen hans står bak.
Sandefjords Blad ville ikke gjort jobben vår om ikke vi vurderte det at han mistet jobben som leder i Frilynt Norge som en særdeles viktig nyhetssak.»

Avisen opplyser at det ble stilt en rekke kritiske spørsmål til både arbeidsgiver og NNs advokat, men at ingen av dem ønsket å svare utover de knappe kommentarene.

Når det gjelder «alvorlige forhold», skriver SB:

«’Alvorlige forhold’ er (…) et så vidt begrep at det er sterkt urimelig tolke det dithen at det betyr at NN har gjort noe som er straffbart eller sterkt kritikkverdig, eller at det legger opp til at leserne skal tro noe i den retning.»

SB viser til at styrelederens sitat som går slik:

«Han [Tom Gunnar Børresen] ønsker ikke å gå inn på detaljer rundt oppsigelsen av NN.

– Men når man går til oppsigelse av en ansatt er det alltid med bakgrunn i alvorlige forhold, sier Børresen.»

Videre argumenterer SB for at styreledernes uttalelser er svært relevant for saken.

SB mener NNs advokat har fått god anledning til å komme med sitt syn på saken.

«Vår journalist gjør flere forsøk på å få advokaten til å utdype og således imøtekomme uttalelsene fra arbeidsgiver som eventuelt kan peke på at dette er noe mer enn en ‘ordinær oppsigelsesak’. Men Jahnsen er tydelig på at han verken vil kommentere dette eller noe annet (…)».

SB skriver også:

«Advokatens svar er tydelig på at han ikke vil svare ytterligere, og vi kan derfor heller ikke be han kommentere eller gi tilsvar til hvilke mulige tolkninger som rimelig eller urimelig kan utledes av ‘alvorlige forhold’.

Vi må i vår presentasjon av saken nøye oss med at han motsier at det i det hele tatt er ‘alvorlige forhold’ da det etter hans syn dreier seg om en ‘vanlig oppsigelsessak’.»

SB mener deres journalist ikke har gjort noe klanderverdig i arbeidet med saken, og avisen understreker at han måtte kunne få bruke sitt kildenettverk til å innhente informasjon. SB skriver:

«Jeg har (…) snakket med Atle Møller [journalisten, sekr.anm.] om hvordan disse samtalene har forløpt seg, og tror det for ordens skyld bør anføres at han ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene eller dialogene som er gjengitt.»

 

Klager hadde ikke mer å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Sandefjords Blad publiserte et hovedoppslag i papiravisen om at lederen i teaterorganisasjonen Frilynt hadde mistet jobben. Det stod at Frilynts styreleder «bekrefter at det ligger ‘alvorlige forhold’ bak avgjørelsen».

Klager er den oppsagte lederens ektefelle, og hun klager med mannens samtykke. Klager mener Sandefjords Blad har laget en artikkel som rammer unødig hardt og som setter mannen hennes i et feilaktig negativt lys. Hun påpeker at formuleringen om «alvorlige forhold» ikke er begrunnet, og hun mener den skaper grunnlag for spekulasjoner. Avisen burde vært kildekritiske overfor styrelederen, og unngått formuleringen «bekrefter», mener klager. Ifølge klager ble hverken mannen hennes eller hans advokat forelagt beskyldningen om «alvorlige forhold», og hun anfører at dette er brudd på Vær Varsom-plakatens krav om samtidig imøtegåelse. Klager fremholder videre at det ikke var grunnlag for å identifisere mannen. Klager mener i tillegg at avisen ikke har tatt hensyn til hvordan publiseringen kunne påvirke mannens barn, samt at journalisten har opptrådt klanderverdig i arbeidsprosessen.

Sandefjords Blad (SB) mener i ettertid at artikkelen burde vært presentert på en annen måte, men avisen kan ikke se at publiseringen bryter med god presseskikk. Ifølge SB kommer det klart frem at det er styrelederen som sier det lå «alvorlige forhold» bak oppsigelsen, og avisen avviser at det var et presseetisk overtramp å bruke ordet «bekrefter». SB mener mannens advokat har fått god mulighet til å kommentere saken, og avisen påpeker at advokaten uttaler at det er en «vanlig oppsigelsessak». SB avviser at journalisten har opptrådt klanderverdig.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) opplyser at alle anførslene til klager er vurdert, selv om ikke alt tas opp i denne uttalelsen. PFU har valgt å fokusere på det utvalget mener er mest presseetisk relevant.

PFU forstår at publiseringen oppleves rammende for den omtalte mannen, og utvalget merker seg at Sandefjords Blad selv uttrykker at forsiden ble tøffere enn det som er ønskelig redaksjonell linje i avisen. PFU mener imidlertid at saken hadde offentlig interesse, og utvalget påpeker at publiseringer som oppleves rammende, ikke nødvendigvis bryter med god presseskikk. I dette tilfellet mener PFU at presentasjonen var innenfor det som må aksepteres.

Videre mener PFU at mannen måtte akseptere å bli identifisert. Som leder for en organisasjon måtte mannen tåle at oppsigelsen ble omtalt, og saken lot seg vanskelig omtale uten å identifisere den oppsagte mannen.

Utvalget reagerer derimot på påstanden fra organisasjonens styreleder om at det lå «alvorlige forhold» bak oppsigelsen. Redaksjonen er forpliktet til å kontrollere slike påstander så langt det lar seg gjøre, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2, og PFU mener opplysningskontrollen i dette tilfellet har vært mangelfull. Slik utvalget forstår det, ble påstanden hverken forelagt den omtalte mannen eller hans advokat – to sentrale kilder som hadde førstehåndskjennskap til oppsigelsen. PFU mener videre at det burde kommet tydeligere frem at påstanden var udokumentert. Det presenteres som at styrelederen «bekrefter» at det ligger alvorlige forhold bak, og utvalget har i dette tilfellet forståelse for at klager mener ordbruken bygger opp under påstanden. Dette forsterkes ytterligere av formuleringen også stod på forsiden.

Kravet om opplysningskontroll i VVP 3.2 går ofte hånd i hånd med VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse. VVP 4.14 krever at den som utsettes for en sterk beskyldning, skal få muligheten til å imøtegå de faktiske opplysningene i beskyldningen. Dette innebærer at den angrepne part ikke bare skal kontaktes. Vedkommende må også få vite om det konkrete innholdet i beskyldningen, og slik få en reell mulighet til å forsvare seg. Utvalget reagerer på at den omtalte mannen ikke ble forelagt påstanden om «alvorlige forhold» før publisering.

Sandefjords Blad har brutt god presseskikk på punkt 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 26. august 2020

Ellen Ophaug,
Stein Bjøntegård, Øyvind Kvalnes, Gunnar Kagge,
Nina Fjeldheim, Kjell Arne Røvik, Anne Weider Aasen