Øya Eiendom AS v. Jan Guldahl mot Adresseavisen
SAMMENDRAG:
Adresseavisen hadde lørdag 4. mai 1996 en to-spaltet førsteside-henvisning med tittelen » Klosterenget hos Økokrim » og med følgende henvisningstekst:
» Økokrim har fattet interesse for forfallet ved Klosterenget på Øya i Trondheim etter at Avdeling Byutvikling har anmeldt eieren Jan Guldahl for vanskjøtsel av den vernede eiendommen. Guldahl vil nå bygge et boligkompleks på den over seks mål store attraktive eiendommen. Når bygningsrådet behandler saken tirsdag, er det krasse ord fra begge hold i sakspapirene. »
På side 2 i avisen hadde samme sak fått et fem-spaltet oppslag, med tittelen » Striden om Klosterenget-eiendommen: Økokrim inn i saken «. Artikkelen illustreres med to-spaltet bilde av den omstridte bygningen på eiendommen. Opplysningene fra førstesiden gjentas i ingressen, og det tilføyes at eieren, Jan Guldahl, «går kraftig imot kommunens saksfremstilling».
I artikkelen uttaler Guldahl bl.a. at » – Det rettes grove beskyldninger mot meg som ikke skal bli stående uimotsagt «, og avisen sier » Han tar også politianmeldelsen med stor ro «. (…) «Guldahl mener både salgsoppgaven, bilder av eiendommen som selgeren Sparebanken Nor besitter, samt en rapport fra Byggforsk beviser at forfallet var i full gang før han overtok. Han hevder videre at også Byantikvaren er å laste».
Avisen refererer til » Krasse saksdokumenter «, og at kommune-administrasjonen «med rene ord (sier) at det kun er Klosterengets nye eier, altså Øya Eiendom ved Jan Guldahl, som kan lastes for at eiendommen nå er sterkt preget av vanskjøtsel. Eieren har satt i verk flere ulovlige byggearbeider som Byggesakskontoret har måttet stoppe».
Adresseavisen har også intervjuet Trondheims bygningssjef, som ifølge avisen bl.a. opplyser at » Økokrim har nylig tatt kontakt i anledning saken og har fått alle offisielle papirer tilsendt. » KLAGEN:
Klageren , Øya Eiendom AS ved Jan Guldahl, ber PFU vudere Adresseavisens oppslag, » samt avisens opptreden i forbindelse med mine innvendinger vedrørende denne artikkelen «.
Det vises innledningsvis i klagebrevet til at tvisten om eiendommen Klosterenget har vært omtalt i Adresseavisen og andre lokalmedier tidligere og med jevne mellomrom. «Denne mediedekningen har jeg ikke hatt noe vesentlig å utsette på». Ifølge klageren kom imidlertid det påklagede oppslaget » i en meget avgjørende og sensibel fase – rett før politikerne skulle ta stilling til mitt alternative reguleringsforslag «.
Særlig reagerer klageren på at avisen bringer Økokrim inn i saken, og at han ikke ble konfrontert med denne opplysningen da Adresseavisens medarbeider kontaktet ham dagen før publiseringen. » Da oppslaget kom dagen etter, var jeg således totalt uvitende både om at Økokrim etter sigende var inne i bildet – og at dette skulle være vinklingen. »
Klageren hevder at han «naturligvis» ville «ha kommentert dette». «Og ikke minst: Selv ha forsøkt å skaffe meg rede på hva politiets særskilte organ for økonomisk kriminalitet hadde sett av ‘interesse’ på Klosterenget. Dette – for bedre å kunne forsvare mine interesser i avisoppslaget».
Videre opplyser klageren at han mandagen etter oppslaget kontaktet Økokrim, og fikk høre » at Økokrim overhodet ikke hadde ‘fattet noen interesse’ for Klosterenget. Langt mindre hadde de noen ‘sak’ gående mot meg «. Klageren viser her til vedlagt kopi av skriftlig bekreftelse på at «saken skal rutinemessig etterforskes ved Trondheim politikammer», men at «Økokrim er orientert om saken fra Trondheim kommune…».
Ifølge klageren skal politiadjutanten han hadde kontakt med i Økokrim ha hatt » svært vanskelig for å forstå » Adresseavisens oppslag, på bakgrunn av samtale med avisens medarbeider dagen før oppslaget. Adjutanten skulle også overfor journalisten ha » avkreftet at de hadde noen ‘sak’ gående .» «I tillegg hadde han opplyst at det var Trondheim kommunes administrasjon som hadde ringt til Økokrim for en tid tilbake ang. Klosterenget.»
Og klageren konkluderer på dette punkt:
» Avisen hadde altså fått saken i sin rette sammenheng hos Økokrim direkte. Likevel presenterer de et oppslag… der det helt åpenbart gis inntrykk av at Økokrim har funnet det nødvendig å gripe inn. »
Det hevdes i klagen at «skadevirkninger» ble forsterket ved at Adresseavisens oppslag ble sitert av NRK Sør-Trøndelag «gjennom 3 sendinger». (Utskrift av radiomeldingen vedlagt). Av ettersendt brev med vedlegg fra klageren framgår det at NRK Sør-Trøndelag for sin del «dementerte den uriktige opplysningen om at Økokrim etterforsker Klosterenget».
Angående øvrige «skadevirkninger» viser klageren til anonym telefon, problemer med å bestille varer i Øya Eiendoms navn og avbestillinger i klagerens praksis som øyenlege. » Det som imidlertid pr. i dag må sies å være den mest åpenbare skadevirkning for meg, er den betydning den feilaktige framstillingen i Adresseavisen fikk for den politiske behandlingen av Øya Eiendoms forslag om å regulere området. (…) Jeg skal nøye meg med å fastslå at politikerne enstemmig gikk imot mitt forslag».
Om kontakten med avisen mandagen etter oppslaget, for å få det korrigert, opplyser klageren at han la igjen beskjed hos journalisten men » hørte aldri noe «. «Dagen etter ringte jeg avisen 6 ganger (!) for å få tak i sjefredaktør Gunnar Flikke. Ved 17-tiden ringte han meg tilbake».
Klageren hevder at redaktøren var » totalt avvisende til å komme med noen beriktigelse , idet han ikke kunne se at avisen hadde gjort noen feil. Jeg ble ellers møtt med en tone… som levnet liten tvil om hva han syntes om intervjuobjekt som tillot seg å kontakte avisen fordi de kunne påvise feil i oppslaget de hadde vært en del av. »
I sin sammenfatning etterlyser klageren avisens aktsomhet når man «skjønner at den ene part kan ha sterk interesse av å utmanøvrere den annen part». «Etter mitt syn er denne saken klassisk i så måte. Ved å få lov til å – totalt uimotsagt – ‘opplyse’ Adresseavisen om at Økokrim ‘nylig har tatt kontakt i saken’, klarte Trondheim kommunes bygningssjef å effektivt stigmatisere undertegnede rett før den politiske behandlingen». Klageren etterlyser også «særskilt aktsomhet» i forhold til å omtale politianmeldelser. TILSVARSRUNDEN:
Avisen opplyser at den har hatt kontakt med klageren, men «kan konstatere at det ikke er mulig å komme frem til en minnelig ordning».
Og redaktøren skriver: «Når det gjelder titelen på første side 4/5, tillater jeg meg å hevde at den er korrekt, idet Klosterenget faktisk ER hos Økokrim – etter kommunalt initiativ. Hvorvidt saken der har vakt interesse, bør etter min mening ses i lys av politiadjutant Håkon Skulstads bemerkning i brev av 7/5 til Øya Eiendom A/S, der man kan lese følgende: ‘ Økokrim er orientert om saken fra Trondheim kommune da saken er prinsipielt viktig i forbindelse med manglende oppfølging av pålegg i tilknytning til bevaringsregulert bebyggelse ‘ .»
Det heter videre i avisens tilsvar: «Når Økokrim anser saken for å være prinsipielt viktig, må det vel være lov til å anta at den også tør være av en viss interesse? Det er iallfall også riktig som det slås fast i titelen på side 2 i samme dags avis, at Økokrim er inne i saken… «.
Adresseavisen «tviler ikke på at omtale av Guldahls forvaltning av eiendommen har hatt negative konsekvenser». «Dette har foregått over tid, og den påklagede artikkel har neppe hatt noen avgjørende betydning. Det er således temmelig fantasifullt å påstå at denne artikkelen har vært utslagsgivende for resultatet av formannskapets behandling 7/5 «.
Vedlagt avisens tilsvar er kopier av artikler om eiendommen Klosterenget i Adresseavisen fra og med september 1995, «for ytterligere å belyse forholdet mellom Guldahl og de kommunale myndigheter». To av artiklene er skrevet av klageren.
Klageren «er stadig av den oppfatning» at det påklagede oppslaget «i ordvalg og form gir et klart inntrykk av at Økokrim etterforsker undertegnede / Øya Eiendom», hvilket er «klart misvisende». Likeledes står klageren «bestemt fast ved» at Adresseavisens journalist har behandlet ham utilbørlig «ved ikke engang å antyde» hva oppslaget om ham skulle handle om. Klageren finner det «påfallende» at avisen i sitt tilsvar «overhodet ikke kommenterer dette åpenbare forholdet» .
Adresseavisen hevder i sitt siste tilsvar at » et intervjuobjekt kan ikke forlange å få alle opplysninger som skal brukes i en artikkel, eller hvilken vinkling avisen velger, når all informasjon er samlet inn . Vi kan ikke si oss enig i at dette er en utilbørlig måte å behandle et intervjuobjekt på. Vår oppgave er å stille de nødvendige spørsmål for å få frem alle relevante opplysninger i en sak. Både i denne og i tidligere artikler har Jan Guldahl fått slippe til med sine synspunkter, selv om ikke alle har vært av den oppfatning at disse har vært like saklige».
Det tilbakevises i tilsvaret at avisen skal ha brukt formuleringen at » Økokrim har en sak gående mot han «. «Det er heller ikke korrekt, slik Guldahl påstår, at Økokrim, etter å ha blitt kontaktet av Trondheim kommune, straks ekspederte saken fra seg . Det korrekte er, slik Adresseavisen skriver, at Klosterenget faktisk er hos Økokrim – etter initiativ fra Trondheim kommune. » PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag i Adresseavisen basert på opplysning om at «Økokrim har fattet interesse» for en omstridt vernet eiendom i Trondheim. Klageren, som er eier via sitt eiendomsselskap, mener avisen har brutt god presseskikk ved ikke å konfrontere ham med opplysningen om Økokrim da han ble intervjuet dagen før. Dernest mener klageren at avisen, mot bedre vitende, gjennom tittelbruk og artikkelinnhold gir et uriktig inntrykk av at Økokrim har en sak gående mot ham, hvilket klageren har fått skriftlig avkreftet. I klagen inngår også kritikk av måten avisen avviste ham på da han tok kontakt for å få korrigert det påklagede oppslaget.
Adresseavisen tilbakeviser klagen på alle punkter, og mener å ha presentert opplysningene korrekt, siden eiendomssaken «faktisk er hos Økokrim». Avisen hevder dessuten at et intervjuobjekt ikke kan forlange å få alle opplysninger som skal brukes i en artikkel, eller få vite hvilken vinkling redaksjonen velger. Adresseavisen understreker at man ikke har brukt formuleringen at «Økokrim har en sak gående» mot klageren.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at Adresseavisen ikke har tilbakevist klagerens påstand om at avisen – dagen før det påklagede oppslaget – hadde kjennskap til at Økokrim ikke hadde noen sak gående mot ham. Utvalget mener avisens ordbruk om forbindelsen med Økokrim kan bidra til å skape uklarhet om Økokrims faktiske rolle i saken.
I det påklagede tilfelle mener utvalget at avisen skulle ha konfrontert klageren med hva den aktet å gjøre til hovedpoeng i saken. Avisen måtte forstå at klageren ville ha en åpenbar interesse av å få kjennskap til Økokrim-opplysningen, og dermed gitt mulighet til samtidig kommentar.
Adresseavisen har brutt god presseskikk.
Røros, 17. juni 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Brit Fougner
Adresseavisen hadde lørdag 4. mai 1996 en to-spaltet førsteside-henvisning med tittelen » Klosterenget hos Økokrim » og med følgende henvisningstekst:
» Økokrim har fattet interesse for forfallet ved Klosterenget på Øya i Trondheim etter at Avdeling Byutvikling har anmeldt eieren Jan Guldahl for vanskjøtsel av den vernede eiendommen. Guldahl vil nå bygge et boligkompleks på den over seks mål store attraktive eiendommen. Når bygningsrådet behandler saken tirsdag, er det krasse ord fra begge hold i sakspapirene. »
På side 2 i avisen hadde samme sak fått et fem-spaltet oppslag, med tittelen » Striden om Klosterenget-eiendommen: Økokrim inn i saken «. Artikkelen illustreres med to-spaltet bilde av den omstridte bygningen på eiendommen. Opplysningene fra førstesiden gjentas i ingressen, og det tilføyes at eieren, Jan Guldahl, «går kraftig imot kommunens saksfremstilling».
I artikkelen uttaler Guldahl bl.a. at » – Det rettes grove beskyldninger mot meg som ikke skal bli stående uimotsagt «, og avisen sier » Han tar også politianmeldelsen med stor ro «. (…) «Guldahl mener både salgsoppgaven, bilder av eiendommen som selgeren Sparebanken Nor besitter, samt en rapport fra Byggforsk beviser at forfallet var i full gang før han overtok. Han hevder videre at også Byantikvaren er å laste».
Avisen refererer til » Krasse saksdokumenter «, og at kommune-administrasjonen «med rene ord (sier) at det kun er Klosterengets nye eier, altså Øya Eiendom ved Jan Guldahl, som kan lastes for at eiendommen nå er sterkt preget av vanskjøtsel. Eieren har satt i verk flere ulovlige byggearbeider som Byggesakskontoret har måttet stoppe».
Adresseavisen har også intervjuet Trondheims bygningssjef, som ifølge avisen bl.a. opplyser at » Økokrim har nylig tatt kontakt i anledning saken og har fått alle offisielle papirer tilsendt. » KLAGEN:
Klageren , Øya Eiendom AS ved Jan Guldahl, ber PFU vudere Adresseavisens oppslag, » samt avisens opptreden i forbindelse med mine innvendinger vedrørende denne artikkelen «.
Det vises innledningsvis i klagebrevet til at tvisten om eiendommen Klosterenget har vært omtalt i Adresseavisen og andre lokalmedier tidligere og med jevne mellomrom. «Denne mediedekningen har jeg ikke hatt noe vesentlig å utsette på». Ifølge klageren kom imidlertid det påklagede oppslaget » i en meget avgjørende og sensibel fase – rett før politikerne skulle ta stilling til mitt alternative reguleringsforslag «.
Særlig reagerer klageren på at avisen bringer Økokrim inn i saken, og at han ikke ble konfrontert med denne opplysningen da Adresseavisens medarbeider kontaktet ham dagen før publiseringen. » Da oppslaget kom dagen etter, var jeg således totalt uvitende både om at Økokrim etter sigende var inne i bildet – og at dette skulle være vinklingen. »
Klageren hevder at han «naturligvis» ville «ha kommentert dette». «Og ikke minst: Selv ha forsøkt å skaffe meg rede på hva politiets særskilte organ for økonomisk kriminalitet hadde sett av ‘interesse’ på Klosterenget. Dette – for bedre å kunne forsvare mine interesser i avisoppslaget».
Videre opplyser klageren at han mandagen etter oppslaget kontaktet Økokrim, og fikk høre » at Økokrim overhodet ikke hadde ‘fattet noen interesse’ for Klosterenget. Langt mindre hadde de noen ‘sak’ gående mot meg «. Klageren viser her til vedlagt kopi av skriftlig bekreftelse på at «saken skal rutinemessig etterforskes ved Trondheim politikammer», men at «Økokrim er orientert om saken fra Trondheim kommune…».
Ifølge klageren skal politiadjutanten han hadde kontakt med i Økokrim ha hatt » svært vanskelig for å forstå » Adresseavisens oppslag, på bakgrunn av samtale med avisens medarbeider dagen før oppslaget. Adjutanten skulle også overfor journalisten ha » avkreftet at de hadde noen ‘sak’ gående .» «I tillegg hadde han opplyst at det var Trondheim kommunes administrasjon som hadde ringt til Økokrim for en tid tilbake ang. Klosterenget.»
Og klageren konkluderer på dette punkt:
» Avisen hadde altså fått saken i sin rette sammenheng hos Økokrim direkte. Likevel presenterer de et oppslag… der det helt åpenbart gis inntrykk av at Økokrim har funnet det nødvendig å gripe inn. »
Det hevdes i klagen at «skadevirkninger» ble forsterket ved at Adresseavisens oppslag ble sitert av NRK Sør-Trøndelag «gjennom 3 sendinger». (Utskrift av radiomeldingen vedlagt). Av ettersendt brev med vedlegg fra klageren framgår det at NRK Sør-Trøndelag for sin del «dementerte den uriktige opplysningen om at Økokrim etterforsker Klosterenget».
Angående øvrige «skadevirkninger» viser klageren til anonym telefon, problemer med å bestille varer i Øya Eiendoms navn og avbestillinger i klagerens praksis som øyenlege. » Det som imidlertid pr. i dag må sies å være den mest åpenbare skadevirkning for meg, er den betydning den feilaktige framstillingen i Adresseavisen fikk for den politiske behandlingen av Øya Eiendoms forslag om å regulere området. (…) Jeg skal nøye meg med å fastslå at politikerne enstemmig gikk imot mitt forslag».
Om kontakten med avisen mandagen etter oppslaget, for å få det korrigert, opplyser klageren at han la igjen beskjed hos journalisten men » hørte aldri noe «. «Dagen etter ringte jeg avisen 6 ganger (!) for å få tak i sjefredaktør Gunnar Flikke. Ved 17-tiden ringte han meg tilbake».
Klageren hevder at redaktøren var » totalt avvisende til å komme med noen beriktigelse , idet han ikke kunne se at avisen hadde gjort noen feil. Jeg ble ellers møtt med en tone… som levnet liten tvil om hva han syntes om intervjuobjekt som tillot seg å kontakte avisen fordi de kunne påvise feil i oppslaget de hadde vært en del av. »
I sin sammenfatning etterlyser klageren avisens aktsomhet når man «skjønner at den ene part kan ha sterk interesse av å utmanøvrere den annen part». «Etter mitt syn er denne saken klassisk i så måte. Ved å få lov til å – totalt uimotsagt – ‘opplyse’ Adresseavisen om at Økokrim ‘nylig har tatt kontakt i saken’, klarte Trondheim kommunes bygningssjef å effektivt stigmatisere undertegnede rett før den politiske behandlingen». Klageren etterlyser også «særskilt aktsomhet» i forhold til å omtale politianmeldelser. TILSVARSRUNDEN:
Avisen opplyser at den har hatt kontakt med klageren, men «kan konstatere at det ikke er mulig å komme frem til en minnelig ordning».
Og redaktøren skriver: «Når det gjelder titelen på første side 4/5, tillater jeg meg å hevde at den er korrekt, idet Klosterenget faktisk ER hos Økokrim – etter kommunalt initiativ. Hvorvidt saken der har vakt interesse, bør etter min mening ses i lys av politiadjutant Håkon Skulstads bemerkning i brev av 7/5 til Øya Eiendom A/S, der man kan lese følgende: ‘ Økokrim er orientert om saken fra Trondheim kommune da saken er prinsipielt viktig i forbindelse med manglende oppfølging av pålegg i tilknytning til bevaringsregulert bebyggelse ‘ .»
Det heter videre i avisens tilsvar: «Når Økokrim anser saken for å være prinsipielt viktig, må det vel være lov til å anta at den også tør være av en viss interesse? Det er iallfall også riktig som det slås fast i titelen på side 2 i samme dags avis, at Økokrim er inne i saken… «.
Adresseavisen «tviler ikke på at omtale av Guldahls forvaltning av eiendommen har hatt negative konsekvenser». «Dette har foregått over tid, og den påklagede artikkel har neppe hatt noen avgjørende betydning. Det er således temmelig fantasifullt å påstå at denne artikkelen har vært utslagsgivende for resultatet av formannskapets behandling 7/5 «.
Vedlagt avisens tilsvar er kopier av artikler om eiendommen Klosterenget i Adresseavisen fra og med september 1995, «for ytterligere å belyse forholdet mellom Guldahl og de kommunale myndigheter». To av artiklene er skrevet av klageren.
Klageren «er stadig av den oppfatning» at det påklagede oppslaget «i ordvalg og form gir et klart inntrykk av at Økokrim etterforsker undertegnede / Øya Eiendom», hvilket er «klart misvisende». Likeledes står klageren «bestemt fast ved» at Adresseavisens journalist har behandlet ham utilbørlig «ved ikke engang å antyde» hva oppslaget om ham skulle handle om. Klageren finner det «påfallende» at avisen i sitt tilsvar «overhodet ikke kommenterer dette åpenbare forholdet» .
Adresseavisen hevder i sitt siste tilsvar at » et intervjuobjekt kan ikke forlange å få alle opplysninger som skal brukes i en artikkel, eller hvilken vinkling avisen velger, når all informasjon er samlet inn . Vi kan ikke si oss enig i at dette er en utilbørlig måte å behandle et intervjuobjekt på. Vår oppgave er å stille de nødvendige spørsmål for å få frem alle relevante opplysninger i en sak. Både i denne og i tidligere artikler har Jan Guldahl fått slippe til med sine synspunkter, selv om ikke alle har vært av den oppfatning at disse har vært like saklige».
Det tilbakevises i tilsvaret at avisen skal ha brukt formuleringen at » Økokrim har en sak gående mot han «. «Det er heller ikke korrekt, slik Guldahl påstår, at Økokrim, etter å ha blitt kontaktet av Trondheim kommune, straks ekspederte saken fra seg . Det korrekte er, slik Adresseavisen skriver, at Klosterenget faktisk er hos Økokrim – etter initiativ fra Trondheim kommune. » PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag i Adresseavisen basert på opplysning om at «Økokrim har fattet interesse» for en omstridt vernet eiendom i Trondheim. Klageren, som er eier via sitt eiendomsselskap, mener avisen har brutt god presseskikk ved ikke å konfrontere ham med opplysningen om Økokrim da han ble intervjuet dagen før. Dernest mener klageren at avisen, mot bedre vitende, gjennom tittelbruk og artikkelinnhold gir et uriktig inntrykk av at Økokrim har en sak gående mot ham, hvilket klageren har fått skriftlig avkreftet. I klagen inngår også kritikk av måten avisen avviste ham på da han tok kontakt for å få korrigert det påklagede oppslaget.
Adresseavisen tilbakeviser klagen på alle punkter, og mener å ha presentert opplysningene korrekt, siden eiendomssaken «faktisk er hos Økokrim». Avisen hevder dessuten at et intervjuobjekt ikke kan forlange å få alle opplysninger som skal brukes i en artikkel, eller få vite hvilken vinkling redaksjonen velger. Adresseavisen understreker at man ikke har brukt formuleringen at «Økokrim har en sak gående» mot klageren.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at Adresseavisen ikke har tilbakevist klagerens påstand om at avisen – dagen før det påklagede oppslaget – hadde kjennskap til at Økokrim ikke hadde noen sak gående mot ham. Utvalget mener avisens ordbruk om forbindelsen med Økokrim kan bidra til å skape uklarhet om Økokrims faktiske rolle i saken.
I det påklagede tilfelle mener utvalget at avisen skulle ha konfrontert klageren med hva den aktet å gjøre til hovedpoeng i saken. Avisen måtte forstå at klageren ville ha en åpenbar interesse av å få kjennskap til Økokrim-opplysningen, og dermed gitt mulighet til samtidig kommentar.
Adresseavisen har brutt god presseskikk.
Røros, 17. juni 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Brit Fougner