Advokat Kai Knudsen pva. klient mot Verdens Gang

PFU-sak 074/02


SAMMENDRAG:
VG hadde lørdag 2. februar 2002 som hovedoppslag på førstesiden: » Presset venn til samleie med kvinnelig samboer: DREPT ETTER SEXLEK. » Den kombinerte henvisnings- og bildeteksten lød:

» Her viser en 36-åring hvordan han på kloss hold skjøt og drepte en 45-åring (politimarkør t.v.). Gjerningsmannen hevder at han ble truet på livet etter at den drepte først skal ha tvunget 36-åringen til sex med 45-åringens kvinnelige samboer (politimarkør i midten). »

36-åringens ansikt var sladdet på førstesidebildet.

Reportasjen inne i avisen hadde over to sider tittelen » SKUTT ETTER SEXLEK «, og ingressen var:

» Da mannen (45) skjønte at hans kvinnelige samboer nøt sexleken han presset henne til med deres felles venn, ble han rasende. »

Oppslaget omhandlet nærmere politiets rekonstruksjon av drapet, og tre bilder tatt av politiet i denne sammenhengen ble benyttet. Det største, på seks spalter, var et sladdet bilde av den kvinnelige samboeren, og underteksten til dette var: » PÅ GULVET: Den asiatiske kvinnen har forklart at skuddet gikk av da hun ble dyttet inn i rommet og ble liggende som på bildet. Markøren til venstre er politi som viser hvordan offeret sto da skuddet gikk av på kloss hold. »

Under mellomtittelen » Sjalusidrama » sto blant annet følgende å lese:

» Kvinnen bekrefter i et avhør at hun følte seg presset, og at samboeren tok initiativ til sex. Under politiets rekonstruksjon viste kvinnen hvordan samboeren skal ha plassert henne naken over skrevs på husverten. Sexleken endret seg brått til et sjalusidrama. – Mannen ble sint da hun ga uttrykk for at hun hadde det bra under akten, forklarte 36-åringen til politiet. [?] »

KLAGEN:
Klageren , advokat Kai Knudsen pva. den omtalte kvinnelige samboeren, mener VGs dekning av saken bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, om hensyn til ofre, og punkt 4.7, om navn og bilde. » Bildene av samboeren gjør det lett å identifisere henne. Hun har opplevd reportasjene og billedbruken som et grovt overtramp mot henne. Hun kan ikke forstå at VG kan ha lov til å bruke disse bildene slik det er gjort og har forklart at det er mange som har kjent henne igjen ut fra bildene «, skriver klageren.

Det hevdes videre at tittelbruken på førstesiden, samt » vinklingen i reportasjen «, forsterker det presseetiske overtrampet.

TILSVARSRUNDEN:
VG finner det » forståelig at offerets samboer reagerer sterkt når de dramatiske minnene vekkes til live av medieomtalen så vidt lenge etter drapet. På den annen side er den oppsiktvekkende bakgrunn for selve drapshandlingen en nyhet som offentligheten må sies å ha et visst krav på kjennskap til. Drapssaken ble holdt for åpne dører, med klagerens klient som hovedvitne. Også dette må ha vært en sterk påkjenning for henne, og det er vanskelig å fastslå i ettertid at VGs forhåndsomtale av rettssaken representerte den største belastning i så måte. »

Avisen mener politiets rekonstruksjonsbilder har » en sentral dokumentasjonsverdi i saken «, og legger ved kopi av dommen fra Kristiansand tingrett av 21.02.2002.

Vedrørende den påklagede bildebruken, mener VG den har utvist omtanke og hensyn » gjennom en total anonymisering av klagerens klient. Dette gjelder så vel i tekst som gjennom billedbruk. Kvinnen fremstår på et av rekonstruksjonsbildene, meget om-hyggelig sladdet. Bildet er heller ikke tatt i et miljø som kan identifiseres med henne.

Vi er selvsagt klar over at sammen med en detaljert tekst kan selv sladdede bilder virke identifiserende. Men i dette tilfellet er hele ansiktet sladdet, og for tekstens del er det tatt usedvanlig mange hensyn både til drapsofferet og dennes samboer:
Drapsofferet er ikke navngitt eller identifisert med annet enn alder. Heller ingen av de øvrig involverte i saken er navngitt. Det er i artikkelen ikke oppgitt hvor dette fant sted på Sørlandet. Kvinnens alder er ikke oppgitt. Heller ikke hennes nasjonalitet.
Det er heller ikke skrevet opplysninger om yrke, bosted, barn, bakgrunn eller andre identifiserende kjennetegn ved kvinnens liv. Det samme gjelder både tiltalte og offeret.

[?] Under enhver omstendighet mener vi å ha tatt tilbørlig hensyn til alle impliserte i saken. Bildene som er brukt tilhører en offentlig straffesak. Utvalget av bilder som vi valgte å trykke er ikke blant de mest belastende. Et bilde der kvinnen sitter overskrevs på politiets markør for å vise sexakten, ble for eksempel aldri vurdert brukt. Bildene som er trykket har som nevnt saklig betydning for et avgjørende spørsmål i straffesaken. Videre vil vi poengtere at bildene er trykket i tilknytning til rettssaken, og ikke på et tidlig tidspunkt i etterforskningen. Vi betrakter materialet som saklig informasjon for å illustrere hva som skjedde, og ikke tilleggsinformasjon som forsterker skadevirkningene for de involverte. »

Avisen legger også ved kopier av Fædrelandsvennens dekning av saken, som VG mener har gått mye lengre i identifikasjonsspørsmålet.

Vedrørende klagerens påstand om at oppslaget på førstesiden med overskrifter, samt at vinklingen i reportasjen skal ha forsterket det presseetiske overtrampet mot hans klient, påpeker VG at «det aldri er påvist noen faktiske feil i vår fremstilling av saken, og at denne fremstillingen også ble bekreftet gjennom rettens behandling. »

Klageren fastholder sine klagepunkter, og legger til: » Bilder fra rekonstruksjon i drapssaker skal ikke være tilgjengelige for pressen. Videre er det ikke akseptabelt at pressen som i foreliggende nytter bilder av bl.a. avdødes samboer. Det skal bemerkes at hun ikke fremtrer som totalt anonymisert, slik VG uttaler, og viser til at hun også er identifisert ved at mange har kjent henne igjen fra bildene.

VG søker å forsvare sitt oppslag og sin bruk av bilder fra rekonstruksjonen med at bildene fra rekonstruksjonen viste seg å være sentrale i den etterfølgende rettssak. SEFO har ikke ferdigbehandlet saken slik at man ikke har kjennskap til hvorledes bildene er kommet i VG sin besittelse. »

VG understreker i sitt siste tilsvar at » bildene er brukt fordi drapssaken har betydelig offentlig interesse, og bildene er en god måte å illustrere overfor allmennheten det som er skjedd. Det er ikke noe forbud mot å trykke slike bilder, og vi viser til at i for eksempel svensk strafferettspleie er slikt materiale offentlig når det er tatt ut tiltale. Det er heller ikke uvanlig at pressen bringer bilder fra rekonstruksjoner i drapssaker. Sist skjedde dette i forbindelse med rekonstruksjon av drapet på en politimann i sivil ved et utested i Oslo. » VG legger ved kopi av avisens dekning av denne saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i VG om et drap, der førstesidetittelen var «Presset venn til samleie med kvinnelig samboer: DREPT ETTER SEXLEK». Reportasjen var illustrert med politiets bilder av rekonstruksjonen, og det største, et sladdet bilde over seks spalter, viste den dreptes samboer. Klageren, advokaten til den omtalte kvinnelige samboeren, mener bildebruken bryter med god presseskikk, og at det er lett å identifisere henne i oppslaget. Det hevdes videre at tittelbruken på førstesiden, samt vinklingen i reportasjen, forsterker det presseetiske overtrampet.

VG avviser klagen, og understreker at den oppsiktvekkende bakgrunnen for selve draps-handlingen er av offentlig interesse. Avisen viser til at drapssaken i retten ble holdt for åpne dører, og at rekonstruksjonsbildene hadde en sentral dokumentasjonsverdi. VG mener å ha utvist tilstrekkelig omtanke og hensyn gjennom en total anonymisering av den dreptes samboer. Det trekkes også frem at det aldri er påvist noen faktiske feil i avisens fremstilling.

Pressens Faglige Utvalg mener VG var i sin fulle rett til å sette søkelys på drapssaken, men understreker at denne type reportasje krever varsomhet og omtanke, slik at pressen ikke påfører de omtalte nye og unødige lidelser.

Til tross for at den avbildede kvinnens ansikt er sladdet, og avisen har forsøkt ikke å identifisere henne utover den krets som på forhånd kjente saken, mener utvalget at avisen burde ha forstått at illustrasjonsbruken måtte påføre kvinnen en tilleggsbelastning. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.12, der det presiseres at bildebruken må underlegges de samme aktsomhetskrav som stilles til det skrevne ord.

Utvalget mener også at den påklagede reportasjen gir en for nærgående skildring av draps-handlingen, og at avisen kunne ha omtalt saken på en mer nøktern og skånsom måte. Utvalget vektlegger at avisen burde forstått at hensynet til den omtalte kvinnen måtte veie tyngre enn informasjonsansvaret, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

VG har brutt god presseskikk.

Oslo, 22. oktober 2002
Thor Woje,
Annette Groth, Odd Isungset,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen, Henrik Syse