Renathe Wilhelmsen mot Folkebladet

PFU-sak 074/21


SAMMENDRAG:

 Folkebladet publiserte mandag 8. mars (nett) og tirsdag 9. mars (papir) 2021 en forside med stikktittelen: «Reagerer sterkt på at barnehageansatt dro på jobb etter Tromsø-besøk» og tittelen: «- Ikke slik man skal opptre under en pågående pandemi» og en artikkel med tittelen: «Reagerer på at barnehagestyrer dro på jobb etter ei helg med festlig lag i Tromsø.

-Et alvorlig brudd på smittevernfornuften»

 Ingressen: «Eivind Strøm er opprørt etter at det i helga ble lagt ut bilder i sosiale medier fra barnehagestyrerens bybesøk. I går holdt han sin håpefulle hjemme fra barnehagen, og det vil han fortsette med inntil han er helt trygg på at det ikke er koronasmitte i omløp med utgangspunkt i barnehagen i Gryllefjord.»

 I artikkelen uttalte Strøm:

 «Derfor synes jeg det er veldig skjødesløst at en barnehagestyrer drar på heisatur til en by som nå har høyt smittetrykk, og attpåtil legger ut bilder av dette på sosiale medier. Det er rett og slett ikke slik man skal opptre under en pågående pandemi, og dette har jeg sagt min klare mening om til både barnehageledelsen og ledere i kommunen, sier Eivind Strøm.»

Flere foreldre hadde ifølge en foreldrekontakt reagert, og Strøm uttalte at han mente det var uansvarlig av en leder, som skulle være et forbilde, å opptre på denne måten, slik forholdene er nå.

Den aktuelle barnehagestyreren var kontaktet av avisa, men ville ikke uttale seg. Styreren viste til kommuneledelsen. Kommunen påpekte at det ikke var forbudt å dra til Tromsø, men at man forventet at deres ansatte forholdt seg til de lover og regler som gjelder.

«- Det er vanskelig å kommentere enkeltsaker, men det kan opplyses at vi har vært i dialog med den ansatte og fått informasjon om at de nasjonale anbefalinger og retningslinjer for smittevern er blitt fulgt. På bakgrunn av den informasjon vi har fått fra den ansatte, er det ikke grunnlag for videre tiltak i denne saken, sier virksomhetslederen.»

Les hele artikkelen her, eller i mappa:

https://www.folkebladet.no/nyheter/2021/03/08/%E2%80%93-Et-alvorlig-brudd-p%C3%A5-smittevernfornuften-23616888.ece

KLAGEN:

Klager er den omtalte barnehagestyreren. Hun føler seg uthengt og krenket, og mener avisen har brutt Vær Varsom-plakaten (VVP) på punktene:

3.1– anonyme kilder
3.2 – kildebruk og kontroll av opplysninger
4.1 – saklighet og omtanke
4.7 – identifisering
4.14 – den samtidige imøtegåelsesretten

Klager mener hun er identifisert fordi det kun er en barnehage/en styrer i bygda: «Jeg føler meg hengt ut i media av Folkebladet på en slik måte at alle i nærområdet og bygdene rundt vet hvem det er som er skrevet om i artikkelen.»

Klager viser til sakens fakta og til titlene og mener hun er utsatt for et rent «karaktermord» og skriver: «Jeg blir krenket på det groveste med at jeg ikke eier smittevernfornuft». I artikkelen henges «jeg ut som en uansvarlig leder og at jeg ikke opptrer som et forbilde slik jeg skal, de går så langt at de sier at jeg setter folk sitt levebrød i fare».

Klager skriver videre at artikkelen inneholder «løgn og usannheter». Det vises til følgende:
«Første løgn er at jeg var på festetur i Tromsø, der jeg hadde vært innom flere uteplasser. […] Turen er fremstilt som en heisatur, noe den ikke var og jeg som styrer er fremstilt som skjødesløs.»
«Under et bilde skriver Folkebladet at jeg var på byen i smittebefengte Tromsø, dette er også løgn og skremselspropaganda.» «Foreldre nr 2 sier at det florerte med bilder på fb, og at jeg hadde vært uten munnbind og på tvers av avstandsreglene, dette er også løgn.»
«En av foreldrene uttaler også at han ser av bilder at smittevern ikke er opprettholdt, det er heller ikke sant.»
«En foreldre sier også at jeg som leder av barnehagen har lovet blant annet han at ingen som jobber i barnehagen skal delta på noen slags festligheter / festlige lag under pandemien, det er ikke sant.»

Klager skriver: «Sannheten er det at jeg og min mann som er lærer ved skolen var sammen med et vennepar av oss i Tromsø og spiste lunsj  kl 13.00 på en spiseplass med 4 bord i lokalet og 10-12 gjester inne i lokalet, vi drakk et glass vin til lunsjen. Etter lunsjen gikk vi hjemover, med en stopp på Blårock kafe for et glass vin, før vi gikk hjem kl 17.00. På Blårock var det kun vi 4 og personalet som var på jobb. Sannheten er også at jeg og de 3 jeg var sammen med til enhver tid holdt god avstand, brukte munnbind og vær svært nøye med hygiene hele tiden. Jeg fulgte alle smitteråd og påbud hele tiden.»

Klager reagerer på at Troms Folkeblad har valgt å reagere på sladder og lage en sak av dette. «Det hjelper lite at Senja kommune uttalte at dette ikke var noen sak, så lenge Folkebladet valgte å trykke den.» skriver klager.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Folkebladet avviser brudd på VVP, og svarer opp klagen punkt for punkt:

VVP 3.1: Avisen har to åpne kilder (foreldre) som begge identifiseres i artikkelen. Det er dermed ikke framsatt noen negative personkarakteristikker anonymt, skriver Folkebladet.

VVP 3.2: Hovedkilden er en forelder som reagerer slik det ble beskrevet i artikkelen. Det pekes på at dette er kildens subjektive betraktninger rundt det kilden har sett i sosiale medier. Videre ble dette også bekreftet av sekundærkilden (som selv bekreftet primærkildens opplysning om at han var foreldrekontakt i barnehagen). Det vises også til at klager ble forespurt om å kommentere saken, men takket nei. Det opplyses at saken «var en snakkis i foreldregruppa, og det var i forlengelsen av dette at Folkebladet ble kontaktet om saken».

VVP 4.1:  Argumentene for publisering var: 1. Vi hadde åpne kilder som ønsket å målbære sitt syn. 2. Saken var en «snakkis» lokalt, flere valgte å holde barna sine hjemme fra barnehagen og vi kan ikke se at vi hadde bidratt til en opplyst debatt om «smittevernfornuft» og smittevernansvar ved å legge lokk på debatten og ikke la åpne kilder få fremme sitt syn. 3. Forholdet gjaldt vurderinger gjort av lederen for en kommunal virksomhet, vurderinger som i dette henseendet ble opplevd som ufornuftige av kildene i saken.

VVP 4.7: I dette tilfellet mente flere foreldre at barnehagestyrerens opptreden i en by med betydelig smittetrykk var et anliggende som i ytterste konsekvens berørte et helt lokalsamfunn, og vi mener deres bekymring var berettiget.

Når det gjelder identifikasjon måtte vi da gjøre ei vurdering om hvorvidt kildene skulle framstå som åpne og med det indirekte identifisere den kommunale enhetslederen (som ikke er nevnt med navn), eller om kildene skulle lukkes og med det la det henge i lufta i hvilken bygd i vårt store dekningsområde saken hadde sitt utspring. Vi mente da, og mener også i ettertid, at det var riktig å la foreldrekildene framstå som åpne, og i forlengelsen av det mener vi at vår vurdering var riktig all den tid det var en leder som var utsatt for kritikken.

VVP 4.14: Som beskrevet i saken: Klageren fikk anledning til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger og påstander, men valgte å ikke benytte seg av denne retten. Hun henviste derimot vår journalist videre til sin overordnede virksomhetsleder, og hennes tilsvar er en del av saken.

 

Klager mener dette er en ikke-sak. «Foreldregruppene (skole og barnehage), stiller seg ikke bak de som har kontaktet Folkebladet. Faktum er at alle som har kontaktet undertegnede har vært hoderystende til det avisa skrev. Et annet faktum er at det var ett barn som ble holdt hjemme fra barnehagen, barnet til forelder som stod fram i avisa, mens ingen elever på skolen (der klagers samboer jobber) ble holdt hjemme. Det skulle vel med all mulig tydelighet si noe om hvor foreldrene stod i saken?»

Klager hevder artikkelen er vinklet «fra den ene forelderens synspunkt», og at samtlige i bygdene Gryllefjord og Torsken vet hvem saken gjelder. «Vi blir framstilt som uansvarlige uten tanke for koronasmitte, når faktum er at vi gjennom hele pandemien har stått i front for det motsatte.»

 

Folkebladet hadde ikke mer å tilføye.

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Folkebladet, der foreldre reagerte på at styreren i en navngitt barnehage utenfor Tromsø dro på jobb etter et bybesøk i Tromsø, en by med mer koronasmitte. Foreldre, som hadde sett bilder i sosiale medier, ønsket å holde barna sine hjemme, og uttalte at det var skjødesløst å dra på heisatur til en by med høyt smittetrykk.

«- Ikke slik man skal opptre under en pågående pandemi» og «- Et alvorlig brudd på smittevernfornuften», var titler på forside og artikkel.

Klager er styreren. Hun skriver at alle vet hvem det gjelder, da det kun er en barnehagestyrer i bygda. Hun føler seg uthengt og krenket på det groveste. Klager mener hun fremstilles som en uansvarlig leder med dårlig dømmekraft, noe som ikke er tilfelle. Klager mener artikkelen inneholder løgn og usannheter. Klager opplyser at hun og mannen spiste lunsj med et vennepar i Tromsø og at alle smittevernråd ble fulgt.

Folkebladet avviser brudd på god presseskikk. Avisen peker på at dette var en sak i lokalmiljøet, før avisen omtalte den. Det vises til åpne kilder som ønsket å målbære sitt syn på det de hadde sett i sosiale medier. Klager ble kontaktet, men ville ikke uttale seg og henviste til sin leder. At kildene stod frem med navn, førte til en indirekte identifisering av lederen. Avisen mener likevel at en slik identifisering må aksepteres, da forholdet gjaldt vurderinger gjort av en leder i kommunal virksomhet.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det tilhører pressens oppgave å informere om det som skjer i samfunnet og sette søkelys på kritikkverdige forhold.

I dette tilfellet gjelder det foreldre som var bekymret for smittevernet i en barnehage. Som leder av barnehagen og med ansvaret for smittevern, mener utvalget at klager må akseptere at det blir stilt spørsmål.

Artikkelen inneholder imidlertid sterke anklager mot klager. Utvalget merker seg at klager ikke ville uttale seg, men viste til sine overordnede.  Selv om den angrepne ikke vil svare, er det ikke fritt frem for mediene. Rammende påstander stiller store krav til avisenes kildebruk og opplysningskontroll, jf. VVP 3.2.

For PFU fremstår påstandene om klagers oppførsel, som udokumenterte, og utvalget mener avisen ikke hadde et kildegrunnlag som berettiget en så rammende omtale av klager.

Folkebladet har brutt god presseskikk på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

 

Oslo, 25. august 2021

 

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys