Erik Frøysnes mot Fædrelandsvennen
Fædrelandsvennen publiserte onsdag 14. januar 2015 en artikkel, på papir og nett, med tittelen «Eiendomsinvestor. Leide ut leiligheter ulovlig. Må punge ut for ulovlig bruk».
Ingress:
«Eiendomsinvestor Erik Frøysnes er ilagt en tvangsmulkt på 100.000 kroner etter å ha leid ut leiligheter ulovlig i Markensgate.»
Videre:
«Kristiansand kommune har samtidig varslet en dobbelt så stor bot dersom den ulovlige bruken av bygget ikke opphører. – Vi mener det er ganske grovt det som er gjort i denne saken. Han har fått varsler, pålegg, han har søkt om bruksendring og fått avslag. Men likevel fortsetter han. Han kan i alle fall ikke hevde at han har handlet i god tro. Dette er med fullt overlegg, sier byggesaksleder Bjørn Harald Andersen i Kristiansand kommune til Fædrelandsvennen.»
Mot slutten av artikkelen heter det:
«Erik Frøysnes har svart Fædrelandsvennen i en mail: – Jeg synes det er grovt urettferdig at mitt foretak er blitt ilagt en bot i denne størrelsesorden, de Kristiansand kommune velger å ikke følge opp andre eiendommer innenfor samme kommune når det blir tipset om kritikkverdige forhold, skriver han blant annet.
Frøysnes hevder videre at han har 12 hybler i bygget i dag som er godkjent. I tillegg kommer seks hybler som det ikke er søkt om. Disse vil ikke lenger bli utleid inntil de er godkjent til boligformål. Han hevder videre at kommunen har gitt «forhåndsgodkjennelse» for 15 leiligheter i bygget.
– Det er helt feil, vi driver ikke med forhåndsgodkjenning, svarer byggesaksleder Bjørn Harald Andersen.»
KLAGEN:
Klager er den omtalte næringsdrivende. Han anfører brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, faktakontroll, og 4.14, rett til samtidig imøtegåelse.
Han viser til at byggesakslederen «blir gitt rikelig med spalteplass, for å trøkke mot meg, uten at jeg blir gitt en eneste anledning til å komme med motargumentasjon i påstandene som fremkommer».
Klageren anfører at det er opplysninger fra det han kaller «en 3. person» som byggesakslederen bringer videre «uten at denne 3. personen selv har dokumentert hva som byggesakslederen forteller. Byggesakslederen snakker gjennom en annen person, snoe som overhodet ikke er greit, inntil denne personen selv forteller hva som stemmer eller ikke.» Klageren hevder at flere påstander som fremmes er uriktig og direkte løgn, og at han ikke har fått mulighet til å imøtegå disse.
Klageren har vedlagt den komplette e-posten han sendte Fædrelandsvennen. Det er fra denne e-posten Fædrelandsvennen har hentet sitatene som utgjør den samtidige imøtegåelsen i den påklagede artikkelen.
I denne e-posten opplyser også klageren at det er et anstrengt forhold mellom han og den omtalte byggesakslederen og at denne hele tiden forsøker å gjøre det vanskelig for ham.
FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:
Det er ikke registrert kontakt mellom partene med sikte på å løse saken i minnelighet.
TILSVARSRUNDEN:
Fædrelandsvennen avviser klagen på begge de påklagede punktene. Det anføres innledningsvis i avisens tilsvar at det dreier seg om helt ordinær journalistikk, basert på informasjon fra kommunens postliste. Avisen har innhentet kommentarer fra kommunen og gitt klageren mulighet til samtidig imøtegåelse. Klageren ønsket å gjøre dette via e-post, noe som også ble gjort.
Avisen opplyser at den klageren omtaler som «3. personen» er en leietaker i bygget, men at man ikke hadde noe grunn til å tvile på opplysningene, som også ble bekreftet av byggesakslederen. Videre opplyses det at opplysningene senere er bekreftet av leietakeren og at redaksjonen også har sett bilder som også bekrefter.
Når det gjelder spørsmålet om samtidig imøtegåelse anfører avisen at hovedpoenget var å gi klageren anledning til å kommentere selve boten og de faktiske forhold knyttet til om det forekommer ulovlig utleie eller ikke. Avisen mener de svarene som er tatt med i artikkelen dekker opp for de opplysningene som er relevante for saken.
Klageren opprettholder klagen. Han bruker mye plass i sitt tilsvar på et tidligere forhold som angår en annen journalist i Fædrelandsvennen enn han som har skrevet den påklagede artikkelen. Han antyder bånd mellom han og den omtalte byggesakslederen. Han opplyser også at han i 2011 anmeldte byggesakslederen i en sak der den andre journalisten var involvert. Anmeldelsen gjaldt korrupsjon og overtredelse av sin stilling.
Han gjentar at Fædrelandsvennen bør være kritisk når avisen bruker byggesakslederen som kilde.
Klageren viser videre til at det ikke er han som er ilagt tvangsmulkt, «men et foretak ved navn Markens Grøde, som er eiet av Vågsbygd Eiendom som igjen er eiet av EF Eiendom Invest as, der han har aksjemajoriteten.
Han anfører ellers at Markensgate, den omtalte eiendommen, er i god forfatning.
Fædrelandsvennen gjentar sine kommentarer fra første tilsvar, men anfører følgende: «Klager angriper oss for dårlig kildekritikk med bakgrunn i den tidligere konflikten. Vår mening er at det er stikk motsatt. Nettopp fordi vi tidligere har hatt en åpen konflikt med klager er vi ekstra påpasselige med relevans i saker vi velger å omtale om klager, hvilken journalist som skriver saken og hvilke kilder vi bruker.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Fædrelandsvennens omtale av at en lokal navngitt eiendomsinvestor var pålagt en tvangsmulkt av Kristiansand kommune for ulovlig utleie av leiligheter i et kontorbygg. Klager er den omtalte investoren. Han mener avisen ikke har undersøkt fakta godt nok og ikke utøvd tilstrekkelig kildekritikk overfor sin kilde for påstandene, en byggesaksleder i kommunen. Det vises i klagematerialet til en tidligere konflikt mellom redaksjonen og klageren. Han mener også at han ikke fikk god nok mulighet til å imøtegå kritikken som framkom i artikkelen.
Fædrelandsvennen avviser klagen, og omtaler den påklagede artikkelen som ordinær journalistikk med utgangspunkt i kommunens postliste. Det anføres at redaksjonen, med bakgrunn i opplysningene i postlista tok kontakt med kommunen og innhentet muntlige kommentarer. Disse kommentarene ble forelagt investoren, som foretrakk å svare skriftlig, via e-post. Avisen kan ikke se at klageren skulle ha rett til å komme med ytterligere kommentarer, utover de som er gjengitt i artikkelen. Avisen mener videre at den tidligere konflikten ikke har relevans i den foreliggende klagesaken.
Pressens Faglige Utvalg registrerer at det finnes et tidligere sak mellom Fædrelandsvennen og klageren som kan være en bakgrunn for den foreliggende klagen og at det også finner lignende forhold som klager mener burde vært omtalt. Utvalget forholder seg likevel kun til avisens arbeid med og publisering av den påklagede artikkelen – og da basert på vurdering av de presseetiske spørsmål.
Utvalget mener at når et eiendomsfirma er pålagt en tvangsmulkt på 100.000 kroner, må det være grunnlag nok til en journalistisk behandling av saken. Fædrelandsvennen var med andre ord i sin fulle rett til å omtale forholdet. Da er det ikke unaturlig at den som har utstedt tvangsmulkten får kommentere dette, og den som rammes av mulkten får anledning til samtidig imøtegåelse. Det er forståelig at klageren ønsket mer spalteplass til sine svar, men utvalget mener at han, i presseetisk forstand, fikk imøtegå det sentrale spørsmålet og at kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 ble oppfylt.
Det registreres for øvrig at klageren reagerer på at det er han personlig som blir omtalt, selv om det er et firma som er ilagt mulkten. Utvalget registrerer at det er redegjort for dette i artikkelen, og at det er åpenbart at det er klageren som sitter med beslutningsrett og –ansvar.
Fædrelandsvennen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 26. mai 2015
Alf Bjarne Johnsen,
Frode Hansen, Kirsti Husby, Øyvind Brigg,
Henrik Syse, Amal Aden, Reidun Førde