J.C.W. Ivarson mot Stavanger Aftenblad

PFU-sak 072-2003


SAMMENDRAG:
Stavanger Aftenblad brakte 2. mai 2003 et leserinnlegg med tittelen » Velgere blir ikke hørt » og undertegnet med » Jan Ivarson, Stavanger «. Innlegget lød i sin helhet:

» Nå lanseres tanker om å redusere stortingsmakten til fordel for lokalt selvstyre. Vil da velgerne bli hørt mer i lokalpolitikken enn tidligere? Jeg mener Norge ikke lenger er folkestyrt. Det vi har i dag, er et politikerstyre som regjerer som de vil, ofte mot folkeviljen.

I Stavanger er eksemplene og tankekorsene mange: Motorveiens trasé inn til bykjernen, plassering av Oljemuseet, mange rustne menn på utstilling, Den blå promenade og mange flere. Hadde velgerne noe de skulle ha sagt?

Ideen med mer lokalt styre er nok bare å få enda mer kontroll over pengebruken til lokale innfall. Det er ikke folket tjent med, bare politikerne. »

KLAGEN:

Klager er J.C.W. (Jan) Ivarson, som ikke vil vedkjenne seg leserinnlegget i den form det kom på trykk i Stavanger Aftenblad. «Jeg har i 50 år skrevet artikler i fagblader og aviser innen mitt fag ? videre ?leserinnlegg? i saker som jeg har vært interessert i (8-10 brevpermer) eller hatt kunnskaper om.

En avis inviterer sine lesere til å ?si sin mening? ? men forbeholder seg retten til å kunne forkorte eller redigere ?lange? innlegg. Dette er en form for ?sensur? selv om det hårdnakket benektes av avisenes redaksjoner. Hvor ?langt? må et leserbrev være ? for å være ?for? langt?. (Maksimum settes gjerne til 700 ord). Skal ?redigering? kunne inkludere å stryke 50% av et kort innlegg ? gi det ny overskrift? ? uten at det eventuelt sies: innlegget er ?forkortet ? sterkt forkortet eller noe forkortet? for så å sette innsenderens navn under et produkt som vedkommende IKKE vedkjenner seg? »

Klageren har vedlagt kopi av sitt opprinnelige manus, slik det ble sendt avisen. Her var tittelen » Hva våre politikere har glemt! (The ?Gettysburg? adress 19. nov 1863) «, og leser-brevet hadde følgende innhold:

» Krigen mellom de amerikanske Nord og Syd-statene varte 1861-1865. I slaget ved Gettysburg seiret Nordstatene. Slagstedet ble senere æreskirkegård. Ved innvielsen av kirkegården holdt president Abraham Lincoln en tale ? senere referert til som ?the Gettysburg adress?. Han sa blandt annet: That this nation, under God, shall have a new birth of freedom, and that government of the people, by the people, for the people shall not perish from the earth. ? ?Et styre av folket, ved folket for folket?.

I 1884 gjennomførte Johan Sverdrup parlamentarismen i Norge. ALL MAKT I DENNE SAL. Har våre politikere ?glemt? at der skal være et styre av folket ? ved folket og for folket? Norge er ikke lenger ?folkestyrt? slik det i sin tid ble utformet. Vi har i dag et ?politikerstyre? ? som regjerer slik DE vil ? ofte mot folkeviljen.

Ved å lese flere aviser kan en se at både lokalt og nasjonalt protesteres det mot ?politiske? avgjørelser. I noen tilfeller ?bagatellsaker? ? men også mer vidtrekkende ? økonomiske saker. Det er ikke lenger velgerne som betyr noe. De er bare ?brukbare? ved valgene når politikerne overgår hverandre i lovnader ? som de vet de ikke kan (kanskje heller ikke vil) kjempe for.

Stavanger Aftenblad hadde 28/03-03 en overskrift i forbindelse med det planlagte konserthus i Stavanger: Ap avgjør konserthusets skjebne ? ikke et ord nevnt om folkemeningen om dette som mange betegner som ?megalomani? (stormanns-galskap). Hvorfor står et parti ?splittet? i en slik sak? ? Er det bare hensyn til ?partiet?? Er de redd for å tape flere stemmer ved å si JA ? enn ved å si NEI?

Det blir viktigere å sikre stemmer, enn å få en sak avgjort. Når det nå lanseres tanker om å redusere Stortingsmakt ? vil da velgerne bli hørt MER i lokal-politikken enn tidligere? Tankekors i Stavanger har vært mange: Motorveiens tracé inn i bykjernen ? plassering av Oljemuseet ? mange ?rustne? menn på utstilling ? den blå promenade og mange flere. Hadde ?folket? (velgerne) noe de skulle ha sagt? Ideen er nok bare å få enda mer ?kontroll? over pengebruken til ?sine whims?. Det er ikke ?folket? tjent med ? bare politikerne. »

Som vedlegg følger også kopi av brevveksling mellom partene forut for klagen til PFU. Her betegner klageren innlegget som «radbrukket», noe avisen er uenig i.

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:
Stavanger Aftenblad gjorde i første omgang forsøk på å løse klagesaken i minnelighet. I brev til klageren het det bl.a.:

«Prinsippene for redigering av leserinnlegg står fast; overskriften er redaksjonens ansvar og må blant annet avpasses til de typografiske begrensninger. Redaksjonen forbeholder seg også retten å forkorte og redigere innleggene, slik det også står i vår faste spalte på brevsiden. Denne retten gjelder uansett lengde på det opprinnelige manuskriptet. Dette skal selvfølgelig ikke skje på en slik måte at innsenderens mening endres.»

» I det omtalte tilfellet sto valget mellom å refusere innlegget eller forkorte det. Vi valgte å forkorte og redigere det slik at ditt hovedpoeng kom klart fram. For å klare det, måtte vi ta ut dine referanser til The Gettysburg Adress og Johan Sverdrup. Det er flotte sitater begge to, og det ville ikke vært noe i veien for å trykke dem, om plassen hadde tillatt det. »

Etter dette tilbød avisen å sette inn en notis med følgende ordlyd på sin leserbrevside:

» 2. mai brakte Aftenbladet et leserinnlegg under overskriften: ? Velgere blir ikke hørt ?, undertegnet Jan Ivarson, Stavanger. Innlegget var sterkt forkortet og delvis omskrevet i forhold til det innsendte manuskriptet, i tråd med Aftenbladets regler og praksis. Ivarson mener at redigeringen og forkortingen var utført på en slik måte at han ikke vedkjenner seg innlegget, slik det sto på trykk. »

Klageren unnlot å svare avisen, men meddelte sekretariatet at han ønsket PFUs behandling av saken.

TILSVARSRUNDEN:
Stavanger Aftenblad viser i sitt formelle tilsvar til brevet som ble sendt klageren, og tilføyer bl.a.: «Jan Ivarson er en av våre ivrigste debattanter. I løpet av det siste året har han fått publisert 19 innlegg, av ulik lengde. I følge hans p.s. til det omstridte innlegget, hadde han på det tidspunkt (15.04 d.å.) ytterligere fem innlegg liggende i redaksjonen til vurdering. Ett av dem er senere publisert…» Om det påklagede innlegget het det dessuten:

«En stor del var viet en presentasjon av Abraham Lincolns tale ved Gettysburg, samt en henvisning til Johan Sverdrup. Det vi oppfattet som Ivarsons hovedpoeng; at politikerne fatter beslutninger som etter hans mening strider mot folkets oppfatninger, ble ikke svekket ved at vi tok ut denne referansen .»

» Innlegget ble i tillegg redigert ved at et avsnitt ble flyttet lengre bak enn det opprinnelig sto, ved at vi fjernet hans mange anførselstegn og parenteser og ved at vi endret et uvanlig uttrykk som ? sine whims ? til det mer begripelige ? lokale innfall ?. Det er vår klare oppfat-ning at redigeringen ikke endret noe ved meningsinnholdet i innlegget, men bare bidro til å gjøre Ivarsons argumenter tydeligere .»

Avisen siterer for øvrig fra sine husregler, der det bl.a. heter: «Vi respekterer krav fra innsendere om at deres innlegg eventuelt skal tas inn uavkortet og uendret, men konsekvensen vil ofte måtte bli at slike innlegg returneres.»

Klageren understreker at han aldri har diskutert redaktørens rett til å forkorte og redigere leserinnlegg, når «nødvendig». Etter klagerens syn kan det imidlertid, «som i denne sak», være ulike meninger om hva som er «nødvendig». Han anser fortsatt at forkortelsen og den nye overskriften «ødelegger innlegget». Etter klagerens mening er det stor forskjell på » Hva våre politikere har glemt » og » Velgerne blir ikke hørt «. » Leserne VET at velgerne ikke blir hørt ? og leserne burde få vite at det skyldes at politikerne har GLEMT hva som er meningen med politikk. » Dessuten mener klageren at » whim » er et mer dekkende ord enn » lokale innfall «.

Som vedlegg følger manus og publisert versjon av et innlegg klageren senere har sendt avisen, og som også har fått tittelen endret.

Stavanger Aftenblad har ikke hatt noe å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Stavanger Aftenblads redigering av et leserinnlegg. Innsenderen vil ikke vedkjenne seg innlegget i den form det kom på trykk i hans navn, siden halvparten var strøket, tittelen endret og det resterende «radbrukket». Klageren motsetter seg ikke redaksjonens rett til å forkorte og redigere leserinnlegg når dette er nødvendig, men i det aktuelle tilfellet kan ikke klageren se at avisen har hatt god nok grunn til å gjøre sine inngrep. For øvrig viser klageren til at han gjennom 50 år har vært en hyppig innsender til Aftenbladet, og av den grunn også finner avisens handlemåte kritikkverdig.

Stavanger Aftenblad viser til forsøk på å komme til en minnelig ordning med klageren, ved å tilby å bringe en notis der det ble gjort oppmerksom på at klagerens innlegg var «sterkt forkortet og delvis omskrevet». Samtidig ville leserne bli gjort kjent med at klageren ikke vedkjente seg innlegget, slik det kom på trykk. Redaksjonen forsvarer imidlertid redigeringen, idet man mener meningsinnholdet ikke er endret. Slik avisen vurderte det, var intensjonen å gjøre klagerens argumenter tydeligere.

Pressens Faglige Utvalg vil understreke redaksjoners rett til å redigere og forkorte leserinnlegg, så sant meningsinnholdet beholdes. I særlig grad må dette gjelde når publikasjoner på sine leserbrevsider gjør innsenderne oppmerksom på denne praksis. Utvalget registrerer at klageren heller ikke bestrider redaksjonenes redigeringsrettigheter.

I det påklagede tilfellet anser utvalget imidlertid at klageren måtte være i sin fulle rett til å ta avstand fra innlegget i den form det ble publisert. Etter utvalgets mening har redaksjonen gått for langt i å endre det opprinnelige manuskriptets innhold og formuleringer, uten at det dermed er grunn til å betvile avisens gode intensjoner. Slik utvalget ser det bør så omfattende endringer i leserbrev skje i samråd med innsenderen. Under alle omstendigheter anser utvalget at redaksjonen, i tilknytning til innlegget, burde ha gjort leserne oppmerksom på redigeringen.

Stavanger Aftenblad har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 23. september 2003
Thor Woje,
Odd Isungset, John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen