Pål Henrik Kristiansen mot Hamar Arbeiderblad

Hamar Arbeiderblad (HA) publiserte onsdag 5. mars 2014 en nyhetsartikkel med henholdsvis stikk- og hovedtittelen: «Næringsliv: FINANSTOPPER, ENTREPRENØRER OG EN BRUMUNDDØL I PENGEKRANGEL PÅ HAFJELL» og «Brumunddøl sentral i byggebråk». Artikkelen var illustrert med tre bilder fra et hytteområde på Hafjell, og i bildeteksten til hovedbildet sto det:

«BYGGEBRÅK: Brumunddølen Pål Henrik Kristiansen er prosjektleder for ombyggingen av Gaiastova på oppdrag fra finanstoppene Mads Syversen, Lars Staff og Carl Erik Krefting. Manglende oppgjør med entreprenører har ført til mye støy i Hafjell.»

Omtrent de samme opplysningene ble gjentatt i ingressen:

«Brumunddølen Pål Henrik Kristiansen er sentral i et omstridt byggeprosjekt på Hafjell, der entreprenører hevder de ikke får betalt for jobben de gjør.»

I brødteksten uttalte en av entreprenørene blant annet:

«? Jeg liker ikke det vi utsettes for. Gaiastova AS med prosjektleder Kristiansen skylder oss nærmere seks millioner kroner. Jeg er medeier i Økonomi Bygg AS som nå trues av konkurs på grunn av manglende oppgjør fra de store gutta på Hafjell (?)»

«? Vi har dokumentert 9.000 arbeidstimer vi ennå ikke har fått betaling for. Kristiansen sier han mangler dokumentasjon. Han får begynne å åpne mailene vi sender ham (?)»

«? Pål Henrik Kristiansen spiller et høyt spill sammen med de store finansgutta på bekostning av vanlige arbeidsfolk som oss.»

Videre fikk også Kristiansen komme til orde. Han uttalte:

«? Denne saken er feil framstilt i pressen. Saken er at Gaiastova AS forholder seg til avtaler gjort med entreprenørene vedrørende oppgjørsform. Entreprenørene skal selvfølgelig få pengene de har krav på, men vår revisor må kunne godkjenne fakturaene. Vi mener at Økonomi Bygg AS må dokumentere hva som faktisk er utført (?)»

Kristiansen ble også spurt direkte om han bestrider at «Økonomi Bygg har seks millioner kroner til gode», hvorpå han ble sitert på:

«? Økonomi Bygg AS har jobbet for ni millioner kroner inkludert moms og fått betalt for halvparten. Vi er uenige om fakturagrunnlaget og mangler dokumentasjon på timeforbruk. Vi aksepterer håndskrevne timelister, men mangler bilag som vår revisor kan godkjenne før vi utbetaler. Underlagene må være i henhold til regnskapsloven (?)»

«? Entreprenørene skal få pengene de har krav på så fort det er enighet om fakturaene.»

Det ble også henvist til saken fra HAs førsteside. Henvisningen var plassert nederst i venstre hjørne og hadde tittelen «Byggetrøbbel».

KLAGEN:

Klager er den omtalte prosjektlederen, Pål Henrik Kristiansen, som mener seg svertet og uthengt i HA. Han anfører: «Det er veldig vanlig at det blir diskusjoner i et sluttoppgjør på et prosjekt med entreprenører, men svært sjeldent at media i andre fylker blir opptatt av det før det er avgjort for å henge ut en sambygding.»

Det er særlig artikkelens tittel, bildetekstene og gjentakingen av hans navn og rolle som prosjektleder, klager reagerer på. Selve artikkelen anser klager som saklig, med presentasjon av to ulike syn. For øvrig opplyser klager at hans kommentarer til sitatsjekk ikke ble tatt til følge.

TILSVARSRUNDEN:

Hamar Arbeiderblad (HA) etterlyser konkrete henvisninger til hvilke punkter i Vær Varsom-plakaten klager mener redaksjonen har brutt. Slik redaksjonen ser det, må det være dekning for tittelen «når flere entreprenører hevder de ikke har fått oppgjør for arbeid fra Søylen Eiendom AS for over 7 millioner kroner». HA anfører også: «Når Kristiansen omtales ved navn en rekke ganger, er den åpenbare grunnen at han er den som leder det omstridte prosjektet.» For øvrig tilbakeviser redaksjonen at sitatsjekk ikke er imøtekommet: «Klager fikk tilsendt sine uttalelser på e-post, og anledning til å korrigere sine sitater.»

Klageren presiserer i sitt tilsvar: «Klagen går på at Hamar Arbeiderblad lager en nyhetssak av at ?Brumunddølen Pål Henrik Kristiansen er sentral i et omstridt byggeprosjekt.? Partene i denne saken er Gaiastova AS og Økonomibygg ENK som har en tvist om et sluttoppgjør. (Noe som er helt vanlig)»

Videre lister klager også opp formuleringene i den påklagede artikkelen som han reagerer på. Det er blant annet titlene, ingressen og påstandene om at han «spiller et høyt spill», «fungerer som et skjold for finanskjendisene» og at byggeprosjektet har «gått over styr» med ham «i spissen».

Klager anfører: «Slik dette oppleves så er Hamar Arbeiderblad mer opptatt av å få frem at det er jeg som har vært prosjektleder, enn å belyse de faktiske forholdene om saken. Dette har helt klart en betydning for meg som person og mitt levebrød som prosjektleder.»

Når det gjelder sitatsjekk, har klager vedlagt e-postkorrespondanse med avisen. Han mener imidlertid at den «groveste feilen Hamar Arbeiderblad har gjort» er å unnlate å korrigere setningen «Økonomibygg har jobbet for 9 millioner kroner» til «Økonomibygg har fakturert for 9 millioner kroner». Klager anser dette som en «vesentlighetsforskjell for fremstilling av hele saken».

Hamar Arbeiderblad (HA) klarer ikke se hvordan formuleringene klager har listet opp, skulle innebære brudd på de presseetiske normene. Redaksjonen skriver: «Det kan ikke være tvil om at klager er Brumunddøl og sentral i et prosjekt, når han er prosjektleder for det omstridte byggeprosjektet. At det er bråk og at prosjektet har gått over styr, må også være godt innenfor det og må aksepteres av klager, ettersom klager har mottatt både inkassovarsel og konkursvarsel fra entreprenørfirmaene som har arbeidet for klager.»

Slik HA ser det, kan den heller ikke nekte entreprenørselskapene å kritisere klager. For øvrig mener redaksjonen at formuleringene klager har listet opp er rene faktaopplysninger.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Hamar Arbeiderblads (HAs) omtale av en konflikt knyttet til et ombyggingsprosjekt på Hafjell.

Klager er prosjektleder for den omtalte ombyggingen, og han reagerer på avisas vinkling på han som person i omtalen av konflikten. Klager påpeker at det er to selskaper som har en tvist om sluttoppgjøret, noe han også tilføyer er «helt vanlig». Slik klager ser det, har avisa vært mer interessert i peke på hvem som er prosjektleder enn å få fram de faktiske forhold i saken. Klager opplyser at han fikk sitatsjekk, men at HA ikke imøtekom hans ønsker. Etter klagers mening innebærer én av rettelse han ønsket, en vesensforskjell i framstillingen av saken.

Hamar Arbeiderblad (HA) avviser klagen og mener det er dekning for tittelen, innholdet i artikkelen og vinklingen på klager. HA forklarer at klagers navn er brukt av den åpenbare grunn «at han er den som leder det omstridte prosjektet». Slik redaksjonen ser det, kan den heller ikke nekte entreprenørselskapene ? motparten i konflikten ? å kritisere klager. Redaksjonen anfører for øvrig at klager fikk anledning til å korrigere sine sitater.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at HA har vinklet omtalen på klager; i titler og ingress er det lagt vekt på å få fram at klager er brumunddøl, mens hans rolle som prosjektleder for ombyggingen, ikke er nevnt. Dette framkommer først i brødteksten og en av bildetekstene.

Utvalget kan forstå at klager opplever vinklingen som noe usaklig, men slik utvalget ser det, har HA likevel ikke tråkket over noen presseetisk grense her. Det er dekning for titlene, og det er heller ikke påvist direkte feil.

I klagen er det ikke henvist til konkrete punkter i Vær Varsom-plakaten, noe HA har etterlyst. Utvalget vil derfor minne om at dette ikke er et krav til klagere. I klager på artikler av denne typen, er det imidlertid et punkt som ofte står sentralt: kravet til samtidig imøtegåelse (4.14). Utvalget merker seg at klager har fått komme til orde og svare på kritikken og anklagene som rettes mot ham.

Om klager ikke har henvist direkte til Vær Varsom-plakaten, har han likevel gjort det indirekte idet han mener hans korrigering i sitatsjekken ikke ble fulgt opp. Gjennom vedlegg har klager dokumentert at sitatsjekk ble gjennomført. Spørsmålet er om HA har fulgt opp slik de burde, men utvalget kjenner ikke til om det forelå noen avtale om dette på forhånd.

Utvalget er enig med klager i at det er en betydningsforskjell i formuleringene «har jobbet for ni millioner kroner» og «har fakturert for ni millioner kroner». Klager ønsket rettelse til sistnevnte, og utvalget mener at HA, gitt den reelle betydningsforskjellen, skulle ha etterkommet dette. Likevel mener utvalget at den totale framstillingen av saken ikke ville blitt vesentlig annerledes om HA hadde endret denne formuleringen i henhold til klagers ønsker, og at det derfor ikke utgjør et presseetisk brudd.

Etter en samlet vurdering har Hamar Arbeiderblad ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. mai 2014

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Øyvind Brigg, Alexander Øystå,
Henrik Syse, Hadi Strømmen Lile, Amal Aden