Peder Unum mot Moss Avis
Moss Avis publiserte natt til onsdag 8. mars 2017 en nettartikkel med tittelen «– Grunneier presser DNT Vansjø til taushet». I ingressen sto det:
«’Dersom DNT Vansjø vil fortsette å rydde løyper i skogen min, må dere trekke dere fra kampen om vannstanden i Vansjø.’»
Og videre:
«– Slik lyder i praksis trusselen DNT Vansjø har fått fra en grunneier med stor innflytelse. Og nå har han nådd gjennom med utpressingsmetoden sin, sier en rystet Per Arild Simonsen til Moss Avis.»
Samme Simonsen, som ifølge Moss Avis er «Vansjø-entusiast, tidligere vassdragsforvalter og nåværende leder i Mossefossens Venner», var avbildet i oppslagsbildet.
Videre opplyste Moss Avis at DNT Vansjø tidligere samme uke trakk sin høringsuttalelse om framtidig vannstand i Vansjø, og leder i Miljø- og samferdselsutvalget i Moss uttalte:
«- Hvis det stemmer at DNT presses på denne måten, så er det utidig[.]»
Moss Avis forklarte også kort om bakgrunnen for saken: at bystyret skal ta stilling til hvordan vannstanden skal være i Vansjø de neste 30 årene. Det fremgikk at det er store motsetninger i saken, og det fremkom at DNT Vansjø i sin høringsuttalelse, hadde støttet høringsuttalelsen til Mossefossens Venner. Men denne høringsuttalelsen trakk altså DNT Vansjø tidligere samme uke, og de skal samtidig ha opplyst at de «ikke lenger [har] noen mening om forslaget».
Moss Avis hadde forsøkt å innhente kommentar til hvorfor DNT Vansjø trakk høringsuttalelsen, men styreleder ønsket ikke å kommentere saken. Moss Avis skrev:
«Per Arild Simonsen har derimot kommentarer:
– DNT Vansjø trekker sin uttalelse på grunn av en utpressingsmetode fra en grunneier.
– Grunneieren truer med at DNT Vansjø ikke lenger får rydde løyper på hans grunn dersom DNT Vansjø opprettholder sin høringsuttalelse. DNT Vansjø er altså blitt truet til å trekke uttalelsen, hevder Simonsen.
Han sier at han vet hvilken grunneier det er snakk om, og forteller at dette er en grunneier med stor innflytelse, én som vil kunne få mange flere grunneiere til å utestenge DNT Vansjø fra løyperydding.
– Hvordan vet du alt dette?
– Jeg er selv medlem i DNT Vansjø og jeg fikk høre dette i en samtale i forbindelse med årsmøtet i DNT Vansjø sist fredag. (…)»
«– Jeg synes det er synd at det benyttes metoder som ellers bare brukes i land vi ikke liker å sammenligne oss med. Å true med sanksjoner og å true en meningsmotstander til taushet på denne måten har jeg særdeles lite til overs for.»
Samme onsdag, 8. mars 2017, litt utpå ettermiddagen og et halvt døgn etter første publisering, fulgte Moss Avis opp med en ny nettartikkel, denne med tittelen «Grunneier beklager at DNT Vansjø følte seg presset». Her sto det:
«DNT Vansjø følte seg presset til å trekke sine uttalelser om vannstand i Vansjø. Onsdag ringte grunneieren bak presset.
– Han beklaget litt, og vi avtalte å ta en prat på fredag. Så får vi se. Vi har trukket vår høringsuttalelse. Om vi legger den inn igjen, gjenstår å se, sier leder Helge Jodalen i DNT Vansjø til Moss Avis.»
Om bakgrunnen for at høringsuttalelsen ble trukket, sa styrelederen:
«– Vi var livredde for at holdningen til den aktuelle grunneieren, som er sentral, skulle spre seg til andre grunneiere.
– Vi er prisgitt grunneierne. For oss ble det underordnet å ha en mening om Vansjø. Det er mye viktigere for oss å ha et godt forhold til grunneierne. Derfor trakk vi høringsuttalelsen vår.
– Vi tar gjerne en prat med grunneieren. Vi ønsker å ha et godt forhold til både ham og alle andre grunneiere, sier Jodalen.»
Moss Avis hadde også vært i kontakt med Vansjø Grunneierlag, og under mellomtittelen «- Satt på spissen», sa lagets nestleder:
«– Jeg har pratet med grunneieren. At DNT Vansjø presses til taushet, er å sette det hele på spissen, hevder nestleder Inge Afseth i Vansjø Grunneierlag overfor Moss Avis onsdag.»
To dager senere, fredag 10. mars 2017, publiserte Moss Avis ytterligere en nettartikkel om saken. «Grunneieren og DNT Vansjø vil komme med en felles uttalelse», het det i tittelen, og i ingressen sto det:
«Uken som startet med at DNT Vansjø etter press fra en sentral grunneier trakk alle sine meninger om framtidig vannstand i Vansjø, skal avsluttes med at partene i løpet av helgen kommer med en felles uttalelse.»
Artikkelen refererte til hva som fremkom i Moss Avis’ tidligere publiseringer, og det het blant annet:
«Etter Moss Avis-oppslaget onsdag ringte grunneieren til Jodalen og beklaget, og dermed våget Jodalen å kommentere saken kort.
Fredag skulle partene møtes. Moss Avis fikk ikke være til stede, men Jodalen varslet at vi kunne ringe ham klokken 15.30.
Først klokken 16.41, etter deadline for lørdagens papiravis, fikk vi kontakt.»
Videre siterte Moss Avis hva Jodalen hadde opplyst om møtet:
«– Vi er på gang med noe. Vi hadde et hyggelig møte, fikk oppklart en del misforståelser og vil sende ut en felles uttalelse i løpet av helgen, sier Helge Jodalen til Moss Avis fredag ettermiddag.»
For øvrig hadde Moss Avis vært i kontakt med DNT sentralt, og leder for naturforvaltningsseksjonen uttalte seg om saken. Hun sa blant annet:
«– Jeg er noe kjent med Vansjø-saken. Jeg vet at grunneieren har gått ut og beklaget og at han har trukket tilbake truslene. Han fikk en god del negative tilbakemeldinger om at sånn kan vi ikke gjøre det, sier Hjelle, som påpeker:
– Over hele landet har grunneierne og DNT har en felles interesse av å legge til rette for allmennheten ved å merke løyper og drive aktiviteter. Derfor er det veldig uheldig for alle parter når konflikter som de i mossedistriktet oppstår.»
Påfølgende tirsdag, 14. mars 2017, publiserte Moss Avis for første gang grunneierens syn i saken, gjennom et debattinnlegg han hadde skrevet under tittelen «– Feilaktige påstander om trusler og press». Her kritiserte grunneieren, Peder Unum, både Moss Avis’ publiseringer og DNT Vansjøs håndtering av saken. Han gjorde samtidig rede for feil (blant annet at han ikke hadde beklaget, slik Moss Avis skrev i en av sine titler), og hva han faktisk hadde skrevet til DNT Vansjø. Unum kommenterte:
«Jeg kan ikke noe sted i e-posten se at det har kommet fram noen trusler eller utilbørlig press eller ønske om at DNT skal trekke sin høringsuttalelse.»
Han skrev også at han hadde vært i kontakt med DNT Vansjø som følge av omtalen:
«Jeg oppfordret DNT Vansjø om å kontakte Moss Avis og beklage alle påstander og usannheter som er kommet fram i avisen de siste dagene. Samtidig poengterte jeg ved flere anledninger at jeg ikke godtok oppslag med ‘misforståelser’ eller at vi hadde ‘snakket forbi hverandre’. Jodalen ville da komme med en felles uttalelse, noe jeg bestemt avslo.»
Kommentaren avsluttet Unum slik:
«Jeg synes det er sterkt beklagelig at en så stor og flott organisasjon som DNT Vansjø, med så mange dyktige medlemmer, skal ha et så svakt og lite pålitelig lederskap. Et lederskap som går ut med slike påstander og ikke klarer å beklage i ettertid, bidrar til at DNT Vansjø mister all troverdighet og respekt hos meg. Jodalen har bedt meg ‘framsnakke’ foreningen. Må ærlig innrømme at jeg sliter med det pr. i dag.
Løypenettet over min eiendom har familien valgt å vedlikeholde og stelle selv. Ved et ev. skiføre skal vi sørge for at det er skispor i ‘Unumløypa’ over vår eiendom. Til slutt er det viktig å presisere at dette gjelder meg som privatperson og ikke som ansatt i Våler kommune. Det vil ikke komme flere kommentarer til avisen fra meg i denne saken.»
Samtidig som grunneierens debattinnlegg ble publisert, la Moss Avis også ut en nyhetsartikkel med tittelen «Grunneier slår tilbake mot DNT Vansjø». Her refererte Moss Avis til opplysningene som var fremkommet om saken i avisas tidligere publiseringer, samt hva grunneieren nå uttalte i debattinnlegget. Under mellomtittelen «– Har ikke blitt presset», fikk styreleder i DNT Vansjø gi ny kommentar til saken. Han ble sitert som følger:
«– DNT Vansjø har aldri blitt presset av Peder Unum eller andre til å trekke vår høringsuttalelse, kommenterer Helge Jodalen Unums leserbrev.
– Det valgte vi selv. I den grad det tilligger oss, kan vi gjerne beklage uriktige oppslag om saken. Dog synes det svært urimelig at vi ansvarliggjøres for hva andre måtte mene og uttale. DNT Vansjø ønsker å ha et godt forhold til grunneiere i vårt arbeidsområde, også til Peder Unum. Det å legge til rette for aktivt friluftsliv og fremme folkehelse er vårt enkle mål. Intet annet, skriver Helge Jodalen.»
For øvrig ble saken også omtalt i avisas lederartikkel samme dag. Tittelen her var «Demokratisk problem», og Moss Avis skrev blant annet:
«Moss Avis har i flere saker fortalt om hvordan DNT Vansjø følte seg presset til å trekke sine høringsuttalelser om vannstand i Vansjø. Så langt Moss Avis har brakt i erfaring lød trusselen slik: ’Dersom DNT Vansjø vil fortsette å rydde løyper i skogen min, må dere trekke dere fra kampen om vannstanden i Vansjø.’. Den lokale DNT foreningen opplevde uttalelser fra en grunneier som trusler som ville innskrenke foreningens muligheter for turstier osv. Derfor trakk DNT sin høringsuttalelse til Moss kommune. Vansjø grunneierlag mener på sin side at det er å sette situasjonen på spissen å hevde at DNT er presset til taushet. DNT Vansjø har opplevd uttalelsene fra grunneier som trusler. Om grunneier har ment det slik, eller om det er satt på spissen av DNT spiller for så vidt ingen rolle. Konsekvensen var at DNT Vansjø trakk sin høringsuttalelse. De politiske reaksjonene har inneholdt ord som at det er utidig og ugreit.
Denne typen oppførsel fra berørte parter som grunneieren viser er alvorlig av flere grunner. For det første er holdningen i sin ytterste konsekvens et demokratisk problem. (…)»
Moss Avis publiserte også artiklene i sin papirutgave. Første artikkel var på trykk onsdag 8. mars 2017, og siste tirsdag 14. mars 2017. Saken var hovedoppslaget på førstesiden flere av dagene.
KLAGEN:
Klager er den omtalte grunneieren, som mener seg feilsitert og angrepet. Han reagerer på at han ikke ble kontaktet og fikk ta til motmæle før publisering, og anfører brudd på følgende tre punkter i Vær Varsom-plakaten: 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger, 3.7, om å gjengi sitater presist, og 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse.
Slik klager ser det, har han aldri truet og formulert seg slik Moss Avis refererer.
Klager siterer hva han skrev i eposten som ble sendt DNT Vansjø 3. mars, samme epost som utgjør bakgrunnen for saken: «Hei! Over min eiendom Unum, gnr. 97, bnr. 1, 3 og 9 i Våler går det 2 blåmerkede løyper – 1 fra tunet på gården og over til naboeiendommen Røstad (øst – vest) og 1 langt vest på eiendommen (sør – nord).
Undertegnede ønsker ikke at blåmerkede løyper over min eiendom skal vedlikeholdes og merkes og heller ikke at blåmerking skal oppfriskes.
Med vennlig hilsen
Peder Unum»
Etter klagers mening fremstår sitatet i Moss Avis som «konstruert for å skape en vinkling». Klager reagerer for øvrig på at sitatet også gjentas i lederartikkelen 14. mars, «selv om nå DNT Vansjø også bekrefter at det ikke har foreligget noen trussel og undertegnedes leserbrev er publisert».
Videre mener klager at Moss Avis’ kildekritikk og opplysningskontroll ikke er god nok (jf. VVP 3.2): «I de tre første artiklene (…) er kilden kun DNT Vansjø, og opplysningene er ikke korrekte (…) og undertegnede er ikke kontaktet.»
At han ikke er kontaktet, anser klager altså som et brudd på VVP 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse; han mener seg beskyldt for utpressing og trusler, og skriver: «Denne saken ble også utgangspunktet for en artikkelserie over flere dager hvor sentrale aktører og profilerte politikere uttalte seg på bakgrunn av det Moss Avis skrev. Undertegnede har aldri fått anledning til å svare på beskyldningene eller kommentere saken før undertegnede selv skrev et leserbrev og dementerer alle usannheter. Generelt i denne saken føler undertegnede at Moss Avis har blitt talerør for DNT Vansjø og/eller andre interesser. (…) Da undertegnede i tillegg blir koblet til trusler og feilaktige sitater, føler man seg utsatt for et presseetisk overtråkk.» Klager mener også at Moss Avis burde tatt kontakt med ham før publisering, selv om han ikke ble navngitt.
Når det gjelder hendelsesforløpet i saken, forklarer klager at et medlem av DNT Vansjø tok kontakt 3. mars, samme dag som han sendte eposten (sitert over), og spurte om årsaken til den. Klager skal ha svart at han «over lengre tid [har] mislikt DNT Vansjøs holdning til bønder og grunneiere i distriktet». Klager skriver: «Møtet var ellers gemyttlig, og ved avskjed blir man enige om at DNT gjerne må gå opp skiløype i nevnte blåløype. DNT Vansjø har ved senere anledninger kommentert at de ikke har sett det på som en trussel. Med andre ord velger Moss Avis å publisere en sak hvor de tillegger undertegnede et sitat som ikke stemmer.»
Klager opplyser også at han etter publisering av den første artikkelen tok kontakt med DNT Vansjø «for at de skal dementere det som har kommet fra deres side, og det avtales et møte med DNT Vansjø på deres kontor fredag 10. mars».
Møtet ble gjennomført 10. mars, og klager skriver: «Her ble alle påstander avkreftet. (…) Samtidig bekreftes det at undertegnede aldri har kommet med noe som helst som kan sammenlignes med press eller trusler og heller ikke beklaget eller angret på utspillet, slik det hevdes i avisen (se også Leserbrev, vedlegg 4). Undertegnede oppfordret DNT Vansjø om å kontakte Moss Avis og beklage alle påstander og usannheter som er kommet fram i avisen de siste dagene. Helge Jodalen (DNT Vansjø) kommer med et forslag hvor overskriften er ‘fellesuttalelse’, hvilket undertegnede tydelig understreket i partenes møte at ikke skulle være tilfelle. Før undertegnede rekker å svare på forslaget publiserer Moss Avis en ny artikkel: ‘Grunneier og DNT Vansjø vil komme med felles uttalelse’ (Vedlegg 3). Igjen, undertegnede har klart og tydelig gitt beskjed til DNT Vansjø at det ikke skal gis noen felles uttalelse, og undertegnede har igjen ikke gitt noen opplysninger til Moss Avis om dette møtet.»
For øvrig reagerer klager på at Moss Avis 8. mars (den første publiseringsdagen) også publiserte en oppfølgingsartikkel, der det ble hevdet at han «beklager at DNT Vansjø følte seg presset». Klager skriver: «Dette stemmer ikke. Undertegnede har ikke beklaget noe til DNT Vansjø, og undertegnede har ikke gitt noen opplysninger til Moss Avis i det hele tatt.»
Søndag 12. mars sendte klager så sitt leserinnlegg til Moss Avis. Dette ble førstesideoppslag påfølgende tirsdag i papiravisen (samt omtalt i nyhetsartikkel og leder).
Klager opplyser også om fakta i saken; at det ikke er en Vansjø-sak, slik Moss Avis skriver: «Saken gjelder en kort snutt av en blåløype som undertegnede med familie vil vedlikeholde selv. Selve eiendommen grenser ikke til Vansjø, og undertegnede har ingen kommersiell interesse av vannstanden i Vansjø.» Videre opplyser klager at han ikke er medlem av Vansjø Grunneierforening, slik Moss Avis kan «se ut til å anta».
FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:
Partene har ikke vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet.
TILSVARSRUNDEN:
Moss Avis opplyser at bakgrunnen for saken er den politiske behandlingen av manøvreringsreglementet for Vansjø som skal avgjøre hva vannstanden i innsjøen Vansjø skal være de neste 30 årene. Moss Avis skriver: «Her er det store interessemotsetninger, og forenklet forklart ønsker bøndene lavere vannstand og friluftsfolket ønsker høy vannstand.»
Videre mener avisa det var naturlig for den å stille spørsmål da den fikk vite at DNT Vansjø hadde trukket sitt høringsforslag. Moss Avis skriver: «Det naturlige spørsmålet for Moss Avis var da: – Hvorfor har DNT Vansjø trukket høringssvaret? Hvorfor har DNT Vansjø, distriktets nest største forening med rundt 2100 medlemmer, ikke lenger noen mening om forslaget? Ingen kommentar, svarte Helge Jodalen. Vi kontaktet da Per Arild Simonsen, som fortalte det som kom på trykk i Moss Avis dagen etter, 8. mars, at en grunneier hadde presset DNT til taushet: Han sa at han på årsmøtet i DNT Vansjø før helgen hadde fått høre at DNT Vansjø følte seg presset av en grunneier. Heller ikke denne påstanden ville Jodalen kommentere.»
Avisa opplyser videre at Simonsen «ikke ville si hvem grunneieren var, for ikke å skape mer bråk for DNT Vansjø». Videre: «Moss Avis hadde selvsagt foretrukket om våre kilder ville oppgi identiteten til grunneier, slik at vedkommende kunne svare på påstandene. Når så ikke var tilfelle fant vi imidlertid kilden troverdig og dennes motiv for ikke å oppgi grunneierens identitet plausibelt. Videre medførte anonymiteten at ingen identifiserbar person ble gjenstand for anklagene. Det er store landområder og mange grunneiere tilknyttet områdene rundt Vansjø. Ut fra en samlet vurdering valgte da å trykke den oppsiktsvekkende påstanden i avisen onsdag 8. mars.»
Redaksjonen fulgte så opp første artikkel ved å kontakte Vansjø grunneierforening og DNT sentralt. Avisa fikk kontakt med nestlederen i grunneierforeningen, som sa han hadde pratet med den aktuelle grunneieren. Grunneieren ble ikke navngitt, men nestlederen skal ha uttalt at «»dette er storm i et vannglass», «dette henger ikke helt på greip», «jeg synes dere har skrevet lovlig tøft» og «dere har satt saken veldig på spissen». «Vi (Unum og Afseth, red. anm.) har snakket sammen om at vi bør komme med et mottrekk, et innlegg», sa Afseth.»
Avisa opplyser: «Afseth sa så at han ikke ville gjøre et intervju på telefon og at han skulle prate mer med grunneieren. Vi ba Afseth ta kontakt om han ville la seg intervjue og vi ba Afseth om å melde i fra til den aktuelle grunneieren om at Moss Avis veldig gjerne ville komme i kontakt med grunneieren.»
Videre kontaktet Moss Avis DNT sentralt, og leder for naturforvaltningsseksjonen i DNT uttalte «at hun hadde hørt om saken og at grunneieren hadde ringt DNT Vansjø og beklaget». Avisa skriver: «Dette fortalte hun at hun hadde fra Jodalen, som også var på konferansen. Vi ringte da opp Jodalen som nå bekreftet hvorfor DNT Vansjø hadde trukket sin høringsuttalelse.»
Moss Avis forklarer at det var i denne samtalen at redaksjonen ble kjent med at DNT Vansjø og grunneieren skulle møtes 10. mars. Moss Avis skriver: «Torsdag 9. mars kontaktet vi Afseth og spurte om han eller grunneieren nå ville si noe, men fikk nei takk til svar. Vi kontaktet også Jodalen og spurte om vi kunne få være med på møtet med grunneieren fredag 10. mars. Dette avviste Jodalen ‘av hensyn til grunneieren’. Vi fikk opplyst at vi kunne ringe Jodalen etter møtet for å høre om hvordan møtet hadde gått. Møtet var ikke over før vår deadline fredag 10. mars. I vår samtale etter møtet opplyste Jodalen at partene ville komme med en felles uttalelse om ‘DNT Vansjø presses til taushet’-saken i Moss Avis. Den felles uttalelsen ville trolig foreligge lørdag. Dette skrev vi en nettversjon om på moss-avis.no.»
Moss Avis fikk beskjed mandag 13. mars om at det likevel ikke ville komme en felles uttalelse, og redaksjonen sendte samme formiddag en tekstmelding til klager, der det ble spurt om intervju. En time senere oppdaget desken at klager hadde sendt et leserinnlegg om saken kvelden før, der han avslutningsvis skrev: «Det vil ikke komme flere kommentarer til avisen fra meg i denne saken.» Avisa skal derpå ha sendt klager en ny tekstmelding, om at han kunne se bort ifra den forrige meldingen.
Slik Moss Avis ser det, er det avisas «plikt å fortelle det når én part følte seg presset til å trekke sin offentlige høringsuttalelse». Avisa mener dessuten det er «et faktum at DNT har følt seg presset basert på mailen fra og øvrig kontakt» med klager, selv om han «hevder i sin klage at han ikke har utøvet press». Moss Avis mener også påstanden om press underbygges av uttalelsen til DNT Vansjøs leder, der han forklarer bakgrunnen for at høringsuttalelsen ble trukket («Vi var livredde for at holdningen til den aktuelle grunneieren, som er sentral, skulle spre seg til andre grunneiere (…)»
Moss Avis mener også det har betydning at grunneieren ikke ble identifisert. Det opplyses: «Veien rundt Vansjø er 57 kilometer og går gjennom kommunene, Moss, Våler, Råde og Rygge – og den aktuelle grunneieren kunne ikke identifiseres ut fra vår sak. Som Unum selv skriver, så har han ikke engang grunn ned til Vansjø.»
Etter avisas mening hadde klager også «alle muligheter» til å kontakte redaksjonen fra første publisering av. For øvrig mener avisa at klager også ble kjent med, via nestlederen i DNT Vansjø, at redaksjonen ønsket å komme i kontakt med ham. Moss Avis påpeker: «Da Peder Unum kontaktet oss, kom leserinnlegget hans umiddelbart på trykk og ble gitt oppslagsplass på 1. side pluss redaksjonell omtale på en side.»
Klager fastholder at hans rett til samtidig imøtegåelse er utløst i første artikkel: «At Moss Avis prøver å ta kontakt via Vansjø Grunneierforening, eller argumenterer med at undertegnede kan ta kontakt med Moss Avis er irrelevant med tanke på samtidig imøtegåelse. Den samtidig imøtegåelsen skal være samtidig. Undertegnede fikk ikke mulighet til å imøtegå beskyldningene i første artikkel og ble ikke kontaktet før leserbrevet ble sendt inn.»
Hva gjelder anonymiseringen, innvender klager at han ikke har gjort seg utilgjengelig, og «at det ikke har vært noe hemmelighold i e-posten som er sendt DNT-Vansjø». Klager skriver: «Påstandene som er publisert i Moss Avis er et kraftig angrep på undertegnede. Da må Moss Avis tilstrebe å finne ut av hvem den aktuelle grunneieren er. Det er ingen akutt nyhetsverdi i saken, således kunne Moss Avis brukt noe tid på å finne frem til hvem grunneier er.»
Klager viser også til punkt 9 i Veileder for samtidige imøtegåelse, om at imøtegåelsesretten utløses hvis mange vet hvem det dreier seg om. Klager mener det er tilfelle her, ettersom hans epost «tydeligvis [har]vært et samtaleemne på årsmøtet til en forening på 2100 medlemmer». Klager skriver: «Undertegnede mener det dermed er feil når Moss Avis skriver ‘Videre medførte anonymiteten at ingen identifiserbar person ble gjenstand for anklagene’.»
Slik klager ser det, er heller ikke kronologien i Moss Avis’ fremstilling korrekt: «Mandag 13. mars får undertegnede en SMS fra journalist Torgeir Snilsberg, hvor han åpenbart vet hvem den gjeldende grunneier er. Hvordan kunne journalist Torgeir Snilsberg sende en SMS til undertegnede kl.11.51, mens desken oppdaget leserbrevet en times tid senere? Disse to opplysningene samsvarer ikke. Da må jo Snilsberg ha kjent til identiteten før han så leserbrevet. Dette er en opplysning som bygger oppunder antagelsen om at Moss Avis har kjent til grunneierens identitet lenger enn de selv vil innrømme.»
Videre stiller klager spørsmål ved hva «press» er. Han skriver: «Innholdet i e-posten er ingen trussel, det er informasjon, og et grep som allerede er igangsatt. Man kan ikke kalle det en trussel fordi noen etter sigende opplever det sånn. E-posten er gjengitt i sin helhet og inneholder ingen form for press eller trusler. I møtet med Terje Lauritzen fra DNT Vansjø samme dag som e-posten ble sendt, er det ingenting av det som blir sagt som er mulig å tolke som press, hvilket Lauritzen selv har bekreftet. Altså er det en sterk underdrivelse å si at Peder Unum ‘hevder han ikke har kommet med press’. Det har blitt opplyst at undertegnede ikke vil at det skal ryddes løyper, det vil familien gjøre selv. Dette er ikke endret selv om DNT Vansjø har trukket sin høringsuttalelse.» For øvrig bemerker klager at det kan være flere motiv for å trekke høringsuttalelsen.
Klager stiller også spørsmål ved kildene Moss Avis kontaktet etter første publisering, blant annet knyttet til relevans og tidspunkt for kontakt.
Moss Avis presiserer at de ikke visste hvem den omtalte grunneieren var før publisering. Redaksjonen fastholder også at «ingen identifiserbar grunneier ble gjenstand for anklagene, sett fra en alminnelig lesers plass». Videre opplyser avisa at den i løpet av helgen fikk tips fra parter i saken om hvem grunneieren var, og at redaksjonen kontaktet klager direkte «mandag morgen med ønske om å få kommentar til saken».
Slik Moss Avis ser det, har redaksjonen «tilstrebet seg på å få et tilsvar fra grunneier». Avisa fortsetter: «Når så ikke har skjedd skyldes det først og fremst grunneiers ønske om ikke å kommentere saken i avisa. Denne holdningen gir han selv uttrykk for i sitt leserbrev publisert mandag 11. mars.»
Etter avisas mening er det et tolkningsspørsmål hvorvidt den aktuelle eposten fra klager til DNT Vansjø inneholdt en trussel eller press. Avisen mener også den «har gjort alles syn på saken kjent på behørig måte».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Moss Avis’ omtale av at en grunneier skal ha presset DNT Vansjø til å trekke en høringsuttalelse. Uttalelsen var skrevet til bystyrets forestående endring av manøvreringsreglementet, som gjelder vannstanden i Vansjø for de neste 30 årene.
Klager er den omtalte grunneieren, som avviser at han har presset eller truet DNT Vansjø. Han mener seg feilsitert og angrepet, og reagerer på at han ikke ble kontaktet og fikk ta til motmæle før han selv skrev et leserinnlegg. Etter klagers mening fremstår Moss Avis’ gjengivelse av hans påståtte trussel som «konstruert for å skape en vinkling». Han kritiserer redaksjonen for ensidig kildebruk og manglende opplysningskontroll, og mener også at han skulle fått samtidig imøtegåelse selv om han ikke ble navngitt. Etter klagers mening har han ikke gjort seg utilgjengelig. Det skal heller ikke ha vært hemmelighold rundt eposten han sendte DNT Vansjø. Slik klager ser det, hadde saken ingen bråhast. Moss Avis kunne derfor brukt mer tid på å få tak i ham. For øvrig reagerer klager på at Moss Avis gjentar påstanden etter at DNT Vansjø har bekreftet at det aldri forelå noen trussel. På det tidspunktet hadde klager dessuten selv gjengitt i sitt leserinnlegg hva han skrev til DNT Vansjø.
Moss Avis mener det var naturlig å stille spørsmål ved hvorfor DNT Vansjø trakk sin høringsuttalelse, og også riktig å publisere den «oppsiktsvekkende påstanden» om at en grunneier hadde truet DNT Vansjø til taushet, selv om avisa ikke kjente grunneierens identitet. Slik redaksjonen ser det, var det akseptabelt å publisere uten grunneierens kommentar, ettersom han ikke ble identifisert. Redaksjonen mener kilden bak utsagnet hadde en troverdig forklaring på hvorfor han ikke ville si hvem grunneieren var. Videre mener Moss Avis å ha gjort det den kunne for å få tak i grunneieren, og at det også er grunn til å at tro at han tidlig ble kjent med redaksjonens ønske om kontakt, da avisa formidlet dette til en av dem som var i dialog med ham. Etter Moss Avis’ mening har klager hatt «alle muligheter» til å kontakte redaksjonen fra første publisering av. Slik redaksjonen ser det, er det også dokumentert at DNT Vansjø har følt seg presset og derfor trakk høringsuttalelsen.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at Moss Avis har basert saken på en annenhåndskilde; et medlem av DNT Vansjø som uttaler at han har fått høre om utpressingen i en samtale i forbindelse med et årsmøte i foreningen. Denne kilden har imidlertid ikke ønsket å gi opplysninger til Moss Avis om hvem det handler om. Utvalget merker seg Moss Avis’ anførsel om at de ikke fikk sjekket påstanden om utpressing med avsenderen, altså klager, fordi redaksjonen ikke kjente hans identitet. Samtidig noterer utvalget seg at redaksjonen heller ikke har fått kommentarer fra den klager skal ha presset eller truet. Avisa har altså verken fått opplysningene avkreftet eller bekreftet av de to mest sentrale kildene.
Slik utvalget ser det, fremstår formidlingen av påstanden dermed som å formidle et rykte til publikum. Selv om redaksjonen anser kilden som troverdig, mener utvalget at Moss Avis skulle kontrollert opplysningene bedre og søkt dokumentasjon på det som ble publisert. Utvalget viser her til punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om kontroll av opplysninger og bredde og relevans i valg av kilder.
Etter utvalgets mening har Moss Avis utvilsomt publisert sterke beskyldninger som normalt utløser retten til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Redaksjonen har forklart at den ikke kunne innfri retten til samtidig imøtegåelse fordi identiteten til den angrepne var ukjent. Selv om det i VVP 4.14 heter at samtidig imøtegåelse skal innhentes «så vidt mulig», mener utvalget at dette argumentet ikke holder her. Moss Avis kunne gjort mer for å finne frem til den angrepne grunneieren, og beskyldningene er uansett av en slik art at de ikke kunne formidles uten at de var blitt forelagt den angrepne part før publisering. Utvalget minner dessuten om at den angrepne er en relevant kilde å kontakte i forbindelse med at opplysninger skal kontrolleres, jf. VVP 3.2.
Klager har også vist til VVP 3.7, som sier at pressen plikter å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser, samt at direkte sitater skal gjengis presist. Utvalget mener dette punktet er mindre relevant her. I den første publiseringen handler det ikke om uttalelser klager har gitt til avisen. Det handler om avisas gjengivelse av en annen kildes uttalelser; hva en annen kilde mener var budskapet i det klager har skrevet til DNT Vansjø. Hva gjelder gjengivelsen av det samme i lederartikkelen, publisert etter at klager hadde fått sitt innlegg på trykk, og DNT Vansjø også har avkreftet at de ble presset, forstår PFU at klager reagerer. På dette tidspunktet har Moss Avis fått nye opplysninger og kjennskap til hva klager mener å ha skrevet. Dette er noe annet enn det Moss Avis siterer. Slik utvalget ser det, burde Moss Avis tatt hensyn til dette. Utvalget viser igjen til VVP 3.2, som sier: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.»
Moss Avis har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.
Oslo, 23. mai 2017
Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg,
Eva Sannum, Sylo Taraku, Erik Schjenken