Peder Jensen mot Vårt Land

PFU-sak 068/20


SAMMENDRAG:

Vårt Land publiserte mandag 3. februar 2020 en lederartikkel med tittelen

«Det finnes grenser for dialog».

Lederen handlet om Peder Jensen, kjent som «Fjordmann», og hans innlegg i Aftenposten om fremstillingen av seg selv i NRKs 22. juli-serie.

Lederen var illustrert med et arkivbilde av Peder Jensen, og ingressen lød:

«Peder Jensen er uten juridisk skyld i terrorangrepene 22. juli. Det er likevel et faktum at hans skriverier var viktig politisk ammunisjon for Anders Behring Breivik.»

Avisen skrev videre:

«Ord kan drepe, og store deler av Breiviks manifest var hentet rett fra Jensens ekstreme ytringer.»

Lederen kritiserte Aftenposten for å ha publisert innlegget til Jensen og stiftelsen Fritt Ord for å ha gitt pengestøtte til Jensen for å skrive bok.

«Debatten handler ikke om ytringsfrihet, eller hva Jensen skal få lov til å si eller ikke. Debatten handler om Jensen er en person som skal gis en plattform og posisjon som ikke alle får», skrev avisen, og avsluttet lederen slik:

«Jensen er intet offer eller en forfulgt uskyldighet, eller en som åpner opp ytringsrommet. Han er et av de sterkeste eksempler i moderne tid på at ord kan lede til drap. Alle som velger å gi ham spalteplass, bør ha det i bakhodet.»

 

KLAGEN:

Klager er Peder Jensen, kjent som «Fjordmann».

Han skriver: «Siden 22. juli 2011 er det blitt publisert en strøm av negative artikler om meg i nesten alle etablerte medier i Norge (…) Likevel har jeg fra juli 2011 til og med februar 2020 bare sendt en eneste klage til PFU.»

Klager fremholder at han aldri er siktet eller dømt for noe som helst: «Jeg er blitt dømt av mediene, ikke av en domstol. Norske massemedier har i mitt tilfelle skapt et slags parallelt rettssystem. De har erklært meg skyldig uten noen rettssak. Det er i realiteten dette saken dreier seg om. (…) Svertekampanjen mot meg i norske medier pågår fortsatt, snart et tiår etter angrepene i 2011.»

Klager skriver: «Når en nasjonal avis aktivt henger ut en navngitt, ikke-kriminell borger med navn og bilde og hevder at hans ord ’dreper‘ så er dette ikke saklig eller balansert journalistikk. Dette er grov personsjikane som er på grensen av det direkte injurierende. Avisen sier mer eller mindre rett ut at mine ord er skyld i drap. I denne saken handler det om 77 mord og dusinvis av drapsforsøk som jeg beviselig ikke var involvert i.»

Klager mener publiseringen bryter med Vær Varsom-plakatens 1.5, 4.1 og 4.14.

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Vårt Land avviser brudd på god presseskikk, og skriver:

«Klager har gjennom en årrekke aktiv søkt offentlighet gjennom svært sterke og kontroversielle ytringer. Det er en etablert kjensgjerning at klagers ytringer spilte en sentral rolle i den verste forbrytelsen begått i Norge siden 2. verdenskrig, Anders Behring Breiviks sitt massedrap 22. juli 2011, der 77 personer mistet livet.»

Redaksjonen skriver at av totalt 1500 sider i Behring Breiviks manifest, anslås ca. 300 sider å være innhold som Breivik har kopiert fra klager:

«Breivik siterer i manifestet klagers angrep mot ’kollaboratører‘ som bør ’behandles som sådan‘. Breivik siterer også klagers oppfordring til å skaffe seg våpen og ’lære å bruke dem‘, og klagers angrep på demokratiet og behovet for ’mannlig autoritet‘ og ’andre verktøy’(…).»

Vårt Land kommenterer også det klager skriver om at han er blitt dømt av mediene og i praksis har et ulovlig politisk yrkesforbud i Norge: «Vårt Land har ikke krevd yrkesforbud for klager, eller anklaget klager for lovbrudd. Det spesifiseres ettertrykkelig i lederen at klager ikke har noen juridisk skyld i terrorangrepene 22. juli.»

Om klagers beskrivelse av at «avisen sier mer eller mindre rett ut at mine ord er skyld i drap», skriver redaksjonen: «Det er vår vurdering av virkningen klagers ord har fått på andre personer som omtales i lederen, ikke klagers handlinger eller intensjoner.»

Vårt Land kommenterer og avviser de konkrete punktene i Vær Varsom-plakaten som er påklagd:

VVP 1.5:

«Dette punktet pålegger pressen å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep fra ’myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre‘. Når klager henviser til dette punktet i VVP, snur han tingene fullstendig på hodet. De som trenger beskyttelse er de svake gruppene som klager har utsatt for ekstrem retorikk gjennom mange år. Klager er selv ikke noe medieoffer.»

VVP 4.1:

«Bildet er et nøytralt bilde av klager. Tittelbruken er svært neddempet sakens alvor tatt i betraktning, og ingressen består av to veletablerte og ubestridelige faktaopplysninger:

  1. Klager er uten juridisk skyld i terrorangrepene.
  2. Klagers tekster ble omfattende sitert i Anders Behring Breiviks manifest.»

«Lederartikkelen har sin bakgrunn i en større dramaserie på NRK om terrorangrepene. Dramaserien vakte stor offentlig debatt. En figur i dramaserien kobles til klager, og avisen Aftenposten valgte å invitere klager til å skrive et debattinnlegg om dette. Klager takket ja til Aftenpostens invitasjon. I en slik kontekst er det legitimt å kritisere klagers ytringer og Aftenpostens beslutning om aktivt å invitere klager inn som skribent.»

VVP 4.14:

Vårt Land fremholder at rene verdivurderinger og karakteristikker utløser rett til tilsvar i etterkant, ikke til samtidig imøtegåelse. At noen omtales i negative ordelag i en meningsartikkel, utløser ikke krav om samtidig imøtegåelse så lenge konkrete beskyldninger ikke fremmes, noe avisen mener lederartikkelen ikke gjør.

Når det gjelder setningen «Han er et av de sterkeste eksempler i moderne tid på at ord kan lede til drap», som klager reagerer sterkt på, skriver avisen at Vårt Land i alle år har advart mot dehumaniserende og splittende retorikk mot minoritetsgrupper.

«Det er avisens posisjon at slik retorikk er skadelig, og i verste fall kan bidra til å senke terskelen for vold. Det finnes omfattende empiri for slik årsakssammenheng (…) Man kan være uenig eller enig i Vårt Lands lederartikkel om at ekstrem retorikk øker faren for vold. Debatten om hvorvidt slike ytringer bør tillates eller ikke er også komplisert. Men Vårt Lands rett til å mene at denne typen retorikk kan gi alvorlige konsekvenser er ubestridt.»

Vårt Land påpeker også at PFU har slått fast at det skal være stor romslighet i vurderingen av meningsstoff, og at prinsippet om retten til samtidig imøtegåelse kan fravikes når angrep, påstander og beskyldninger inngår som ledd i en løpende meningsutveksling.

 

Klager mener Vårt Land i tilsvaret bruker en rekke løsrevne sitater fra hans mange tekster for å vise at hans ord angivelig «kan lede til drap».

«Selv med løsrevne sitater tatt ut av sin sammenheng klarer han ikke å komme opp med noen sitater jeg har skrevet der jeg oppfordrer til drap, mord eller terror. Hvis jeg hadde skrevet noe slikt ville jeg ha vært tiltalt og dømt for lenge siden. Hverken mediene eller politiet har noensinne funnet noe slikt, etter snart ni år. Jeg er sikkert en av de mest sjekkede nordmennene som lever i dag.»

 

Vårt Land avslutter tilsvarsrunden uten ytterligere kommentarer.

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Vårt Land publiserte en lederartikkel med tittelen «Det finnes grenser for dialog». Lederen handlet om Peder Jensen, kjent som «Fjordmann». I lederen sto det: «Peder Jensen er uten juridisk skyld i terrorangrepene 22. juli. Det er likevel et faktum at hans skriverier var viktig politisk ammunisjon for Anders Behring Breivik.»

Klager er Peder Jensen, som mener lederen inneholder grov personsjikane, på grensen til det direkte injurierende. Slik klager ser det, sier Vårt Land mer eller mindre rett ut at hans ord var skyld i drap på 77 mennesker og dusinvis av drapsforsøk som han beviselig ikke var involvert i. Han skriver: «Jeg er aldri blitt siktet eller dømt for noe som helst. Jeg er blitt dømt av mediene, ikke av en domstol. Norske massemedier har i mitt tilfelle skapt et slags parallelt rettssystem. De har erklært meg skyldig uten noen rettssak. Det er i realiteten dette saken dreier seg om.»

Vårt Land avviser brudd på god presseskikk og mener avisen beskriver virkningen klagers ord har fått på andre personer som omtales i lederen, ikke klagers handlinger eller intensjoner. Avisen fremholder at klager gjennom en årrekke aktivt har søkt offentlighet gjennom kontroversielle ytringer. Vårt Land skriver at lederen fastslår to veletablerte og ubestridelige fakta; at klager er uten juridisk skyld i terrorangrepene 22. juli, og at klagers tekster ble omfattende sitert i Anders Behring Breiviks manifest. Avisen fremholder at rene verdivurderinger og karakteristikker utløser rett til tilsvar i etterkant, ikke til samtidig imøtegåelse.


Pressens Faglige Utvalg (PFU)
forstår at klager opplever omtalen i lederartikkelen som belastende. Utvalget vil på generelt grunnlag påpeke at mediene har et ansvar for at enkeltmennesker som omtales ikke påføres unødvendige belastninger. Når den offentlige interessen er stor og den omtalte saken er av så alvorlig karakter som i dette tilfellet, skjerpes kravet til både presisjon, saklighet og omtanke.

PFU mener Vårt Land var i sin fulle rett til å kritisere klagers ytringer, som en del av en løpende meningsutveksling i en sak av stor allmenn interesse. Klager har selv i en årrekke vært en synlig skribent med sterke og kontroversielle meninger, og han må derfor tåle motbør.

Koblingen av klager til formuleringen «ord som dreper» er krevende. Slik utvalget ser det, håndterte Vårt Land denne med nødvendig presisjon, uten å hevde at klager har oppfordret til eller er skyld i drap. Utvalget mener avisen gjorde dette i tråd med kravet til saklighet og omtanke i punkt 4.1 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

PFU har tidligere slått fast at heller ikke lederartikler er unntatt fra kravet om samtidig imøtegåelse når det fremsettes sterke beskyldninger, selv om det i meningsartikler skal være større takhøyde for verdivurderinger og karakteristikker. Å bli omtalt i negative ordelag utløser i seg selv ikke krav om samtidig imøtegåelse, da vil tilsvarsretten jf. VVP 4.15 være tilstrekkelig.

I denne saken er det ingen tvil om at omtalen av klager er svært negativ. PFU presiserer at lederartikler ikke er unntatt fra kravet om samtidig imøtegåelse om det fremsettes beskyldninger av faktisk art. Men slik utvalget ser det fremsetter ikke Vårt Land beskyldninger av faktisk art mot klager. Opplysningen om at hans tekster ble omfattende sitert i Anders Behring Breiviks manifest, er slik utvalget ser det et dokumentert faktum og ingen påstand som utløser rett til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

Vårt Land har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. juni 2020

Alf Bjarne Johnsen,
Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg, Frode Hansen,
Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim, Kristin Taraldsrud Hoff