Laila Anita Bertheussen ved advokat mot Verdens Gang

PFU-sak 068/19


SAMMENDRAG:

Verdens Gang (VG) publiserte 15. mars 2019 en artikkel om Laila Anita Bertheussen, samboeren til tidligere justisminister Tor Mikkel Wara (Frp). Artikkelen handlet om straffesaken Bertheussen, der hun er siktet for å ha tent på en bil utenfor egen bolig og dikte opp straffbar handling.

I tittelen stod det: «Opplysninger til VG: PST sikret bevis med hemmelig kamera»

Ingressen gikk slik:

«I all hemmelighet installerte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) overvåkningskamera i nabolaget til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) – og sikret seg bevis i straffesaken mot samboeren hans.»

Tidlig i brødteksten skrev VG at det aktuelle kameraet var ukjent for både Wara og Bertheussen.

Videre stod det:

«Etter det VG forstår, er PSTs etterforskere både opptatt av hva videomaterialet viser og ikke viser, noe som nå gjennomgås grundig.

Nederst i artikkelen skrev VG:

«Advokat John Christian Elden er forsvarer for samboeren, etter ønske fra den permitterte justisministeren.
– Hun er meget bestemt på at politiet er på villspor. Hun har svart på alle spørsmål og gitt PST tilgang til alle opplysninger for å belyse sin uskyld, skrev Elden i en tekstmelding til VG torsdag kveld.
På spørsmål om han er kjent med at PST har satt opp kamera hos en nabo svarer advokaten:
– PST har full overvåkning og innsyn hos alt hva justisministeren og hans familie gjør. Det har vært og er deres trygghet og mareritt i hverdagen. Intet her knytter etter det vi vet samboeren til den siste brannen.»

12. april 2019 endret VG tittelen, ingressen og deler av brødteksten. Avisen la også inn følgende rettelse øverst i artikkelen:

«NB! I denne artikkelen, publisert 15.03.2019, skrev VG at det var montert et kamera som var hemmelig for justisminister Tor Mikkel Wara og hans samboer Laila Bertheussen. Dette var kildeopplysninger gitt til VG, som ikke medførte riktighet. Både Bertheussen og Wara var orientert om at det var etablert kameraovervåkning i nabolaget deres. Denne informasjonen i manuset ble rettet i tittel, ingress og brødtekst den 12.04.2019 kl 21.30»

KLAGEN:

Klager er Laila Anita Bertheussen, som klager via advokat John Christian Elden. Klager mener VG har slått fast opplysninger som det ikke er dekning for. Ifølge klage har VG brutt følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

  • Punkt 2.1, om redaktørens integritet og uavhengighet
  • Punkt 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
  • Punkt 4.5, om forhåndsdom
  • Punkt 4.13, om rettelse
  • Punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse

Klager skriver:

«Den 15. mars kl 12:58 fikk jeg en henvendelse fra VG som stilte spørsmål om vi var kjent med at PST skal ha installert et overvåkningskamera hos naboen, og at de var opptatt av både hva bildene viser og ikke viser. Jeg repliserte 13:03 at PST har full overvåkning og innsyn, og at dette har vært min klients trygghet og mareritt i hverdagen.
Det neste jeg ser er sak i VG kort tid etter der hele førstesiden og deretter oppslag på nett predikerer: ‘Opplysninger til VG: PST sikret bevis med hemmelig kamera’.
(…)
Som Utvalget vil se, inneholder denne saken en ikke uvesentlig tilleggspåstand ut over det jeg ble spurt om, i det VG hevder at PST overvåket justisministeren og hans familie uten at de var kjent med det. Noe som fremsto som særdeles oppsiktsvekkende.
Artikkelen fremhever dessuten en påstand om at det skal være noe viktig innhold på dette videoopptaket som danner grunnlag for mistanken, herunder at det både viser og ikke viser noe som er viktig for saken.»

Klager mener VG skapte et inntrykk av at Bertheussen var «tatt på fersken».

Videre opplyser Elden at han kort tid etter svarte NRK, som fulgte opp VGs artikkel, at hans klient selvsagt var kjent med det angivelig hemmelige kameraet.  Han skirver:

«Parallelt med dette søkte jeg å få avklaring fra PST på VGs påstander, og sendte meldinger til påtaleansvarlig kl 14:18, 14:44 og 14:50. Da jeg ikke fikk svar kontaktet jeg påtaleleder på PST kl 14:53, og fikk tilbakemelding fra henne kl 16:00 om at VGs oppslag påviselig var feil. Hun kunne bekrefte at PST hadde lovlig kjennelse for bruk av kamera, ‘og at Bertheussen er orientert om at vi benytter dette’.»

Klager begrunner brudd på punkt 2.1 slik:

«I denne saken synes iveren etter å lage et skup med en ny ukjent påstand som appåtil indikerte at sikkerhetspolitiet overvåket og mistenkte landets egen justisminister og derfor i hemmelighet overvåket han, og overstige interessen i å verne om integritet og troverdighet. Redaktøren som tillot en sak på trykk med den mangelfulle kontrollen av egne medarbeideres kildekritikk som fant sted her, anføres å ha forgått seg mot VVP punkt 2.1.»

Brudd på punkt 3.2 begrunner Elden slik:

«Avisen skal være kritisk i valg av kilder og kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. Det skal utvises særlig aktsomhet ved behandling av informasjon fra anonyme kilder. Var det noen i kildekorpset eller av avisens egne medarbeidere som har opptrådt med en politisk agenda her?»

Og brudd på punkt 4.14:

«Spørsmålet som ble stillet meg inneholder ikke det samme som går igjen i påstandene som er på trykk. Det er åpenbart at anklagene fra VG er en «sterk beskyldning» i og med at det anføres at det foreligger viktige bevis mot henne fra skult opptak som hun ikke var kjent med (…)»

Og videre om forhåndsdom, jf. punkt 4.5:

«VGs oppslag og antydninger som i praksis peker på «sikre bevis» i en sak der det pr dato kun foreligger indisiebevis på fravær av bevis mot andre, er ikke godt nok forsøk på å unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje (…)»


FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Verdens Gang avviser at god presseskikk er brutt.

Avisen kan ikke se at punkt 2.1, om redaktørens integritet og uavhengighet, er relevant i saken.

Når det gjelder punkt 4.5 om forhåndsdom understreker VG at det kommer klart frem av artikkelen Bertheussen var siktet.

«VG forstår at enkelte aktører innen juss misliker at indisier, vitneutsagn og tekniske bevis omtales i forkant av påtaleavgjørelse og hovedforhandling, men VG forhåndsdømmer ikke ved å gjengi hverken politiets eller forsvareres vurderinger på et tidlig stadium i en etterforskning.»

Deretter argumenterer VG for hvorfor avisen ikke har brutt punkt 3.2, om kildebredde og opplysningskontroll. VG mener det er en alvorlig og grunnløs anklage at VG har diktet opp en kilde. Avisen skriver:

«Om man vurderer den innklagede artikkelen linje for linje, vil man se at VG – med unntak
av én setning i brødteksten – hadde dekning for alle formuleringer. Tittel og ingress stadfester kun det Elden selv skriver i sin klage: PST hadde installert et skjult overvåkningskamera. Dette kamerat sikret bevis som benyttes i den pågående straffesaken mot Bertheussen.»

Og videre:

«Som Elden selv anfører i klagen var opplysningene om at det var installert skjult kameraovervåkning i samboerparets nabolag, informasjon som fremkom av Oslo tingretts kjennelse av 15. februar 2019»

VG har lagt ved et foto av kjennelsen, der det står: «Etter Oslo tingretts kjennelse av 15.02.19 i sak 1465xxxx satte PST opp skjult kamerovervåkning av offentlig sted i Vækerøveien. Dette kameraet dekker fortauet utenfor tomten (…) og nabotomtene.»

VG understreker også at det er ikke opp til redaksjonen å ta stilling til hvordan PST vurderer et bevis.

«Vi refererte de opplysninger som ble gitt oss, og VG fikk bekreftet at det var disse momentene lå til grunn for siktelsen av Bertheussen. Dette er sakens kjerne, opplysningene er korrekte og har offentlig interesse. Advokat Elden fikk anledning til å kommentere på vegne av sin klient.»

VG mener det ikke er dekning for klagers påstand om at artikkelen skapte et inntrykk av at Bertheussen var tatt på fersken.

Like fullt erkjenner VG en uriktig opplysning i artikkelen. Wara og Bertheussen var kjent med at PST hadde installert et skjult kamera i området, skriver avisen:

«VG skrev at de ikke var kjent med kameraet. Dette var ikke riktig, men ikke et sentralt poeng i saken. (…)Etter VGs syn er dette en opplysning som primært berørte politiets taktiske valg. Det sentrale poenget, som VG vektla både i tittel, ingress og brødtekst, var at PST mente å ha sikret bevis gjennom skjult overvåkning. At samboerparet kjente til at det var installert overvåkningsutstyr i nabolaget, endrer ikke hovedpoenget, heller ikke det totale bildet artikkelen ga.»

Avisen opplyser at redaksjonen av hensyn til kildevernet ikke kan gå nærmere inn på hvorfor den uriktige opplysningen ble publisert, men VG understreker at avisen hadde all grunn til å tro at opplysningen var korrekt på publiseringstidspunktet.

VG skriver videre:

«Som ledd i kvalitetskontrollen ved saken ble samtlige opplysninger lest opp for en sentral kilde VG vurderte det var grunn til å stole på. Kilden sa eksplisitt at VGs gjengivelse var i tråd med opplysningene også kilden satt på. Det endrer ikke VGs ansvar, men forklarer bakgrunnen for vår formidling av den uriktige opplysningen.
VG gjorde anstrengelser for å få flere og uavhengige kilder. Blant annet var reporterne i Waras nabolag for å innhente understøttende informasjon. En kilde med tilknytning til nabolaget ble kontaktet allerede torsdag 14. mars. Vedkommende opplyste at hen kjente til at det var montert et hemmelig kamera hos naboen som hadde «fri sikt til den utsatte eiendommen». Kilden opplyste videre at hen oppfattet at ingen andre enn beboerne på eiendommen der kameraet befant seg skulle kjenne til installeringen, men la til at hen vurderte dette som usikkert.»

VG mener at redaksjonen ikke har brutt punkt 3.2 fordi redaksjonen gjorde et omfattende og grundig kildearbeid i forkant av publiseringen.

VG vektlegger også at den uriktige opplysningen ble rettet så snart det ble bekreftet at den var uriktig. Det tok tid å få bekreftet dette, opplyser avisen, som i tilsvaret gir en detaljert beskrivelse av forløpet som ledet til rettelsen.

Avisen opplyser også at redaksjonen laget en ny artikkel for å tydeliggjøre endringen: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/MRA1LR/wara-og-bertheussen-visste-om-kameraovervaaking

Når det gjelder punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse, mener VG at Elden har fått «rikelig anledning til å komme til orde».

«Elden ble forelagt de sentrale punktene i saken: At PST har kameraovervåkning i nabolaget og at politiet vurderer at opptakene gir grunnlag for mistanke mot hans klient. I denne forbindelse må det igjen vises til den sentrale formuleringen i vår artikkel; nemlig at politiet mener det er bevismessig interessant hva bildene viser og ikke viser.»

VG opplyser at kommentaren som Elden ga, ble tatt inn i sin helhet.

VG erkjenner at redaksjonen «kunne vært enda tydeligere vedrørende omstendigheter knyttet til overvåkingen». Avisen skriver:

«Vi kunne presisert at det aktuelle kameraet skulle være ukjent for samboerparet. Dette representerer likevel ikke et brudd på retten til samtidig imøtegåelse, som tidligere beskrevet var ikke tilleggsopplysningen et sentralt poeng.»

VG mener at det ikke er en sterk beskyldning at kameraet skulle være hemmelig for Bertheussen.

 

Klager fastholder at VG har brutt god presseskikk.

Ifølge klager fikk Dagbladet og Nettavisen samme tips som VG, men de unnlot å publisere da Elden fortalte dem at de ikke var korrekt, og kilden ikke ville stå frem. Elden skriver videre:

«Avisene tok det derimot frem igjen etter at VG skrev det – nå med VG som kilde/referanse. Dermed ble det plutselig VG jeg måtte korrigere og kommentere overfor andre medier, og ikke en ‘anonym kilde’.»

Klager er ikke enig i at den feilaktige opplysningen ikke er sentral i saken: «Det var det som skilte VGs sak fra andre medier, og det som ble videreformidlet som nyheten av andre etter VGs oppslag.»

Klager forteller om opptaket fra det skjulte kameraet.

«Det er nå enighet om at det ikke finnes noe som helst på disse videoopptakene som er noen faktor mot Bertheussen. Opptakene – som kun er av fortauet foran tomten til Bertheussen i Vækerøveien – viser kort sagt ingen ting.»

Klager påpeker at et opptak som ikke viser noen ting også kan ha bevisverdi, men mener like fullt det ikke grunnlag for VGs formuleringen om at materialet «gjennomgås grundig» og at «innholdet på videoopptaket er en av flere viktige faktorer som danner grunnlaget for mistanken mot Bertheussen».

Klager mener enten VGs kilde, eller VG selv, har løyet.

Når det gjelder VGs rettelse, skriver Elden:

«Jeg noterer at VG 12. april 2019 – én måned etter den uriktige publiseringen som de samme dag publiseringen fant sted fikk beskjed fra meg om at var uriktig – retter og beklager sitt oppslag. Det mener min klient er for lenge, og åpenbart i strid med god presseskikk. Det er VGs selvstendige ansvar både å sørge for at det som trykkes er korrekt, jfr VVP 2.1 jf 3.2, og at feil rettes hurtigst mulig og uoppfordret, VVP 4.13. VGs begrunnelse om at de ikke fikk bekreftet tidligere at det de skrev var feil, er snarere et argument for hvorfor det aldri burde stått på trykk enn hvorfor det ikke ble rettet.»

 

Verdens Gang kommenterer klagers beskrivelse av hvordan andre medier angivelig håndterte samme opplysning:

«Elden beskriver innledningsvis hvordan andre redaksjoner har forholdt seg til samme sakskompleks. Vi registrerer at advokaten tilsynelatende har tilgang til intern informasjon fra Dagbladet, Nettavisen og øvrige medier. I så fall er det spesielt. Det er uansett umulig for VG å kommentere andre redaksjoners kildehåndtering. Vi vil understreke at VG gjorde selvstendige undersøkelser og vurderinger, noe vi har gjort rede for i vårt tilsvar. Vi avviser også at VGs publisering baserte seg på videreformidling av tips, slik Elden antyder.»

VG viser til at klager bruker ordet «tilsvar» og understreker at det er forskjell på tilsvar (VVP 4.15), som gir rett til tilsvar i etterkant, og samtidig imøtegåelse (VVP 4.14), som kan utløses ved sterke beskyldninger av faktisk art.

«Som VG har påpekt, er ikke opplysninger om PSTs etterforskningsskritt en sterk beskyldning som rettes mot Eldens klient. Det er en opplysning som ikke utløser rett til samtidig imøtegåelse. Elden fikk imidlertid mulighet til å svare på de sterke beskyldningene (…) som ble rettet mot hans klient i PSTs siktelse.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Verdens Gang (VG) om Laila Anita Bertheussen, samboeren til daværende justisminister Tor Mikkel Wara. VG omtalte at Bertheussen var siktet for å ha tent på en bil utenfor egen bolig og for å ha diktet opp en straffbar handling. Avisen skrev at PST hadde sikret bevis fra et overvåkingskamera som Bertheussen og Wara ikke var klar over ble satt opp.

Klager er Laila Anita Bertheussen, som klager via advokat. Klager mener VG har publisert en uriktig opplysning som har rammet henne hardt: det er feil at hun ikke var orientert om det omtalte overvåkingskameraet. Klager mener artikkelen skapte et inntrykk av at PST har bevis mot henne. Slik klager ser det, burde avisen forelagt opplysningen for advokaten, slik at han kunne avkreftet den. Klager mener opplysningen utløste rett til samtidig imøtegåelse. Ifølge klager burde VG dessuten rettet feilen raskere. Artikkelen var forhåndsdømmende, mener klager.

VG avviser at god presseskikk er brutt. Avisen innrømmer at å ha publisert en uriktig opplysning; samboerparet var orientert om kameraet. Men ifølge VG gjelder dette kun én setning i brødteksten, som dessuten ikke var sentral for saken. VG kan ikke se at opplysningen utløste rett til samtidig imøtegåelse. Avisen opplyser også at det tok tid å rette artikkelen fordi redaksjonen var nødt til å kontrollere om opplysningen var feil, noe som ble vanskeliggjort av at klagers advokat var utilgjengelig. VG kan ikke se at omtalen utgjør en forhåndsdom. 


Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at mediene må kunne omtale kriminalsaker også på et tidlig stadium i etterforskningen. I dette tilfellet omtalte VG bevismateriale på et tidspunkt der en person var siktet, men utvalget påpeker at det i seg selv ikke utgjør et presseetisk brudd. Utvalget kan ikke se at omtalen medførte forhåndsdømming av klager, jf. VVP 4.5. Det kommer klart frem av artikkelen at klager bare var siktet.

Utvalget merker seg at VG innrømmer å ha publisert en uriktig opplysning. Det var feil at klager og statsråden ikke var orientert om det omtalte overvåkingskameraet.

VVP 4.14 sier at den som utsettes for sterke beskyldninger, skal få imøtegå faktiske opplysninger. PFU mener imidlertid at den feilaktige opplysningen ikke var en sterk beskyldning som utløste denne retten.

Derimot er det relevant å se feilen opp mot VVP 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde. Pressen har et ansvar for å kontrollere at opplysninger er korrekte før de publiseres. PFU merker seg at VG sjekket den aktuelle opplysningen med andre kilder. VGs kilder var imidlertid anonyme, og informasjonen som redaksjonen fikk, var ikke korrekt. PFU understreker at VVP 3.2 ber pressen være spesielt aktsom når informasjon kommer fra anonyme kilder. Slik PFU ser det, burde redaksjonen gjort mer for å kontrollere opplysningen. Hvis dette ikke lot seg gjøre, burde VG tatt forbehold. Utvalget er uenig med VG i at den aktuelle opplysning ikke var sentral for saken.

VG rettet feilen, men dette ble gjort først en måned etter at artikkelen ble publisert. PFU mener rettelsen kom for sent, jf. VVP 4.13: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.»

VG har brutt god presseskikk på punkt 3.2 og 4.13 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 25. september 2019

Anne Weider Aasen
Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg, Nina Fjeldheim
Gunnar Kagge, Kristin Taraldsrud Hoff, Øyvind Kvalnes