Terje Carlsen mot NRK

SAMMENDRAG:

NRK Lørdagsrevyen hadde 27. mars 2010 et innslag med utgangspunkt i premieren på filmen Yohan barnevandrer. I filmen spiller og synger Veronica Akselsen, og hun var også gjennomgangsfigur i innslaget. Innslaget hadde slik innannonsering:

«Denne uka hadde filmen Yohan barnevandrer premiere på norske kinoer. Filmen handler om fattige barn på Sørlandet som måtte vandre store avstander alene for å skaffe penger til familien. Vi skal møte ei ung kvinne fra en annen vandrerslekt, taterjenta og artisten Veronica Akselsen. Ho låne sin stemme til filmen og lever sjøl midt i kontrasten mellom hån og hyllest.»

Litt ut i reportasjen sies følgende fra reporter:

«Utanfor Ris kirke i Oslo står ”Skammens stein”, sett opp til minne om ein kolsvart bit av norsk historie. Grava var i bruk til seint åttital og huser namnlause sjeler, mange frå taterslekt. Under kyrkja og staten si velsigning skjedde det grove overgrep bak ærverdige sjukehusveggar på Gaustad. Taterar var steriliserte, lobotomerte og fråtekne barna sine. Dei var eit fantefolk som ikkje skulle få formeire seg. Nokre har kalla det eit folkemord på norsk jord.»

KLAGEN:

Klageren må oppfattes som en vanlig seer med åpenbare kunnskaper om norsk taterhistorie. Klagen er knyttet til den delen av reportasjen som er gjengitt over, og som gjentas her, med klagerens uthevinger.

«Utanfor Ris kirke i Oslo står ”Skammens stein”, sett opp til minne om ein kolsvart bit av norsk historie. Grava var i bruk til seint åttital og huser namnlause sjeler, mange frå taterslekt. Under kyrkja og staten si velsigning skjedde det grove overgrep bak ærverdige sjukehusveggar på Gaustad. Taterar var steriliserte, lobotomerte og fråtekne barna sine. Dei var eit fantefolk som ikkje skulle få formeire seg. Nokre har kalla det eit folkemord på norsk jord.»

Klageren mener NRKs framstilling inneholder påstander som utløser rett til samtidig imøtegåelse, og faktiske feil i strid med sannhetskravet i Vær Varsom-plakaten. Angående imøtegåelsesretten, heter det i klagen:

«Med disse kraftige dramaturgiske virkemidler etterlater NRK-kommentaren et sterkt inntrykk av massive overgrep mot tatere her til lands, og som ifølge kommentaren skal ha kuliminert i en massegrav med navnlause sjeler på Gaustad. Dette er svært grove anklager, og retter seg med klar adresse mot lett identifiserbare politiske og frivillige og/eller religiøst aktive borgere i det 20. århundre, og deres etterkommere, uten at noen av disse får komme med tilsvar (samtidig imøtegåelse; sekr. anm.).»

Klageren anfører at det ikke er korrekt at det er «namnlause sjeler» begravet under Skammens stein på Gaustad, men derimot 49 personer som er registrert hos Gravferdsetaten. Klageren kaller videre det påklagede innslaget en røverhistorie. Han hevder det ikke finnes dokumentasjon for påstanden om at «Dei var eit fantefolk som ikkje skulle få formeire seg.» Han hevder tvert imot det er dokumentert at norske myndigheter ikke har drevet en systematisk og etnisk preget sterilisering av tatere, «slik kommentaren i den aktuelle Lørdagsrevyen kan gi inntrykk av». Det vises også til at NRK ikke har oppgitt kilde for påstanden om at noen har kalt behandlingen av tatere et folkemord på norsk jord.

Klageren karakteriserer den påklagede reportasjen en uredelig måte å drive folkeopplysning på, og mener NRK ikke har tilstrebet bredde og relevans i valg av kilder. «Lørdagsrevyen bygde sin reportasje med grove anklager mot norske samfunnsbyggere på kun en – 1 – (oppgitt; sekr. anm.) kilde, og denne var fra tatermiljøet.»

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser klagen og hevder å ha kildegrunnlag for påstandene som ble framført i den påklagede sekvensen. Det vises til at den omtalte graven er en anonym grav og dermed en navnløs grav. Videre anføres det at det er uomstridt at tatere ble sterilisert. NRK opplyser også hvilke kilder man hadde for påstanden om «folkemord på norsk jord».

Angående imøtegåelsesretten, viser NRK til at norske myndigheter flere ganger har slått fast og beklaget at det norske storsamfunnet har gjort seg skyldig i overgrep mot tatere. NRK mener dette medfører at kravet til imøtegåelse bortfaller. «Vi har gjennom hele den aktuelle og påklagede sekvensen, viderebrakt uomtvistelige og offisielt beklagede fakta, og i den grad dette oppfattes som kritikk, er den på ingen måte rettet mot enkeltpersoner, men snarere mot et system og over en lang tidsperiode.»

Klageren opprettholder sin påstand om at NRK har brutt god presseskikk. Det gjelder både påstanden om at NRK feilaktige brukte «namnlause sjeler» i forbindelse med Skammens stein ved Ris kirke og formuleringen «folkemord på norsk jord». Med hensyn til imøtegåelsesretten, mener klageren at NRK i den påklagede sekvensen «peker mot lett identifiserbare mennesker som skapte og forvaltet lovverket i den tida overgrep mot tatere skal ha foregått».

NRK har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en sekvens i et innslag i NRK Lørdagsrevyen. Innslaget hadde tilknytning til premièren på filmen ”Yohan barnevandrer”. I sekvensen omtales norske myndigheters og institusjoners behandling av taterne. Blant annet vises det til at noen har kalt denne behandlingen «folkemord på norsk jord».

Klageren er en vanlig seer. Han mener NRK skulle gitt den eller de påstandene i sekvensen rammer, mulighet til å forsvare seg. Videre mener han flere påstander er feil, eller i alle fall ikke dokumentert, blant annet på grunn av manglende kildegrunnlag.

NRK avviser klagen. Når det gjelder imøtegåelsesretten, vises det til at kritikken er rettet mot norske myndigheter snarere enn enkeltpersoner, og at myndighetene flere ganger har beklaget behandlingen taterne har fått. Med hensyn til de feilaktige påstandene klageren har påpekt, hevder NRK å ha dekning for påstandene, og viser også til at man har bredere kildegrunnlag enn det som framkommer i programmet.

Pressens Faglige Utvalg mener NRK var i sin fulle rett til å framføre påstander knyttet til taternes historie på den måten som det ble gjort i det påklagede innslaget i Lørdagsrevyen. Utvalget konstaterer at klageren legger andre tolkninger til grunn enn det NRK gjør når det gjelder omtalen av en gravplass i Oslo, men mener NRKs versjon vanskelig kan være presseetisk problematisk.

Utvalget har ikke grunnlag for å avvise at klageren har funnet feil i NRKs framstilling. Men utvalget vil samtidig bemerke at NRK på en akseptabel måte har dokumentert grunnlag for formuleringene klageren har reagert på. I tillegg kommer at de påklagede påstandene delvis også har form av synspunkter mer enn fakta.

Utvalget finner det ellers vanskelig å akseptere klagerens anførsel om imøtegåelsesrett. Slik utvalget ser det, er kritikken i påstandene, i tråd med NRKs egen anførsel, rettet mot norske myndigheter og institusjoner mer enn mot identifiserbare enkeltpersoner som skulle ha krav på å få komme til orde.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 27. mai 2010

Odd Isungset,
Kirsti Nielsen, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Camilla Serck-Hanssen