DNB ASA ved informasjonsdirektør mot Bergens Tidende

PFU-sak 066/19


SAMMENDRAG:

NTB sendte mandag 4. mars 2019 (kl.11.52) ut en melding med tittelen «Nordea- og DNB-aksjen faller etter anklager om hvitvasking» og følgende ingress:

«Nordea og DNB faller på børsen etter anklager om hvitvasking i den baltiske banken Luminor, som de eide sammen.»

Videre het det:

«Noen minutter etter at Stockholmsbörsen åpnet mandag var Nordea-aksjen ned over 5 prosent. Bakgrunnen er et program på den finske TV-kanalen Yle som skal sendes mandag kveld, og som kobler banken til hvitvasking.

DNB-aksjen slo følge og var ned 3,8 prosent kort tid etter at Oslo Børs åpnet.

– Dette er spekulasjon på om DNBs enhet Luminor er gjenstand for mistanke om hvitvasking, sier bankanalytiker Jan Erik Gjerland i ABG Sundal Collier til DN.

Detaljene i anklagene er ikke kjent, men ifølge Yle viser en lekkasje at ‘hundrevis av millioner av kroner fra mistenkelige kilder har passert gjennom Nordea’.»

Og videre under mellomtittelen «Russisk hvitvasking» sto det:

«Ifølge Yle viser lekkede dokumenter ‘hvordan europeiske banker samhandler med den store russiske baserte hvitvaskingsvirksomheten’.

DNB har hatt virksomhet i Baltikum siden 2005. I 2017 slo DNB og Nordea sammen sine operasjoner i Baltikum under navnet Luminor, men i september i fjor solgte de store deler av virksomheten til amerikanske Blackstone.

Nordea har ifølge DN solgt alt, mens DNB fortsatt har en eierandel på 20 prosent i Luminor. (…)»

En drøy time senere (kl. 13.08) sendte NTB ut en ny versjon av meldingen som også inneholdt kommentar fra Nordea og DNB. Under mellomtittelen «DNB: Har systemer og rutiner» sto det:

«Til E24 opplyser informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB at banken ikke har blitt kontaktet angående dokumentaren.

 – Å bidra til at bankenes systemer ikke misbrukes av kriminelle, er en viktig del av bankenes samfunnsoppdrag. Dette arbeidet har svært høy prioritet i DNB, skriver Westerveld i en epost.

 – Det går flere milliarder transaksjoner gjennom våre systemer hvert år, og DNB har systemer og rutiner for å avdekke mistenkelige transaksjoner. Vi melder over tusen transaksjoner til myndighetene årlig. Samtidig jobber vi hele tiden med å bli bedre, fordi de kriminelle aktørene også hele tiden utvikler nye metoder, uttaler han.»

En halv time senere (kl. 13.39) fulgte ytterligere en versjon av meldingen. Her fremgikk det at NTB hadde vært i kontakt med DNB, da bankens informasjonsdirektør ble sitert på en uttalelse (samme som gjengitt over) som var sendt NTB per epost.

For øvrig fulgte NTB også opp med ytterligere meldinger. Kl. 17.35 ble det sendt ut en melding med tittelen «Nordea kobles til svært omfattende hvitvaksingsskandale». Det fremgikk at denne erstattet tidligere utsendt sak (se vedlegg for de ulike versjonene, sekr. anm.).

 

Bergens Tidende (BT) publiserte tirsdag 5. mars 2019 ovennevnte NTB-melding (versjonen som ble sendt ut kl. 13.39) under tittelen «Nordea- og DNB-aksjene ned etter anklager om hvitvasking». Artikkelen var utstyrt med bilde av DNBs informasjonsdirektør, som også ble sitert i artikkelen. 

 

Dagen etter, onsdag 6. mars 2019, fulgte BT opp med en rettelse:

«I BT tirsdag 5. mars på side 13 publiserte BT en NTB-sak om at Nordea og DNB falt på børsen etter anklager om hvitvasking i den baltiske banken Luminor, som de eide sammen. BT understreker at det kun var spekulasjoner som sendte DNB-aksjen ned. Flere hundre millioner euro i mistenkelige transaksjoner er sluset gjennom Nordea, men Luminor og DNB er ikke involvert i saken på noe vis, kom det frem mandag kveld. BT beklager at dette ikke fremgikk tilstrekkelig i saken.»

 

KLAGEN:

Klager er DNB ASA ved informasjonsdirektør Even Westerveld, som har klaget inn NTB for flere av deres meldinger med påstander om at DNB-aksjen falt grunnet anklager om hvitvasking (se sak 065/19). I tillegg påklages BTs publisering av den ene av disse NTB-meldingene .

Slik klager ser det, anklages DNB for hvitvasking i tittel og ingress uten at det er dekning for dette. Klager anfører brudd på punktene 3.2 og 4.4 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om henholdsvis kontroll av opplysninger og dekning for tittel og ingress.

Klager skriver at bakgrunnen for NTB-meldingene var uttalelser til DN fra en norsk analytiker, etter at det ble kjent at finsk tv skulle sende en dokumentar knyttet til Nordea og temaet hvitvasking. Klager skriver: «Det ble spekulert i om innholdet i programmet kunne knytte seg til Nordeas estiske/baltiske virksomhet. En norsk analytiker uttalte seg til Dagens Næringsliv om saken og nevnte at DNB og Nordea fusjonerte sine virksomheter i Baltikum i 2017, og at dette kunne være bakgrunnen for at DNBs aksjekurs også ble påvirket.»

Etter klagers mening er det problematiske i dette tilfellet at «NTB oversetter en spekulasjon om hvorfor kursen faller til en anklage om et straffbart forhold». Klager skriver: «Vi kan ikke se at NTB gjorde noe forsøk på å kontrollere at opplysningene om ‘anklaget for hvitvasking’ var korrekte før publisering. Påstanden ble publisert før NTB tok kontakt med DNB.» Klager avviser at det finnes dekning for påstanden noe sted, og skriver: «DNB ble aldri anklaget for manglende arbeid mot hvitvasking den 4. mars. Heller ikke Luminor, vår deleide bank i Baltikum, ble anklaget for noe som helst denne dagen.»

Ifølge klager medvirket imidlertid den feilaktige meldingen til at DNBs aksjeverdi falt kraftig.

Klager opplyser at NTB fulgte opp med rettelser, men mener at disse ikke veier opp for den skade DNB ASA opplevde som følge av publiseringene.

DNB ASA opplyser også at banken måtte ta ny kontakt med redaksjonen for å få rettet ingressen, etter at tittelen først ble rettet. Klager skriver: «Kl. 16.00 publiserte Aftenposten (som satt på hele lekkasjen) en artikkel der de endelig sjekket DNB ut av saken. NTB ble gjort oppmerksom på dette. Først kl. 17.35 sendte NTB ut en ny artikkel der de fikk med at DNB var sjekket ut av saken av Aftenposten.»

Klager viser også til at NTB publiserte ytterligere en melding kl. 16.59, altså etter Aftenpostens publisering, men at tittelen her likevel var: «DNB falt kraftig på Oslo Børs etter anklager om hvitvasking.»

Når det gjelder bakgrunnen for at BT også innklages, innvender klager at det skyldes at «DNB oppfatter det som et generelt problem at faktafeil i stoff fra NTB forplanter seg mange steder, uten at artiklene nødvendigvis oppdateres når NTB sender ut rettelser eller presiseringer».

Klager skriver: «Vi mener det er prinsipielt viktig at hver enkelt redaksjon tar et selvstendig ansvar for å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. Det bør også gjelde når opplysningene er hentet fra andre medier, eller i dette tilfellet et nyhetsbyrå som NTB. I dette tilfellet ville det holdt å lese artikkelen for å se at det ikke er dekning for tittelen. Når NTB publiserer flere versjoner av en sak i løpet av dagen, mener vi også at den enkelte redaksjon har ansvar for å følge med og publisere den sist oppdaterte versjonen av NTBs stoff.»

 

TILSVARSRUNDEN:

Bergens Tidende (BT) forklarer at deres publisering var en tidlig versjon av NTBs artikkel. BT skriver: «Vi er ikke tilfreds med formen artikkelen hadde, siden ingressen ikke var tilstrekkelig presis. Det beklaget vi også omgående, i papiravisen 6. mars. (…). Rettingen ble til etter det BT opplevde som en ryddig dialog med DNB.»

BT mener at redaksjonen ikke har brutt god presseskikk, og argumenterer med å vise til at BT publiserte beklagelse så snart det lot seg gjøre. Det må anses som et formildende moment i vurderingen av saken, slik BT ser det. Videre peker BT på at avisen er klagd inn som et eksempel, knyttet til at DNB er «misfornøyd med NTBs dekning av banken».

Når det gjelder de konkrete klagepunktene, mener BT at kontrollen av opplysninger (VVP 3.2) ikke kan være like god når det kommer til tredjepartsinnhold som til eget innhold. BT skriver: «Om det skulle vært kravet i presseetikken, kollapser hele nyhetsbyråmodellen. Bergens Tidende og andre kunder må kunne legge til grunn et tilfredsstillende journalistisk arbeid fra NTB. Vår lange erfaring med byrået tilsier også at det er slik det er.»

BT erkjenner samtidig «at åpenbare feil og mangler i tredjepartsinnhold må tas i redigeringsleddet hos det ansvarlige mediehuset». BT spør: «Er forskjellen mellom en ‘anklage’ og en ‘spekulasjon’ en slik åpenbar feil? Tittelen i BT er: “Nordea- og DNB-aksjene ned etter anklager om hvitvasking”. Rent semantisk er jo ikke dette feil. Det er fremsatt anklager om hvitvasking. De er rettet mot Nordea, men anklagene har også rammet DNB i den forstand at aksjekursen ble påvirket av spekulasjoner. Det er også i denne sammenheng en semantisk forskjell mellom ‘DNB anklages for hvitvasking’ og ‘DNB rammes av anklager om hvitvasking’.»

BT forklarer at avisen rettet og beklaget, «siden vi helt klart ser at tittelen kan leses på en helt annen måte og at ingressen forsterker inntrykket». Etter BTs mening har avisen imidlertid aldri skrevet at DNB er involvert i hvitvasking, eller skapt et inntrykk av at de er det. BT påpeker: «Vi har formidlet at de er anklaget for det, og umiddelbart i brødteksten fremkommer det at denne anklagen er en spekulasjon.»

Slik BT ser det, er de språklige nyansene et relevant moment i helhetsvurderingen, særlig i lys av at avisen korrigerte.

For øvrig sier BT seg enig i at redaksjonen bør publisere sist oppdaterte versjon når NTB publiserer flere versjoner av en artikkel. BT legger til: «Så er det jo naturligvis slik med papirproduksjon at på et gitt tidspunkt er det ikke lenger mulig å oppdatere.»

BT opplyser om versjonen avisen publiserte: «Saken BT benyttet i sin papiravis 05.03, ble publisert av NTB 13.39 dagen i forveien. Den er utstyrt med tittelen “Nordea- og DNB-aksjene faller etter anklager om hvitvasking”: Det var fjerde oppdatering i samme sak, den første kom 09.55.»

BT viser også til oppfølgende publiseringer, og påpeker: «Bergens Tidende skulle gjerne fått med seg en oppdatert NTB-sak i avisen 05. mars. Men papirdeadline i Bergens Tidende er klokken 18.00. Det frikjenner oss selvsagt ikke for upresisheter, men er en forklaring på det inntrufne. Vi kan ikke få med oss endringer som kommer etter deadline. Og her kom første endring i skjæringspunktet. Det er en formildende omstendighet, etter vårt syn.»

For øvrig påpeker BT at artikkelen aldri ble publisert på nett, noe derimot andre mediehus som ikke er innklaget, gjorde – uten å rette.

Oppsummert mener BT at PFU bør se hen til følgende momenter i vurderingen av publiseringen:

  • BT gikk umiddelbart i dialog med DNB og trykket både en rettelse og beklagelse, jf. VVP 4.13.
  • BT stiller spørsmål ved hvor misvisende saken egentlig er fremstilt; det er ikke rettet anklager mot DNB, men aksjekursen til banken er uansett påvirket av de samme anklagene, samt spekulasjonen knyttet til hvorvidt DNB er involvert.
  • BT er ansvarlige for alt mediet publiserer, men BT mener avisen ikke kan utøve samme kvalitetskontroll på tredjepartsinnhold som på egen journalistikk.
  • BT trykket en tidlig versjon av saken grunnet deadline.

 

Klager har ikke hatt flere kommentarer til BT.

 

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Bergens Tidende (BT) publiserte i mars 2019 i sin papirutgave, en NTB-melding der det i ingressen ble påstått at «Nordea og DNB faller på børsen etter anklager om hvitvasking i den baltiske banken Luminor, som de eide sammen».

Klager er DNB ASA som mener banken anklages for hvitvasking i tittel og ingress uten at det er dekning for dette noe sted. Klager opplyser at NTB aldri tok kontakt med DNB for å sjekke påstandene før publisering, og klager har derfor klagd NTB inn til PFU. Videre innklages også BT til PFU fordi banken mener det er «et generelt problem at faktafeil i stoff fra NTB forplanter seg mange steder, uten at artiklene nødvendigvis oppdateres når NTB sender ut rettelser eller presiseringer». Etter klagers mening må hver enkelt redaksjon ha et selvstendig ansvar for å sjekke fakta. DNB mener det i dette tilfellet holdt å lese artikkelen for å se at det ikke var dekning for tittelen.

Bergens Tidende (BT) erkjenner at omtalen kunne vært mer presis, men mener avisen ikke har brutt god presseskikk. BT forklarer at den beklaget og rettet så snart det lot seg gjøre, i tråd med 4.13 i Vær Varsom-plakaten (VVP). BT erkjenner også sitt publisistiske ansvar, men mener likevel at kontrollen av opplysninger (VVP 3.2) ikke kan være like god når det kommer til tredjepartsinnhold som til eget innhold. Slik BT ser det, må redaksjonen kunne legge til grunn «et tilfredsstillende journalistisk arbeid fra NTB». Selv om tittel og ingress kunne misforstås, avviser BT at det ble publisert en åpenbar feil eller at avisen har påstått at DNB var involvert i hvitvasking.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at det handler om en NTB-melding, der det er benyttet en konstaterende form i både tittel og ingress. Utvalget forstår at vinklingen opplevdes rammende for DNB.

Som det fremgår av punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten (VVP), må mediene sørge for at «overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet». I de presseetiske reglene fremgår det også at mediene skal kontrollere opplysningene før publisering, jf. VVP 3.2 om kildekritikk og kontroll av opplysninger.

Etter utvalgets mening går ingressen i NTB-meldingen lenger enn det er dekning for i stoffet. Utvalget noterer seg også at det i videre dekning av saken fremkom at verken Luminor eller DNB var anklaget for hvitvasking, og at ingressen slik sett var feil. Selv om PFU er enig i at man ikke kan forvente den samme faktakontrollen og dokumentasjonen fra redaksjonen som gjengir og publiserer en nyhetsmelding, som hos opphavsredaksjonen (nyhetsbyrået), så gjelder like fullt redaktøransvaret for mediet som publiserer meldinger fra nyhetsbyråer. Det er den enkelte redaksjons ansvar å sørge for at det publiserte ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet, og mediet må velge en mindre konstaterende stil der det er presseetisk påkrevd. Etter utvalgets mening har BT ikke gjort det her.

Samtidig merker utvalget seg at BT rettet og beklaget feilen ved første anledning, jf. VVP 4.13. Slik utvalget ser det, må dette telle med i helhetsvurderingen. Utvalget kommer likevel til at dette ikke fullt ut veier opp for det opprinnelige overtrampet.

Bergens Tidende har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 22. mai 2019

Alf Bjarne Johnsen,
Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,
Nina Fjeldheim, Kristin Taraldsrud Hoff, Erik Schjenken

 

Dissens:

Slik et mindretall i utvalget ser det, veier rettelsen opp for det opprinnelige overtrampet.

Etter en samlet vurdering har Bergens Tidende ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 22. mai 2019

Anne Weider Aasen