Advokat Per Danielsen mot Finansavisen

PFU-sak 065/22


SAMMENDRAG:

Finansavisen publiserte tirsdag 22. mars 2022 en nyhetsartikkel med tittelen:

«Brukte avskiltet advokat til under halv pris»

I ingressen stod det:

«Klienten trodde advokat Per Danielsen jobbet med saken og betalte ham 3.600 kroner timen. Men en suspendert advokat gjorde mye av arbeidet, for en langt lavere pris.»

 

KLAGEN:

Klager er advokat Per Danielsen, som anfører brudd på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:
3.2 – om opplysningskontroll og kildebredde
3.7 – om å gjengi meningsinnholdet
4.14 – om samtidig imøtegåelse

Klager skriver:
«Undertegnede ble ikke kontaktet før publisering for å få avgitt kommentar. Var jeg blitt kontaktet, ville det vel ikke blitt noen artikkel. Her ble praktisert prinsippet om «Never check a good story «.

I oppslagene både på papir og i nettutgaven påstås at det er brukt bistand fra (suspendert) advokat til halv pris fakturert til klient med påslag på 150 %. Dette er bare tøys, en dårlig spekulasjon og åpenbart uriktig.

Riktig faktum er at alle i næringslivet leverer sammensatte tjenester levert av flere medarbeidere i team med «blended rate» i forhold til den som får tjenestene. Som ansvarlig advokat gjennomgikk advokat Per Danielsen i det konkrete tilfellet det som ble levert av medarbeidere, plusset på for eget arbeide/justerte produktene og – til slutt – fakturerte klienten til avtalt pris. I tillegg har advokat Per Danielsen gjort det meste personlig i oppdraget – også dette til avtalte pris.»

Videre skriver klager:
«Advokat Lars Mørk var en del av teamet klienten visste arbeidet på saken hans. Det var avtalt samme timepris for hans arbeide som for advokat Danielsen. Da må man være mildt sagt ubetenksom hvis man som journalist tror at det ikke skal faktureres for arbeidet utført av begge, til avtalt pris. Og tror man det, plikter man spørre den som omtaltes. Hvordan innteksfordelingen er mellom medarbeider og ansvarlig advokat i prosjektet, er uinteressant for arbeidet kunden skal ha. Her har ikke FA skjønt mye. Advokat Mørk har forøvrig rnndt 25 års erfaring som advokat. Han er svært kvalifisert og klienten fikk mye glede av hans innsats.»

Klager mener også meningsinnholdet i et sitat fra ham er feil gjengitt:
«Det klages også på misbunk av sitat og sitering av uttalelse ute av kontekst. Det vises til sitatet «Betaler du peanøtter, får du apekatter til å behandle saken din,» skrevet i vedlagte mail til FA 05.05.2021. Leses mailen i sin helhet, sees at sitatet er misbrukt til å bli et angrep på advokater, som FA feilaktig mener er blitt kalt apekatter. Det er selvsagt helt galt og illojalt i forhold til hva som er skrevet. Det ble i intervjuet bare brukt et kjent uttrykk om betaling og peanøtter for å illustrere at det bør betales ordentlig for ordentlig arbeide.
Ikke noe annet.»

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

 

TILSVARSRUNDEN:

Finansavisen avviser brudd på god presseskikk. Redaksjonen viser også til at den forsøkte å få til en minnelig ordning med klager, ved å tilby klager tilsvar til beskrivelsen av avtalen advokatfirmaet har hatt med den omtalte Mørk. Dette ble avvist av klager.

Redaksjonen opplyser at Finansavisen og en rekke andre medier i flere år har publisert artikler om salærtvister Advokatfirmaet Danielsen & Co har vært og er involvert i, og skriver:
«Noen yrkesgrupper, slik som advokater, dommere og jurister, har samfunnsentrale roller. Befolkningen og institusjoner har stor tillit til disse personene. De opererer under et strengt regelstyrt regime og sett av etiske retningslinjer, og de kjenner selv lover, paragrafer og regler godt. Det betyr at de samme menneskene vet hvordan man kan omgå eller tilpasse seg lov- og regelverk. Derfor er det ekstra viktig at pressen følger de aktørene tett – noe Finansavisen gjør.
(…)
Finansavisen har opp gjennom årene mottatt en rekke tilbakemeldinger fra tidligere klienter av advokatene Danielsen, og da i særdeleshet Per Danielsen. De som kontakter redaksjonen har gjennomgående bemerkninger til advokatfirmaets salærpraksis. Ikke alle tilbakemeldinger har ført til publisering av artikler, og noen saker er fortsatt under vurdering og arbeid. Av blant annet alle disse grunner, følger Finansavisen Advokatfirmaet Danielsen & Co tett. Vi mener det er en del av pressens samfunnsrolle, formulert i kapitel 1 i Vær Varsom-plakaten.
Vi viser til PFU-avgjørelse 117-19 (Vangen mot Dagens Næringsliv), som slår fast at ‘det er medienes rett å omtale pågående rettsprosesser’. Utvalget skriver at ‘åpenhet og offentlig omtale er en avgjørende forutsetning for rettsstaten’.

Det er Finansavisens rett å velge vinkling og hva det rettes søkelys mot i en artikkel, så lenge alle parter kommer til orde og omtalen er balansert og korrekt faktum er opplyst. Dokumentasjonen som fremkommer i rettsmøtet har etter redaksjonens syn, allmenn interesse. Finansavisen har derfor omtalt advokatfirmaets praksis rundt salær, intern organisering av arbeid og faktureringspraksis.»

Om klagepunktene VVP 3.2 og 4.14, skriver redaksjonen:
«Redaksjonens utgangspunkt for den innklagede artikkelen er en dom fra Høyesterett avsagt 10. mars 2022 (saksnummer 21-096311SIV-HRET) og redaksjonens referat fra hovedforhandlingen i retten, samt innsyn i dokumentbevis ankemotparten påberopte i Høyesterett. Disse mottok vi fra Høyesterett dagen etter at dommen ble avsagt.
Rettsforhandlingene, som Finansavisen fulgte, fant sted 8. og 9. februar i år. Det ble ikke publisert artikler mens saken verserte for retten. Da kan det ofte skje at den ene side kommer til orde den ene dagen og den andre parten den neste dagen. PFU har tidligere påpekt at det kan øke kravet til samtidig imøtegåelse for den andre part, selv om det er snakk om en artikkel basert på rettsreferat. Finansavisen ventet av den grunn bevisst med å publisere først da kontradiksjon var gjennomført, påstand var nedlagt og dom forelå etter hovedforhandling. Den første av to artikler om det som skjedde i Høyesterett ble publisert dagen etter at dom var avsagt.

Det er korrekt som klager skriver, at Finansavisen ikke kontaktet Per Danielsen personlig forut for publiseringen av den siste artikkelen. Han ble heller ikke kontaktet før den første saken ble publisert. Den ble publisert 11. mars og er ikke innklaget til PFU. Det er derimot artikkelen av 21. mars.
I punkt 10 i PFUs veileder for samtidig imøtegåelse heter det at det i utgangpunktet ikke er påkrevet å innhente samtidig imøtegåelse når det gjelder rettsavgjørelser, ettersom kontradiksjon er en del av den rettslige prosessen. Kontradiksjon er domstolens terminologi for samtidig imøtegåelse.

Finansavisen er av den oppfatning at redaksjonen ikke har publisert noen sterke beskyldninger mot Advokatfirmaet Danielsen i den innklagede artikkelen. Det er snakk om en sivil tvist mellom to parter som har versert i tre rettsinstanser siden 2019. Finansavisen har fulgt alle tre rettsmøtene og skrevet en rekke artikler fra dem, uten at noen av partene noen gang har klagd på vår dekning. Tvistesaker refereres i mediene hver eneste dag, uten at det er et krav om at partene skal få uttale seg ytterligere utover det som er sagt i retten eller referert fra rettsdokumentene. Det er underlig om klager, som er advokat, personlig ønsket å si noe mer om de påberopte bevisene i avisen, enn det klagers advokat sa i retten. Det burde jo da klagers advokat også ha opplyst høyesterettsdommerne.

Det fremkommer heller ingen beskyldninger i den innklagede artikkelen om at klager har begått lovbrudd i forbindelse med sin fakturering av tjenester til sin tidligere klient. Det ville i så fall vært en sterk beskyldning. Det samme ville vært tilfelle om vi omtalte en eventuell politianmeldelse som følge av praksisen. Men det har Finansavisen heller ikke gjort.
Finansavisen har beskrevet hvordan Per Danielsen har organisert deler av sitt arbeid ved å bruke en underleverandør av juridiske tjenester, hva denne underleverandørens tjenester har kostet advokatfirmaet og hva den tidligere klienten er blitt fakturert for arbeidet til underleverandøren.
Vi har også opplyst leserne om at underleverandøren er en suspendert advokat og ikke har praktisert som advokat siden 2012. Vi forteller også hvorfor vedkommende ikke har fått hevet suspensjonen, basert på sin egen forklaring i intervju med Finansavisen.

Klager har fått komme til orde gjennom referat av advokat i retten og gjengivelse av bevis
Klager skriver at faktum er at advokatfirmaet har levert en sammensatt tjeneste ‘levert av flere medarbeidere i team med ‘blended rate’ i forhold til den som får tjenesten’.
Det synspunktet har Finansavisen også fått frem i artikkelen ved å sitere klagers prosessfullmektig, advokat Erlend Haaskjold hos Schjødt. Han sa nemlig det samme i retten.»

Videre anfører redaksjonen:
«Vi refererte påberopte bevis, som var gjenstand for kontradiksjon i retten, og begjærte dem utlevert for å gjennomgå dem nærmere da det kan gå raskt for seg under en hovedforhandling. Det er ikke vanlig at redaksjoner gjør. Men vi gjorde det for å sørge for å etterleve VVP 3.2 så godt som mulig.
(…)
Det var avtalt en timesats på 3.600 kroner per time for Danielsens arbeid, og en sats på 2.200 kroner for arbeid en fullmektig utførte. Alt dette fremkommer av oppdragsbekreftelsen mellom partene.
(…)
‘Blended rate’ er ikke nevnt i oppdragsbekreftelsen, snarere tvert imot. Klienten blir opplyst at dersom en fullmektig jobber med saken, så vil timesatsen være lavere. Blended rate oversettes med blandet timesats. Satsen gjenspeiler avtalt timepris klienten betaler uavhengig av hvem som jobber med saken.
(…)
Finansavisen var tilstede under rettsakene i tingretten og lagmannsretten. Aldri ble det nevnt, ei heller i dommene, at ‘blended rate’ lå til grunn for honoreringen. Det begrepet kom opp like før saken skulle for Høyesterett, og ble omtalt av advokat Haaskjold i et sluttinnlegg datert 25. januar 2022. Finansavisen begjærte innsyn i sluttinnleggene. Anførselen kom som en følge av at ankemotparten gjennom en bevisprovokasjon krevde fremlagt fakturaer fra advokater og andre som har bistått Advokatfirmaet Danielsen & Co med sakene for Rondeslottet Hotell.
To kjennelser Finansavisen fikk fra Høyesterett, den ene datert 12. november (HR-2021-2194-F) og 10. desember (HR-2021-2447-F) slo fast at bevisene måtte presenteres motparten.
(…)
Bakgrunnen for at ankemotparten ba om bevisene, var at det for både for tingretten og lagmannsretten fremkom at det var fakturert 20 timer og opptil 22 timer på ett døgn ved fem anledninger. Danielsen sa i retten, som han er sitert på i tidligere artikler som ikke er innklagd, at han jobbet mye for klientene sine og sto på når det trengtes. Lange arbeidsdager var ikke uvanlig. Han sa aldri at det var andre som jobbet med sakene.
(…)
I Høyesterett kom det frem at klientene var blitt gjort kjent med på et tidlig tidspunkt at andre kunne komme til å jobbe med saken, og at Mørk var en del av teamet til Danielsen. Det bestred ikke ankemotparten. Men klientene fikk aldri vite at Mørk var suspendert som advokat siden 2012. Dette skrev vi også i artikkelen, og siterte ankemotpartens advokat fra retten, slik vi ha sitert klagers advokat om bruken av ‘blended rate’ og at motparten var kjent med Mørks deltakelse på teamet. Samtidig imøtegåelse er derved ivaretatt gjennom rettsreferatet.»

Finansavisen viser til at klager skriver at han jobbet videre med de problemstillingene og arbeidsoppgavene Mørk utførte, og skriver:
«Det er fullt mulig at han gjennomgikk det som ble levert av medarbeiderne, men i fakturaene som ble fremlagt for retten, er det tydelig at han ikke plusset på for eget arbeid. Der Danielsen er oppført med visst antall timer for spesifikt utført arbeid til 3.600 kroner, er akkurat det samme antallet timer oppført i Mørks fakturaer til Danielsens advokatfirma med samme referanser hva gjelder både arbeidsoppgaver og fakturanummer. Danielsen har ikke fakturert ytterligere timer for arbeidet Mørk har utført. Ønsker PFU kopier av fakturaene, kan de oversendes.

I fakturaene klientene fikk, står det at det var advokat Per Danielsen som jobbet hver time med saken. Men fakturasettene klientene ikke fikk se, står det at det er advokat Mørk som har jobbet mange av timene Danielsen fakturert i eget navn. Bevisprovokasjonen avdekket at Mørk hadde jobbet omtrent en tredel av de 975 timene Danielsen har fakturert 3.600 kroner timen for, men som var utført av Mørk for 1.440 kroner.
Klagers påstand om at det Finansavisen har skrevet ‘bare er tøys, en dårlig spekulasjon og åpenbart uriktig’, er rett og slett feil.»

Redaksjonen anfører at Finansavisens artikkel i hovedsak handler om Lars Eirik Mørk og at han jobber for Danielsen til tross for at han ikke lenger har advokatbevilling, og skriver:
«Vi har påvist at han opererer med ulike stillingsbetegnelser. Han er ikke omtalt på advokatfirmaets nettsider, som en del av deres team.
(…)
Mørk fikk tilbud om samtidig imøtegåelse fordi vi skrev om en del om hans personlige forhold, blant annet hans konkurs og at han har vært politianmeldt og etterforsket for lignende forhold før med en annen suspendert advokat. Mørk fikk heller ingen mulighet til kontradiksjon i Høyesterett. Han var som en tredjepart å regne, en som kun ble gjenstand for saken gjennom de påberopte bevisene fra ankemotparten.
(…)
Danielsen derimot fikk sin kontradiksjon i rettsmøtet, representert ved sin advokat, som er sitert i den innklagede artikkelen om de samme ankepunktene som tas opp i klagen mot Finansavisen. På bakgrunn av Finansavisens dokumentasjon og utdypingen i tilsvaret, mener Finansavisen at vi ikke har brutt VVP 3.2 eller VVP 4.14 i den innklagede artikkelen.»

Om klagepunktet VVP 3.7, gjengi meningsinnhldet i sitatet, skriver redaksjonen:
«Klager hevder at Finansavisen har misbrukt sitat og at sitering av uttalelse er ute av kontekst. Klager viser konkret til sitatet ‘Betaler du peanøtter, får du apekatter til å behandle saken din.’.
Klager skrev dette i en e-post 5. mai 2021, som ble sendt Finansavisen (ref. klagers vedlegg).
Klager ber PFU lese e-posten i sin helhet, og skriver at da vil utvalget se at sitatet er misbrukt til å bli et angrep på advokater. Klager mener Finansavisen feilaktig hevder apekatter i sitatet er advokater.

Finansavisen bestrider dette. Leser man e-posten klager har vedlagt, vil PFU se at det faktisk er advokater det siktes til. I tredje setning i andre avsnitt i e-posten står det ‘Ingen klienter i næringslivet er tjent med billige og dårlige advokater»’, noe vi også skrev i den innklagede artikkelen. Det er med andre ord ikke noe Finansavisen har skrevet for egen regning, men noe klager selv har uttalt i e-posten. Og han er sitert på det i den innklagede artikkelen, og ikke kun sitatet som klager viser til i klagen, som er ‘Betaler du peanøtter, får du apekatter til å behandle saken din’.

Finansavisen vil også påpeke at uttalelsen til Danielsen ble gjenstand for Finansavisens vinkling da vi skrev om dommen som falt i lagmannsretten 6. mai 2021. Klager reagerte aldri på oppslaget, enda det tydelig i tittelen fremkommer at Danielsen kaller billige advokater for apekatter.
Finansavisen synes det er underlig at han nå, ti måneder senere i sin klage til PFU, sier at den måten å sitere ham på er misbruk av sitatet hans. Vi minner om at VVP 3.7 sier at «ingen kilder har krav på å bli gjengitt i sin helhet», om det er det klager ønsket da vi refererte til hans tidligere uttalelse.
For øvrig var det i nettutgaven av den innklagede artikkelen en lenke til artikkelen fra 6. mai 2021.
(…)
Uttalelsen om apekatter og advokater ble publisert 5. mai 2021, og klager klagde ikke da over vinklingen eller hevdet at sitatet var tatt ut av kontekst. Det gjør han nå, ti måneder etter førstegangs publisering.
Vi mener det taler for at PFU ikke kan felle Finansavisen for brudd på VVP 3.7 når sitatet gjentas i artikkelen av 21. mars 2022. Det fremstår kun som at klager ønsker en form for omkamp om et sitat (som er korrekt) som man aldri klagde på i første omgang.
På bakgrunn av det, mener Finansavisens at redaksjonen ikke har brutt VVP 3.7.»

 

Klager skriver i sin replikk:
«Finansavisen gjentar et feilaktig utgangspunkt i sitt tilsvar til klagen – et utgangspunkt som burde og skulle vært rettet opp ved samtidig imøtegåelse – når det anføres i tilsvaret at advokatfirmaet «viderefakturerte klienten med 3.600 kroner eks. mva. for det samme utførte arbeidet» (Som Lars Mørk utførte, vår tilføyelse).

Det er også galt at Finansavisen bare belyser nøytralt at «Per Danielsen har organisert deler av sitt arbeid ved å bruke en underleverandør av juridiske tjenester, hva denne underleverandørens tjenester har kostet advokatfirmaet og hva den tidligere klienten er blitt fakturert for arbeidet til underleverandøren».

Faktum er at Finansavisen gir et skjevt bilde som advokatfirmaet ikke har fått anledning til å korrigere.

Riktig faktum er at firmaet, i de tilfellene hvor Mørk har arbeidet med saker, selvsagt har gjennomgått alt Mørk har gjort, uten ekstra påslag. Det er dette som ligger i en ‘blended rate’ – både arbeidet Per Danielsen og Lars Mørk har gjort, er innbakt i den timesatsen som er benyttet.

Finansavisen forsøker å bortforklarte denne gale fremstilling med at ‘det er fullt mulig at han (Danielsen) gjennomgikk det som ble levert av medarbeiderne, men i fakturaene som ble fremlagt for retten, er det tydelig at han ikke plusset på for eget arbeid’.

Innrømmelsen fra Finansavisen viser at avisen har misforstått. Det er nettopp fordi at Per Danielsen ikke har plusset på for eget arbeid, at advokatfirmaet kan forsvare timeprisen som er satt. Den inkluderer både Lars Mørk og Per Danielsen sitt arbeid. Selvsagt faktureres det ikke noe ut over dette, med mindre Per Danielsen av eget tiltak legger til arbeide eller bygger ut det Lars Mørk har gjort, i tillegg til at han selvsagt har fakturert eget arbeide.

Dersom Finansavisen hadde gitt advokatfirmaet tilsvarsrett, ville dette ha blitt oppklart og korrigert. Nå er det gitt et fortegnet bilde til offentligheten, til skade for firmaet.

Det er for øvrig ikke sagt noe sted i varselet om bokettersyn at Per Danielsen risikerer å miste sin bevilling, slik FA påstår. Generelle opplysninger om mulige reaksjoner gis til alle advokatfirmaer som har bokettersyn. Bokettersyn får alle. Igjen tegnes det et skjevt bilde.

Media skal referere og gi tilsvar. Ikke opptre som en propagandaavis med egen agenda. Det får utøves på kommentarplass.

Forvrengningen av det advokat Danielsen sa i det publiserte intervjuet illustrerer det samme. Advokat Danielsen sa ikke noe som helst om sine advokatkolleger i mailen til FA. Han kalte ikke noen advokatkollega apekatt. FA må få kritikk for å ha forvrengt det intervjuobjektet sa til å bli noe helt annet enn det han sa. Gjengivelsen var klart og bevisst illojal, i skadehensikt. Iallfall var forvrengningen kritikkverdig.

Det spiller ingen rolle at samme forvrengning er publisert to ganger tidligere. Det utløses klagerett i forhold til fristene hver gang samme feil gjentas. Vi håpet i det lengste FA ville gi seg med å spre gal informasjon. Når de ikke gir seg, må vi til slutt reagere.»

 

Finansavisen skriver i sin slutttreplikk:

«Hovedargumentet vårt er at vi har referert partene i en hovedforhandling og en dom fra Høyesterett, som ikke gikk i Danielsens favør. Vi har også basert saken på opplysninger fra lavere rettsinstanser og kjennelser fra Høyesterett, samt sluttinnlegg fra parter og påberopte bevis.
Klagers advokat er sitert fra retten i saken, og etter hva vi kan se, mener ikke klager at vi har sitert advokaten feil. Vi mener derfor at Finansavisen ikke har brutt VVP 4.14. Ei heller VVP 3.2.
(…)
Vi har og hevdet at beskyldningene ikke var sterke, men kun beskriver en faktureringspraksis – som klager faktisk selv hevder er normal i advokatbransjen. Om den det, er det vel heller ikke en sterk beskyldning å omtale den? Advokater er pålagt å opplyse om sine priser og vilkår på f.eks. nettsider.
(…)
Klager gjentar i kommentaren til vårt tilsvar at det var avtalt «blended rate», men det har motparten gjennom tre rettsinstanser hevdet ikke var avtalt, og blitt trodd»

 

Tilsvarsrunden avsluttet.

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Finansavisen publiserte i mars 2022 en nyhetsartikkel med tittelen: «Brukte avskiltet advokat til under halv pris». I artikkelen stod det at klienten trodde advokat Per Danielsen selv jobbet med saken og betalte ham 3.600 kroner timen, mens en suspendert advokat gjorde mye av arbeidet.

Klager er advokat Per Danielsen, som mener Finansavisen gir et skjevt bilde av advokatfirmaet, og at han burde fått samtidig imøtegåelse av det han mener er en uriktig påstand. Klager anfører at klienten visste at den omtalte suspenderte advokaten også arbeidet med saken, og at det var avtalt samme timepris for begge.

Videre mener klager at et sitat om «billige og dårlige advokater», er tatt ut av sin sammenheng. Slik klager ser det, er dette i artikkelen fremstilt som et angrep på advokater, mens det han uttrykte var at det bør betales ordentlig for ordentlig arbeid.

Finansavisen avviser at det er publisert sterke beskyldninger mot advokatfirmaet, og mener derimot det er beskrevet en faktureringspraksis som klager selv hevder er normal i advokatbransjen. Redaksjonen viser til at kildegrunnlaget for artikkelen var referater fra rettsbehandlingen og innsyn i dokumentbevis som ble lagt frem i Høyesterett, der det blant annet kom frem at klienten ikke visste at den suspenderte advokaten utførte arbeid som ble fakturert med samme timepris som for advokat Danielsen. Avisen mener klager har fått komme tilstrekkelig til orde ved at klagers advokat er sitert på det han uttalte om advokatkontorets faktureringspraksis i Høyesterett.

Finansavisen mener det påklagede sitatet er korrekt, og at det åpenbart sikter til advokater.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener klager som profilert advokat måtte akseptere søkelyset på seg selv og advokatkontorets faktureringspraksis, selv om utvalget kan forstå at det oppleves belastende.

Utvalget konstaterer at det påklagede sitatet er hentet fra et tidligere intervju med klager. Utvalget mener det var relevant å trekke frem igjen, og kan ikke se at det var gjengitt feilaktig, jf. punkt 3.7 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om at kilder skal gjengis korrekt.
PFU viser til at påklaget artikkel bygger på dokumenter og referater fra behandlingen av den omtalte salærstriden i tre rettsrunder, og anser at kravet til kildekontroll og kildebredde er oppfylt, jf. VVP 3.2. Utvalget legger også vekt på at det i tilsvarsrunden fra klagers side ikke fremkom opplysninger som ikke er svart opp av hans advokat.

Utvalget minner om at det styrker journalistikkens troverdighet at berørte og omtalte parter i størst mulig grad får komme til orde med sitt syn. I presseetisk sammenheng må man vurdere om det er fremsatt beskyldninger som utløser retten til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, og i så fall om den angrepne part har fått tilstrekkelig mulighet til å forsvare seg.
Opplysningen om at advokatkontoret benyttet en suspendert advokat til full timepris, kom frem under Høyesteretts ankebehandling, og utvalget legger til grunn at kontradiksjonen ble ivaretatt i rettsprosessen. Der beskrev klagers advokat timesatsen på 3.600 kroner som en «blended rate», som i samsvar med vanlig praksis ble lagt til grunn for de som arbeidet med saken.
Slik PFU ser det, var det derfor i dette tilfellet tilstrekkelig, jf. VVP 4.14, at Finansavisen refererte til det klagers advokat anførte i retten.

Utvalget viser for øvrig til at klager har mulighet til å benytte seg av sin tilsvarsrett, jf. VVP 4.15.

Finansavisen har ikke brutt god presseskikk.

 

Oslo, 22. juni 2022

Anne Weider Aasen,
Stein Bjøntegård, Nina Hernes, Melissa Lesamana,
Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim, Gunnar Kagge