Norsk sau og geit v. generalsekretær Lars-Erik Wallin mot NRK

PFU-sak 059/08


SAMMENDRAG:

NRK P2 (radio) sendte lørdag 19. januar 2001 kl. 10.03 (med reprise påfølgende dag kl. 21.03 ) et dokumentarprogram med tittelen «Ulv! Ulv!» I NRKs egen omtale av programmet heter det:

«I dokumentaren ”Ulv!Ulv!” møter du en ordfører som har påvirket norsk rovdyrpolitkk, kanskje mer enn noen andre. Du treffer rovdyrhatende bønder som tjener på at sauene deres blir drept av rovdyr. Du får høre fra en rovdyrkonsulent som mener staten sløser med pengene sine, og en ulvevenn fra Rendalen som mener sauebøndene er kyniske. Dokumentaren ”Ulv!Ulv!” gir et avslørende innblikk i en feilslått politikk, som tillater at sauer på norske beiter går ubeskyttet mot rovdyr.»
Mandag 22. januar sendte Brennpunkt programmet «Offerlammene». Også her møter man ordføreren i Rendalen, samt sauebønder som forteller om sin situasjon. I både inn- og utannonsering, og i selve programmet, gjentas påstanden om at det er mer lønnsomt for sauebonden om rovdyr tar sauen, enn om den leveres til slakt. Programmet angriper primært norsk rovdyrpolitikk, og erstatningssystemet for tap av sau til rovdyr. Det gjøres også et poeng av forskjeller mellom Norge og Sverige.

KLAGEN:
Klager er organisasjonen Norsk sau og geit (NSG). Det anføres innledningsvis i klagen at man ønsker PFUs vurdering av «håndverket som samlet er lagt i utarbeidelse og presentasjon av programmene». Videre heter det i klagebrevet:
«Vi mener det i hvert enkelte program og samlet for de tre programmene (Schrödingers katt ble senere avvist; sekr. anm.), etterlates et bestemt inntrykk av situasjonen omkring beitende sau og rovvilt i norsk utmark. Budskapet er det samme, nemlig at sauebønder utviser dårlig faglig skjønn gjennom virksomheten de driver, bøndene er opptatt av å ”skylde på” rovdyr og av kynisk å skjele til egen fortjeneste framfor dyrevelferd og etikk.»
Klageren anfører at programmene mangler dokumentasjon for påstander som framsettes, at kilder er blitt mangelfullt informert og at NRK har unnlatt å bruke kilder som ville brakt større balanse til temaene. «Samlet fremstår dette som bevisst strategi for å presentere et budskap med et bestemt innhold.» Det vises også til at mange saueeiere har opplevd NRKs framstilling som uthenging og stor personlig belastning.
Det vises i klagen til at saueholdet i Norge er en politisk næring og at den har en naturlig plass i samfunnsdebatten. «Det vi ikke er innstilt på er å bli gjort til gjenstand for en rekke tendensiøse antydninger og påstander uten mulighet til å delta i en debatt eller for å gi saklig tilleggsbelysning av emnene det handler om.»
I klagen er det lagt særlig vekt på Brennpunkt-programmet. Til programmets påstand om at bonden tjener penger på at rovdyr tar sauen, vises det i klagen til at erstatningsordningen er godkjent av fagmiljø og forvaltning, og at det ikke er faglig uenighet om beregningsgrunnlaget. Videre anfører klageren at slakteriavregning og erstatningsutbetaling ikke er sammenlignbare størrelser. Klageren ønsker at NRK skal beklage å ha brakt påstander om at bøndene tjener mer om rovdyr dreper sauen enn om slakteren gjør det.
Videre anføres det fra NSGs side at sammenligningen med svenske forhold er misvisende. Mens det i Norge er over to millioner sau på utmarksbeite, går de mellom 500.000 og 600.000 svenske sauene i all hovedsak på innmark. NSG ønsker at NRK trekker tilbake påstanden om at «mislighold fra norsk sauenærings side er årsaken til større tap til rovvilt i Norge enn i Sverige».
Klageren hevder at Brennpunkt-programmet gjennom ulike virkemidler som «klipping og tilrettelegging av innslag i kombinasjon med hvordan kommentarene er utformet (har) skapt et inntrykk av ei næring som kynisk tenker penger fremfor dyrevelferd eller yrkesetikk». Det vises også til at ingen i programmet ble direkte utfordret til å kommentere dette. NSG mener samtidig det ville vært naturlig å snakke med myndigheter som forvalter erstatningsordningen, eller andre fagmiljøer. NSG anfører at NRK bevisst har tatt sikte på å gjøre sauenæringen til en «uetisk og kynisk syndebukk i et økonomisk spill».
Når det gjelder radiodokumentaren Ulv! Ulv!, mener NSG at den bygger opp omkring det man kaller ”urbane holdninger” om at sauenæringen er uberørt av de vanskelige faglige og etiske dilemmaene som oppstår i rovviltområdene. Det vises til at det også i dette programmet blir framsatt en påstand om at en sau som blir drept av rovdyr er mer verd enn en sau som slaktes. Videre:
«Det blir sagt at det utbetales store summer til tapsforebyggende tiltak. Og det presenteres som en dårlig skjult antydning at sauebonden skummer fløten av et økonomisk bonusopplegg. Uttalelser som ”trasser seg til”, ”spill for galleriet”, ”en politikk som piner i hjel tusenvis av sau”, ”død kompenseres med kroner” samt uttrykk som ”Rop om ulv”, ”Millionbusiness” og – ikke minst – programtittelen ”Ulv! Ulv!” plasserer sauenæringa ettertrykkelig.»
NSG konkluderer sitt klagebrev med at man gjerne ønsker at det lages programmer både om rovvilt og om sau, og om konfliktene knyttet til dette. «Men NRK må slutte med den ensidige fremstillingen av sau/rovviltproblematikken som disse tre programmene illustrerer.»

TILSVARSRUNDEN:
NRK avviser klagen. I tilsvaret heter det innledningsvis at man er enig med klager i at saueholdet i Norge er en politisk næring som har en naturlig plass i samfunnsdebatten. «Det politiserte ved sauenæringen er en viktig grunn til at vi har laget dette programmet (Brennpunkt; sekr. anm.). Vårt ønske har vært å problematisere politikken på feltet, og å vise til sammenhenger som har vært lite kjent. Særlig har vi ønsket å vise hvordan statens erstatningsordning fungerer for enkelte sauebønder. Sentrale fagpersoner mener ordningen fører til unødig store dyrelidelser og dårlig rovviltforvaltning. Dette har vi ønsket å belyse.» Det vises til at man har henvendt seg til noen av næringens fremste talspersoner og at disse er sentrale personer i dokumentarfilmen.
Det understrekes fra NRKs side at de tre innklagede programmene «ikke er ledd i noe angrep på sauenæringen», og det avvises at NRK driver kampanjejournalistikk mot næringen.
Med hensyn til klagers anførsel om NRKs påstand om at bonden tjener mer penger om rovdyr tar sauen enn om slakteren gjør det, skriver NRK:

«Programmet, og de to sitatene det vises til «er ikke først og fremst en ”presentasjon av saueholdet ” (sitat fra klager), men en presentasjon av fakta om norsk rovdyrerstatningspolitikk. Brennpunkt påstår ikke at erstatningsordningen har lav integritet, men viser at den er svært omdiskutert, også politisk. Faktum er at det er politisk flertall på Stortinget for å bytte ut dagens erstatningsordning.» NRK viser til Stortingets behandling av Stortingsmelding 15 2003/2004 (Rovviltmeldingen). Det vises også til at myndighetene kompenserer for mer enn tapt slaktevekt når et dyr er tatt av rovdyr.

Det anføres videre at det ikke er NRK/Brennpunkt som mener noe om erstatningsordningen, men politikere og forvaltningen. Det vises også til at sauebøndene ikke blir stilt til ansvar for erstatningsordningen, at de ikke blir kritisert for saueholdet av kildene, og at det heller ikke er noen som påstår at sauebøndene utnytter ordningen. «Derimot ansvarliggjør programskaperne politikerne som har vedtatt og opprettholder ordningen.»

NRK avviser klagers anførsel om feilaktig sammenligning mellom Norge og Sverige. «Brennpunkt påstår ikke at det blir store erstatningsutbetalinger fordi sauebøndene i Norge ikke er like flinke som svenske. Vi viser den politiske og driftsmessige forskjellen. I Sverige går de fleste sauene bak rovdyrforebyggende gjerde, i Norge går det store flertallet sauer uten beskyttelse av rovdyrforebyggende tiltak.» Det vises til at det ikke har vært noe poeng for NRK å dekke over forskjellene i driftsform mellom Norge og Sverige, og at Brennpunkt ikke har antydet eller påstått at årsakene til større tap av rovvilt i Norge enn i Sverige skyldes mislighold fra norsk sauenærings side.

Om klagers etterlysning av kilder fra forvaltningen som forsvarer erstatningsordningen anfører NRK at ordninga er politisk vedtatt og videreført av den nåværende regjeringa. «Det var dermed det ansvarlige departementet, Miljøverndepartementet, vi ville ansvarliggjøre.» Det vises til at man, til tross for store anstrengelser, ikke fikk til noe intervju med departementets politiske ledelse.

Med hensyn til klagers anførsel om at Brennpunkt-redaksjonen har brukt en rekke formuleringer som skaper et negativt inntrykk av sauenæringen, hevder NRK å ha dekning for disse. NRK mener videre at man i det påklagede Brennpunkt-programmet har framstilt de ulike momentene «ryddig og klart, samtidig som det setter ulike sider ved rovdyrpolitikken, som økende sauetap, ulvesone, forebyggende tiltak og erstatninger, inn i en kritisk og analyserende sammenheng». Det gjentas at det er «myndighetene som blir ansvarliggjort».

NRK avslutter sitt tilsvar med å anføre at «det er medias plikt og ansvar å problematisere politikk som ikke fungerer etter målet. Brennpunkts rolle er da å gå kritisk til verks. Vi tar samfunnsansvaret og den kritiske rollen vi er tildelt, blant annet gjennom ”Vær Varsom-plakaten”, på en svært alvorlig måte.» Endelig vises det til at hovedaktørene i programmet så gjennom programmet før det ble sendt. Disse hadde ingen konkrete klager på fakta eller framstilling, bortsett fra en påpekning som ble justert før sending.

Med hensyn til radiodokumentaren, vises det i NRKs tilsvar delvis til samme argumenter som for Brennpunkt. Videre hevder NRK også her å ha dekning for formuleringer NSG mener «plasserer sauenæringen ganske ettertrykkelig». Når det gjelder dokumentarens tittel, heter det i NRKs tilsvar:

«Tittelen ”Ulv! Ulv!” er valgt fordi redaksjonen mener den er spennende og lett å få med seg, og er ikke brukt for å antyde at sauenæringen driver uetisk dyrehold, men fordi den peker på det faktum at Rendalen kommune har valgt å legge hovedfokuset på ulven som sauens største fiende blant rovdyra.»

Norsk sau og geit konstaterer at det ikke finnes signaler i NRKs tilsvar «som fører til ettertanke eller selvransakelse hos profesjonelle informasjonsformidlere». Klager mener tilsvaret forsterker alvoret i klagen og at NRK bare gjentar påstander fra programmene.
Klageren gjentar at påstanden om at rovvilterstatningen er lukrativ for sauebøndene er faktisk feil, og at argumentasjonen fra NRKs side er feil. Det anføres at «det er et stykke igjen til full dekning av de faktiske, økonomiske tapene beitenæringen påføres som følge av rovviltangrep». Klagerne hevder offentlig statistikk viser dette, og peker på at det er umulig å sammenligne med andre land (Sverige). «Ordet rundhåndet er i denne sammenhengen kun egnet til å skape inntrykk av at mottaker får mer enn han/hun er berettiget til. Dette er et illustrerende eksempel på det vi i klagen har benevnt som ”tendensiøse påstander”».

Klager mener videre NRK i programmet ikke har vist til de politiske og driftsmessige forskjellene mellom Norge og Sverige, og at NRK derfor tar feil i sin argumentasjon i tilsvaret.

NRK kan ikke se at NSG har påvist feil verken i de påklagede programmene eller i arbeidsmåten i strid med etiske normer, eller at NRK har brutt god presseskikk. Det vises til at klageren er opptatt av språk og formuleringer. NRK mener å ha dekning for påstanden «Europas mest rundhånda erstatningspolitikk», men viser til at man ikke har brukt uttrykket «lukrativ». Videre heter det i tilsvaret:

«Det ligger imidlertid spørsmål i dokumentaren om erstatningsordningen og tilskuddsordningen for vern mot rovdyrtap er slik laget at bøndene ikke motiveres til å redusere tap. Dette er saklige spørsmål til statens politikk, spørsmål vi har underbygget med intervjuer med fagpersoner og dokumentasjon av ordningen. Det er dette kritiske blikket på erstatningsordningens og tilskuddsordningenes virkning NSG karakteriserer som tendensiøse påstander.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to NRK-programmer, en radiodokumentar med tittelen «Ulv! Ulv!» og et Brennpunkt-program med tittelen «Offerlammene». Begge ble sendt i januar 2008. Klager er næringsorganisasjonen Norsk sau og geit (NSG), ved organisasjonens generalsekretær. Klagen omfattet i utgangspunktet også en reportasje i programposten Schrödingers katt, men Pressens Faglige Utvalg har senere formelt avvist denne, grunnet foreldelsesfristen.

Klageren mener de tre innklagede programmene viser at NRK har en bevisst strategi for å framstille sauebønder og sauenæringen som en kynisk næring som setter økonomisk fortjeneste foran dyrevelferd og etikk. Klageren hevder det er gjort bevisste kildevalg for å framstille forholdet på en bestemt måte, og etterlyser kilder som forsvarer dagens ordning. Det vises også til at sammenligninger med forholdene i Sverige halter, fordi drifts- og andre forhold er annerledes der.

NRK avviser klagen på alle punkter, og peker på at programmet ikke har brodd mot næringens utøvere, men mot norsk rovdyrpolitikk. NRK har ønsket å fortelle hvordan erstatningsordningen fungerer for sauebøndene. Fra kringkastingsselskapets side anføres det også at man ikke påstår at norske sauebønder ikke er like flinke som sine svenske kolleger. Poenget med sammenligningen med Sverige har, ifølge NRK, vært å vise de politiske og driftsmessige forskjellene mellom de to landene. Endelig anføres det fra NRKs side til at man mener å ha dekning for alle formuleringer klageren hevder skaper et tendensiøst bilde av sauenæringen.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis peke på at det er en oppgave for pressen å sette et kritisk søkelys både på næringsvirksomhet og næringers rammebetingelser. I de innklagede reportasjene er det nettopp en vesentlig rammebetingelse både Brennpunkt-programmet og radiokokumentaren Ulv! Ulv! omtaler. Slik utvalget ser det, er det selve eksistensberettigelsen for næringen lokalt det stilles spørsmål om.

Det er ikke vanskelig å se at både formuleringer, tilnærming og vinkling kan oppfattes negativt både av den enkelte sauebonde og av bransjeorganisasjonen. Det er heller ikke vanskelig å forstå at næringen gjerne skulle sett andre kilder delta i programmet, kilder som kunne satt sauebonden i et litt annet lys. Det er også forståelig at klageren har sett og vurdert de påklagede programmene med utgangspunkt i egen agenda.

Utvalget er imidlertid enig med NRK i at både ”Offerlammene” og ”Ulv! Ulv!” først og fremst har sin brodd rettet mot politiske myndigheter, og mener det tydelig framgår at sauebonden i Rendalen, og i sammenlignbare områder, er i en vanskelig situasjon.

Utvalget mener NRK var i sin fulle rett til å sette et kritiske søkelys på erstatningspolitikken og kan ikke se at de to påklagede programmene rammet verken den enkelte sauebonde eller sauenæringen på en måte som strider mot de presseetiske normene. Utvalget mener klageren må tåle at virksomheten den organiserer, blir belyst på den måten det ble gjort i de to innklagede programmene.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 26. august 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Siri Bjerke, Stig Inge Bjørnebye