Adv. Dag Olav Riise p.v.a. klient mot Fredriksstad Blad
Fredriksstad Blad brakte torsdag 10. januar 2002 en nyhetsreportasje med tittelen «Smertefull ventetid». I ingressen står det:
«Kvinner i terapeutsaken har ventet på endelig svar i snart to år».
Oppslaget er illustrert med et bilde av en anonym kvinne, og i billedteksten står det: «Vond. ?Cecilie? føler at den lange ventetiden tærer. ?Det er ikke lett å gå videre i hverdagen når vi stadig får nye beskjeder om når svaret skal komme».
I brødteksten framgår det at Fylkeslegens og Statens Helsetilsyns behandling av klager på en ikke identifisert lege har pågått siden mai 2000, og at Statens Helsetilsyn ikke har latt høre fra seg etter 22. februar 2001. «-Respektløst! sier en fortvilet ?Cecilie?, en av de ti klagerne. ?Det virker som om saksbehandlerne glemmer at det står mennesker av kjøtt og blod bak sakene??Cecilie? er også opprørt over at terapeuten i mellomtiden fortsetter sin praksis som før».
En annen kvinne forteller at hun har slitt med mye depresjon i tiden etter at hun la inn klagen. «-Jeg fikk jo ikke den behandlingen jeg skulle ha hos den aktuelle terapeuten i 1993. Jeg fikk noe helt annet! Nå har jeg endelig fått hjelp på annet hold, sier hun».
I en mindre sak på samme side med tittelen «Statens Helsetilsyn beklager», går det fram at det ennå kan drøye «ytterligere 2-3 måneder før kvinnen får svar. – Hvorfor tar det så lang tid? ?Årsaken er at vi har fått inn enda mer alvorlige saker som vi har vært nødt til å prioritere».
I oppslaget er det også en faktaramme. Den lyder i sin helhet: «Terapeutsaken Til sammen ti kvinner har levert klager på en terapeut i psykiatri. Kvinnene mener seg utsatt for trakassering og seksuelle overgrep i form av blant annet beføling og bruk av slibrig språkbruk under behandling. De påståtte overgrepene skal ha pågått over en 30-årsperiode og skal være godt kjent blant helsepersonell. Terapeuten har under hele klagebehandlingen tatt imot klienter. Statens Helsetilsyn opplyser, etter flere utsettelser, at klagene skal være ferdig behandlet i mars-april. Første klage ble lagt inn til pasientombudet for to og et halvt år siden».
KLAGEN:
Klageren , den omtalte terapeuten representert ved advokat, viser til den omfattende omtalen ?terapeutsaken? har fått tidligere, og reagerer på at avisen gjentar » krenkende og alvorlige beskyldninger mot ?terapeuten?, uten å formidle hans standpunkt til beskyldningene , og uten å informere leserne om at saken har vært behandlet av fylkeslegen i Østfold, som ikke fant grunnlag for noen formell reaksjon, og hvis eneste videre inngrep var å be helsetilsynet vurdere om terapeuten hadde vært tilstrekkelig lydhør. Disse opplysningene er totalt fraværende, både i brødteksten og i faktarammen hvor avisen oppsummerer saken».
Klageren mener at avisen har en presseetisk forpliktelse «til å formidle leserne den angrepne parts standpunkt, om ikke annet som en helt kort oppsummering. Det må også høre til det presseetiske krav til balanse å informere om at fylkeslegen ikke har funnet grunnlag for noen formell reaksjon».
Videre opplyses det at Statens Helsetilsyn i ettertid har avgjort saken, og ikke «funnet grunnlag for noen formell reaksjon, og har herunder heller ikke engang funnet grunnlag for å gi noen formell advarsel».
TILSVARSRUNDEN:
Fredriksstad Blad påpeker at hovedpoenget med artikkelen 10. januar 2001 var å fokusere på den langdryge saksbehandlingen og den smertefulle ventetiden for klagerne. Vi har latt klagerne fått komme til orde, og underdirektør Sylvi Storås i Statens helsetilsyn er også intervjuet. Hun beklager at kvinnene ikke er blitt underrettet om forsinkelsen. Alvoret i saken beskrives av underdirektør Storås i siste avsnitt i intervjuet: ?Tidligere kom alle ankesaker på Fylkeslegens vedtak til oss. Nå får vi kun de alvorligste klagesakene der det minst er snakk om advarsel som reaksjonsform overfor den innklagede?» .
Avisens redaktør har imidlertid forståelse for at det i faktarammen kunne stått: «?Fylkeslegen sendte 16. mai 2001 saken til Statens helsetilsyn for vurdering og endelig avgjørelse?. Men etter vår oppfatning må vi holde fast ved at saken på det tidspunkt ikke var ferdigbehandlet. Den endelige avgjørelse skal tas av helsetilsynet».
Fredriksstad Blad viser til at redaksjonen fulgte opp Statens helsetilsyns avgjørelse i reportasjer 2. og 3. april 2002. (Vedlagt).
Klageren mener fortsatt at det er «uforståelig og uakseptabelt at avisen nå har fortsatt sin sterkt ubalanserte fremstilling nær ett år etter at fylkeslegens avgjørelse forelå. Fredriksstad Blad forsøker i sitt tilsvar å skape inntrykk av at fylkeslegen ikke har truffet noen egen avgjørelse. Dette er ikke korrekt» . Klageren viser til at «fylkeslegen har vurdert saken slik at det ikke har vært grunn til å inndra legens offentlige autorisasjon?I sakens faktaramme gjøres det til et selvstendig poeng at terapeuten under hele klagebehandlingen har tatt i mot klienter. Dette fremstilles overfor leserne dermed som noe som det er grunn til å fremheve».
Klageren kan ikke se at avisens oppfølgende artikler etter Statens helsetilsyns avgjørelse, tre måneder etter den innklagede reportasjen, «medføre[r] at kravet til saklighet og balanse er oppfylt». Klageren viser også til at artikkelen 3. april «fortsetter med å la den ene siden fremsette konkrete angrep uten å la den angrepne part komme til orde. Dette bidrar i hvert fall ikke til å rette opp det presseetiske overtramp som ble begått gjennom den innklagede reportasjen 10. april».
Fredriksstad Blad har ingen ytterligere kommentarer .
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Fredriksstad Blad i forbindelse med at flere kvinner har ventet i snart ett år på Statens helsetilsyns avgjørelse i en klagesak mot en terapeut. Klageren, den omtalte terapeuten representert ved advokat, reagerer på at avisen gjentar krenkende og alvorlige beskyldninger fra den tidligere dekningen av saken, uten å formidle hans standpunker til beskyldningene. Klageren mener avisen skulle informert om at fylkeslegen ikke har funnet grunnlag for noen formell reaksjon mot terapeuten.
Fredriksstad Blad påpeker at hovedpoenget med artikkelen var å fokusere på den langdryge saksbehandlingen og den smertefulle ventetiden for klagerne. Redaksjonen har forståelse for at det i faktarammen kunne stått at fylkeslegen hadde sendt saken til Statens helsetilsyn for vurdering og endelig avgjørelse, men holder fast ved at saken på publiserings-tidspunktet ikke var ferdigbehandlet. Fredriksstad Blad viser til at redaksjonen fulgte opp Statens helsetilsyns avgjørelse i to senere reportasjer.
Pressens Faglige Utvalg bemerker at den påklagde reportasjen i hovedsak handler om den lange saksbehandlingstiden Statens helsetilsyn har brukt i den såkalte ?terapeutsaken?, og hvordan ventetiden oppleves av kvinnene.
Utvalget forstår at det kan oppleves belastende for klageren på ny å få gjengitt deler av klagepunktene som er til behandling hos helsetilsynet, men påpeker at det ikke nødvendigvis er et presseetisk brudd. Selv om avisen med fordel kunne opplyst om fylkeslegens avgjørelse og terapeutens avvisning av anklagene i faktarammen, kan ikke utvalget se at avisens oppsummering av saken bryter med de pressetiske normer. Utvalget legger vekt på at avisen har tatt de nødvendige forbehold i omtalen, at det klart framgår at saken ikke er ferdigbehandlet og at klageren ikke er identifisert. Videre merker utvalget seg at avisen omtalte helsetilsynets frifinnende avgjørelse like etter at den forelå.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Fredriksstad Blad ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 18. juni 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth, Trygve Wyller