Stein Gudvangen mot Budbæreren

Budbæreren publiserte fredag 21. januar 2022 et kort innlegg der Anne Mari Schiager Topland, nestleder i kirkesamfunnet Den Evangelisk Lutherske Frikirke (Frikirken), svarte på noen spørsmål som var stilt henne i et tidligere innlegg. Topland omtalte Frikirkens samlivsteologi og skrev blant annet:

«(…) Jeg er glad for at det er framsatt en sak til synoden i juni om opprettelse av en komite for teologisk utredning for standpunktene for og mot likekjønnet samliv.
Og ja, det er utfordrende å være tilsynsmann for synoden og være dypt urolig for at vår teologi ikke er fullstendig nok om samliv. Så lenge jeg var stille om det, kjente jeg at det gikk ut over min egen integritet. Så får det være opp til synoden om jeg har fortsatt tillit framover eller ikke.»

På bakgrunn av nestlederens innlegg, publiserte Kristelig Pressekontor (KPK) samme dag en artikkel med tittelen «Frikirkens nestformann utfordrer samlivssynet». I ingressen sto det:

«Nestformann Anne Mari Schiager Topland i Frikirkens synode setter vervet sitt inn på at kirkesamfunnet endrer sitt syn på likekjønnet samliv.»

Tre dager senere, mandag 24. januar 2022, henviste Frikirken i Norge på sine Facebook-sider til debatten på Budbareren.no/debatt (som er Frikirkens debattsider):         

«På Frikirkens egne debattsider, la vi på fredag ut tre innlegg. Etter få minutt ble det overskrifter i dagspressen. Debatt er krevende. Men hvis vi leser hele tekstene og lytter godt til hverandre, har vi kommet et stykke på vei. Her finner du de or[i]ginale innleggene som aviser både har gjengitt og feilsitert. Våre debattanter er klar over at slikt kan skje, i det offentlige ordskif[t]et og de skal ha honnør for å våge å skrive. (…)»

Fire dager senere, fredag 28. januar 2022, publiserte Budbæreren en presisering fra nestleder Schiager Topland:

«Nestleder Anne Mari Schiager Topland presiserer her at hun ikke «setter sin stilling inn på at kirkesamfunnet endrer det nåværende synet på samliv mellom to av samme kjønn», slik det framkom i en artikkel fra Kristelig Pressekontor 21.1, hvor de refererte til innlegget på Frikirkens egne debattsider.
– Jeg opplever at media siste uka har tillagt meg mening jeg ikke har.
– Jeg setter ikke min ‘stilling inn på at kirkesamfunnet endrer det nåværende synet på samliv mellom to av samme kjønn’. (KPK, Dagen, Norge IDAG 21.01)
– Vi har ikke på sakskartet å endre Frikirkens syn på samliv. Sak 9 på møtet i juni omhandler om vi skal åpne for teologisk drøfting av samlivssynet i denne perioden. (…)»

KLAGEN: 

Klager er journalist og på klagetidspunktet fungerende redaktør i Kristelig Pressekontor (KPK). Klager anfører to forhold:

1. at Budbæreren har nektet ham tilsvar til nestlederens presisering, noe han mener er i strid med VVP 4.15.
2. at ansvarlig redaktør i Budbæreren har utøvd press og opptrådt i strid med VVP 2.1 og 2.2 da hun forsøkte å få KPK til å endre ingress i artikkelen publisert 21. januar

Klager skriver: «Det har en tid vært strid mellom nyhetsbyrået Kristelig Pressekontor (KPK), der undertegnede jobber (…) og Budbæreren, som er organ for Den Evangelisk Lutherske Frikirke (Frikirken). (…) Klagen leveres på bakgrunn av en rekke hendelser som etter min mening til sammen vitner om stor uryddighet hos Frikirken og Budbæreren og som bør virke i skjerpende retning når saken behandles av PFU. Striden kulminerer foreløpig med min PFU-klage.»

Klager opplyser at KPK har 32 eiere blant norske kirkesamfunn og kristenorganisasjoner, deriblant Frikirken. Klager skriver: «Budbæreren er hovedorgan for Frikirken. Organet kommer nå bare ut digitalt på budbareren.no. Anne-Kristine B. Wiecek er kommunikasjons-leder og teamleder for Frikirkens Administrasjons-, kommunikasjons- og serviceteam, herunder også redaktør for Budbæreren. Dessuten har hun redaktøransvar for Facebook-siden Frikirken i Norge som i stor grad presenterer artikler fra Budbæreren med redaksjonelle kommentarer i trådstarten. Som kommunikasjonsleder er hun en del av Frikirkens øverste ledelse og har i så måte en dobbel[t]rolle.»

Klager viser til at hans «spissede ingress» vekket reaksjoner, og han reagerer på at det på Facebook-siden til Frikirken i Norge etterpå ble hevdet at KPK hadde feilsitert nestleder i Frikirken. Klager påpeker at «den omstridte ingressen ikke er framstilt som noe sitat».

Klager opplyser at nestleder Schiager Topland tok kontakt og ba om at ingressen ble endret, «fordi hun mener jeg bygger på ‘feil premiss’ og at hun ikke er gjengitt riktig». Klager skriver: «Dette etterkommer jeg ikke fordi jeg ikke aksepterer hennes påstand om at innholdet i hennes innlegg er feilpresentert eller at det foreligger åpenbare faktafeil.»

Klager skriver også: «Etter at jeg har nektet å endre ingressen, blir KPK-redaktør Ingunn Marie Ruud utsatt for press, nå av Frikirkens kommunikasjonsleder, Wiecek. Ruud støtter meg og går ikke med på å endre artikkelen.»

Videre anfører klager at Budbærerens redaktør også sendte epost til KPKs redaktør, KPKs styreleder samt klager, der redaktøren rettet en formell klage på formuleringen. Slik klager ser det, fortsatte Budbærerens redaktør også dagen etter, 27. januar 2022, det klager opplever som et press.

Dagen deretter, 28. januar 2022, publiserer Budbæreren et innlegg fra Frikirkens nestleder, Schiager Topland, der hun presiserer «at hun ikke «setter sin stilling inn på at kirkesamfunnet endrer det nåværende synet på samliv mellom to av samme kjønn», slik det framkom i en artikkel fra Kristelig Pressekontor 21.1.».

Videre skal KPK ha bedt om et møte med Budbærerens redaktør og Frikirkens nestleder, noe som ble avslått.

Det var etter dette at klager 9. februar ba om å få tilsvar på trykk, men 15. februar møttes likevel partene. Klager skriver om møtet: «Vi gjør det klart at vi ser det som et overtramp at en eier forsøker å instruere redaksjonen og at vi oppfatter håndteringen som uryddig. Jeg sier blant annet noe om hvordan Schiager Topland kunne ha imøtegått min artikkel på en riktig måte gjennom et innlegg i stedet for å igangsette en stor aksjon for å få den omstridte ingressen fjernet. Dette var det ingen forståelse for hos Wiecek. Wiecek framstår dog i møtet som Vær varsom-plakatens høye forsvarer og sier også at hun er KPKs forsvarer innad i Frikirken. På tross av dette ender det med at Wiecek der og da nekter å ta inn mitt tilsvar – med to begrunnelser:
1: at jeg ikke skulle være part i saken og 2: at jeg heller ikke er blitt angrepet»

Slik klager ser det, har dette medført at Budbærerens lesere ikke «har fått anledning til å lese hva KPK faktisk skrev i artikkelen om Schiager Toplands innlegg». Klager fortsetter: «Dermed har de heller ikke fått vite hvordan Frikirkens nestformann – med redaktør Wiecek som håndtlanger – agerer i møte med artikler i pressen hun ikke liker vinklingen på. De ser at hun har kommet med kritikk mot KPK, men har ikke fått tilgang til hva KPK faktisk skrev. De færreste kan derfor selv vurdere vår utleggelse.»

Etter klagers mening har redaktøren i Budbæreren ikke fremmet fri informasjonsformidling.

Klager skriver: «Min klage handler formelt sett om punkt 4.15. Samtidig må den berøre Redaktørplakatens kjerneprinsipp om ‘redaktørens uavhengighet av eier/utgiver’. Det blir følgelig nokså oppsiktsvekkende at én redaktør i denne saken gjør et forsøk på å gripe inn i en annen redaktørs arbeid samt i mitt virke som journalist. (…). Frikirken/Budbæreren har langt på vei lykkes med å forhindre at deres egne lesere og medlemmer får tilgang til KPKs omdiskuterte artikkel, ikke bare på egne, men også på andres plattformer. Samtidig har de kritisert vår artikkel og diskreditert meg som journalist og KPK som redaksjon. Gjennom dette har de forsøkt å hindre den åpne informasjonsstrømmen. Jeg trekker også den slutning at innholdet i mitt tilsvar på et eller annet vis er betraktet som farlig av – og kanskje for – Frikirkens ledelse og at det derfor er viktig for dem at dette ikke publiseres. Desto viktigere er det for meg å få svar på om en slik håndtering er i tråd med god presseskikk. Jeg viser ellers til min argumentasjon i tilsvaret (se [vedlegg]).»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Det har vært kontakt mellom partene, men uten at dette har ført fram til noen minnelig løsning.

TILSVARSRUNDEN:

Budbæreren avviser at tilsvarsretten skulle være utløst etter innlegget der nestleder i Frikirken presiserte sitt syn.

Budbærerens redaktør skriver: «Jeg har søkt råd og reflektert over hvor vidt dette var et ‘angrep’ på Stein Gudvangen, noe jeg ikke kan se at det var. Derfor så jeg det heller ikke som naturlig å publisere det lange tilsvaret Gudvangen sendte oss. Sitat fra epost og direkte kontakt med intervjuobjektet, så jeg ikke som passende å publisere. Dessuten må tilsvaret stå i forhold til den lille artikkelen som er på trykk. (…) Jeg har fremmet forslag overfor KPK om å kunne å komme med en kort presisering under denne lille notisen eller slette et ord. Men det var ikke ønskelig fra klagers side.»

Når det gjelder det som ble publisert på Frikirkens Facebook-side, opplyser redaktøren at det «strengt tatt ikke [er] det samme som budbareren.no». Redaktøren skriver: «Heller ikke her ser jeg ikke at vi i formuleringene konkret har angrepet et bestemt mediehus eller Gudvangen spesielt. At Gudvangen har opplevd seg kritisert, er noe helt annet.»

Hva gjelder andre del av klagen, knyttet til VVP 2.1 og 2.2, viser redaktøren kort til Budbærerens historie: magasin og nettsted ble lagt ned i 2019–2020 da en ny kommunikasjonsstrategi «la til grunn at vi [Frikirken] ikke lengre skulle ha en redaktørstyrt kanal».

Redaktøren skriver: «Undertegnede hadde i denne perioden ulike hatter, men valgte likevel å bli i organisasjonen. I påvente av å inkorporere budbareren.no inn i frikirken.no, eksisterte nettsiden som en sovende side ei lang stund. Men januar 2021 innså ledelsen at vi trengte et aktivt debattsted og undertegnede fikk et muntlig mandat til å holde en redaktørstyrt side oppe, i påvente av vår neste generalforsamling (synodemøte) som skulle arrangeres juni 2021.»

Redaktøren opplyser at øverste generalforsamling («synodemøtet») i juni 2021 «vedtok at det skulle komme et nytt redaktørstyrt medium med samme eier». Redaktøren skriver: «Vedtaket gikk på at magasinet skal ha en uavhengig redaktør. Prosesser med styret høsten 2021 gjorde det klart at undertegnede hadde rettmessig krav på stillingen av det nye magasinet. Undertegnede gikk inn i forhandlinger med utgiver om de ulike rollene, om hva redaktørplakat egentlig innebærer osv. Jeg hadde god støtte av nestleder i Fagpressen. Det tok over et halvt år før styret vedtok at undertegnede skulle være den nye redaktøren for det redaktørstyrte magasinet og nettsted. Enn så lenge har budbareren.no eksistert, men vil få nytt navn når nytt magasin lanseres. Det var altså i praksis først fra 1.2.2022 at undertegnede fikk mandat til å drive noe mer enn debattside, men også drive journalistikk etter redaktørplakaten.»

Redaktøren anfører: «Vi har hatt viktige og harde diskusjoner og runder internt. Og fra februar har vi fått klargjort roller og prinsipielle vurderinger som også Gudvangen reiser. Dette har jeg orientert KPK om. VVPs punkt 2.1 og 2.2 er nettopp vurderinger og argumenter undertegnede har brukt mye av høsten på å klargjøre overfor eier. En ‘refs’ på grunnlag av disse punktene er derfor å slå inn åpne dører. Fra 1.februar er rollene klargjort internt.»

Med hensyn til kontakten med KPK og håndteringen av saken, anfører Budbærerens redaktør: «Topland selv tok kontakt med Gudvangen, for å forhindre mediestøy og håpet å kunne rette opp i det hun oppfattet ble en misforståelse eller feilslutning. Som intervjuobjekt, her debattant, er det ikke uvanlig å ta kontakt med redaksjoner man har et godt forhold til, for å justere på forhold mellom tittel, ingress og sitat. (VVP 4.4). (…) [F]ordi dette er en så utrolig sårbar sak i denne kirken, gikk stressalarmen i leiren vår. Jeg ga henne rett i å be om endring på bakgrunn av VVP punkt:.4.4. (…) I møtet med KPK 15.2, ga jeg KPK rett i at det nok var uklokt i den sene nattetime å maile dem under stress. Jeg skulle ikke ha nevnt at vi kjenner hverandre fra min tid i styret, noe som aldri var ment som en pressende opplysning. Det var altså ikke min intensjon og dirigere KPK, det forklarte jeg i møtet og redaktør Ruud så ut til å ta mine forsikringer. Jeg tenkte heller at siden vi kjenner hverandre fra ulike sammenhenger, bør vi kunne samarbeide godt. Der tok jeg smertelig feil (…)»

Redaktøren skriver også: «Og saken i klagen dreier seg om (…) en dårlig samarbeidsrelasjon mellom KPK og nevnte representanter fra Frikirken. Derfor mener jeg dette ikke en sak for PFU, men en relasjonell sak mellom de impliserte. De prinsipielle sidene i 2.1 og 2.2 er vi mer enn klar over og har ryddet opp i.
I koronatiden har man ikke møttes på noen stortingskafe eller Tordenskjold, men på mail og telefon. Det er en hardere kommunikasjonsform. (…) Jeg ser hele konflikten som et resultat av manglende kontakt og relasjonsbygging. Resultatet er null tillit og kun frustrasjon for alle parter. Korona kan få skylda for mye, men ikke alt her. Det blir viktig å møtes og bygge opp igjen tillit.»

Klager påpeker: «Så lenge Budbæreren er medlem av Fagpressen, er publikasjonen og dens redaktør – uavhengig av plattform – bundet av presseplakatene». For øvrig mener klager at detaljene rundt Frikirkens interne diskusjoner om Budbæreren «knapt [kan] være av betydning for saken». Klager skriver: «Uansett har hun, ut fra hennes egne opplysninger, et slikt [redaktør]ansvar fra 1. februar, og hun er den som nekter meg tilsvar. Hun har dessuten vært utøvende redaktør for debatten på budbareren.no også før dette, og redaktører er ansvarlige for alt stoff, ikke bare journalistiske produkter.»

Klager påpeker: «Min henvisning til VVPs 2.1 og 2.2 handler ikke om Wieceks forståelse av sin rolle i kirkesamfunnet, men om hvordan hun – som kommunikasjonsleder og redaktør i Frikirken/Budbæreren – har agert overfor KPK som representant for en medieeier. (…) Generelle vendinger om den redaksjonelle uavhengighet og presseplakatene er til liten hjelp om man ikke evner å etterleve prinsippene når saker kommer opp. Her handler det om hvordan Wiecek (og Topland) på vegne av en medieeier har opptrådt overfor KPK i et bestemt tilfelle. Det må være sammenheng mellom liv og lære.»

Når det gjelder hvordan nestleder Toplands formulering ble forstått/skal forstås, innvender klager at dette ikke er hva PFU skal behandle. Klager anfører: «KPK må være i sin fulle rett til å gjengi sin oppfatning av innholdet i Toplands innlegg – også dersom utleggelsen ikke passer Frikirkens ledelse. Her viser jeg igjen til det refuserte tilsvaret.»

Klager reagerer likevel på at Budbærerens redaktør i tilsvaret (og under deres møte i februar) «sier det stikk motsatte av hva hun tidligere har formidlet». Klager skriver: «Nå erkjenner hun at KPKs utleggelse representerer en rimelig forståelse av Toplands innlegg – samtidig som hun fastholder tilsvarsnekten og lar Toplands såkalte presisering bli stående uimotsagt og som siste ord i disputten på den aktuelle plattformen, budbareren.no.»

For øvrig stiller klager seg undrende til anførslene om relasjonen mellom KPK og Budbæreren: «Undertegnede har før denne saken kom opp ikke snakket med Wiecek siden tidlig 1990-tall. Topland har jeg aldri truffet. Hvordan en ikke-eksisterende relasjon skulle være dårlig, er det vanskelig å begripe. Det er også helt nytt for KPK at forholdet til Frikirken på det gitte tidspunktet skulle være anstrengt. Vi har kun forsøkt å drive alminnelig journalistikk på et av Norges større frikirkesamfunn som også er medeier i KPK. Vår eneste forventning er at eieren vet å forholde seg ryddig til KPK.»

Klager mener også å sitte på dokumentasjon «som viser at det var nøyaktig dette [å dirigere KPK] både Wiecek og Topland forsøkte å gjøre».

Videre avviser klager motpartens syn om at klager ikke er konkret angrepet, og at det skulle være «noe helt annet» at han opplever seg kritisert. Klager anfører: «I Toplands presisering nevnes KPK eksplisitt, og jeg er den eneste hos oss som har jobbet med saken. (…) Der andre medier er involvert, har det dreid seg om deres bruk av vårt stoff. KPK var først med saken, og stoffet ble brukt umiddelbart etter publisering av minst to riksmedier. Påstanden om at Budbæreren/Frikirken ikke har angrepet ‘et bestemt mediehus eller Gudvangen spesielt’, er derfor temmelig rar.»

Avslutningsvis skriver klager: «Jeg har forståelse for at mitt upubliserte tilsvar oppfattes som en sviende kritikk av Budbæreren og Frikirkens nestformann. Toplands såkalte presisering samt Budbærerens håndtering og tilsvarsnekt viser at det må være maktpåliggende at innholdet i min imøtegåelse ikke blir kjent for Budbærerens lesere og dermed allment i kirkesamfunnet. Nestformannen og Budbærerens redaktør har i tospann brukt masse energi på å hindre KPKs helt normale og frie journalistikk ved å forsøke å få vår vinkling fjernet og ved så å diskreditere KPKs artikkel. Målet har – som de selv sier – vært ‘å forhindre mediestøy’. De har også prøvd å kneble meg når jeg har villet forklare vinklingen for det publikum som er aller mest opptatt av saken. Dette mener jeg ikke at noen presseorganer eller noen medieeier bør slippe unna med.»

Budbæreren konstaterer at partene har helt ulike oppfatninger av fakta og hva som er relevant. Redaktøren uttrykker også et behov for å korrigere motpartens fremstilling og skriver: «Ellers innser jeg at det jeg sier og skriver blir vridd på (…) Han har sendt meg sms ved flere anledninger, også i ett av tilfellene stoppet han ikke før jeg tok kontakt med sjefen hans. En vanskelig samarbeidsrelasjon har bygget seg opp over tid. Jeg konstaterte også at han ikke nikket eller sa et pip da vårt møte var slutt 15.2. Vanlig høflighet er å takke for møtet, eller å si en form for ’å gjensyn.’ Dette er småting, men jeg må visst komme med slike detaljer for å ‘bevise’ noe mht til hva Gudvangen påstår og anklager en for.»

Slik Budbærerens redaktør ser det, gjorde nestlederen «som mange andre intervjuobjekter/ debattanter: ringer desken, og ber dem justere i ingress og/eller tittel». Redaktøren anfører: «Redaksjonen gjør det, vel vitende om VVP 4.4 og fordi de ønsker gode relasjoner til de som ytrer seg i et litt smalt ytringsrom innen vår del av samfunnet.» Etter redaktørens mening har klager imidlertid snudd denne saken på hodet: «Fra en situasjon og et avisinnlegg der Topland kunne påpekt VVP helt eksplitt overfor KPK, er det nå motsatt. Gudvangen klager oss inn til PFU for måten vi ber dem endre litt på en ingress, der innleggsforfatteren ikke kjenner seg igjen. Saken snus på hodet. Plutselig er det Gudvangen som vil oppleve seg angrepet, uten at han eller arbeidsgiver er nevnt.»

Budbærerens redaktør påpeker også: «Hadde KPK skullet skrive en subjektiv kronikk, kan jeg se at de som Gudvangen skriver kan ‘gjengi sin oppfatning av innholdet’, men nå påberoper vel KPK seg å være en objektiv formidler som strengt tatt ikke skal ta stilling til innholdet? Da blir det rart at man ikke ønsker å få vite hva debattanten (intervjuobjektet i andre saker) egentlig mente. Hvis KPK hadde vært helt nøytrale i dette, skulle de vel ikke ha noe imot å endre det til hva hun mente. Det gjorde VL og Dagen uten å mukke. Selv om de var enig med meg i at setningen hennes kunne leses ulikt. Og innen den såkalt ‘nøytrale’ journalistikken, er VVP 4.4 viktig.»

For øvrig står Budbæreren fast på at det ikke er utløst noen tilsvarsrett overfor klager. Redaktøren skriver: «Er en presisering det samme som en anklage? Det kan ikke vi se. Vi prøvde å skrive en presisering så ‘nøytralt’ og konstaterende som vi kunne.»

Hva gjelder klagers avsluttende påstander, avstår Budbærerens redaktør fra å kommentere disse, da hun anser dem som «så drøye».

Redaktøren avviser imidlertid påstanden om at hun og nestlederen har «brukt masse energi på å hindre KPKs helt normale og frie journalistikk». Hun skriver: «Kvelden da vår nestformann ringte Gudvangen og ba om endring av ingress, var hun i utlandet og fulgte utviste asylsøkere. Jeg hadde ingen kontakt med henne om KPK eller de andre mediehus hun kontaktet. Jeg klarte å tenke såpass selv …, utfra et sterkt ønske om å forsvare ytringer i et minoritetsrom. Jeg kontakte derfor KPK, som jeg opplever som ‘gamle kjente’ og det var dette som tydeligvis var fatalt. Men at jeg og synodens nestformann har brukt masse energi og tid, stemmer ikke. Vi ønsket å la KPK og Norge IDAG få beholde sine setninger, så vi har ikke brukt tid på dette. Derfor nedprioriterte jeg i første omgang møteinnkalling fra KPK. Koronapandemien og ulike ting har skapt forsinkelser. Men når Gudvangen tydeligvis var så sint som han senere har vist, tenkte jeg for å bevare relasjonene at jeg måtte prioritere å møte dem den 15.2. Jeg og nestformannen har altså ikke brukt felles tid på dette, slik Gudvangen antar. Topland er ikke involvert i denne klagen til PFU. Dette siste, til oppklaring.»

Avslutningsvis skriver redaktøren: «Jeg har fra min erfaring i pressen, opplevd daglig at debattanter og intervjuobjekter kontakter desken for å be om endring av hvordan de ble gjengitt. Det bør man ha et avslappet forhold til. Det mener jeg KPK har alt å vinne på også å ha et avslappet forhold til. Det er noe helt annet å være stresset og ta kontakt om VVP 4.4, og prøve å ‘kneble’ osv. Her må selv et mediehus med mange små eiere, være litt mer edruelige i sine påstander om knebling og maktbruk fra vår side. Gudvangen bruker sterke ord om noe jeg mener er en del av vår hverdag, både i små mediebedrifter og i de store. (…) Det prinsipielle er alle parter enig i, og det har jeg gjentatt flere ganger. Ord står mot ord, og man må nesten til slutt velge å tro på hverandre på det vi sier, eller ikke.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Budbæreren publiserte i januar 2022 et innlegg der nestleder i Den Evangelisk Lutherske Frikirke (Frikirken) omtalte Frikirkens samlivsteologi. Kristelig Pressekontor (KPK) fulgte opp dette og skrev en artikkel om at Frikirkens nestleder «utfordrer samlivssynet» og «setter vervet sitt inn på at kirkesamfunnet endrer sitt syn på likekjønnet samliv». Både omtalte nestleder og Budbærerens redaktør, som også er kommunikasjonsleder i Frikirken, reagerte på KPKs fremstilling og ba KPK-redaksjonen korrigere. Da KPK avviste dette, gikk omtalte nestleder ut i et nytt innlegg i Budbæreren og presiserte at hun ikke «setter sin stilling inn på at kirkesamfunnet endrer det nåværende synet på samliv mellom to av samme kjønn».

Klager er journalisten som skrev artikkelen i KPK. Han mener ansvarlig redaktør i Budbæreren har opptrådt uakseptabelt og utøvd press på redaksjonen for å få endret KPKs artikkel om nestlederens ytringer. Klager mener redaktøren har handlet i strid med punktene 2.1 og 2.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om redaksjonell uavhengighet, integritet og troverdighet. Klager viser også til at redaktøren har en dobbeltrolle, idet redaktøren også er kommunikasjonsleder i Frikirken. For øvrig mener klager at Budbæreren har brutt VVP 4.15 om tilsvarsretten, da Budbæreren avviste å publisere et tilsvar fra klager.

Budbæreren avviser at klagers tilsvarsrett ble utløst, da verken klager eller KPK ble angrepet i den publiserte presiseringen. Når det gjelder anførslene knyttet til redaktørrollen, viser redaktøren til interne diskusjoner, og at det er vedtatt at Frikirken skal ha et redaktørstyrt medium, og at roller og prinsipper er klargjort fra 1. februar. Hun opplyser at hun siden januar 2021 har hatt et muntlig mandat til å være redaktør for mediet, i påvente av at det skal opprettes et nytt magasin og nettsted med en uavhengig redaktør. Når det gjelder kontakten med KPK for å be om endring av ingressen, viser redaktøren til VVP 4.4 og at det er normalt at kilder tar kontakt for å be om endring av hvordan de er gjengitt.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til VVP 2.1, om at ansvarlig redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold, og avgjør med endelig virkning spørsmål om redaksjonelt innhold. Det betyr at redaktøren bestemmer både hva som skal og ikke skal publiseres, og at ulike redaktører kan prioritere forskjellig fra sak til sak. Av redaktør-ansvaret følger også retten til å avvise innlegg.

Når det gjelder tilsvarsretten, VVP 4.15, er det kun i de tilfeller man er konkret angrepet og kritisert at man har rett på å få komme til orde for å ta til motmæle. Slik utvalget ser det, måtte Frikirkens nestleder kunne ytre at hun mener seg tillagt en mening hun ikke har, uten at det anses som et angrep på klager og KPK. Budbæreren måtte derfor kunne avvise klagers innlegg, uten at det innebærer noe presseetisk overtramp. For øvrig minner PFU om at journalister og redaktører må akseptere mer i pressen enn andre, siden de har store muligheter for å ta til motmæle i eget medium.

Derimot forstår PFU at klager reagerer på den dobbeltrolle Budbærerens redaktør har, gjennom at hun samtidig er kommunikasjonsleder i Frikirken. Når redaktøren/ kommunikasjonslederen henvender seg til KPK, så skjer det på vegne av Frikirken og den omtalte nestlederen.

I henhold til VVP 2.2 skal redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider verne om egen uavhengighet, integritet og troverdighet, og unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter. Etter PFUs mening er det å være kommunikasjonsleder for egen utgiver ikke forenlig med samtidig å være redaktør. Utvalget merker seg at redaktøren opplyser at det fra 1. februar i år er ryddet opp internt, og at det er vedtatt at Frikirken skal ha et redaktørstyrt medium. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig når det ikke også er ryddet opp i redaktørens dobbeltrolle.

Budbæreren har brutt god presseskikk på punkt 2.2 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 24. mai 2022

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Ådne Lunde,
Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes