Adv. Knut Ove Soltvedt (p.v.a klient) mot Bergens Tidende

Bergens Tidende (BT) hadde 4. februar 2009 en artikkel med tittelen ”Plasserte psykisk syk på hospits.” Av ingressen går det frem at den omtalte mannen sliter med tunge depresjoner og at kommunens botilbud er et hospits.

I brødteksten uttaler mannen: ”Jeg er skikkelig. Jeg er ordentlig. Jeg prøver hele tiden å ha det ryddig […] Alt jeg ber om er et ordentlig sted å bo”. Ifølge artikkelen får han imidlertid ikke det:

”For Bergen kommune har bestemt at et rom på Frelsesarmeens hospits i (…)s gate er det beste tilbudet de har til en rusfri 40-åring.”

Videre heter det at mannen er tidligere journalist og at han blant annet har skrevet om innvandrermiljøer og om situasjonen i hjemlandet som han har flyktet fra før han ble syk:

”Sterke depresjoner førte til behandling på (…). Etter behandlingen ble han plassert på hospits.”

Ifølge artikkelen har han klaget, men denne er ikke blitt tatt til følge:

”’Selv om det ikke er optimalt botilbud for Dem i deres situasjon, så er det alternativet sosialtjenesten har å tilby foreløpig’, het det i svarbrevet fra (…) sosialtjeneste.”

Det går frem at hospitsplassen koster ca 19000 kroner i måneden og at dette er tenkt å være et midlertidig botilbud. Mannen forteller også at han ”er og har vært rusfri”. Derfor synes han det er spesielt rart at han blir værende på hospitset. Han sier til avisen:

”Legene på (…) bygger meg opp, og så plasseres jeg her og brytes ned igjen. Hva er hensikten med det, lurer han.”

Også overlegen på (…) mener det er uheldig for mannen å bo på hospitset.

Avslutningsvis uttaler NAV at de vil se på saken på nytt:

”Det vil bli vurdert andre botilbud enn (…) gate, et botilbud som er tilpasset hans behov. Vi skal se etter muligheter på det private markedet, sier Pettersen.”

KLAGEN:

Klageren er den omtalte mannen, som i artikkelen er navngitt og avbildet. Han klager gjennom sin advokat. Innledningsvis i klagen redegjøres det for klagerens bakgrunn og for situasjonen som gjorde at han tok kontakt med journalisten for å få belyst sin situasjon.

I klagen påpekes det at det var to forhold som ble tatt opp mellom klageren og journalisten: ”1. at han ble satt på hospits med rusmisbrukere og narkomane, 2. og at han av egen lomme ble belastet full betaling for oppholdet som beløp seg til over kr. 19.000 per måned.”

Klageren ønsket å lese gjennom utkastet til artikkel, noe det ble lagt til rette for: ”(NN) poengterte krav om å godkjenne artikkelen, og etter korrigeringer, fremkom et utkast som klager aksepterte…”

Ifølge klagen ønsket BT å ha et bilde av klageren, og det var enighet om dette.

Klageren reagerer på at det i etterkant av gjennomlesningen av utkastet ble gjort endringer i artikkelen som kom på trykk. Klageren skriver: ”Hele artikkelen var nå rettet mot at (NN) var psykisk syk.” Klageren viser også til følgende utdrag fra artikkelen: ”(NN) er og har vært rusfri”. Konklusjonen til klageren er: ”Han blir fremstilt som en sutrende psykisk syk person på et hospits, hvor det florerer med rus og narkotika, – men at han er rusfri.”

I tillegg viser klageren til at familien er identifisert gjennom at de er med på et fotografi på bildet i artikkelen.

Oppslaget har ifølge klagen ført til diverse problemer for klageren og hans familie. Blant annet oppleves forholdet til den etiopiske foreningen i Bergen nå som problematisk: ”Hele det Etiopiske miljøet i Bergen opplever familien som omsnudd, i sitt syn på (NN).” Noe av problemet er kulturforskjeller mellom Etiopia og Norge, som innebærer at de ser på psykisk syke personer som ”gale”.

Avslutningsvis skriver klageren: ”Det kan ikke være særlig tvil om at (NN) var i en sårbar situasjon da han henvendte seg til Bergen Tidende, og at han satte klare krav for presentasjonen av saken.” Han mener derfor at artikkelens fremstilling er brudd på god presseskikk.
TILSVARSRUNDEN:

Bergens Tidende avviser klagen, men skriver innledningsvis at de beklager hvis artikkelen har ført til problemer for klageren, noe som ikke har vært intensjonen.

Avisen bekrefter hendelsesforløpet som ledet frem til samtalene med journalisten, og skriver om vurderingen som gjorde at artikkelen kom på trykk: ”Etter å ha kontaktet andre kilder, konkluderte Bergens Tidende med at saken fortjente omtale.”

Etter avisens mening var premissene klarlagt på forhånd. ”Sakens kjerne var (NN)s depresjon. Det var umulig å skrive artikkelen uten å omtale sykdomsbildet og behandlingen han hadde vært gjennom.” Avisen hevder dette ble drøftet med klageren, og at han ”ikke hadde sterke motforestillinger mot å være åpen om sin psykiske helse.” BT viser til at han opphevet taushetsplikten for ulike instanser, og at han fremstod som klar over at kulturforskjeller kunne føre til at helseproblemene ble misoppfattet i det etiopiske miljøet.

BT bekrefter at klageren fikk lese gjennom manus, men påpeker at det ble ”understreket at dette kun var et utkast, at det gjensto kontrollarbeid og research, og at artikkelen kunne bli endret før den kom på trykk.” Hensikten med gjennomlesningen fra avisens side var først og fremst en faktasjekk.

Avisen konkluderer: ”BT mener artikkelen er i overensstemmelse med de på forhånd avtalte premissene, og at det er dekning for overskrift og ingress i opplysningene som er godkjent og bekreftet av (NN).”

Ifølge avisen var grunnen til at detaljer om de økonomiske forholdene ble tatt ut av den endelige artikkelen, at disse opplysningene ikke ble bekreftet fra andre kilder.

Avslutningsvis er avisen uenig i at familiemedlemmene er lett gjenkjennelige, og den viser også til at ingen av familiemedlemmene blir nevnt i artikkelen.

Klageren har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Bergens Tidende (BT) om en mann som etter å ha vært psykisk syk, er blitt plassert på hospits. Mannen reagerer på dette og mener kommunen burde finne et bedre alternativ. Flere fagpersoner uttaler også at boforholdene ikke er heldige for mannen.

Klageren er den omtalte mannen, som reagerer på at artikkelen har fått et litt annet fokus enn det han mener var premissene for intervjuet. Han mener at de psykiske problemene er blitt for mye fremhevet og at det økonomiske perspektivet ikke har fått nok omtale. Mannen klager også over at familien er blitt identifisert gjennom et bilde.

Bergens Tidende beklager hvis artikkelen har ført til problemer for klageren, og viser til at hensikten var å fortelle hans historie. BT hevder å ha gjort en grundig vurdering av hvilke perspektiver som hadde tilstrekkelig kildedekning for å komme på trykk, og avisen mener at den endelige artikkelen gir et riktig bilde av klagerens situasjon og sakens fakta.

Pressens Faglige Utvalg viser til klagerens anførsel om at familien er blitt identifisert gjennom bildebruken, men mener det vil være vanskelig for noen som ikke allerede måtte kjenne til familien, å identifisere personene på bakgrunn av fotografiet.

Videre viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, om at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet. Slik utvalget ser det, er det akseptabel dekning i den påklagede artikkelen for både tittel og ingress, selv om disse er blitt endret i forhold til det utkastet som ble presentert for klageren.

Utvalget viser på generelt grunnlag også til Vær Varsom-plakatens påpekning av pressens plikt til å vise saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Utvalget viser dessuten til at det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.

Utvalget forstår at det måtte oppleves som uheldig at artikkelen var blitt betydelig endret etter at klageren fikk anledning til å lese et utkast. Etter utvalgets mening er det avgjørende i denne sammenheng hva som var avtalt med klageren da han fikk artikkelen til gjennomlesning. Utvalget anser at Bergens Tidende ikke kunne gjøre så omfattende endringer uten å kontakte klageren på nytt, da det ble klart at artikkelens hovedfokus ville bli endret fra det som først var blitt forelagt ham.

Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, som blant annet pålegger pressen å opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen.

På dette punkt har Bergens Tidende har brutt god presseskikk.

Oslo, 24. november 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Eva Sannum