Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) v. informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr mot NRK

NRK TVs helsemagasin Puls hadde 3. desember 2007 et reportasjeinnslag som ble presentert som «Christians kamp for pasienterstatning». Programlederen introduserte reportasjen slik:

«Så skal vi til saken om Norsk Pasientskadeerstatning, som jo er en ordning som ble opprettet for at du og jeg lettere skal få erstatning hvis vi blir skadet i helsevesenet. Men det mange pasienter opplever i møte med Norsk Pasientskadeerstatning, er det stikk motsatte, at det er tungt og at det tar urimelig lang tid å få behandlet erstatningssøknader.»

Og innslagets reporter fortsatte:

«Christian Aasland tilbrakte sine første fjorten dager på sykehus. Der overså de som hadde ansvaret for ham at strikken rundt navlesnoren vokste inn i kroppen. Infeksjonen som oppsto gjorde at han måtte fjerne milten og galleblæren, og han har levertransplantert to ganger.»

«Hele fem år av barndommen og ungdommen har han tilbrakt på sykehus. Kampen for erstatning via Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) begynte for flere år siden.»
«Foreldrene til Christian ba for åtte år siden NPE behandle saken, men ble avvist. Så kom en ny pasientskadelov, og i 2005 ble Christian likevel en NPE-sak.»

«Likevel er Christian heldig som er inne i systemet. 1500 helseklager ligger i dag i kø i Norsk Pasientskadeerstatning, og de må vente i et halvt år før de i det hele tatt får tildelt saksbehandler. Pasientenes advokater reagerer.»

Her intervjues to advokater, innen reporteren fortsetter:

«Tidligere hadde NPE en tidsgaranti. Dersom du hadde krav på erstatning, skulle enkle saker være ferdigbehandlet innen to år, men nå har den offentlige institusjonen bare fjernet denne garantien.»

Direktør Erling Breivik i NPE sier deretter kort:

«- Når ressursene er begrenset, så er det ikke mulig for oss å få behandlet sakene raskere.»

Advokat Nina Reiersen hevder at klienter ofte får mistro til NPE, og «det er ikke få som sier at de trenerer saken med vilje». Ifølge reporteren har også familien til Christian opplevd det slik, og Christians far forteller hvordan spørsmål om medisinsk dokumentasjon flere ganger gikk fram og tilbake mellom en sakkyndig og NPE. Direktør Breivik får igjen ordet:

«- Jeg vet det hender vi… vi må gå flere runder med de sakkyndige, ja. Og en skal huske på her at det viktigste er at saksbehandlingen undergis en grundig og kvalitativ høy behandling. Det mener jeg vi skylder pasientene. Det har de krav på, og da er det ikke så veldig mye vi kan gjøre internt her hos oss.»

Advokat Reiersen tror det i NPE kan være en kultur for å «dobbeltbehandle hver sak, eller i hvert fall behandle den så grundig at de på en måte aldri kommer til målet i sin frykt for ikke å gjøre en god nok jobb». Advokat Steinar Winther Christensen sier han noen ganger tenker at det i NPE «foreligger beslutningsvegring».

Til slutt i reportasjeinnslaget sier reporteren:

«Til tross for at 1500 helseklager venter i kø, har NPE nå sendt Christians sak til en ny sakkyndig.»

I studio intervjues deretter statssekretær Rigmor Aasrud i Helse- og omsorgsdepartementet. På spørsmål om Aasrud er fornøyd med «hvordan ordningen fungerer nå», svarer hun:

«- Nei, og derfor så har vi i statsbudsjettet bevilget mer penger til NPE, og vi er i gang sammen med NPE å gå igjennom rutinene for at man skal kunne se om man kan gjøre enda mer for å få en mer effektiv saksbehandling.»

Også nestleder Harald T. Nestvik i Stortingets helse- og omsorgskomité intervjues i studio. Han mener «det er på tide at departementet nå tar en gjennomgang sammen med NPE om selve ordninga». Nestvik er for å gjeninnføre garantien når det gjelder behandlingstiden i
NPE, og Aasrud opplyser at NPE er bedt om å «jobbe for å ha forutsigbarhet i sin saksbehandling». Statssekretæren viser imidlertid til at «NPE har gjort mye for å få ned saksbehandlingstida». «- Blant annet så er det langt færre sakkyndige uttalelser som innhentes eksternt nå enn det var for noen år sida.»

Samme dag la NRK ut en nettartikkel om Puls-innslaget, under tittelen «Fjerner behandlingsgarantien» og med følgende ingress:

«Forholdene for feilbehandlede pasienter er blitt verre. Nå er du ikke lenger garantert at søknaden din blir behandlet.»

Også i artikkelen ble Christian Aaslands situasjon beskrevet, «men til tross for solid medisinsk dokumentasjon er saken ennå ikke avsluttet i NPE». Videre het det:

«Norsk Pasientskadeerstatning, NPE, som skal gi erstatning til dem som blir skadet i helsevesenet, har store problemer. Mangel på saksbehandlere og årelang undersøking av sakene gjør at NPE ikke klarer å overholde sin egen behandlingsgaranti. De har derfor fjernet denne garantien. Tidligere sa Norsk Pasientskadeerstatning at saker skulle være ferdigbehandlet innen det var gått to år. I dag kan de ikke si noe om hvor raskt pasientene kan få behandlet sakene sine.»

Videre siteres kritikken fra advokat Steinar Winther Christensen, og advokat Edmund Asbøll uttaler i tillegg at «det har aldri vært så galt som nå». Dessuten het det i artikkelen:

«Fra nyttår skulle også private helseaktører være med i NPE-ordningen, men fordi NPE ikke har kapasitet, er dette nå utsatt. Det betyr at en stor gruppe pasienter står uten den rettssikkerheten de har krav på.»

KLAGEN:

Klager er Norsk Pasientskadeerstatning, ved informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr. Hun skriver bl.a.: «NPE ble kontaktet av Puls-redaksjonen med forespørsel om intervju, der temaet var det forhold at NPE har innført køordning for erstatningskrav. Den aktuelle pasienthistorien og kritikken fra advokatene ble ikke nevnt.»

«Journalisten ringte rett før intervjuet og spurte om Breivik kunne kommentere en enkeltsak, noe han ikke kunne gjøre på så kort varsel. De saker NPE behandler er i sin natur så kompliserte at man er nødt til å sette seg grundig inn i dem, før man kan kommentere dem. Dette gjelder både å sette seg inn i fakta og hendelsesforløp i saken, og å vurdere kommentarer opp mot taushetsplikten. NPE har ikke på noe tidspunkt før eller etter blitt kontaktet, for å kontrollere at opplysningene i saken er korrekte.»

Etter klagerens mening burde NPE fått anledning til å kommentere kritikken. «Vi opplever imidlertid ikke at vi har fått mulighet for samtidig tilsvar. I stedet ser vi at uttalelser fra
intervjuet med Breivik, som skjedde på et helt generelt grunnlag om køordningen, blir klippet inn som tilsvar på kritikken i programmet.»

Klageren reagerer også på den etterfølgende studiodebatten, der det påstås at NPE «ikke gjør noe med den lange saksbehandlingstiden og at NPE har en tidsgaranti, men på grunn av stor saksmengde blir denne fjernet». «Programleder presiserer dette flere ganger og stiller spørsmål om tidsgarantien skal gjeninnføres. Dette er en helt oppkonstruert problemstilling. NPE har aldri hatt noen tidsgaranti.»

«Dette ble grundig redegjort for i en telefonsamtale med journalisten 15.11.07 og vi presiserte gjentatte ganger at det blir feil meningsinnhold å bruke begrepet tidsgaranti. Det ble også opplyst at vår serviceerklæring ligger ute på våre nettsider, godt synlig under ”Informasjon til pasient”. I samtalen presiserte vi i tillegg at NPE har jobbet mye med effektiviseringstiltak og ser gode resultater av dette, og at det er fremtidige saker som vil få økt saksbehandlingstid.»

«Under intervjuet med Breivik bruker journalisten for første gang begrepet tidsgaranti. Han ble overrasket av dette begrepet og var ikke rask nok til å korrigere det under opptak. Han svarte på spørsmålet med serviceerklæringen i tankene, og regnet med at dette kunne korrigeres i etterkant. Det nektet Puls-redaksjonen å gjøre.»

«I intervjuet forklarer Breivik årsakene til køordningen og sier også at vi hele tiden ser på egne rutiner og jobber med effektivisering av saksbehandlingen. Dette ble ikke formidlet i reportasjen. (…) Tvert imot skapes det et inntrykk av at NPE ikke gjør noe på dette området.»

Klageren går videre i rette med reportasjens påstand om at NPE har sendt Christians sak til en ny sakkyndig. «Saken ble avsluttet i NPE i mai 2007. Vedtaket ble anket og saken er nå til behandling i Pasientskadenemnda. Det er Pasientskadenemnda som under sin klagebehandling har besluttet å innhente ny sakkyndig vurdering. Like etter gjennomsyn av reportasjen la vi melding på telefonsvarer til journalisten om dette og ba om at sluttkommentaren ble endret. Det skjedde ikke.»

«Vi har fått en forklaring fra Puls på hvorfor det ikke skjedde, se brev fra NRK vedlegg 7: ”Pasientskadenemnda som behandler klagesaker og NPE hører inn under samme organisasjon, de deler kontor og sakkyndige med NPE.” Det er også feil. NPE og Pasientskadenemnda har vært atskilte og selvstendige organisasjoner siden 1. januar 2003.»

Det framgår videre at NPEs direktør Breivik og informasjonssjef var i Puls-redaksjonen og fikk se innslaget få dager før sending. «Alle forhold vi tok opp ble avfeid fra Puls sin side i dette møtet. Vi opplevde at de gjennomførte denne samtalen som en ren pro-forma sak.»

«NPE la ut en kommentar til reportasjen på egne nettsider 04.12.07, se vedlegg 4. Journalisten kontaktet oss om innholdet i kommentaren og beskyldte oss for flisespikkeri, og i tillegg å ha gitt feil informasjon om vår egen saksbehandlingstid til statssekretæren! Som følge av dette fulgte en e-postutveksling mellom NPE og redaksjonen, se vedlegg 5.»

Når det gjelder NRKs nettartikkel samme dag, skriver klageren bl.a.:

«Tittel og ingress gir inntrykk av at NPE har hatt en behandlingsgaranti, som vi nå fjerner og at pasientene faktisk ikke lenger kan være sikre på at de vil få behandlet sin søknad. Dette er stikk i strid med de faktiske forhold.»

I tillegg påpeker klageren tilsvarende feilopplysninger som i TV-innslaget. «NPE har vært i kontakt med både journalist og redaktør om saken, men feilene er fortsatt ikke rettet, ref. utskrift av nettsak datert 18.02.08.»

Samlet viser klageren til en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten: 3.2, 3.7, 4.1, 4.4, 4.13 og 4.14.

TILSVARSRUNDEN:

NRK bekrefter klagerens framstilling av hvordan NPEs direktør ble kontaktet for intervjuavtale. «Før intervjuet blir direktøren også gjort oppmerksom på et case redaksjonen vil bruke i saken. Breivik ga klar beskjed om at han ikke ønsket å kommentere enkeltsaker, men kommenterte den generelle kritikken fra advokatene.»

«Fredag før sending fikk NPE se den ferdige saken, hvor de kom med sine innspill og synspunkter på saken. I dette møtet ble det ikke påpekt faktafeil, men NPE mente vårt case var en svært spesiell sak som hadde tatt lang tid.»

«NPE ble på møtet orientert om at Statssekretær Aasrud skulle komme i studio for å kommentere saken, og de var fornøyd med valget. NPE skulle samme dag ha møte med henne vedr saksbehandlingssituasjonen i NPE. Da Aasrud møtte i studio hadde hun også med seg innspill til oss vedr faktaopplysninger om den konkrete saken etter sin samtale med NPE. På bakgrunn av hennes opplysninger korrigerte vi saksbehandlingstiden NPE hadde brukt på caset.»

«Etter vårt syn har NPE, både gjennom sin egen direktør og politisk ansvarlig for forvaltningsorganet, fått imøtegå kritikken i tråd med våre etiske retningslinjer. Puls har også vært lydhøre og korrigert påpekninger av faktiske feil i tv-reportasjen.»

Videre anfører NRK:

«Det var en person med egen erfaring fra NPE som tipset om at tidsgarantien nå var fjernet. Kilden har i dag på nytt bekreftet overfor oss at dette uttrykket ble brukt internt. Verken i forkant av intervjuet med direktøren, i kontakt med informasjonsavdelingen eller under intervjuet ble vår journalist korrigert på bruken av begrepet ”tidsgaranti”.»

«Først flere dager etter intervjuet kontaktet NPEs informasjonssjef, Torill Svoldal Stæhr, redaksjonen og hevdet at det ikke het tidsgaranti, men serviceerklæring. Ifølge serviceerklæringen (se vedlegg til NPEs klage), viser en figur at du skal ha saken din ferdig behandlet etter 12 måneder, og utbetalingen innen 24 måneder. NPE bruker ikke ordet garanti, men det oppfattes slik at man ”under normale forhold” skal behandles innen disse fristene. Dette har også NPE selv gitt uttrykk for på spørsmål fra oss.»

Når det gjelder framstillingen av Christians sak, heter det i NRKs tilsvar:

«Det er korrekt at NPE sendte, etter anke fra pasienten, saken til Pasientskadenemnda og at det er nemnda som har bedt om ny sakkyndigvurdering. I pasientskadeloven fremgår det at pasientskadenemnda er klageinstans for NPE. Vi forstår dette som at de er to deler av samme ordning. Det er ofte slik at dersom saken faller ut til fordel for pasienten, går saken tilbake til NPE for utmåling av erstatningsbeløp.»

«NPE har selvsagt rett i at Pasientskadenemnda formelt ikke tilhører NPE. Imidlertid opplever og omtaler både advokater og pasienter nemnda som en forlengelse av NPEs saksbehandling, og det er vanskelig å kreve at vårt case skal kjenne organiseringen og forholde seg strengt til denne når saken omtales. Kjernen er casens oppfatning av at behandlingen går seint, og at han fortsatt er en del av systemet som administreres fra NPE.»

For øvrig kan NRK «bare beklage at feil i nettartikkelens ingress og feilaktig[e] opplysninger om klagebehandlingstid ikke ble rettet umiddelbart etter at vi ble kjent med opplysningene».

«Årsaken til dette har mindre relevans, men vi understreker at det ikke er vond vilje som ligger bak. Vi har etter dette endret rutiner og klargjort ansvarsforholdet rundt publisering av nettinnhold fra tv-sendingens innhold. (…) Ingressens påstand om at man kan risikere ikke å få behandlet saken, er gal. Bakgrunnen er kommunikasjonssvikt som vi alene står ansvarlig for.»

Klageren skriver i sitt tilsvar:

«Når det gjelder samtidig imøtegåelse av kritikk, så kjente vi ikke til de påstandene som advokatene kommer med, før ved gjennomsyn av reportasjen. Her er bruk av sakkyndige sentralt, og advokaten kritiserer NPE for forhold som ligger mange år tilbake i tid. NPEs praksis på dette området er vesentlig endret, og dette burde vi fått mulighet til å kommentere.»

«Puls viser til en kilde som hevder at uttrykket tidsgaranti brukes internt av saksbehandlerne i NPE. Det er helt ukjent for oss. I den grad serviceerklæringen diskuteres internt, er det alltid begrepet serviceerklæring som brukes. Ordet garanti har et helt annet meningsinnhold.»

«Puls hevder at journalisten ikke ble korrigert på bruk av ordet tidsgaranti, verken i forkant eller i kontakt med informasjonsavdelingen. Det er ikke riktig. (…) Etter intervjuet hadde vi en samtale med journalisten der vi brukte lang tid på akkurat dette, der vi klart sa i fra at meningsinnholdet blir feil, og at det ikke gjenspeiler den reelle situasjonen for pasientene. Det har aldri eksistert noen tidsgaranti i NPE og serviceerklæringen er fortsatt gyldig.»

«Puls hevder å ha vært lydhøre og å ha korrigert faktiske feil i reportasjen. Vi vil bemerke at det kun er den ene faktiske opplysningen om saksbehandlingstiden de har korrigert, og
da først når den kommer fra statssekretær Aasrud. Alle de øvrige opplysningene hun kom med, har vært kjent for journalisten, gjennom forhåndssamtale, intervju og telefonsamtaler med NPE. (…) Det er på denne bakgrunn direktør Breiviks siterte utsagn om hva NPE kunne gjort må forstås. Det har de ikke tatt hensyn til i reportasjen.»

Klageren finner det «beroligende å få opplyst at det ikke ligger vond vilje bak det forhold at øvrige feil ikke ble rettet opp tidligere». «Vi ser imidlertid at det på NRK/Puls.no fortsatt står at ”Han har kjempet for erstatning gjennom Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) i nærmere fem år”, se vedlagt utskrift av nettsak datert 10.04.08.»

NRK fastholder at de mener klageren ble gitt «rikelig anledning til å kommentere saken», «har fått korrigert faktafeil etter gjennomsyn av reportasje, og dertil kommentert saken direkte i etterkant av reportasjen gjennom statssekretær Aasrud».

«Når det gjelder den påklagede nettartikkelen er den nå korrigert i tråd med opplysningene vi gir i TV-reportasjen. Vår oppfatning av dette punktet er at denne feilen ikke er av en slik karakter at innholdet blir misvisende. Nettsaken handler om ”behandlingsgarantien”, og det er uomtvistelig at den aktuelle pasienten har kjempet for erstatning i svært mange år.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje med påfølgende studiodebatt i NRKs TV-magasin Puls, samt en tilhørende nettartikkel. Temaet var behandlingstiden i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).
Sistnevnte påklager at den intervjuede NPE-direktøren på forhånd verken var gjort kjent med pasienthistorien som presenteres eller kritikken fra advokater som uttaler seg. Vesentlig informasjon som direktøren kom med i intervjuet, skal dessuten ha blitt utelatt. Det klages også over at Puls ikke tok hensyn til presiseringer NPE tidlig kom med, og at det før sending ikke ble tatt kontakt for kontroll av pasientopplysninger.

Når det gjelder nettartikkelen som også påklages, viser NPE særlig til det misvisende inntrykket som tittel og ingress skaper. I tillegg reagerer klageren på at tilsvarende feil som i TV-innslaget ikke er blitt rettet, til tross for påvisning overfor redaksjonen.

NRK mener å ha ivaretatt klagerens rett til samtidig imøtegåelse, både gjennom intervjuet med NPE-direktøren og ved at statssekretæren i det politisk ansvarlige departementet deltok i studiodebatten. Det vises til at direktøren på forhånd ga klar beskjed om at han ikke ønsket å kommentere enkeltsaker, men NRK påpeker at han i TV-innslaget vitterlig svarer på advokatkritikken. Ellers beklager NRK feilene i nettartikkelen, og at disse ikke ble rettet umiddelbart etter at man ble kjent med dem.

Pressens Faglige Utvalg mener Puls-redaksjonen var i sin fulle rett til både å ta for seg behandlingstiden i NPE i sin alminnelighet og den konkrete pasienthistorien i særdeleshet.
Utvalget viser imidlertid generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det heter: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.»

For utvalget framstår det som godtgjort at intervjuavtalen med direktøren ble inngått med den generelle saksbehandlingstiden som forutsatt tema. Utvalget finner det likeledes avklart at det først var kort tid i forkant av selve intervjuet at direktøren ble konfrontert med at TV-innslaget ville ta utgangspunkt i en konkret pasienthistorie. Selv om redaksjonen med fordel kunne ha vært tydeligere på dette punkt allerede under forhåndskontakten med NPE, legger utvalget til grunn at direktøren var kjent med opplegget da intervjuet ble igangsatt. Han tok da også forbehold når det gjaldt å uttale seg om enkeltsaker.

Likevel mener utvalget at direktørens uttalelser i innslaget kan tolkes som at det er den presenterte pasienthistorien han kommenterer. Utvalget vil her understreke viktigheten av å tydeliggjøre for seerne at intervjuobjektet uttaler seg på generelt grunnlag, og ikke om en konkret sak.

Dessuten finner utvalget det kritikkverdig at redaksjonen ikke på ny henvendte seg til NPE etter intervjuet med direktøren, for å få bekreftet eller avsannet enkeltopplysninger i pasienthistorien. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det bl.a. heter: «Vær kritisk i valg av kilder og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.»

Når det gjelder den påklagede nettartikkelen, registrerer utvalget at de alvorlige påstandene som framsettes, først ble korrigert etter tre måneder. Selv om NRK har beklaget den sene beriktigelsen, kan ikke utvalget se at dette retter opp det opprinnelige overtrampet. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.13, der det heter: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.»

Selv om manglende samtidig imøtegåelse ikke inngår i denne del av klagen, finner utvalget det likevel riktig å påpeke at NPE også burde ha fått komme til orde i nettartikkelen. Uvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det bl.a. heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

NRK har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. mai 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen

FOR OFFENTLIGGJØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK Puls brøt god presseskikk i en reportasje om behandlingstiden i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Det anser utvalget at NRK også gjorde i en nettartikkel om samme sak. PFU påpeker at NPE-direktørens utsagn i TV-innslaget kan tolkes som at det er en konkret pasienthistorie han kommenterer, mens han i realiteten uttaler seg generelt. Samtidig klandrer PFU redaksjonen for ikke å ha kontrollert pasientopplysningene som gis. Når det gjelder nettartikkelen, reagerer utvalget på at alvorlige påstander først ble korrigert etter tre måneder, og at NPE ikke kom samtidig til orde.»